Da kameratgjengen på 12 mann i Fredrikstad Skiklubb la ut på sin langdistanse fra sandgropa i nærheten av Onsøy kirke 27. oktober 1968, visste de at det ville bli et slit, men ikke at Blodslitet 50 år seinere skulle jubilere som et av Norges største o-løp. På samme arena.
– VAR JO BARE ET KLUBBLØP
– De første årene var det jo bare et klubbløp. En sesongavslutning som skulle være et langt slit. Så kom det noen fra Sarpsborg, noen fra Trøsken… Det sier Terje Antonsen, journalisten som siden 1987 har vært fast i Fredrikstad Blad og laget rapporter fra de fl este årgangene. – Jeg deltok andre året og noen år etter, men så måtte jo noen arrangere også, sier han.
JUBILEUMSUTSTILLING
Sammen med Knut Norum, ildsjel og tidligere leder av FSK, og kartmann Svein Jakobsen har Antonsen satt sammen jubileums- utstillingen – kart, bilder og avisutklipp helt fra 1968. En real historie om et arrangement som vokste seg stadig større. Ragnar «Pesen» Weum vant det første Blodslitet suverent og «Stall Pesen» førte det videre. Da klubben overtok i 1977 var det 450 løpere. – «Pesen» som også var sentral rundt landslaget, hadde mange kontakter. Da Norges beste løpere sto på startstreken kom det stadig flere. Det nådde over grensene. Totte Smelund som var leder for det finsk-svenske forbundet, ble veldig Blodslit- frelst. Det kom busslaster. I Sverige gjorde Karin Gunnarsson gjorde en god jobb. Blodslitet vokste.
– ARTIGE BANKETTER – Hvorfor har Blodslitet blitt et av Norges ikonarrangement?
– Slitet. Det skulle være langt – en skikkelig sesongavslutning. Vi var tidlig ute med fellesstart og ren «heng». Etter hvert kom sommerfuglgafl ingene. Blodslitet skulle være lørdag med bankett lørdag kveld. På -70 og 80-tallet var det mange artige banketter der Thon-brødrene, Berglia, Sagvolden, Eid-søstrene, Eva Charlotte Tønnesen var blant de som dro i gang festen, minnes Terje Antonsen som også husker den påståelige svensken.
– Det var en svenske i de godt voksne klassene som hadde være ute og bommet. Etterpå var han 100 prosent sikker på at meridianene på kartet var feil. Han reiste hjem og var sikker på at alle andre tok feil.
– Jeg er et typisk utemenneske. Da denne sjansen bød deg, kunne jeg ikke si nei, sier Ninni Tornøe Jonsson. Det siste året har hun vært vikarierende generalsekretær i Norges Rugbyforbund. Før dette jobbet hun i administrasjonen til VM Skiskyting – Oslo2016. Her var hun var en del av prosjektorganisasjonen med ansvaret for planlegging og gjennomføring av VM i Holmenkollen. I tillegg har hun lang erfaring fra telecombransjen, hvor hun har hatt ulike lederroller rettet mot konsepter, CRM, marked og kommunikasjon.
MOTTO
– Jeg har et motto: Ta aldri noe for gitt. Mange år i kommunikasjonsbransjen har lært meg nettopp det, forteller Ninni, som så vidt har rukket å bli varm i trøya i lokalene på Ullevaal stadion. – Jeg har blitt veldig godt mottatt, og det er mange hyggelige folk her. Det er spennende og mye nytt å sette seg inn i, innrømmer hun. At hun ikke har fått o-idretten inn med morsmelka, ser hun bare på som en utfordring. – Jeg merker at folk lytter til det jeg sier. Det er kanskje fordi jeg har en litt annen innfallsvinkel og ser ting litt annerledes enn de som er født og oppvokst med o-idretten, sier hun.
IKKE UKJENT
Det betyr ikke at hun er helt ukjent med den idretten hun nå skal jobbe med.
