LYST TIL Å BLI VM-FRIVILLIG? – VI TRENGER FLERE!

TEKST: JENS O. KLØVRUD

– Mange har meldt seg, men med uttalt behov for 5-600 frivillige, trenger vi mange fl ere.
Det sier Svend Sondre Frøshaug som er Frivilligkoordinator til VM2019 i tillegg til å være ansvarlig for skolekartprosjektet i Østfold.

ØNSKER 75 «UNGE FRIVILLIGE»

Han styrer også prosjektet «Ung frivillig» som med en god pott til overs fra Ungdoms-OL på Lillehammer har som ambisjon å ha minst 75 i alderen 16-26 år som gode hjelpere under VM.
– Allerede under lanseringen under Kompetansehelga i november meldte 15 unge seg på i gjengen. Nå, midt i januar, har vi 36 navn registrert gjennom «frivilligportalen» du fi nner på WOC2019, sier Frøshaug.
«Så langt har frivillige fra 10 land meldt seg», røper Frøshaug og ramser like godt opp 13 land foruten Norge: Estland, Kina, Polen, Moldova, Skottland, Russland, Irland, Israel, Finland, Italia, Litauen, Ukraina – og Sverige.
– Hvorfor skal det bli stas å være blant de unge frivillige under VM?
– Fordi du får muligheten til å bidra på en annen måte enn du er vant til. Vi tilbyr en opplæring i hvordan du driver et stort arrangement. I tillegg får de en læring i lederskap via samlingene vi skal ha i forkant. Ungdommen er veldig engasjerte og blir en viktig faktor for oss, sier Frøshaug og legger til:

– SKAL VÆRE GØY

– Men kanskje først og fremst: Det skal være gøy. Det skal være sosialt, og de unge skal få tid sammen, bo og spise sammen og bli transportert til jobb. De får eget antrekk – og selvsagt – de skal få oppgaver som tilpasses slik at de også kan delta under Norgescup-løpene parallelt med VM.
Frivilligkoordinatoren håper å ha mange på plass til den første samlinga for ungdommen 22.-24. mars. Før sommeren skal arbeidsoppgavene for alle frivillige etter planen være spikret.
– Hvilke oppgaver får de frivillige?
– Vi går nå gjennom de ulike seksjonene og beregner hvor mange vi trenger, men vi håper jo på stor deltakelse i publikumsløpene. Der vil nok behovet også bli stort – særlig når publikumsløpene
går andre steder enn VM-arenaen på Mørk.

GODE TILBAKEMELDINGER

– Har dere møtt på utfordringer underveis?
– Det er jo fortsatt lenge til august, men vi har ikke møtt på noen så langt. Men med s stort behov trenger vi støtte også fra andre klubber enn Østfold. Vi ønsker å ha med så mange som mulig fra resten av O-Norge – og også frivillige som ikke løper orientering.
– Hva har vært mest moro så langt?
– Under prøve-VM var det veldig morsomt å se de frivillige samarbeide på tvers av klubbene. Vi har fått mye gode tilbakemeldinger om utadvendte, blide og hjelpsomme frivillige. Vi hadde en kar på 80 som dro ut for å strekke kabler seint på kvelden og 14-åringer i kiosken som ikke ville gi seg.
– Slike ting betyr mye for oss som trekker i trådene. Vi tror det skal bli høy også under VM.
Author: Jens O. Kløvrud

Her skal det skje!

Løpsleder Bjørn Axel Gran er opptatt av at VM-arenaen på Mørk Gård sør for Spydeberg skal tilfredsstille så vel sportslige krav som behov og ønsker fra publikum og TV.

Det er en massiv oppgave å dandere en VMarena, som i tillegg skal brukes til publikumsløp. Ifølge løpsleder Gran har arenagruppa med Asle Gudim og Jørn Haugerud i spissen brukt mye tid både på tegnebordet og ute i marka.
– Det er utfordrende med samme mål for tre konkurranser. I tillegg skal alle distanser passere inne på arenaen. Vi har brukt mye tid til design i forhold til bruk av terrenget, og samtidig gjøre det til en bra arena både for publikum og TV, sier Bjørn Axel Gran.

1. WOC-ARENA FRA E18 SPYDEBERG: 9 KM 2. WOC-ARENA FRA E6 MOSS: 23 KM 3. WOC-ARENA FRA E6 RÅDE, Missingmyr: 25 KM

KJEMPEJOBB

Han berømmer både arenagruppa og de som skal lede og koordinere hele bygginga av arenaen, for en kjempejobb

VM-OMRÅDET: Samtlige tre VM-fi naler avgjøres fra Mørk. Terrenget rundt byr på ulike utfordringer. Dette er et autogenerert kart laget av Terje Mathisen...

 
– Det skal også tilrettelegges for parkering i all slags vær samt fasiliteter så som dusjing og annet på arenaen, sier løpslederen.
– Hva slags arena ser du for deg til VM?
– En arena som er lett å orientere seg på, der det er enkelt å se hva som foregår. Vi legger opp til en publikumsvennlig arena der tilskuerne skal få se mye, både «live» og på storskjerm fra TVposter
ute i skogen.
 

VM-FEST

Ifølge løpslederen vil 600 personer være «på jobb» som funksjonærer under mesterskapet. Og han håper på 5000 tilskuere på hver av de tre distansene under VM, langdistansen, mellomdistansen og den avsluttende stafetten lørdag 17. august.
– Vi ønsker å gi en mer-opplevelse til de som velger arenaen framfor TV-skjermen. Her blir det aktiviteter for barn i tillegg til løp for de litt eldre i kombinasjon med VM-konkurransene. Vi skal ha et bra serveringstilbud med lokal mat og gjøre dette til en minnerik opplevelse for alle. Men det er opp til publikum å skape VM-festen. Der trenger vi at folk bidrar på arenaen hver dag, avslutter Bjørn Axel Gran.
Author: Tommy Gullord

Tøff start på vei mot VM-målet

Treningsåret startet hun 1. november med 20 dagers høydetrening i Flagstaff ,Arizona med samboer Gaute Hallan Steiwer og lillesøster Marie. Et tilsynelatende vellykket treningsopphold for
«Team Olaussen».
Inn mot julehøytidene oppsto problemene. Væskedannelse over kneet som ble operert i 2018 tvang henne igjen opp på sykkelen.

– IKKE OPTIMLALT


– Men det er lenge igjen til sesongen. På denne tida i fj or hoppet jeg rundt på krykker. Det er ikke optimalt, men jeg håper det går bra, sier Kamilla Olaussen som sjekket kneet hos landslagslege Aasne Fenne Hoksrud like etter nyttår.
Den målbevisste 25-åringen har fått oppfylt drømmen at det «skulle komme et VM på hjemmebane» der hun kunne være en del av laget.
– Målet og drømmen har jo vært å ta en VM-medalje, men det kan en liksom ikke si før en har vært ganske nære. Etter denne sesongen føler jeg at det ikke bare er en drøm, men et realistisk mål. Kroppen må spille på lag, men det er et realistisk mål, sier Kamilla. Hun ser at gode prestasjoner gir økt press, men trives med det.
– Med en gang en presterer bra internasjonalt, setter en høyere krav til seg selv. Det som var bra, er ikke bra nok lenger. Det er slik det går, men det kan jo være bare positivt.
 

