Og for en thriller det ble i kvinnestafetten ved Solli gård i Asker. NTNUI med Ingrid Lundanes på ankeretappen utfordret nydølene helt til siste slutt, men måtte ta til takke med sølv.

Veteranene Anne Margrethe Hausken Nordberg og Tone Bergerud Lye klarte så vidt å holde unna for en hardt kjempende Lundanes.

– Det er bra at det blir så spennende og fint med flere lag som er med i kampen helt inn. Heldigvis holdt det til gull for oss, sa siste års junior Oda Scheele, som på langt nær var sikker på å få plass på klubbens 1. lag.

Spøkte med pia

-Jeg visste ingenting før kvelden før stafetten, og var forberedt på at andre kunne få plassen. For to år siden løp Pia Young Vik på 1. laget. I år løp hun på 2. laget, og før stafetten spøkte hun med at da kom sikket de til å vinne så kunne vi få sølvet – akkurat som for to år siden, forteller Oda Scheele.

Og slik kunne det fort gått. Nydalen 2 utfordret virkelig både sitt eget 1. lag og NTNUI, men måtte til slutt se seg slått med snaue halvannet minutt på bronseplass.

Ingrid Lundanes var også på gulljakt etter at Ane Dyrkorn og Anu Tuomisto hadde innledet for studentene fra Trondheim. Først hentet Lundanes inn Pia Young Vik, før hun var i rygg på Bergerud Lye inn mot arenapassering på den siste etappen.

Kakk i hodet

– Vi var helt likt på nest siste post, men så fikk jeg en kakk i hodet på vei mot siste. Det var litt kjipt. Det røyk der, innrømmer Lundanes.

Hun påstår på ingen måte at NTNUI ville vunnet stafetten uten uhellet helt mot slutten av stafetten, men:

– Vi mistet i hvert fall muligheten til å vinne der. Uansett var det moro å matche Nydalen, sa Ingrid Lundanes som måtte «ta telling» etter målpassering. Heldigvis kom hun seg etter hvert på beina – uten noen mén av noe slag.

For bronselaget til Nydalen 2 løp Anna Ulvensøen og Marte Narum før Pia Young Vik avsluttet.

«Frolingen» fra Mo i Rana har hatt en bergog- dalbane-karriere etter at han ble juniorverdensmester i Polen i 2011. Potensialet har vi sett ved flere anledninger, men å sette sammen det beste løpet når det gjaldt som mest, har ikke skjedd så ofte.

Opp gjennom årene har 31-åringen stått flere ganger på NM-pallen, men etter at det «bare» ble reserveplass til VM i Østfold i 2019, trappet han ned.

Men kartarbeidet har han fortsatt med.

– Det har blitt mye synfaring de siste årene, men jeg liker å trene, forklarer han etter å ha unnagjort 15,8 kilometer på Krokskogen.

– Regner du deg fortsatt som satsende?

– Nei, nei, kommer det raskt. – Det er bare at jeg liker å trene. Og er litt avhengig av det.

– Er du overrasket over hvordan det var i dag?

– Det kjentes omtrent som forventet, men resultatet totalt vet jeg jo ikke hva blir, sier han der han står som førstemann i mål på Løvlia, men med ei tid som tyder på en plass høyt oppe.

Nysgjerrig weltzien

Eystein Weltzien kommer inn i samtalen fra sør – uten å ha vært innom meldeposten. Veteranen som ble toer i landskampen fra Løvlia i 1971- «den gangen avisene skrev side opp og side ned om orientering» – er kartmann og selvsagt interessert i å vite hvordan Skogstad løste oppgavene.

Han tar raskt føringen i praten.

Permen i ryggsekken inneholder både kart og presseklipp fra 1971. De er raskt framme.

– Hvor mye har du tapt underveis, vil Weltzien vite.

– Litt over to minutter kanskje, svarer Yngve og får godkjent pluss av den tidligere landslagssjefen.

– Men det føltes litt unødvendig. Det var jo ikke så vanskelig, sier ranaværingen som nå har flyttet hjem til Mo i Rana der han planlegger å kjøpe et sted å bo.

Først løping – så synfaring

At Yngve Skogstad holder en langdistanse i tungt terreng, er ikke overraskende. Hverdagene starter som regel med en løpetur på 1-2 timer – deretter ut i skogen som karttegner. Gjerne 10 timer om dagen.

Du blir sterk fysisk av slik, men ikke nødvendigvis god o-teknisk, skal vi tro Skogstad.

– Det blir noe helt annet å gå og synfare kart. O-teknisk mangler jeg mye når det blir krevende.

Det fikk han en bekreftelse på da han under mellomdistansefinalen ved Solli gård i Asker to dager seinere, bommet seg ut av det meste allerede på første post.

Så – på NM-stafetten der Frol IL til sist ble nummer sju, viste han seg igjen fram da han overtok etter Ulf Forseth Indgaard som annenmann og sendte Martin Vehus Skjerve ut i tet på siste etappen.