– Mannen min kommer fra Sverige, og hele hans familie er o-løpere. Jeg har også en sønn som prøvde seg i Tyrving et år. Det ble bare en snarvisitt, men ga meg i hvert fall et lite innblikk i o-idretten. Ninni har også solid erfaring fra administrativt arbeid i idrettslag og -styrer. Hun har hatt fl ere frivillige verv innenfor idretten, blant annet som junior/senior-ansvarlig og kretsutvikler i Oslo og Akershus Skiskytterkrets. Nylig ble hun valgt inn som kretsleder.
– Jeg er opptatt av struktur, gode relasjoner, initiativ og forenkling. Jeg har erfaring fra fra langrenn og skiskyting, men også idretter som riding, golf og rugby. Jeg håper og tror at min erfaring fra andre idretter og næringslivet vil komme til nytte i NOF, sier dama som trives aller best ute i naturen. – Jeg er mye ute i skog og mark og assosierer meg veldig med de verdiene Norsk Orientering står for; vilt vakker og rått. Derfor gleder jeg meg veldig til å komme ordentlig i gang med jobben, avsutter NOFs nytilsatte tur- og mosjonskonsulent.
Og ikke nok med det. 73-åringen fra Lensbygda har funnet samtlige poster siden Toten-trimmen så dagens lys tidlig på 1970-tallet. 2760 poster, ifølge tur-o-general Ola Brox i Toten-Troll. Slå den! – Vel, egentlig gikk jeg turorientering i tre år i det som var forløperen til Toten-trimmen også, fra 1969 til 1971. Det har blitt en besettelse, innrømmer Kjell Torstein Owren.
GLAD I NATUREN
Han har aldri vært aktiv orienteringsløper, men gikk 15–16 turrenn i året inntil han fi kk hjertefl immer i Vardalsløpet i 1998. – Jeg gikk 10–12 mil på ski i uka, men trappet ned etter hjertefl immeret. Men jeg har bestandig vært glad i naturen og synes turorientering er fl ott måte å komme seg ut på, sier Kjell Torstein Owren. 73-åringen er tidligere sjømann, ivrig jeger og aktiv turorienterer, sjøl om det ene kneet begynner å skrangle litt. – Før «fl aug» jeg over alle postene ganske fort. Nå bruker jeg litt lengre tid på å fi nne alle postene, forteller Owren, som i mange år har hatt følge av både kona Grethe May og ungene på skogsturene. – Ungene var med lenge, men nå har de fl yttet ut. Men jeg trives med å gå alene og bruker bestandig kompasset. Stier går jeg nesten aldri på, sier den spreke 73-åringen.
PLAKETT: Kjell Torstein Owren med 45-års plaketten som turorienterer.
KLART RÅD
De to første årene var det ifølge Ola Brox 50 poster på Toten-trimmen. Så økte antall poster til 60, og siden 2010 har Kjell Torstein Owren og andre turorienterere kunnet bryne seg på 70 poster – i år på seks forskjellige kart. – Postene i Karidalen er de fi neste. Andre steder ligger de etter min mening litt for spredt. Jeg tror det burde vært lagt opp til litt mer familievennlige runder. Hvis ikke er jeg redd for at stolpejakten tar helt over. Kjell Torstein Owren har imidlertid ingen planer om å droppe Toten-trimmen. – Du venter på dette hver vår. Det er ei gulrot, noe å se fram imot. Også gir det jo nye opplevelser hvert år, sier den spreke lensbygdingen, som ofte er ute i fl ere timer når han jakter de røde og hvite tur-o-skjermene.
BLIR SATT PRIS PÅ
Ola Brox i Toten-Troll legger ikke skjul på at han er imponert over 73-åringens engasjement. – Kjell Torstein vet at han blir satt pris på av oss. Slike som han betyr veldig mye for vår motivasjon og fortjener 45-års plaketten. I tillegg har vi fem deltakere som har oppnådd 40-års plakett i år, mens kona til Kjell Torstein oppnådde 35-års plaketten i fj or, forteller Ola Brox. Ifølge Ola Brox selger Toten-Troll hvert år cirka 200 tur-o konvolutter. – Omtrent halvparten registrerer seg hvert år, i fj or var det rekord med 117. Antall gullmerker ligger på rundt 70-90, og vi har i alt 167 ulike plakettvinnere. Disse har oppnådd kravet til gullmerket i minst fem år. Og gjennom alle disse 45 årene, har vi registrert 775 ulike deltakere som har oppnådd bronsemerket, forteller Ola Brox. Men ingen slår Kjell Torstein Owren – turorienterer i særklasse.