MYE ALTERNATIV TRENING

– Hva tar du med deg videre etter 2018-sesongen?
– Jeg har forsøkt å fi nne ut hva er det jeg har gjort riktig? Jeg har løpt bedre teknisk og fysisk i år, men har nesten ikke trent o-teknikk – nesten bare alternativ trening. Hva skal jeg da ta
med meg videre, spør hun seg selv og fortsetter:
– Det er jo ikke helt det andre ville tatt med seg. Den fysiske biten blir veldig lik med mye alternativ trening. Totre O2-økter løping i uka og ei løpeøkt utenom det, men mye alternativ trening
i tillegg. Sykling fungerer veldig bra som styrketrening når du skal ut i nordisk terreng. Men jeg må bli bedre o-teknisk – bli enda bedre på de største svakhetene.
– Hvilke detaljer tar du da tak i?
– Jeg må jobbe med gjennomføringen av langstrekkene og bli mer bevisst på å lese kart på de riktige stedene. Jeg blir litt passiv der det er «enkelt» og ikke er behov for å lese kartet. Her kan
jeg spare sekunder om jeg leser videre på deler som er vanskeligere.
– Hva må bedres for å kunne slå verdenseneren Tove Alexandersson
– Jeg tror jeg har mest å hente på det tekniske – det viser også analysene som er gjort mot Tove. I motbakke har jeg til dels løpt fortere, men jeg må beholde det fysiske samtidig som jeg tar steg o-teknisk.

OPPSIKTSVEKKENDE GOD TEST

De siste to årene har skader gjort Kamilla til «verdensmester» i alternativ trening. Det viste også laktattestene hun gjorde ved Olympiatoppen i høst. Terskeltesten som forteller hvor langt
du kan løpe på en time uten å produsere for mye melkesyre – altså uten å bli sur i muskulaturen, var så gode at Olympiatoppens sjefstester Erlend Hem forbløff et uttrykte «dette er jo resultater som om det var en herretest»

 
– Jeg hadde gode tester på terskelfart også for tre år siden og hadde jo håpet på gode testresultater også i høst. Det er nok en test som passer meg bra, men den gjenspeilet jo hvordan jeg har
løpt i terrenget i år. Noen ler av slik tester, men det er gjerne de som ikke tester bra. Jeg synes det er morsomt og noe du tar med deg i årene framover. Det er en sammenlikning, et materiale
som ligger der, sier hun.
– Marianne Andersen har blitt en del av Fredrikstad-teamet – hvordan skal dere gjøre hverandre enda bedre?
– Jeg håper at jeg snarlig blir så bra at jeg kan løpe, men vi har allerede hatt ei helg der vi bodde sammen. Begge er veldig interesserte i trening og treningsfi losofi er, så det går på mye å
utveksle erfaringer, men første og fremst er det på øktene i skogen vi får matchingen mot hverandre. Jeg håper at det går begge veier og tror jo også det er en av grunnene til at hun har
byttet klubb.
– Hva tenker du om søster Maries problemer?
– Det er jo veldig leit. Jeg synes synd på ho, sier storsøster på Fredrikstaddialekt.
– Hun vil mye – men det kan bli vanskeligere å få til selv om vi jo håper at det er noe som kan bedres. For Marie og oss har det vært et tøft år, selv om hun har fått med seg noen gode resultater.

MAGNE DÆHLI:

Etter en kranglete høst med skade som tvang ham til alternativer økter, fi kk Halden-løperen spesialrunder av sjefen Jørgen Rostrup på samlinga i desember. – Nå er jeg forhåpentligvis godt i gang, sier «Stafett-Magne» som har tilgode å kapre en individuelle VM-medalje. Den kan komme i 2019.
 

 

MARIANNE ANDERSEN:

Konnerud-veteran har opptrådt i Kristiansands drakt de siste årene. Nå har sist høsts NM-dronning blitt Fredrikstad-løper. – Jeg bor fortsatt i Kristiansand, men med VM i Østfold blir det nok mange opphold i Fredrikstad. Jeg tror vi skal matche hverandre bra, sier veteranen og tenker på lagvenninnene i FSK-drakta.

 
PAUL SIRUM: – Det ser bra ut. I fj or slapp jeg meg for mye ned etter sesongen. Jeg føler jeg ligger to måneder foran fj orårsskjema, sier Frols Paul Sirum som tok et solid steg opp mot de bestes nivå sist sesong
.
Author: Jens O. Kløvrud

Marie Olaussen Bremses av trang blodåre

Men det er en forskjell: Maries utfordring er permanent.
– Jeg merket det første gangen mot sesongen 2015, sier Marie.
Førsteårssenioren som fi kk med segen 13. plass under verdenscupen i langdistanse under prøve-VM, er endel av Next-generationlaget og harnettopp gjort unna landslagsgruppas
postplukk-økt i førjulstemning inneved Torebråte. Lunsjen på Quality Hotel, Sarpsborg er ferdig.
– Jeg merket at jeg ble mye mer stiv i venstrebeinet enn i høyre, sier hunom plagene.

IKKE NOK OKSYGEN

Sesongen 2015 gikk imidlertid greit. Hun plukket gode plasseringer og viste seg fram i juniorklassa. Det var høsten 2016 og tida etter at problemene virkelig begynte. Junior-VM i 2017 med stafettbronse, femte- og sjuendeplass, kunne vært enda bedre om begge beina hadde fungert like bra.
Etter testing, sjekking og grubling var det først forsommeren 2018 at svaret og forklaringen kom: Hovedpulsåra ned i venstre bein er betydelig tynnere enn i høyrebeinet. Når intensiteten
blir høy får musklene rett og slett ikke nok oksygen – musklene blirsure, hun blir stiv i venstrebeinet.
– Det var lett å se på bildene etter undersøkelsen med kontrastvæske. Målingene viste et dropp på 25 prosent, sier hun.
– Det er fi nt å ha fått en forklaring, men jeg lurer fortsatt på hvorfor det noen dager fungerer bra mens jeg andre dager føler at jeg ikke kommer framover. Pappa (Per, landslagstrener red. adm)
kan se det når jeg kommer løpende – om jeg er en dårlig dag.
 

