DET VAR mye høsten for fire år siden, sier Erik Unaas og smiler skjevt. Han snakker om da han gikk fra å være deleier i SportMedia og redaktør i mange av firmaets utgivelser, til å bli ordfører. I høst ble 56-åringen, som i flere år styrte Veivalg gjenvalgt som ordfører, og nå kommer han rett fra møte i Kommunalutvalget på Stortinget. Østfoldingen med det våkne blikket og gutteaktige smilet nikker gjenkjennende til en liten håndfull, og stopper for to kjappe ordvekslinger i ferden over Karl Johan til kaffebaren på andre siden av gaten. Det er to–tre kortstrekk fra der jeg traff ham første gang.
– Bare stikk bort til Erik Unaas, så fikser han det, var beskjeden jeg fikk fra Bjørnar Valstad den gang. Valstad – som da var verdensener og nestor i landslaget – henviste til Unaas som var «først i alt» under gjennomføringen av Park World Tour-løpet på Rådhusplassen i Oslo denne sensommerdagen for mange år tilbake. Unaas fikset både starttid og startnummer til en smånervøs unggutt på konkurransereise til hovedstaden. For meg et tillitvekkende første møte med den driftige karen fra Indre Østfold. Da kunne jeg lese nettopp det, altså Indre Østfold OK, på treningsjakka. Nå er sensommer blitt til høst. Nylon og lycra er byttet med skjorte og dressjakke.
– Jeg hadde drevet litt i politikken i Askim tidligere, fortsetter Unaas i forklaringen på hvordan han byttet «stolsekk » med ordførerstol. Men som kommunevåpenet på jakkeslaget «sladrer om», er det i Eidsberg, og ikke Askim.
– Jeg er født og oppvokst i Askim, men da jeg traff min kone «glemte» jeg å spørre om hun var odelsjente, noe det viste seg at hun var. Dermed måtte det etter hvert bli Eidsberg. Dette var tilbake i 2007. –Da vi flyttet fra Askim tenkte jeg at det ikke kom til å bli mer politikk. Men Høyre bestemte seg for å satse i Eidsberg. Jeg ble med som en slags mentor. Landbrukskommunen Eidsberg, hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde styrt så lenge en kunne huske , trykket innflytteren og Høyre-mannen til sitt bryst.
–At jeg, som innflytter fra Askim – storebror i distriktet – skulle vinne, var mot alle odds. Det var et brakvalg. Vi gikk fra 12 % til 43 % oppslutning. Etter «norsk rekord i fremgang» måtte gamleordføreren – som hadde sittet i 28 år – tre til side.
– En skal egentlig ikke utfordre slike gamle ordførere, bare vente til de gir seg. Men det hadde ikke jeg tid til.
VALGSEIEREN DEN GANG var resultatet av en nøye utformet plan, hvor en kan dra analogi til idretten.
– Både i 2011 og 2015 hadde vi en 15 måneders plan, og startet valgkampen sommeren før valget. Selve valget er en OL-finale som viser om en har gjort jobben de siste fire årene.
– Jeg skulle late som jeg var Olaf Tufte. Han driver en idrett hvor en har ett stort mål hvert fjerde år. Unaas tok sjansen på direkten for fire år tilbake. Etter at han og «teamet» vant, bestemte de seg for at de skulle gjenta det. Dermed startet treningen mot valget i 2015. Ordlyden er som i toppidretten, noe 56-åringen heller ikke legger skjul på.
– Jeg merker at bakgrunnen fra idretten er avgjørende for hvordan jeg jobber mot mål. For å få toppresultat,må en bruke mye tid og samtidig ha et godt støtteapparat. Hverken i idrett eller politikk kan en toppe formen om en ikke har gjort forarbeidet.
– Hvem er ditt største forbilde – Olav Lundanes eller Erna Solberg?
– Litt av et spørsmål, ler Unaas.
– Det går egentlig ikke an å sammenlikne, fortsetter Høyre-politikeren, som likevel gjør et forsøk: – Det er nesten mer likheter enn forskjeller mellom dem. De er ganske beskjedne begge to. Og begge har en bakgrunn som ikke skulle tilsi at de skulle komme dit de er i dag. Underforstått at det ligger et realt stykke arbeid bak. Noe Unaas også etterstreber.