– Jeg bruker Hans Jørgen både som litt trener og mentor. Han vet hva som kreves og har den kunnskapen erfaringsmessig som jeg fortsatt mangler. Hen er til stor hjelp, sier Bjørnar Kvåle. Ikke minst dro han god nytte av storebroren da han måtte operere en kul på lårbeinet i mai i fj or. – I tillegg ble jeg litt sjuk, slik at jeg ikke fi kk kontinuitet i treninga igjen før i august. Da satte vi oss ned og la en plan. Den traff vi hundre prosent med, forteller 22-åringen fra Brandbu på Hadeland.
VM-OPPTUR
Han sikter til VM, der han debuterte med 9. plass på sprinten. I tillegg fi kk han EM-bronse fl ere måneder på etterskudd, etter at russiske Polina Frolova testet positivt på en dopingprøve under mesterskapet. Dermed ble det medalje på teamsprinten sammen med Evine Westli Andersen fra Løten. – Topp 10 i VM var egentlig ikke noe mål etter den sommeren jeg hadde i fj or. Det var en god start på VM-karrieren som senior. Å få en medalje fl ere måneder på etterskudd er selvfølgelig veldig spesielt. Det er liksom ikke slik du vil vinne medaljer, men det vil tross alt stå i historiebøkene for alltid at vi tok bronse, forteller Bjørnar Kvåle.
700 TIMER: Bjørnar Kvåle regner med å tre e cirka 700 timer i år, og håper det holder til å ta enda et steg mot verdenstoppen.
«Målet til vinteren er å stabilisere meg topp 10 i internasjonale konkurranser.»
Medaljene får de to utdelt under vinterens første verdenscuprenn i Finland i november. Kvåle håper ikke det blir den siste.
STABILT TOPP 10
– Målet til vinteren er å stabilisere meg topp 10 i internasjonale konkurranser. Hvis alt klaff er, bør det være mulig med noen plasseringer blant de seks beste også. I høst har han for fj erde år på rad trent tre uker i Bulgaria sammen med blant andre klubbkamerat i Hadeland OL, Stanomir Belomazev. I tillegg var det norske landslaget sammen med det svenske på samling i Karlstad og Torsby ei uke i oktober. – EM arrangeres i Bulgaria til vinteren, i naboterrenget til der jeg trente i høst. Det er selvfølgelig et høydepunkt til vinteren sammen med Student-VM i Estland halvannen uke seinere, i midten av mars, fastslår lillebror Kvåle.
BOR I SKILØYPA
I sommer og tidlig høst har 22-åringen hatt praksis i NOF i forbindelse med studiet i Sport Management på Høgskolen i Lillehammer. Mye av forberedelsene til vinteren foregår fra familien Kvåles hytte på Natrudstilen ved Sjusjøen, et lite steinkast fra skiløypa. – Jeg bor sikkert like mye på Natrudstilen som hjemme på Brandbu. Det er praktisk å ha kort vei til treing, mener hadelendingen. Når sesongen nærmer seg, får han også selskap på hytta.
SELSKAP AV MOHOLDT
– Lars (Hol Moholdt) har sagt han skal gå den svenske sesongåpningen i langrenn i Bruksvallarna, men at han kommer for å bo på hytta vår for å forberede seg til sesongstarten i ski-o etterpå. Han bor jo deler av året i Finland, og deler hjemme i Rindal. Derfor er det lite vi ser til hverandre om sommeren, så jeg ser virkelig fram til å få selskap på Natrudstilen utpå høsten, forsikrer Bjørnar Kvåle. En ting til ser han også fram til utpå seinvinteren. – Verdenscupavslutningen går i USA. – Jeg har aldri vært utenfor Europa, faktisk, så en tur dit lokker defi nitivt, innrømmer Bjørnar Kvåle.