 

FOR STOR RISIKO

– Er det ingenting som kan gjøres?
– Fordi den tynnere delen er såpass lang og sitter høyt oppe, er det vanskelig. Hadde jeg vært 60+ ville det kanskje blitt satt inn et stedt, men nå er det ikke tilrådelig. Jeg skal kunne gå
også når jeg blir 60 år. Hun legger ikke skjul på at det var en vanskelig beskjed å få.
– Det har vært ganske tungt. Trening og satsingen er jo det jeg vil bruke tida mi på. Det er jo liksom livet mitt. Likevel gir hun ikke opp og tilpasser treningen. De rolige øktene går greit, hardøktene skjer på terskelnivå og intervallene gjøres kortere.

– LYST PÅ VM EN GANG

– Men jeg innser at det er vanskelig å bli så god som jeg kanskje kunne. Det lille håpet er at kroppen tilpasser seg. Kroppen tilpasser seg jo de merkeligste ting, trøster hun seg selv. Hun trener for å bli sterkere fysisk og håper at hun over tid dermed skal kunne prestere jevnt over høyere.
– Verdenscup bør være mulig, sier hun, tar ei kort pause og legger til:
– Jeg har jo lyst til å løpe VM en gang…
– Storesøster Kamilla har vist at deter mulig å komme tilbake. Betyr det noe?
– Måten hun har gjort det på er imponerende. Vi har alltid unnet hverandre det beste, og det er ingenting som gleder med mer enn at det går bramed henne. Men våre utfordringer kan ikke sammenliknes. Jeg ville nok heller hatt en skade som «går over».

BYGGER GRUNNMUREN

Marie Olaussen som studerer 50 prosent «regnskap og revisjon» ved Høgskolen i Østfold, er glad for støtten og oppfølgingen hun har fått fra bake etter lang tid med alternativ trening. Nå er det lillesøster, Marie, som sliter. landslagslege Aasne Fenne Hoksrud, legene på Aker sykehus og familien.
«Team Olaussen» startet sesongen 1. november med 21 dagers høydeopphold i Flaggstaff , USA – selvsagt med Marie som en del av teamet.
– Jeg ønsker å bygge kroppen over tid. Med Marianne Andersen som en delav Fredrikstad-laget, kan det i alle fall bli stafetter å glede seg til, sier hun og smiler. Halvveis ute i vintersesongen har hun lagt fl ere steiner på plass i grunnmuren. Den skal sikre at Marie Olaussen kan prestere på høyt nivå – ikke bare for klubblaget.
Author: Jens O. Kløvrud

Jakob den nye sjefen

27. oktober 2018 startet en ny tidsregning for Olav Lundanes og Ida Marie Næss Bjørgul. Nå er det Jakob som styrer.

– Det er fantastisk stort, sier pappa Olav.
– Jeg trives i rollen og føler at det funker. Det er jo noe helt spesielt. Ingenting kan sammenliknes med det. Når Jakob responderer tilbake er det helt utrolig, sier Olav som synes far og sønn har fått et godt forhold.
– Men som far har jeg jo noen upopulære oppgaver innimellom. Hvis han er sulten og jeg må holde ham mens han venter på pupp… Daer han jo kjempesint, sier han ogsmiler.

FLERE ENDRINGER

31-åringen som har åtte VM-gull i tillegg til fi re sølv og tre bronsemedaljer, fi re EM-gull og en hel rekke annet har hatt nok å fundere på de siste månedene. Det har blitt en ny hverdag for 24-timersløperen, sier Olav etter postplukkøkta i førjulspynta Østfold-skog sammen med landslaget.
– Selvsagt er det en del endringer. Det er mindre tid til å sitte helt i ro og ikke tenke på noe. Det er den største forskjellen, men det er veldig, veldig fi nt, sier han.
Mamma Ida innrømmer at det av og til kan være vanskelig å «lese» Olav, men ser at han er glad.
– Jeg forsøker å være «til stede» da jeg er sammen med Jakob og Ida. At jeg ikke hele tida tenker på at jeg skulle vært ute på trening eller at jeg burde gjort alt mulig annet. Jeg har alltid følt at jeg er litt på etterskudd. Nå er det kanskje enklere å være avslappet.
Jula feiret den nybakte familien i Ålesund. Hjemme på Eikenoset var det ingen tvil om hvem som var i fokus.
– Der var det masse hjelpsomme hender. Som første barnebarn og første oldebarn på begge sider er det ikke så rart.
 

 

GOD TRENINGSHØST

Mesteren med tre langdistanse-gull på rappen har fått trent bra hele høsten. Litt småtull i desember etter noen slag på skogsøktene, men likevel bra. Lang bedre enn i fj or da alt så svart ut rundt juletider.
Etter å ha gjort uvanlig mye «rart» på de o-tekniske øktene i november, har det vært mer som normalt de to siste månedene.
– Det har blitt lettere å holde fokus, litt mer rutiner – det gjør det lettere. Men sannsynligvis vil jeg kunne variere mer i prestasjoner enn jeg har pleid, sier han.
– Hvor godt er det å være på plass i Halden?
– Det er bra. Jeg synes vi har hatt en veldig fi n start på treningssesongen. Det får vi prøve å bygge videre på selv om det blir litt mer farting på alle nå etter nyttår. Men vi vil fortsatt samles om de gode treningene.

VM-DRØMMEN

– I hvor stor grad blir Østfold en hjemmebanefordel?
– Vi har jo en hjemmebanefordel, men den er så liten den kunne vært i Norge. Grimstad for eksempel, var noe helt annet. Terrenget i Halden er relevant, men ikke det samme som vi vil møte i VM. Derfor er det viktig at det ikke bare blir økter på de nærmeste kartene. Det er viktig å ta seg råd til å kjøre de 40 minuttene opp til VM-likt terreng ofte nok, sier den nybakte pappaen og legger til:
– I vår nye familiesituasjonen passer det jo veldig godt med hjemmebane-VM. Å tilbringe seks-sju uker for eksempel i Latvia, ville vært utfordrende.
– Hva er ditt VM-mål – er det på tide å klare gull på begge de individuelle distansene?
– Det er det jeg jobber for. Det er drømmen, men det er klart at jeg kan være fornøyd med mindre når en ser det i etterkant. Det blir færre og færre muligheter, og det er liten tvil om at dette mesterskapet er en god mulighet. Samtidig er det ikke gitt at jeg blir skuff et om jeg ikke klarer det, sier Olav.
Han tror de tøff este konkurrentene blir stort sett de vanlige.
– Svenskene er tøff e om de treff er på formen og kan være bedre enn de pleier i kontinentalt terreng. De andre norske og noen av sveitserne blir også tøff e å slå. På mellomdistansen blir det mange om beinet.