– Vår 15 måneders plan fram mot et valg er etter mønster fra Olympiatoppen, med ukentlige rapporter. I tillegg aktiviteter for å synliggjøre oss. Nettopp synligheten, med dagsprogram i full offentlighet på Facebook, er en del av suksessformelen ifølge «Verdibørsen » hos NRK P2.
– Jeg kommer liksom ikke i gang med dagen før jeg har delt min kalender på Facebook. Det handler om å være åpen og tilgjengelig. Og Høyre i Eidsberg lyktes altså nok en gang under valget i 2015.
– Av de 10 beste «Høyrekommunene », var vi den eneste som hadde framgang, sier Unaas og det er som brilleglassene forstørrer også entusiasmen. – Det morsomste med å være ordfører er at en har enorm påvirkning. Jeg føler det som en ære å våkne hver dag med muligheter til å påvirke. Det absolutt morsomste er når det kommer innbyggere og tar en «high five» med meg, enten det er gamle bestemødre eller ungdommer. Det varmer innerst i hjertet. Men barometre og prosentpoeng er mer avgjørende for posisjonering og styringsevne i hverdagen.
–Alle de 428 kommunene i Norge blir målt på mye, hver dag. Vi har nylig «scoret» høyt på attraktivitet i en forskningsoppgave fra Høgskolen i Telemark. Det er gode signaler. Han mener det er lett å sovne om en ikke jakter gode resultater.
– En ser det på en del som sitter for lenge som ordfører. De glemmer å se etter hårete mål. Det er det samme som i idretten. Den dagen en glemmer å se etter hårete mål har en sovnet. Selv har Unaas dette som «skriften på veggen», en påminnelse om at en alltid har noe å strekke seg etter.
Olympiatoppen sier at 40 prosent av prestasjonen kommer som resultat av arbeidet en har gjort.
– Skal en til topps i politikken, er 40 prosent hardt arbeid i fire år. 40 prosent det laget en har rundt seg, og 20 prosent innspurten før valgdagen. Hele siste uken var vår innspurt. De to siste lørdagene før valget var jeg invitert på fest, men jeg takket nei begge ganger. Jeg måtte jobbe med budskapet. Og jeg jobbet til midnatt begge helgene, før jeg var oppe igjen klokken 8 søndag morgen.
– Siste lørdagen før valget sto jeg tidlig opp. Løp terrengløp og dro på Ullevål på landskamp. Jeg kjente jeg hadde enorm energi, sier han og energien er fortsatt i aller høyeste grad til stede. Han kommer fra møte i kommunalutvalget, og kunne kanskje tenke seg videre til Olympiatoppen for erfaringsutveksling der. Som sportslig leder i Flaggtreff på 1980-tallet, kjente han på toppidretten, noe han kom enda tettere under 1990-tallet. Da fulgte han landslaget i orientering samtidig som han var en del av Park World Tour-organisasjonen.
Bakgrunnen fra idretten er avgjørende for hvordan jeg jobber mot mål.
Den dagen en glemmer å se etter hårete mål har en sovnet.
– Jeg har fått med meg 20 år i toppidretten. Det er ekstremt spennende. Erfaringen fra media og toppidrett danner basisen for det jeg gjør som politiker. De siste årene har han sett O-idretten fra andre siden av gjerdet. Som på ordførerkontoret er målene hårete også i Norsk Orientering.
– Orienteringen har utviklet seg mer enn vi tror. Ikke minst på teknikk og IT. Bare se på resultatlistene. Tidligere gikk det en halvtime etter målgang før en visste om løpet var godkjent. Nå går alt live med GPStracking på internett.
– VI har utviklet oss, ingen tvil om det. Men vi er ikke den attraktive idretten som mange ønsker.
– DET ER ikke nok folk som har hårete mål med et faktisk eiendomsforhold til målet. At styret og Tinget fundamenterer et mål, betyr ikke at det når ut i organisasjonen. En har ikke nødvendigvis med seg alle. Det er synd. –Orientering blir bare kjent og synlig for dem som allerede kjenner til oss. Da er en ikke attraktiv nok for sponsorer.
Vi er på samme sted som vi var for 20 år siden. Unaas innrømmer at han er «djevelens advokat» og noe urettferdig i sine spissformuleringer i forhold til idretten som er hans hjerte nærmest, og i jakten på fasitsvaret blir også han svar skyldig.