I STOREBRORS SKI-O-SPOR: Bjørnar Kvåle føler i storebror Hans Jørgens ski-o-spor og drømmer om å yppe seg mot de beste til vinteren.
POSTVAKTER, KLIPPETANG, STIFTKLEMME – hva har vi vel ikke vært igjennom når det gjelder kvitteringssystem i o-idretten.
For en som opplevde tiden da o-løperen selv måtte tegne inn neste post på kartet og at det satt et levende menneske, eller to, der og noterte startnummeret da du passerte, bør etter min mening nåtidens elektroniske brikke være en endelig løsning på vanlige løp. Det får holde at sprintløp holder seg med tøtsjfri, det blir bare et tullete og unødvendig påfunn dersom systemet tvinges igjennom i f. eks O-Festivalen neste år.
Tilbake til stiftklemmen. Grei nok så lenge den varte, og bedre enn den utskjelte klippetangen. Men noen hver husker vel kampen om stiftklemmen i fellesstarter og andre løp når fem-seks løpere kom samtidig til kontrollen og sloss om å være først til klemmen. Noen ganger var det likevel allright.
Som på SOLO i slutten av juni i 1980. «Det bør være nok stiftklemmer på sisteposten» lyder bildeteksten til Torgeir Strandhagens forsidebilde i NOF-posten nr 4/80, og det er det jo i dette tilfellet ser vi. Jeg var med og arrangerte den gangen for 37 år siden, fælt hvor tiden fl yr. Kolbotn tok seg av SOLO dette året og var maks uheldig med været. Det regnet tre dager i strekk, og hadde det vært i dag ville vel noen kalt det monsterregn. Men den betegnelsen hadde ikke slått rot i det norske språket ennå. Riktig utrivelig var det, men det var bare noen hundre som lot seg skremme og holdt seg hjemme. I 1980 stod vi på terskelen til det som skulle bli gullalderen i norsk orientering. På Sofi emyr noterte Kolbotn over 5000 påmeldte, og de kom fra syd til langt nord i landet. SOLO var stas på den tiden, og Østlandets Blad spanderte 4-5 sider i forhåndsstoff på denne idrettsbegivenheten som visstnok var den største til da i Follobygdene. Dessuten sa Oppegårds ordfører ja takk til komme på løp og kaste glans (som det heter) fra sin plass på VIP-tribunen. Jan Pettersen holdt ut han, men han ble nok like våt og kald som alle oss andre.
En kjapp sveip innom det sportslige til slutt: I lørdagens individuelle løp, offi sielt kalt «Sprinten» som ikke må sammenlignes med dagens sprintløp, ble det Sturla i alle kanaler blant herrene, med Harald Thon helt øverst. Egil Johansen løp 6 minutter fortere, men den gode Egil glemte å sjekke koden på 1.post, og da gikk det som det gikk. Damenes løp ble vunnet av junioren Brit Volden som da stod på terskelen av en stor o-karriere. Tore Sagvolden tok hjem en overlegen seier for Oppsal på stafetten, mens avgjørelsen blant damene ble avgjort i et gjørmehull i snitzlingen rett før mål. Aleidis Løken så ut til å klare brasene, men misset i «veivalget» i gjørmen. Gabrielle Welle- Strand gjorde som Bøygen, løp utenom og vant med det for BUL.
Den første helga i september ble Barents Summer Games arrangert for fj erde gang under mottoet ”Sharing the arctic spirit”. Med Nordland idrettskrets som koordinator ble sommerlekene en fulltreff er for nærmere 1000 deltakere i alderen 15-25 år fra hele Barentsregionen; Norge, Sverige, Finland og Russland. 14 ulike idretter var representert med ulike konkurranser i Bodø. 70 av disse deltok på o-sprinten i Bodø sentrum og langdistansen i fj orårets NM-terreng på Straumøya.