SATSER PÅ TESTLØPENE

Mange om beinet blir det også når damenes VM-tropp etter hvert skal tas ut. Mamma Ida vil gjerne være en av dem, men innrømmer at hun var sliten de første ukene.
– Det er godt å ha Olav hjemme om dagen. Da er det litt lettere å ta nettene.
Ida begynte, etter tett oppfølging fra Olympiatoppen, å løpe igjen rett før jul og håper på formstigning etter hvert som månedene går.
Fortsatt er målet å være med i kampen om plassene til VM-laget i august, men hun vet at hun ikke har skjønn å gå på fra sist sesong og at det blir tøff kamp om plassene. – Jeg må satse alt på testløphelga til VM. Så får vi se om det holder, sier mamma Ida.
Så langt er få dager like for den nye familien i Halden, men rutinene går seg til.
– Vi har bra hjelp fra besteforeldre. Når Ida kommer opp i 12-14 økter i uka bli det tøffere. Da må vi nok fi nne vår måte å gjøre det på, sier Olav Lundanes.
Author: Jens O. Kløvrud

RESULTATER

NM SKIORIENTERING

Sjusjøen 6. januar
LANGDISTANSE
D 17-20, 11 100 m:
1) Synne Strand, Lierbygda OL, 1.13.45, 2) Ane Sofie Krogh, Oppsal Orientering, 1.13.46, 3) Ina Martini, Asker Skiklubb, 1.13.47, 4) Oda Scheele, Nydalens SK, 1.16.44, 5) Natalja Niggli, O’Jura, 1.17.10, 6) Åsne Haavengen, Kongsberg OL, 1.17.29, 7) Kristine Kravdal, Gjø-Vard OL, 1.17.48, 8) Anna Øfsthus Gravir, Asker Skiklubb, 1.18.33, 9) Marlin Haavengen, Kongsberg OL, 1.19.12, 10) Kjersti Tønnessen Bergstøl, Kongsberg OL, 1.29.54, 11) Helene Eger, Kongsberg OL, 1.30.03, 12) Ingvild Langeggen, Kongsberg OL, 1.30.37, 13) Ida Sofie Hjortland, Larvik OK, 1.32.12, 14) Live Østvold, Heming Orientering, 1.32.13, 15) Ingrid Marie Stubban Hygen, Østmarka OK, 1.32.16, 16) Ingrid Blindheim, Lillomarka OL, 1.32.17, 17) Åsne Naadland Holo, Fossum IF, 1.33.34, 18) Andrea Vanebo, Kongsberg OL, 1.56.03, 19) Lea Hnilica, IFK Mora OK, 2.01.04.
D 21-, 15 070 m:
1) Daisy Kudre, Värska OK Peko, 1.31.16, 2) Doris Kudre, Värska OK Peko, 1.35.47, 3) Audhild Bakken Rognstad, Emblem IL, 1.36.10, 4) Maren Jansson Haverstad, Lierbygda OL, 1.38.25, 5) Stine Olsen Kirkevik, Hamar OK, 1.38.35, 6) Marta Ulvensøen, NTNUI, 1.39.35, 7) Åsne Skram Trømborg, NTNUI, 1.39.40, 8) Tilla Farnes Hennum, Lierbygda OL, 1.39.43, 9) Evine Westli Andersen, Løten o-lag, 1.43.24, 10) Margrethe Wisløff, NTNUI, 2.01.11, 11) Anne Willkommen Eiken, NTNUI, 2.07.00, 12) Emilie Westli Andersen, Løten o-lag, 2.08.58.
H 17-20, 15 070 m:
1) Jørgen Baklid, Konnerud IL, 1.20.11, 2) Aslak Heimdal, Konnerud IL, 1.23.35, 3) Styrk Hundseid Kamsvåg, Konnerud IL, 1.23.57, 4) Eskil Frøisland, Vang OL, 1.25.09, 5) Henrik Fredriksen Aas, Asker Skiklubb, 1.25.10, 6) Isak Jonsson, Nydalens SK, 1.25.13, 7) Trygve Myhr, Asker Skiklubb, 1.26.03, 8) Per Clemet Wisløff, Asker Skiklubb, 1.28.42, 9) Njaal Ellegaard Melby, Vang OL, 1.32.35, 10) Kornelius Kriszat-Løvfald, Nydalens SK, 1.36.04, 11) Even Lindaas, Vang OL, 1.45.20, 12) Kristian Østermann, Heming Orientering, 1.45.23, 13) Sondre Ytterbø, Asker Skiklubb, 1.45.24, 14) Magnus Eide-Fredriksen, Heming Orientering, 1.46.50, 15) Jostein Svaland Dale, Vang OL, 1.47.36, 16) Jens Johan Brekke, Lillomarka OL, 1.52.14, 17) Eirik Høst Fossgard, Lillomarka OL, 1.53.51, 18) Felix Finsrud, Asker Skiklubb, 1.54.16, 19) Tobias Espedal, Nydalens SK, 1.54.36, 20) Simen Ballangrud, OL Toten-Troll, 2.02.20.
H 21-, 17 190 m:
1) Lars Hol Moholdt, Wing OK, 1.24.17, 2) Jørgen Madslien, NTNUI, 1.24.47, 3) Mattis Jaama, Värska OK Peko, 1.30.13, 4) Øyvind Wiggen, Byåsen IL, 1.30.26, 5) Bjørnar Kvåle, Hadeland OL, 1.31.16, 6) Petr Horvát, SK Severka Sumperk, 1.31.20, 7) Øystein Kvaal Østerbø, Wing OK, 1.31.24, 8) Håvard Haga, Nydalens SK, 1.36.37, 9) Vegard Gulbrandsen, Asker Skiklubb, 1.37.54, 10) Kevin Hallop, Värska OK Peko, 1.38.33, 11) Ulrik Astrup Arnesen, Heming Orientering, 1.38.48, 12) Bojan Blumenstein, Nydalens SK, 1.38.55, 13) Audun Heimdal, Konnerud IL, 1.39.23, 14) Gjermund Halden, Nydalens SK, 1.40.23, 15) Rasmus Rørholt Theisen, NTNUI, 1.46.24, 16) Martin Borge Heir, Fossum IF, 1.48.22, 17) Tarjei Holo, NTNUI, 1.51.34, 18) Klaus Csucs, IFK Mora OK, 1.51.56, 19) Håvard Mo Vaadal, NTNUI, 1.57.04, 20) Markus Glad, Emblem IL, 2.02.18.
Gåsbu 19. januar
MELLOMDISTANSE
D 17NM, 5 810 m:
1) Anna Ulvensøen, NTNUI, 31.07, 2) Evine Westli Andersen, Løten o-lag, 32.04, 3) Maren Jansson Haverstad, Lierbygda OL, 32.15, 4) Eliane Deininger, IFK Mora OK, 33.11, 5) Marta Ulvensøen, NTNUI, 33.17, 6) Marlin Haavengen, Kongsberg OL, 35.11, 7) Anniken Eriksrud Karlsen, NTNUI, 35.24, 8) Synne Strand, Lierbygda OL, 36.36, 9) Anne Willkommen Eiken, NTNUI, 37.11, 10) Ane Sofie Krogh, Oppsal Orientering, 37.18, 11) Oda Scheele, Nydalens SK, 37.41, 12) Åsne Haavengen,Kongsberg OL, 38.04, 13) Kristine Kravdal, Gjø-Vard OL, 38.15, 14) Zsuzsa Fey, IL Tyrving, 38.17, 15) Anna Øfsthus Gravir, Asker Skiklubb, 38.26, 16) Sarah Persson, Åtvidabergs IF, 39.01, 17) Emilie Westli Andersen, Løten o-lag, 41.06, 18) Margrethe Wisløff, NTNUI, 43.10, 19) Idunn Strand, IL BUL-Tromsø, 45.18, 20) Helene Eger, Kongsberg OL, 45.27.
H 17NM, 6 930 m:
1) Lars Hol Moholdt, Wing OK, 31.20, 2) Jørgen Baklid, Konnerud IL, 31.31, 3) Jørgen Madslien, NTNUI, 33.51, 4) Øystein Kvaal Østerbø, Wing OK, 35.01, 5) Styrk Hundseid Kamsvåg, Konnerud IL, 35.02, 6) Eskil Frøisland, Vang OL, 35.13, 7) Bjørnar Kvåle, Hadeland OL, 35.41, 8) Øyvind Wiggen, Byåsen IL, 36.11, 9) Audun Heimdal, Konnerud IL, 36.38, 10) Øyvind Watterdal, Hadeland OL, 36.39, 10) Ove Sætra, Hadeland OL, 36.39, 12) Henrik Fredriksen Aas, Asker Skiklubb, 36.52, 13) Even Lindaas, Vang OL, 37.55, 14) Per Clemet Wisløff, Asker Skiklubb, 38.06, 15) Andreas M. Edvardsen, Asker Skiklubb, 38.14, 16) Isak Jonsson, Nydalens SK, 38.27, 17) Kornelius Kriszat-Løvfald, Nydalens SK, 39.45, 18) Trygve Myhr, Asker Skiklubb, 40.10, 19) Ulrik Astrup Arnesen, Heming Orientering, 40.32, 20) Jonatan Stahl, IFK Mora OK, 40.54.
 

