Brynjulf runder 91 i februar og reiste sørover fra Heimdal sammen med Trollelg-gjengen og broren Paul som hentet med seg en seier i sprint og en annenplass på langen i H80. Det har vært orientering i mange år for Brynjulf Forseth.
– Jeg prøvde første gang da jeg kom inn i militæret i -49. På den tida var det også en del terrengløp. Det var mye løping, sier 90-åringen.
RASKE BEIN
Han har fortsatt minnene fra Mosjøløpet med mange sterke terrengløpere startstreken. 
– Jeg husker den siste motbakken. Jeg så at de andre begynte å bli slitne. Da rykket jeg, minnes Brynjulf som kan se for seg lokalavisa fra den gang – «Rekordløp av Forseth».
– Så du var lett til beins og løpssterk?
– Ja, det var nok min styrke, sier han uten å utdype det mer.
Men det er kanskje ikke så unaturlig at dattersønnene Ulf og Jo Forseth Indgaard er lette på føttene. Det ligger i slekta.
Selv ble Brynjulf trøndersk mester tre år på rad – fra 1951. Deretter ble det gård og gårdsdrift på Leinstranda fra -55. Det ble ikke tid til like mye springing med kart og kompass.
MANNEN BAK TROLLELG-NAVNET
– De første årene løp vi for «Steinar». Så ble Trollelg til etter en sammenslåing av flere klubber i 1957, sier Brynjulf som selv var mannen bak det nye klubbnavnet «OL Trollelg».
– Jeg mente det var et fint navn for klubben. Siden har det vært mye orientering. På hytta i Nerskogen ble det mye o-prat og trening når datteren Magnhild var på plass med ektemann Olav Martin og ungene. For familien Forseth var det naturlig med o-løp i helgene.
I 1991 var Brynjulf rene junioren da han var på o-reise i fem uker i Tazmania. Etter det har det blitt USA og Minneapolis i -97. Og mange gode minner.
– I USA ble jeg nummer fem i World Masters. Det er nok det beste jeg har gjort som veteran sier 90-åringen som fortsatt kjører bil.
LESER MED ETT ØYE
Nå går han i skogen. Beina er ikke like raske som i unge dager og med bare ett øye som fungerer, er han litt forsiktig.
– Jeg bruker kompasset mye. Oppe på Norefjell var det jo mjuke myrer. Rene trønderterrenget.
ELDSTEDAMEN
Ingrid Roll er blid. Veldig ofte. Og når hun kan løpe orientering er veteranmesterskapets eldste-dame ekstra fornøyd.
– Alle som kommer i berøring med orienteringsidretten er så heldige. Det er helt fantastisk, sier hun.
LIKE BLID
Den 81 år gamle bestemoren med ni barnebarn har akkurat gjort unna det tredje løpet i årets veteranmesterskap på Modum. Riktignok var hun eneste dame i D80, men Ingrid gjennomførte tre solide løp – først med sprint og langdistanse oppe ved Bøseter på Norefjell i realt fjellterreng, så avslutning i mer kontinentalt terreng ved Kløftefoss mellom Krøderen og Modum.
BEGYNTE I 40 ÅRSALDEREN
Etter sin tredje tur øverst på pallen, er det retur til Bergen og Fana. For det er der bergensdamen hører hjemme. Der er der hun første gang stiftet bekjentskap med o-idretten. Da var hun omtrent 40 og hun syntes det ble for kjedelig å stå på sidelinja og heie på barna på friidrettsbanen.
I stedet styrte hun familien mot skogen og o-idretten. Og klubben i hennes hjerte – Fana IL orientering. Siden har de vært der – ikke minst Ingrid som selv har fartet verden rundt med kart og kompass.
FANTASTISKE O-TURER
– De første o-turene jeg var med på ble arrangert av Peo Bengtsson. Så lenge siden er det. Så tok PWT-travel over og de er helt fantastiske. De gjør alt for at du skal ha en fin tur og en god opplevelse i et flott miljø. Det må du skrive – de er altså helt fantastiske. I år var hun med på turen til Hviterussland. 17 dager med 13 o-løp og masse opplevelser å snakke om på hjemmebane. Og selvsagt – helt fantastisk!
VERDENSMESTER TO GANGER
World Masters i Estland fikk hun også med seg og havnet rett utenfor pallen. 4. plass på sprint og 6. plass på langen. Men hun har stått øverst også der – som verdens beste bestemor. Det var i Litauen 2001 og seinere i Finland 2007.
– Gullet i Finland henger høyt, sier hun.
– Jeg var 72 år og kjempet i 70-årsklassen. Den dagen i Kuusamo klaffet det meste.
Hun har alltid likt å svette. Som ung var det stadige treningsturer.
– Vi kunne ikke holde oss i ro. Var det ikke håndball eller badminton, så løp vi gjerne opp og ned på Løvstakken på tid, forteller hun.
Nå innrømmer hun at det ikke går like fort lenger. Men hun deltar så ofte hun kan.
– Jeg sliter med den ene foten, forteller hun.