INTERVJUET: Martha Kalvig Skogan i D19-20 intervjues etter fullført løp.
SYNLIGGJØRING
– I forbindelse med NM uka i fj or, som ble arrangert under 200 års jubileet for Bodø by, ble vi utfordret til å synliggjøre o-idretten mer i bybildet. Barents summer games var en unik mulighet til både å styrke samarbeidet med 14 andre idretter i Bodø, en arena i bybildet for å vise hva orientering er, og gleden av å få være en medspiller på Nord-Norges største idrettsfest for ungdom. Derfor valgte vi i år å legge en bysprint til Bodø sentrum. I tillegg til selve løpet, arrangerte vi egne o-aktivteter for alle under mottoet: ”Try the sport”. Vi er også godt fornøyde med den muligheten vi fi kk til å kombinere Barents Summer Games med KM for Nordland og rekruttsamling for utøvere i alderen 10-16 år, forteller leder i BOI orientering Torkel Irgens. I tillegg til en storstilt åpningsseremoni, arrangerte idrettskretsen og klubbene et konsept kalt ”Get together” i Nordlandshallen. – ”Get together” er en modell fra barnas idrettsdag – et konsept der deltakerne har 20-30 idretter å velge mellom. Her fi kk deltakerne leke og prøve ulike idretter, i en god arena for å bygge vennskap, forteller Torkel Irgens.
MØTEPLASSER
Nettopp å skape møteplasser der barn og ungdom samles på tvers av landegrenser mener Irgens gir Barents Summer Games en ekstra dimensjon. – Dette er kjempeviktig. Her får ungdom fra fi re forskjellige nasjoner se at de egentlig er veldig like og er opptatt av mye av det samme. Vi opplever dette som en korreksjon til det skremselsbildet de ellers kan møte i så mange sammenhenger. Derfor er Barent Summer Games en suksesshistorie som legger til rette for økt forståelse og fellesskap, sier en engasjert Torkel Irgens. Barentsidretten har en lang og tradisjonsrik historie innenfor mange idretter. Derfor er også Barents Summer Games en viktig arena for idrettslig og kulturell utveksling, med konkurranser som muliggjør folk-til-folk-samarbeid mellom de fi re landene.
FULL FART: Nora Marie Wedege Irgens i full fart under sprinten i Bodø sentrum.
ØKT STATUS
– Målet med Barents Games er å styrke nordnorsk idrett generelt, og la ungdom i Barentsregionen møtes til vennskapelig idrettsglede over landegrenser. Og heldigvis ser vi en positiv utvikling der det jobbes godt i fellesskap mellom disse fi re nasjonene, sier Irgens. – Vil det si at statusen til Barents Summer Games blir høyere?
– Ja, statusen har defi nitivt økt. I år var det så mange som ønsket å delta at vi måtte opprette en egen uttakingskomite. Flere fi kk ikke være med, men disse fi kk heldigvis delta i KM. Irgens mener også aldersspennet fra 15 til 25 år er viktig.
VIKTIG ALDERSSPENN
Det gjør det mulig for mange å delta i fl ere år. Når du møtes igjen fl ere ganger, er det noen som bygger relasjoner og vennskap som i et større perspektiv er viktig. Husk på at noen av disse ungdommene om noen år vil være politikere, næringslivsledere og inneha andre, viktige stillinger i samfunnet. Så både for nordnorsk orientering og idretten i Barentsregionen for øvrig er disse lekene viktige?
– Ja, det er jo ikke mer enn et par tiår siden det var en sensasjon da grensene mot det gamle Sovjet ble åpnet og det ble mulig med idrettssamarbeid mellom Murmansk og Finnmark. Nå ser vi at Russland deltar for fullt i dette samarbeidet. Og for nordnorsk orientering tror jeg nok det blir like viktig å orientere seg østover som sørover i årene som kommer, sier Torkel Irgens.