HOVEDLØPET

Gåsbu 19. januar
D 14, 3 140 m:
1) Marie Scheele, Nydalens SK, 18.34, 2) Marie Kravdal, Gjø-Vard OL, 18.46, 3) Sara Martini, Asker Skiklubb, 20.58, 4) Pauline Myklebust, IL Koll, 21.24, 5) Ragnhild Øfsthus Gravir, Asker Skiklubb, 22.18, 6) Mari Aarseth, Nydalens SK, 29.04, 7) Signe Holo, Fossum IF, 33.36, 8) Mari Ovidia Ranestad, Hamar OK, 36.16, 9) Maren Henriksen, Vang OL, 38.29.
D 15, 4 350 m:
1) Inga Skaarer Wiklund, Nydalens SK, 30.03, 2) Ingvild Gustafsson, Kongsberg OL, 32.09, 3) Kathinka Zahl Hagen, Fossum IF, 38.37, 4) June Rogstad Bekkevold, Løten o-lag, 45.24, 5) Emma Visted-Hansen, Gjø-Vard OL, 47.43, 6) Marie Kvarme, Sturla, IF, 51.33, 7) Henriette Berg, Løten o-lag, 1.00.58.
D 16, 4 480 m:
1) Birgit Dorthea Kleppa Madslien, Lillehammer OK, 29.31, 2) Kristin Melby Jacobsen, Lardal OL, 29.32, 3) Mille Vasshaug Jægtvik, Konnerud IL, 30.01, 4) Emma Bangstad Bergersen, Hamar OK, 31.12, 5) Ragnhild Mathea Helmersen, Fet OL, 32.02, 6) Pia Young Vik, Nydalens SK, 33.08, 7) Martine Skjelsvik, Lillehammer OK, 37.28, 8) Emma Engehult, Notodden OL, 42.13, 9) Gjendine Gjelstad Rebård, Sandefjord OK, 42.57, 10) Elise Wærp Hauge, Nydalens SK, 44.25, 11) Tiril Holen, Konnerud IL, 47.13, 12) Ingrid Mobråthen, Botne SK, 49.05, 13) Ingeborg Hasle Haslestad, Ringsaker OK, 56.43, 14) Selma Tørudbakken Jendal, Fossum IF, 59.58, 15) Tiril Kihle, Konnerud IL, 1.05.15.
H 14, 4 350 m:
1) Andreas Myrvold Skovlyst, Kongsberg OL, 36.07, 2) Jakob A. Gjedebo, Oppsal Orientering, 38.52, 3) Jonathan Woodhouse, Lillomarka OL, 40.24, 4) Martin Christoffer Borg, IL Koll, 42.49, 5) Henrik Julian Fontes Aarbu, Varteig OL, 42.52, 6) Håkon Bogason, Lillomarka OL, 45.37, 7) Jonas Hicken, IL Koll, 53.02, 8) Johannes Bjørke Sollien, OL Toten-Troll, 59.56.
H 15, 4 480 m:
1) Lars Lien, Gjø-Vard OL, 24.55, 2) Axel Aalde, Nydalens SK, 27.53, 3) Christian Fredrik Borg, IL Koll, 28.01, 4) Fridtjof Reusch, Heming Orientering, 29.42, 5) Hugo Persson, Åtvidabergs IF, 31.09, 6) Ole Gunnar Kleppa Madslien, Lillehammer OK, 32.42, 7) Halvor Løken, Kongsberg OL, 37.31, 8) Mikael Birkelund, Asker Skiklubb, 43.50, 9) Jakob Rastad, Asker Skiklubb, 45.08, 10) Jo Randar Holmøy, Hadeland OL, 48.49, 11) Benjamin Gjone, Sandefjord OK, 49.20, 12) Arne Bergan, Kongsberg OL, 49.39, 13) Vilmer Nyberg, Asker Skiklubb, 51.06, 14) Martin Johannessen Linnebo, Asker Skiklubb, 54.20, 15) Emil Ruud Fossheim, Asker Skiklubb, 1.09.00.
H 16, 5 470 m:
1) Teodor Mo Hjelseth, Nydalens SK, 30.40, 2) Jonas Myhr, Asker Skiklubb, 32.43, 3) Atle Nikolai Wøllo, Kongsberg OL, 38.25, 4) Kasper Bakken Ulseth, Nydalens SK, 38.36, 5) Sander Tonjer Fingarsen, Elverum OK, 40.58, 6) Mats Lindaas, Elverum OK, 41.14, 7) Birk Felland Sætnan, Fossum IF, 41.22, 8) Gaute Bergan, Nydalens SK, 42.42, 9) Arthur Brunborg, Nittedal OL, 44.51, 10) Simen Aure Skogedal, Asker Skiklubb, 44.53, 11) Henning Strand, IL BUL-Tromsø, 45.00, 12) Jonas Aarseth, Nydalens SK, 48.44, 13) Johan Eger, Kongsberg OL, 52.07, 14) Gustav Andresen Skotte, Fossum IF, 54.55.
JUNIORLANDSKAMP
Latvia 25.-27. januar
SPRINT
Herrer yngre junior:
1) Jonathan Ståhl, Sverige 13.08, 2. Emils Zernis, Latvia 13.10, 3. Ugis Bekeris, Latvia 13.10, 4. Isak Johnsson, Norge 13.24,… 6) Sondre Ytterbø, Norge 14.11, 7) Kornelius Kriszat-Løvfald, Norge 14.22.
Herrer eldre junior:
1) Aslak Heimdal, Norge 15.06, 2) Aapo Viippola, Finland 15.12, 3) Andreas Rööm, Estland 15.15, 4) Eskil Frøisland, Norge 15.59, 9) Styrk Hundseid Kamsvåg, Norge 16.59,
Damer yngre junior:
1) Åsne Haavengen, Norge 15.13, 2) Ane Sofie Krogh, Norge 15.22, 3) Anna Emilija Suta, Latvia 15.38, 7) Jenny Baklid, Norge 18.24.
Damer eldre junior:
1) Judita Traubaite, Litauen 15.56, 2) Siiri Saalo, Finland 16.01, 3) Sofia Westin, Sverige 16.43,… 7) Marlin Haavengen, Norge 17.43, 9) Synne Strand, Norge 18.00, 10) Kristine Kravdal, Norge 18.08.
MELLOMDISTANSE
Herrer yngre junior:
1) Jonatan Ståhl, Sverige 30.34, 2)Samuli Peltola, Finland 31.04, 3) Isak Jonsson, Norge 31.24,… 6) Kornelius Kriszat-Løvfald, Norge 32.45, 12) Sondre Ytterbø, Norge 35.45.
Herrer eldre junior:
1) Aapo Viippola, Finland 35.53, 2) Roni-Ville Rissanen, Finland 37.21, 3)Edvin Nordström, Sverige 37.21, 4) Styrk Hundseid Kamsvåg, Norge 38.03, 5) Aslak Heimdal, Norge 38.20,… 8) Eskil Frøisland, Norge 40.03
Damer yngre junior:
1) Heta Virtanen, Finland 33.00, 2) Maria Hoskari, Finland 33.14, 3) Ellen Blennow, Sverige 34.06, 5) Ane Sofie Krogh, Norge 35.05, 6) Åsne Haavengen, Norge 35.14, 8. Jenny Baklid, Norge 36.11.
Damer eldre junior:
1) Siiri Saalo, Finland 33.14, 2) Henna Pylvänäinen, Finland 34.25, 3) Judita Traubaite, Litauen 34.31,… 7) Synne Strand, Norge 36.53, 8) Marlin Haavengen, Norge 37.10, 12) Kristine Kravdal, Norge 40.52.
LANGDISTANSE
Herrer yngre junior:
1) Isak Jonsson, Norge 43.56, 2) Samuli Peltola, Finland 48.43, 3) Kornelius Kriszat-Løvfald, Norge 49.18, 4) Sondre Ytterbø, Norge 49.39.
Herrer eldre junior:
1) Styrk Hundseid Kamsvåg, Norge 66.32, 2) Eskil Frøisland, Norge 67.10, 3) Väinö Kotro, Finland 67.17.
Damer yngre junior:
1) Maria Hoskari, Finland 55.19, 2) Aino Rantala, Finland 55.27, 3) Heta Virtanen, Finland 55.34, 4) Åsne Haavengen, Norge 58.10, 5. Jenny Baklid, Konnerud 58.39, 6) Ane Sofie Krogh, Norge 60.17.
Damer eldre junior:
1) Elin Schagerström, Sverige 68.52, 2) Siiri Saalo, Finland 69.02, 3) Satu Tuomisto, Finland 70.01, 4) Synne Strand, Norge 71.50,… 8) Marlin Haavengen, Norge 77.18, 11) Kristine Kravdal, Norge 80.02.
Author: Jens O.Klovrud