– Vi klarer ikke å spre det gode budskapet om orientering, sier han og drar analogien over på kommunen og innbyggerne der:
– De snakker om, og skryter av, Eidsberg. I orienteringen snakker vi bare til hverandre. 56-åringen gjør likevel et forsøk i retorikk.
– Kanskje er o-løpere for akademiske, både i presentasjon og strategi? Vi har vært i front på IT, men kanskje for mye i front? Vi var ekstremt tidlig ute med gode hjemmesider og tidlig på Facebook. Men kunne kanskje gjort ting noe enklere? Ordfører Unaas mener o-idretten har mange fine produkt, men om en skal delta, må en selv søke opp informasjonen om det.
– Det er litt for lett å falle fra når en får lov til å falle fra, sier Unaas som selv ble holdt i stramt tau av ildsjelene i o-idretten etter sin debut.
– Jeg møtte på ett o-løp. Det var «sånn passe», og jeg meldte meg på to nye løp rett etterpå. Men dit dro jeg aldri. Da var det to ivrige ledere som tok direkte kontakt med meg og holdt meg inne i sporten.
NÅ SAVNER HAN dem som roper på ham med god publisitet på Facebook, tur-o-opplegg – sammen med kart – i resepsjonen på alle hotell i Norge og o-kart sammen med nøkkelkortet når en sjekker inn. Selv har han et kart synlig på kontorveggen.
– Ingenting illustrerer virkeligheten som et kart. Det er veldig forenklet, med naturlige farger. Og i pausene blir det fort «smalltalk» foran kartet. Da kan en tegne og forklare. – Det er en ting jeg som ordfører har innført. Kommunekartet er alltid med, sammen med bykartet over Mysen. Det er ekstremt godt egnet til planlegging. Da han la planen for denne ordførerperioden var det bort med standardvarianten for bli kjent øvelse, til fordel for tur-o-løype i Mysen sentrum.
– Etter omvisning i lokalene, gikk alle en o-løype – som jeg hadde laget – på Mysen-kartet. Det var poster på sentrale steder, slik at de fikk med seg de sentrale knutepunktene.
– Alle klarte det, samtidig som de ble kjent i Mysen. For Unaas er kartet et nesten like viktig verktøy i ordførerjobben som i o-løypa.
– I den politiske hverdagen er det to ting som gjelder; det politiske programmet du er valgt på og kommunekartet, sier Unaas selv, og fortsetter: – Du må huske hva du har lovet velgerne. Det finner du i programmet. Kommunekartet gir deg oversikten, og hjelper deg til å se sammenhenger og avstander. Som en del av Park World Tour-systemet gikk han ut av det tradisjonelle ved skogsorienteringen. Med åpenhet og hele kalenderen på Facebook trår han ny mark også som ordfører. – Ja, sier han og ettertenksomt på spørsmål om han er en innovatør.
– Jeg læret mye i Park World Toursystemet. Og Anne Enger, som er fylkesordfører i Østfold, kalte meg den første innovasjonsordføreren i Eidsberg. Tidligere hadde ordførerne bare tatt en rolle. De fokuserte på – og konsentrerte seg om – formalia. Jeg vil at ting skal skje. Og da handler det om store visjoner. – Eidsberg skal være den sunneste og sprekeste kommunen i Norge. Og Mysen skal være den mest attraktive småbyen i Østfold, nærmest proklamerer Unaas med sitt gutteaktige glis, men det er alvor bak ordene:
– Når folk begynner å gjenta disse visjonene og målene, blir det spennende i vår kommune. Men en skulle helst hatt 428 kommuner – alle i Norge – med mål om å være den sunneste og sprekeste kommunen i landet. Sunne innbyggere – i god form – gir utrolige innsparinger på sosiale utgifter.
EN AV UNAAS’ «symbolbygg» fra tiden som ordfører finner en også i denne kategorien.
– Det morsomste vi har fått til er renoveringen av byelva. For vi har faktisk en byelv i Mysen. Men innbyggerne så den ikke. Innflytteren fra Askim så den, og da la han sin listige plan.
– Det var veldig motiverende å komme med optimisme og forventninger om å gjøre en forskjell. Da den gamle ordføreren sa; «Det blir for kostbart å renovere elva», gliser Unaas som rett og slett tok med seg lokaljournalistene på padletur.