NORSK LANDSKAMPSEIER
I de to orienteringskonkurransene i Barents Summer Games tok de nordnorske løperne godt for seg av medaljefatet. På sprinten ble det seier til Eskil Frischknecht i H15-16, Even-Johan Kaspersen i H17-18, Martha Kalvig Skogan i D19-20 og Rasmus Rørholt Theisen i H21-25. De tre sistnevnte var ikke snauere enn at de også gikk til topps på langdistansen påfølgende dag i et krevende, med idyllisk terreng på Straumøya. Norge vant den totale Barentskampen i orientering, tett fullt av Sverige, Finland og Russland.
Freidigs ankermann Håvard Eidsmo måtte en tur i «kjelleren», men det var det verdt. – Da jeg så at Audun Heimdal gikk i bakken opp mot nest siste post skjønte jeg at det kunne være mulig å vinne. Akkurat da var jeg bare full i melkesyre, og det føltes vondt. Men med gull blir det en utrolig god følelse, sa Håvard Eidsmo etterpå. Og det var etter en sisteetappe som det vil gå gjetord om i Freidig sine historiebøker. Håvard som vant eldste juniorklasse i norgescupen dagen før, ble nemlig sendt over tre minutter bak Audun Heimdal og Konnerud.
FREIDIG OG BYÅSEN: Gullagene med Oscar Spets Storhov, Mats og Håvard Eidsmo. Byåsen-jentene med Lene Berg Hansen og Ragnhild og Ingeborg Eide. FOTO: IVAR HAUGEN
Eidsmo spiste seg sakte men sikkert innpå og sikret gull. – Jeg skal innrømme at vi satte opp en målsetning før sesongen om å ta gull på denne stafetten. Det føles fantastisk å lykkes, smilte dagens mann på Knyken skisenter. En drøy time seinere løp Ingeborg Eide Byåsen inn til det tredje stafettgullet på rad. Men det kom ikke gratis. Ingeborg Eide ble sendt ut snaue halvannet minutt bak Jenny Baklid og Konnerud. Rutinerte Ingeborg avgjorde på sisterunden. – Jeg hadde ikke sett noe til Jenny (Baklid) før passering. Men på sisterunden følte jeg meg ganske sterk, og etter hvert var jeg ganske trygg på at jeg skulle klare å holde unna, smilte ankerkvinnen som med dette fi kk en perfekt avslutning på karrieren i juniorklassen. Sølvjentene fra Konnerud var også fornøyde. – Men det var en tung dag fysisk, sa Jenny Baklid.
Det var den sterke avslutningen som sikret seiersmaskinen fra Konnerud O-Idol-tittelen. For det startet ikke i seiersmarsj. – Det ble litt småbomming i starten, før det ble en skikkelig bom på sjetteposten, sier hun. – Hva var taktikken før start? – Jeg hadde vel ingen annen taktikk enn at jeg skulle forsøke å holde meg unna de store bommene, sier Jenny Baklid om sitt løp. – Hvordan rangerer du O-Idol i forhold til en seier i Hovedløpet? – Ganske likt, men det er veldig morsomt å ha en konkurranse etter Hovedløpet som du må satse litt ekstra på. – Du går inn i junioralderen med «reint bord» fra ungdomsklassene – hva tenker du om det nå som du blir junior? – Det er greit å ha med seg, men det betyr ikke at automatisk er god også videre. Men jeg gleder meg juniortida. Uten at jeg har satt meg klare mål har jeg lyst til å representere i JEC eller EYOC – komme meg på et lag.
Hun har foreløpig ikke tenkt lenger. Nå har du det først og fremst gøy med orientering. Med en trener-mamma (Isa) og en trenerpappa (Bjørn) i tillegg til klubbtrener Jonas Juveli har hun god oppfølging. Det vil hun også få videre. – Jeg trener jo en del, men ikke veldig mye – kanskje en fridag i uka. Men jeg liker å konkurrerer. O-løp er jo den beste treningen for en orienteringsløper, sier hun. Nå er hun snart klar for en ny ski-o-sesong. Også der markerer hun seg. – Hva mener du er ditt beste løp denne sesongen? – Jeg har ikke peiling. Men det har i alle fall blitt mange løp, sier eleven i førsteklasse ved Drammen Videregående skole. Fortsetter hun på samme stødige kurs, blir hun vanskelig å tukte også i juniorklassene.