2019 – året da orientering ble den nye folkesporten

Vi er bare så vidt inn

i det nye året, og sommersesongen kan synes langt unna. Men i kulissene jobbes det på spreng for at 2019 skal bli et uforglemmelig år for alle som er glade i å ferdes ute i naturen med kart og kompass. Dette er året da alle elever i grunnskolen kommer gledesstrålende hjem og forteller ivrig om den morsomme gymtimen med orientering – fordi læreren hadde brukt den proff e oppskriften fra NOF i sine forberedelser og gjennomføring. Den lille poden ber på sine knær om å få gå på o-trening med klubben samme ettermiddag. For klubbens rekrutteringsansvarlige hadde selvfølgelig vært i kontakt med skolen og lagt fram klubbens plan for oppfølging av det fl otte opplegget i skoletiden.

2019 er året

da hele Norges befolkning blir motivert til å fi nne poster og stolper i naturen, ved hjelp av kart og kompass. Dette er året da alle klubber i norsk orientering har et tilbud til mosjonsorientering og der mosjonistene ser den åpenbare fordelen i å være medlem i o-klubben. Alle som vil får dessuten opplæring i kart og kompass tilpasset sitt ferdighetsnivå i sin lokale o-klubb. For der har de selvfølgelig en plan for hvordan det kan rekrutteres fra alle nivåer.

Dette er året da Norge

arrangerer tidenes beste VM i orientering, det blir en ukes folkefest i Østfold, prognosene for deltakelse i publikumsløpene sprenges, vi viser verden hvordan man kan ta vare på miljøet på best mulig måte – og Norge vinner medaljestatistikken. Arrangørklubbene sitter igjen med et godt økonomisk overskudd som skal sikre satsingen på barne- og ungdomsorientering i tiden framover.

Dette er året da alle

i Norges land opplever orienteringssportens ekstreme underholdningsverdi på TV, etter at vi som allerede visste det entusiastisk forteller venner og bekjente om den store happeningen. NRK eller annen landsdekkende TV-kanal sikrer seg samtidig retten til å sende fra VM, World Cup og NM de neste 5 årene. Vi snakker om året der ingen opplever økonomi som begrensning for å drive med orientering, det er full likestilling mellom kvinner og menn i de ulike organisasjonsledd, og orienteringssporten opplever inntog fra mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Det er året der alle mennesker med sine ulike forutsetninger og behov opplever orienteringsarenaen som fordomsfri og inkluderende. Det er året da klubbene har full integrering av mennesker med funksjonsnedsettelse i sine aktiviteter.

Året 2019 går inn

i historien da Norge fi kk sitt løft i internasjonal sprintorientering. Våre klubber lager kvalitetsarrangementer og har kart av høy standard. Kartene lagres i en nasjonal database, lett tilgjengelig og med en inntektsmodell som gir klubbene kompensasjon for all jobben som er gjort.