– Vi fikk startet Mysenelvas venner, og i «agurktiden» på sommeren padlet vi nedover elva til store oppslag i lokalavisen. Fantastisk moro. En verdig start, og etter mer enn 3 000 dugnadstimer fikk vi en på plass 3,5 kilometer tursti, to broer og en fiskebrygge langs Mysenelva.
– En veldig morsom dugnad og fellesprosjekt i kommunen, som viser hvor mye en kan få ut av frivilligheten. Prosjektet var finansiert utelukkende ved hjelp av dugnadsinnsats og tilskudd fra ulike stiftelser.
– Mysenelva og Høytorp fort er kanskje de to tingene jeg er mest stolt av, og har mest trøkk på. Fortet er også renovert med tre store kanoner, og skal «ta opp kampen» med festningen i Halden som fylkets store konsertarena. Mysenelva og Høytorp fort viser begge stolthet og identitet.
EN IDENTITET SOM Unaas selv i aller høyeste grad også deler, der han bor på gården sammen med kona Anne, 37 sauer, tre katter og to hunder. En kan bli andpusten av mindre.
– Det er noe å ta seg av der også, men det er moro. Uansett er det alt for tidlig å si om jeg tar en tredje periode som ordfører, sier han ettertenksomt.
– En må være sulten, og få gode tilbakemeldinger på veien. Men åtte år er vel omtrent som en normal toppidrettskarriere, sier Unaas retorisk. Det er noe han har tenkt på.
– Som 24 timers utøver må en trives og fungere sammen med familien. Å være ordfører er ikke en tradisjonell arbeidshverdag. Det blir fort 12–14 timer arbeid hver dag. Da må det fungere med kosthold, samtidig som en må få sove om natten. Gutta på henholdsvis 26 og 28 år er voksne og klarer seg uten sin far, men som toppidrettsutøvere er det en del forsakelser i ordførerstolen.
– Jeg ser på en ordførerkarriere som en toppidrettskarriere. En skal selvfølgelig oppnå resultat, og jeg har opplevd at det tar lengre tid i kommunen og det offentlige – enn i det private næringslivet.
– Men i løpet av åtte år som ordfører skal en kunne se heisekraner i Mysen, sier Unaas og sammenlikner det med toppidretten.
– Klarer en ikke å vinne NM-gull etter åtte år i seniorklassen, bør en tenke på om en skal finne på noe annet.
UNAAS HAR UANSETT snaut fire år igjen på å skape resultater, og på den veien er det god støtte å få på hjemmebane.
– Kona er min beste rådgiver. Hun leser gjennom alt jeg skriver. Og om jeg sier noe dumt får jeg absolutt høre det, sier Unaas om sin bedre halvdel som nå bruker sin utdannelse fra landbrukshøgskolen i arbeid hos landbruksdepartementet. Da de ble et par, var hun rådmann i Spydeberg. Unaas selv kan styre sin begeistring for akademia, han er bedre i utførelse og praktisk arbeid.
– Jeg har ett år med psykologi, men det ble for teoretisk for meg, flirer karen som har sett de norske landslagsutøverne i orientering utøve i praksis under hvert VM fra 1981 til 2006.
– Det har vært utrolig mye moro. Men skal jeg rangere toppidretten, velger jeg VM-stafetten i Ungarn i 1983. Det må være toppen, sier Unaas på utfordring om det største opplevelsen.
– Det var helt klassisk. Seks lag sammen på sisteetappe, fortsetter Unaas, som fikk se Harald Thon ta Norge til seier den gang. Unaas – som lover at han skal være til stede også under sommerens VM i Sverige – jakter nye politiske seire der han haster videre ut i skumringen i hovedstaden. Hvor han er befinner seg til enhver tid – i jakt på velgere og politiske poeng – fram til Lundanes og Hausken Nordberg skal løpe for nye norske VM-gull til sommeren, kan du se i kalenderen hans på Facebook.
Vi klarer ikke å spre det gode budskapet om orientering.
Kona er min beste rådgiver. Sier jeg noe dumt får jeg absolutt høre det.