JENNY OM SIN IDOL-OPPTREDEN
– Det tok litt tid før jeg kom inn på kartet uten at det ble de store feilene. Mot sjette misset jeg og trodde jeg var lenger vest på høyden før posten. Dermed dro jeg for langt til venstre. Jeg visste ikke hvor jeg var og brukte tid før jeg tok meg inn. På langstrekket valgte jeg veien for å gjøre det sikkert. Jeg visste jo at jeg hadde tapt tid, men visste også at det kan gå bra med en bom. Ved å løpe innom tiende på vei til niende – dermed gikk det ganske fort tilbake. Siste delen av løpet gikk uten problemer. Jeg hadde kontroll og ga det jeg hadde. Fysisk var det en bra dag. Det var ei krevende løype, men ikke så forskjellig fra det vi har hatt tidligere i år.
På den 5,6 kilometer lange løypa fra skianlegget i Knyken i Orkdal sikret Nydalen-løperen seg seieren etter å ha ledet fra start til mål. Etter litt småplunder mot slutten ble marginen til Hovedløpsvinner Vegard Kittelsen fra Freidig bar 36 sekunder, mens klubbkamerat Lars Young Vik tok tredje. – Jeg var veldig lysten på å vise at jeg kan. Det var deilig å få det til, sier Halvor som rangerer Hovedløpet og O-Idol omtrent likt. – Det er disse to løpene vi satser på og ser fram mot. Da Hovedløpet ble avgjort på Beitostølen i august løp han «for halv maskin». – Jeg sleit med en betennelse i akilles etter Sørlandsgaloppen. Jeg trente alternativt og syklet mye, men fi kk et par uker før Hovedløpet der jeg kunne trene normalt. Målet der ble å løpe bra o-teknisk – uten at det gikk ordentlig fort.
– Det er gode resultater og fart i Nydalen SK for tida?
– Vi har et veldig godt miljø. Det tror jeg betyr veldig mye, det gir meg motivasjon. Vi er en stor gjeng som hjelper hverandre å pushe videre.
– Hva betyr det å se Elias Jonssons herje i juniorklassen?
– Det er veldig gøy og veldig inspirerende. Jeg har veldig lyst til å slå ham, sier Idol-vinneren. – Når jeg nå kommer opp i juniorgruppa får jeg trener med Anders Nordberg, Elias og de andre dritgode løperne i Nydalen hver uke. Det blir gøy.
– Hvilke mål setter du deg?
– Neste sesong blir nok det første målet EYOC. Jeg tror jeg får en bedre opplevelse der enn i et junior-VM, sier Halvor Tørnqvist Halden som på skolebenken har blitt en del av Wang Toppidrett.
Halvor om sitt løp
– Jeg åpner alltid hardt og har som oftest beste strekktid til første post. Det ble tungt på slutten, men det holdt akkurat. Jeg har aldri løpt i Trøndelag og var ikke forberedt på at det var så mange bakker. For meg er en hard åpning en måte å komme i gang på. «Rolig» fungerer ikke helt for meg, jeg kommer best inn i løpet ved å løpe bra til første post – med et bra tempo som jeg kan holde. Men jeg vurderer jo vanskelighetsgraden til første. På posten før langstrekket tok jeg igjen Lars (Young Vik) som startet to minutter foran meg. Jeg så ikke veivalget til høyre på veien og vurderte bare venstre eller rett på. Både Lars og jeg valgte venstre og pushet hverandre. Derfra og inn vekslet vi på å ha føringen, men det ble tungt og vi bommet begge mot slutten.