Og 2019 er året

da næringslivet endelig fi kk øynene opp for den positive eff ekten de kan få ved å sponse norsk elite- og breddeorientering. Og orientering er vinneren på sosiale medier, med sin enorme vekst i antall følgere.

Året vil dessuten

bli husket som det året medlemstallet gjorde et solid hopp og 1%-målet ikke lenger var en visjon, men et realistisk mål. 2019 vil bli husket som et år fullt av modige beslutninger, inkluderende adferd og begeistring!
I o-idrettens navn!
Lasse Arnesen
Generalsekretær
Norges Orienteringsforbund
Author: Lasse Arnesen

Ett sekund var nok for Birgit

– Det var gøy, men det var jo litt dumt for Kristin som falt, sier Kleppa Madslien. Melby Jacobsen hadde grepet om gullet store deler av løpet, men med to fall på slutten måtte hun se seg slått av jenta fra Lillehammer.
 

TAPTE GULLET

– Jeg føler at jeg tapte gullet. Jeg datt to ganger mot siste post. Det er litt surt, men sånn er det, smiler Melby Jacobsen. Hun tok bronse i fjor, så sølvmedalje var et steg opp på pallen, og det kunne hun ikke være misfornøyd med. Kleppa Madslien tok gull i D15 i fjor og synes det var gøy å gjenta bragden i år.
– Det er jo gøy å vinne. Jeg hadde ikke gått noen gode ski-o-løp tidligere i år, sier hun, og var dermed fornøyd med å få det til når det gjaldt som mest.
– I starten var det masse skuter spor, også var det enklere orientering til slutt hvor jeg fikk mer flyt, forteller hun.
STØDIG: Birgit Dorthea Kleppa Madslien orienterte stødig på vei mot seier i D16, men var bare sekundet foran sølvvinner Kristin Melby Jacobsen.
 

JUNIOR NESTE

Nå er hun ferdig med Hovedløpet og ser fram imot å bli junior neste år. – Det blir gøy, men også vanskelig. Det blir nok mer krevende orientering og lengre løyper, tror hun. Venninne Melby Jacobsen er enig.
– Det blir spennende. Jeg har lyst til å komme med på ting, som nordisk juniorlandskamp, avslutter Lardaljenta, som har storesøster Marit å se opp til. Hun har blant annet har deltatt i junior-VM. I D15 gikk gullet til Inga Skaarer Wiklund fra Nydalen, drøye to minutter foran Ingvild Gustafsson fra Kongsberg. De to var i en klasse for deg. Det var også Marie Scheele fra Nydalen og Marie Kravdal fra Gjø-Vard. Førstnevnte knep gullet med 12 sekunders margin i D14.
 

GIKK FORT: Lars Lien fra Gjø-Vard revansjerte seg for fj orårets tap på Lygna da han gikk inn til seier i H15 på Gåsbu. FOTO: STEIN ARNE NEGÅRD

 

LARS TOK REVANSJE

Lars Lien fra Gjø-Vard OL ble slått med to sekunder på Hovedløpet på Lygna i fjor. Dermed var han revansjesugen og hadde mål om å klatre øverst på pallen på Gåsbu i år.
Det klarte han med god margin. Han var nesten tre minutter foran Axel Aalde fra Nydalens SK i H15. Fjorårets vinner, Christian Fredrik Borg, måtte ta til takke med bronsemedaljen i år etter et noe rufsete løp. Gullvinner Lien synes selv at han gjorde et godt løp.
 

HOLDT HODET KALDT

– Jeg greide å holde hodet kaldt og ikke bomme. Jeg har en tendens til å gå for fort, sier unggutten fra Gjø-Vard. I år holdt det til gull, og dermed er målet det samme for neste års Hovedløp.
– Ja, jeg må prøve på gull til neste år også. H15-løperen trivdes i terrenget på Gåsbu.
– Det var morsomt, utfordrende og fint. Man måtte ligge på forskudd hele tiden, avslutter han.
 

KLARE VINNERE

I de to øvrige gutteklassene ble det også klare vinnere. Theodor Mo Hjelseth fra Nydalen var to minutter foran Jonas Myhr fra Asker i H16. I H14 ble det seier og HL-gull til Andreas Myrvold Skovlyst fra Kongsberg. Jakob A. Gjedebo fra Oppsal gikk inn til sølv, 2.45 minutter bak. 75 deltakere stilte til start i årets Hovedløp på Gåsbu, fordelt på 32 jenter og 43 gutter. Bare to av deltakerne kom fra andre landsdeler enn Østlandet, Ane Malene Kolstad fra Freidig i D16 og Henning Strand fra BUL Tromsø i H16.
Author: Emilie Westli Andersen

Mer synlighet – kanskje en pris?

Å SAMMENLIKNE idrettsprestasjoner på tvers av grener er en vanskelig øvelse. I idrettsnasjonen Norge blir det til dels umulig. Vi har 24-timers utøvere sommer og vinter som gjør sitt for å nå helt til topps i sine idretter. Seriøse treningsmiljøer og verdensenere driver toppidretten fram. Resultat: Mange får gleden av å stå helt øverst på mesterskapspallen.
Den norske idrettsmodellen virker som en inngrodd suksessfaktor andre land sliter med å kopiere. Det er ikke gjort med et enkelt vedtak og en programerklæring. Det sitter i sjela. Derfor er Norge vanskelig å ta igjen så lenge det jobbes hardt nok på grasrota for kontinuerlig å skape utøvere som er villige til å ofre det som kreves for å stå aller øverst på pallen.
DET MEST PRESTISJETUNGE rankingsystemet «Greatest Sporting Nation» har igjen kåret Norge til verdens fremste idrettsnasjon – om en ser det i forhold til innbyggere.
Og – selv om Norge først og fremst stikker fra de andre nasjonene i «Snow  Ice Sports» – altså vinteridrettene – er vi, med våre orienteringsess, også med og sørger for at Norge vinner igjen.
AT DET HELLER IKKE i år ble noen pris på Idrettsgallaen, var ikke nødvendigvis noen overraskelse, men i klassen «Årets lag» var vårt gullag i VM en kandidat juryen ikke kan ha unngått å vurdere nøye. Men det var tøff e konkurrenter – fi re gullag fra OL i Pyeongchang der Norge sikret rekord med 39 medaljer i tillegg til sandvolleyduoen Mol / Sørum.
At det ble Alexander Stöckls laghoppgutter som hentet krystallkula i Stavanger, var fortjent og greit nok.
Gaute Hallan Steiwer, Eskil Kinneberg og Magne Dæhli satt der i fi nstasen som en del av festen med grunn til å være stolte nominerte.
At humorpoet Jon Niklas Rønning fant plass til en fl eip om o-kunnskapene til trioen i sin etter hvert tradisjonelle idrettsåret-som-har-gått-tekst, var egentlig bare hyggelig.
«Orienteringssporten har en stolt og viktig tradisjon, så tre VM-gull i fj or det er en sinnssyk prestasjon. Og her skulle de ha sittet slik at vi fi kk hyllet dem, men dessverre har vi nettopp fått beskjed: – De fi nner ikke frem», sang Rønning mens kamera sveipet fra et tomt bord til vår smilende gulltrio som satt et annet sted.
Å VINNE EI KRYSTALLKULE i beste sendetid på NRK i januar er ikke det som driver en toppidrettsutøver. Og neppe en o-løper. Men bare det å bli nominert er en anerkjennelse. Å vinne er et bevis på at både juryen og folket der ute ser prestasjonen.
Med et VM på hjemmebane er utøvernes og landslagsledelsens egne resultatmål det viktigste å nå. Men de kan få noe mer på kjøpet. Med direktesendinger på statskanalen NRK under samtlige tre distanser i Østfold, får o-idretten og våre medaljehåp den synligheten vi ofte savner.
O-idretten og våre verdenstopper både trenger og fortjener at prestasjonene blir sett og satt pris på. Det kan være viktig også for juryen under Idrettsgallaen.
VÅR EGEN O-KONGE Olav Lundanes har vært fortjent nominert både til «Årets navn» og «Årets mannlige utøver» – i 2018 begge deler. Året før var han «bare» nominert til «Årets mannlige utøver» etter sine to gull og et sølv fra VM 2017.
Den gangen var han 14 sekunder fra gullet.
Det får ikke blitt mye bedre. Så er det slett ikke sikkert at selv et fantastisk VM er nok til gallapriser i idrettsnasjonen Norge. Det får så være.
Author: Jens O. Kløvrud