ERIK UNAAS
Født: 14. Mars 1959 Sivilstatus: Gift med Anne Marie Glosli. Fra før to sønner 26 og 28 år. Klubb: Indre Østfold OK Yrke: Inne i sin andre periode som Høyre-ordfører i Eidsberg kommune med 12 000 innbyggere. Bakgrunn: Journalist i Øvre Smaalenene og Østfold-Posten 1978–87, Dagbladet o-medarbeider 1981–87, Programbladet (NRK) 1980-84. Startet forlaget SportMedia i 1987 med Veivalg som ett av magasinene. Redaktør i flere av bladene før han i 2011 ble valgt som ordfører i Eidsberg kommune.
FEM KJAPPE
1. Hva leser du på sengen?
– Nesten aldri noe, da vil jeg sove eller høre på radio. Men jeg ser nok over lokalavisen på nett før jeg legger meg – og kanskje blar i et eller annet godt magasin, som «Veivalg», «Birkebeiner’n» eller Runners World.
2. Hvem ser du mest opp til?
– Kona mi – som alltid stiller opp. Og de som bruker det meste av livet sitt for å hjelpe medmennesker, under andre og langt mer krevende himmelstrøk enn der vi er så heldige å få bo.
3. Hvem ville du helst ha invitert på middag?
– Familien min, kone, sønner, mor og søsken – slik livet mitt er akkurat nå, er jeg altfor lite sammen med dem.
4. Hva skulle du selv ha servert under middagen?
– Jeg hadde nok fått ansvaret for drikken. Men gjerne fisk.
5. Hvilken hobby skulle du helst ha brukt mer tid på?
– Orientering, og trening. Dessuten har jeg enormt mange bilder, reiseminner, frimerkesamlinger og bøker – om historie bl.a. – som jeg skulle ryddet og sortert. Men når jeg bor på stor gård, har jeg jo plass til å ha de liggende…
Det resulterer i at symbolene for mange detaljer er langt større på kartet enn de er i virkeligheten. Symbolet for liten stein tilsvarer en diameter på 6 meter, mens steiner ned til 1 m og mindre ofte tas med på kartet. Det er med andre ord umulig å få med alt som finnes i terrenget på kartet.
Håvard Tveite som leder både NOFs og IOFs kartkomite, innrømmer at det er en del misbruk av kartnormen, særlig på kontinentet.
– For det første kom det ny kartnorm i 2000. Skogen skulle være i farger. Hele fargeskalaen skulle benyttes, sier Treekrem og fortsetter:
– Klubbene og kartansvarlige bør også gå i seg selv. Det kommer en del kommentarer under kartkontroll, men det er sjelden beskjed om å fjerne noe, derimot er det ofte ønske om flere detaljer. Til tross for at grunnlagskartet har blitt nøyaktigere og mer detaljert har produksjonen gått ned, påpeker Kristen Treekrem.
Modum-løperen som ble verdensmester i 1991 og 1995 er vanskelig å slå også i dag. Han vinner det meste i H55, men ser ikke lenger like bra.
I hans tid var det ingen eliteløpere som løp med lupe, forteller han. «Håndtak på hue» var for gamlinger. Han ble derfor overrasket da de måtte finne fram en lupe da datteren Heidi skulle på landslagssamling. Blant dagens løpere er det helt akseptert og vanlig at det løpes med lupe for å lese kartet. Det blir etter Jøgges mening helt feil – kartet skal være lesbart.
Skribent Marianne Reusch ble med den tidligere verdensmesteren i stafett og mangeårig karttegner Per Fosser på befaring for å se hvordan et orienteringskart blir til.
utbygget. – Den minste myren man kan tegne digitalt består av to streker, utdyper han. Og jeg forstår. En bitteliten myr, en opplagt fremtidig postdetalj nå som den kommer på kartet. – Vi må snakke litt mer om grøfter, fortsetter Per. Før han oppdaterer meg på forskjellige typer vannsig, og deretter legger ut om det eneste karttegnet han har kommet over, som han ikke kjente igjen fra før. Visstnok en villsvingrop. Sånn går dagen.
Før karttegneren begynner sin jobb, er terrenget scannet fra fly. Det sikrer pålitelige høydekurver informasjon om skogbildet (vegetasjonskonstruksjon). Dette, sammen med kartdata fra kommunen, gir grunnlaget for syfaringsarbeidet.