Det sa styreleder Sigmund Vister i WOC 2019, etter en vellykket helg i starten av september da OK Moss og Varteig OL arrangerte Euromeeting for løpere fra 11 landslag. Vister er styreleder i organisasjonen med o-klubber i Østfold som skal arrangere VM i orientering om snaut to år i området Mørk, 15-20 kilometer sør for Spydeberg. Den eksakte arenaplasseringen er ifølge Vister ikke spikret enda.
ALT ETTER BOKA
Styrelederen synes det var betryggende å se at alt fungerte perfekt i den første internasjonale testen foran verdensmesterskapet. – Jeg hadde stresset at vi skulle gjøre dette gjennomført bra fra første stund. At vi skulle levere arrangementer som har den internasjonale dimensjonen med alt fra info-bulletiner, lagledermøter, modell-konkurranse og omkledningstelt til livetracking på nettet og god resultatservice, sa Vister. – Euromeeting har vist at vi klarer å samarbeide godt på tvers av klubbgrensene. OK Moss og Varteig OL leverte fl otte arrangementer. Jeg vil også fremheve innsatsen Marianne Kahrs fra Fredrikstad SK – fi nt sparret av klubbvenninnen Heidi Bagstevold – gjorde på infofronten for de 11 deltakende nasjonene. Og Tormod Jensen fra Sarpsborg OL har vært god å ha som kontrollør, oppsummerte Sigmund Vister – som selv representerer Indre Østfold OK. I bakhånd har WOC 2019 også Halden SK, som i uka etter Euromeeting leverte en fl ott NM-uke.
BARE SVENSK: Tidobbelt svensk i dameklassen på jaktstarten i Euromeeting. Fra venstre Linne Golsæter, Johanna Öberg, Josefi n Tjernlund, Helena Karlsson, Sara Hagström og Lilian Marie Forsgren.
10-DOBBELT SVENSK
Sportslig vil helgen bli husket for prestasjonene til estiske Timo Sild og de suverene svenske damene. Prologen og jaktstarten gikk i Våler, bare noen kilometer fra terrenget som skal brukes under VM om to år. 11 nasjoner deltok, de fl este med sine nest beste løpere. Nivået var likevel meget høyt. Og for å begynne med kvinnene: I prologen fredag lyktes det den britiske toppløperen Catherine Taylor å gå helt til topps, men i jaktstarten lørdag dokumenterte svenskene sin dyktighet og bredde ved å legge beslag på de ti (10!) første plassene. – Terrenget var ganske svensk. Det var teknisk krevende, og svensker er bra o-teknisk, sa vinner Johanna Öberg, som har gull fra stafett og sølv og bronse fra mellomdistanse fra juniorverdensmesterskap. På langdistansen i skogene ved Rudskogen Motorsenter søndag «nøyde» de svenske damene seg med dobbeltseier. Alva Olsson vant foran Josefi n Tjernlund og med britiske Jo Shepherd på tredjeplass.
SILD I EN GOD STIM
På herresiden fi kk vi derimot samme vinner både lørdag og søndag. Svenske Anton Johansson vant prologen fredag, men i jaktstarten tok Timo Sild fra Estland relativt raskt ledelsen og holdt unna alene i tet til en sterk seier. – Terrenget er tøft å løpe i, men sikten er god og jeg tror ikke det blir mye bomming i VM, sa Sild etter innsatsen på et kart han likte veldig godt. – Det som stod på kartet var veldig tydelig å se i terrenget. Men løpbarheten over høyder som var markert med hvitt varierte, og kanskje nordmennene vet når høydene er lettløpte og når de ikke er det? Undret Sild. Han vil lære seg terrengtypen enda bedre, for målet for WOC 2019 er allerede klart: – Att spö Olav! Altså å knuse Olav Lundanes. – Han knuste meg under VM hjemme i Estland i sommer. Om to år er målet å få revansje og knuse ham i Norge, smilte Timo Sild. Han fulgte opp seieren på jaktstarten i Våler lørdag med å gi gass og vinne den krevende langdistansen i skogene ved Rudskogen Motorsportsenter søndag, mer enn fi re minutter foran svenskene Rassmus Andersson og Ola Martner.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