Gutta i røyken

En rappkjeftet oslogutt, og velkjent landslagsløper helt fra 1937. Og den populære Vangenleirens ubestridte leder og «far». En legende i o-idretten. «Siste post» var ett av Willys mange prosjekter – en egen o-avis på 50- tallet! Noen gullgruve var nok ikke avisen, det hanglet og gikk. Willy måtte virkelig være frempå for å holde futen unna.
Det gjaldt å skaffe annonser. Det fortelles at han engang slo på tråen til et ærverdig rederi, men dessverre hadde sjefen sjøl stått opp dagen. Annonse – ikke tale om! Willy og avisen ble bedt å dra strake veien til helvete! Willy var ikke den som tok et nei for et nei og satte opp en prangende annonse i neste utgave. «Dra til helvete med N.N. rederi» het det over en hel side. Og ikke nok med det: Etterpå sendte Willy faktura til rederiet – og fikk betalt! Det er noen som har frekkhetens gudegave. At orientering kan bringe en stakkers o-løper rett i fengsel er ikke dagligdags. Men det har hendt. Under krigen.
Arthur Møller var en kjent o-personlighet i etterkrigstiden. Dyktig orienterer, og senere administrator. Blant annet formann i Nordisk orienteringsråd. Tilbake til krigen: En fin ettermiddag i mai 1942 var Arthur på sykkel på vei til et illegalt o-løp et stykke inn i Bærumsmarka. På Ankerveien ikke langt fra fangeleiren på Grini ble han stoppet av en bøs tysk politisoldat. Kanskje kjedet denne tyskeren seg og ville ha en smule «action», kanskje var han av den mistenksomme sorten. I hvert fall; inn på Grini bar det med Arthur.
Tyskerne var på alerten, en mistenkelig nordmann, was? For hva fant de ikke i den velbrukte ryggsekken hans, klær og mat. Skulle han hjelpe noen å flykte? Tøffe forhør varte i dagevis, men til slutt klarte Arthur å overbevise herrefolket om at treningsoverall og klesskift var vanlig når han dro til skogs for å plukke liljekonvall!
Glad jeg ikke hadde kart i sekken, tenkte Arthur etterpå. Da hadde jeg ligget tynt an. Men det ble tre uker bak murene!
 

Aud Kjemperud

 

Klasse: D65
Klubb: Eiker OL
– Fortell oss om din debut som o-løper?
– Jeg begynte å løpe orientering i hjembygda Sigdal da jeg var 13-14 år. Så mye mer enn det husker jeg ikke fra debuten.
– Hva er den største forskjellen på orientering den gang og nå?
– Det er jo kartene. De var i målestokk 1.20.000 da jeg begynte, seinere 1:15.000. Nå er det stort sett 1:7500
– Hvorfor holder du på med orientering fortsatt?
– Det er veldig moro, da. Også holder du deg i form, og kommer rundt og treff er mange folk
– Hva er din styrke som o-løper?
– Det må være kondisen, kanskje.
– Hvor ofte trener du?
– Det blir nesten hver dag. Jeg både løper og går på ski om vinteren. Det er veldig fine turmuligheter i Drammen, der jeg bor nå. Også er jeg med i tur-o-gruppa i Eiker. Hvert år setter vi ut 100 poster på fordeling mellom oss.
– Og styrken på brilleglassene?
– Jeg trenger ikke briller når kartet er i målestokk 1:7500. Da går det bra uten.
– Hva synes du om veteranløypene?
– Jeg synes de er bra. Passe lange og med fine utfordringer. Terrengtypene kan imidlertid være litt forskjellige.
 
– Hvilken målestokk foretrekker du?
– 1:7500. De er best å lese.
– Hva har vært det morsomste hittil i sesongen?
– Njaaa, jeg var jo med på veteran-NM på Ski nå i høst. Det gikk bra. Jeg fikk to femteplasser i klassa mi, og det er jeg fornøyd med.
– Og O-miljøet i Eiker o-lag for tida?
– Det er veldig bra. Hver tirsdag har vi trening fra klubbhuset med mat etterpå. Det koster 25 kroner og er åpent for alle.
 

Nikolai Teslo

 

Alder: 10 år
Klubb: Hadeland o-lag
Debut: N-åpen alene: 6 år. H10: 8 år.
– Hvorfor løper du o-løp?
– Det er gøy å fi nne poster
– Hvordan finner du postene?
– Orienterer på kartet
– Hva er egentlig en høydekurve?
– Den viser hvor bratt det er
– Vet du hvem Olav Lundanes er?
– Verdensmester, europamester og norgesmester i orientering
– Hvor god har du tenkt å bli til å løpe orientering?
– Vet ikke
– Hva er mest gøy med orientering?
– Å finne fram til poster
– Hva er det verste?
– Å bli disket
– Hva gjør du når du ikke helt vet hvor du er?
– Jeg går tilbake til forrige post
 
– Hva er egentlig forskjellen på nord og sør?
– Peker hver sin veg. Nord mot Nordpolen og sør mot Sydpolen
– Hva er det morsomste løpet du har vært med på i år?
– Nammo-cup-løpet på Elverum
– Hvor mye trener du?
– En gang i uka. Trener to ganger i uka fotball også.
– Hva gjør du om du møter en elg i skogen?
– Det har jeg gjort på løp i Trøgstad. Jeg løp forbi.
Author: Svein F. Kvalheim