– Det gjør at den slenger. – Så du løper ikke så mye lenger?
– Nei jeg løper ikke. Jeg flakser meg fram med hele kroppen, sier hun. Like blid.
MYRTRAMPEREN
Når Edvin Helle får myr under knottskoa, går det fort og sikkert unna. Sivilingeniøren fra Askvoll tok seg av storklassen H70 oppe på fjellet.
– Det var nok litt som terrenget hjemme. Jeg valgte å bruke myrene. Det er fint å løpe i myr og sikker orientering, sier 70-åringen som også kan orientere i kontinentalt terrengt.
NIENDE I WORLD MASTERS
I august løp han til 9. plass i gigantklassen H70 under World Masters i Estland.
– Det er nok det beste jeg har gjort, sier han etter å ha snurret litt rundt i terrenget ved Kløftefoss under Veteranmesterskapets mellomdistanse.
– Men oppe ved Bøseter gikk det bedre. Sprinten var feilfri og på langdistansen var det også mye bra.
Edvin Helle driver fortsatt sitt eget ingeniørfirma ute på Askvoll – helt ute mot havet vest for Førde der Fjord-Oløperne nok har møtte ham som arrangør på hjemmebane. Nå planlegger han imidlertid avvikling – da kan det bli tid til enda mer enn 3-4 økter i uka.
– Jeg er nok kanskje ganske løpssterk. Har du god løpsstyrke, har du også tid til å orientere bra, sier han.
At han trives når myrene blir tunge, er ikke så overraskende. Det er nok av dem der vest for Førde. Derfor var det heller ikke så rart at han sto på toppen av pallen to ganger også under Veteranmesterskapet på Beitostølen i 2013.
45 HU & HEI-STARTER
Edvin Helle skled inn i o-miljøet da han begynte studiene ved NTH i Trondheim i 1968. Med Øyvind Stene og Steinar Skoglund som en del av miljøet, ble det o-løper også av Edvin Helle. Og i Trondheim har han en gjev rekord – han topper lista for antall Hu & Hei-løp: 45 starter!
– Det er jo litt stas. Jeg har tenkt meg oppover også i høst.
Sammen med den lille veterangjengen fra Askvoll og Holmedal har han fartet mye rundt og deltatt i omtrent halvparten av World Masters siden starten i Finland.
– Men det blir ikke så mange turer over til Østlandet i løpet av sesongen – normalt tre turer, sier han.
Dårlig åpning, bra avslutning
Edvin Helle var ikke storveis fornøyd med løpet i H70 – selv om det ga seier i den største klassen.
– Jeg er ikke fornøyd med langstrekket, som egentlig burde passet meg godt, sier den løpssterke 70-åringen fra Askvoll.
– Jeg hadde ikke lest strekket godt nok og tapte nok for mye i starten. Taktikken var å bruke myrene – det gir sikker orientering , men jeg burde nok valgt stien og veien som jeg ble løpende parallelt med på store deler av strekket.
Helle tapte tre minutter til Helge Revhaug, Ringerike OL på langstrekket, men hadde deretter beste strekktid på de neste postene og overtok ledelsen på sjuende posten. Derfra hadde han bestetid også på de neste to strekkene. Det var nok til å ta seieren 49 sekunder foran Revhaug.
langstrekket
Løypelegger Jens Kristian Kopland ga veteranene veivalgsutfordringer i fjellterrenget ved Bøseter.
17 klasser fikk bryne seg på det 1,5 kilometer lange nord-sørstrekket.
Selv mente Kopland at venstre-veivalget med vei rundt, kunne være det beste, men det passer ikke til fasiten.
Ålgårds spreke H40-løper Ørjan Ravndal (rødprikket) var raskest med sitt høyre veivalg med mye sti og vei. Klubbkamerat Laugaland (stiplet grønn) som også er løpssterk, tapte 1.38 i forhold til Ravndal med sitt venstreveivalg.
Blant damene er det tydelig at Nydalens Maria Jonsson i D50 har truffet godt og holdt høy fart.Hennes 12.58 er bare 13 sekunder svakere enn Tore Sagvoldens tid på strekket.
Krevende og kontinentalt
Etter sprint og lang i fjellterreng og myrer oppe ved Bøseter på Norefjell, var det et helt annet terreng som møtte veteranene langs Krøderbanen nede ved Kløftefoss.
I terrenget som også huset VM-testen sist sommer, ble slitne bein og voksne o-hjerner utfordret i et kontinentalt terreng med ren bunn, men sinte, krappe bakker og groper der det gjaldt å holde kontroll på om det gikk opp eller ned. Kartet er H50/H55-løypa med Nydalens Terje Mathiesens veivalg. Han ble «bare» femmer i klassen, men ikke mer enn 29 sekunder bak vinner Jan Sverre Edstrøm. Gjermund Røren, Eiker OL som vant H50 begge dager, gjorde et sterkt løp i samme løype og var i en klasse for seg – snaue fire minutter raskere enn H55-gjengen.
prestasjon.