Ultralang-løps-rekord

For selv om det ikke har blitt mange o-løp de siste to årene, liker Yngve Skogstad fortsatt å konkurrere og slenger seg med på terrengløp nå og da.

6. august «slang han seg med» på Telegrafruta Ultra hjemme i Rana – 61 kilometer Bjøllånes til Russånes i Saltdal.

– Det var en ny erfaring. Jeg har aldri løpt så lang, heller. Men det var gøy, sier 31-åringen som satte løyperekord i Ultra-debuten.

– Jeg må takke Eirik (Langedal Breivik) for jobben han gjorde. Det var han som dro det meste av veien, sa en ærlig ankermann Jørgen Baklid for NTNUIs 2. lag.

I fjor var han med og vant for klubbens 1. lag. I år var det 2. laget med Isak Jonsson, Henrik Fredriksen Aas og nevnte Baklid som vant – fire sekunder foran 1. laget bestående av Ulrik Astrup Arnesen, Emil Granqvist og Eirik Langedal Breivik.

Nils Christian Hellerud og Håvard Wedege innledet for Halden, før ankermann Dæhli avanserte fra 6. plass til bronse på den siste etappen.

Ekstra gøy

– Det er selvfølgelig ekstra gøy at vi har to lag helt der oppe. I fjor vant jeg sammen med Eirik og Audun Heimdal. Denne gangen måtte jeg slåss med Eirik om seieren. Vi trener jo mye sammen, og jeg vet jeg har litt større toppfart. Jeg prøvde et lite rykk på sisterunden, men tryna to ganger og så var vi sammen på siste. Heldigvis har jeg en spurt som jeg kan stole på. Det holdt i dag, sa gullagets ankermann, Jørgen Baklid.

Eirik Langedal Breivik øynet et lite håp da de tok ulike veivalg på et strekk før litt runding inne på arena.

– Jeg håpet å bli kvitt han da, men vi kom sammen igjen. Da visste jeg det kom til å bli tøft. Jørgen er sterk mot slutten, sa 1. lagets ankermann etter å ha løpt inn til sølv.

Nær tredobbelt ntnu

I viste sin enorme bredde ved at 3. laget lenge hang med i kampen om en bronsemedalje.

Helt fram til 5,8 kilometer ut på den siste etappen lå Hans Petter Mathisen på 3. plass.

Bakfra kom imidlertid flere jagende, blant andre Magne Dæhli for Halden. Han viste sine unike stafettegenskaper og sikret haldenserne en ny stafettmedalje foran Nydalens 2. lag og Freidig, der Håvard Sandstad Eidsmo imponerte med beste etappetid i en stafett som samlet godt over 70 herrelag.

Jeg hadde et mål om å vinne, i hvert fall en av distansene. Men at det ble begge, var litt over forventning, sier Lehmann Rømøen.

På langdistansen var han drøye 40 sekunder foran sølvvinner Alfred Bjørnerød fra Moss, mens Iver Dalsaune Thun fra Freidig på bronseplass var nesten fire minutter bak.

Også på mellomdistansen fulgte Afred Bjørnerød nærmest – 1.47 bak gullvinner Lehmann Rømøen. Nils Anders Niklasson fra Nydalen var godt over to minutter bak på bronseplass.

Beste løp

– Langdistansen var et godt løp. Jeg gjorde noen småfeil, men klarte å redusere tidstapet, forteller gullvinneren fra Fossum, før han fortsetter:

– Mellomdistansen er nok det aller beste løpet jeg har løpt. Da følte jeg at jeg kom inn på kartet med en gang og hadde god kontroll hele veien. I tillegg fant jeg gode trasser gjennom hele løypa.

NM-suksessen tilskriver unggutten gode forberedelser, som igjen ga seg utslag i tilsvarende gjennomføring av løpene.

– Det å studere kart over områdene på forhånd og se etter traseer i terrenget, fungerte veldig godt.

Gode trenere

I tillegg mener Lehmann Rømøen at jevn og god trening over tid har gjort ham til en stabilt god løper.

– Vi har veldig gode trenere i Fossum; Leif Størmer, Eivind Tonna og til tider Emil Ahlbeck. I tillegg har jeg et godt tilbud på Wang Toppidrett, junioren.

I tillegg tror Fossum-gutten at han har evnen til å fokusere på de viktige løpene, noe han også viste da han tok bronse på EYOC (Ungdoms-EM) tidligere i sesongen. JEC (Junior European Cup) i Tyskland i starten oktober må han imidlertid stå over.

– Da har jeg andre planer med familien, sier han.

Håper på junior-vm

Neste år rykker Philip Lehmann Rømøen opp i H19-20. Da håper han også å få løpe internasjonalt for Norge.

– Jeg håper å få en plass på juniorlandslaget og mener junior-VM vil være et naturlig mål neste sesong. Jeg håper en vinter med god løpe- og mengdetrening vil gjøre meg til en enda bedre løper, sier unggutten som trives like bra på sprint som skogdistanser – og fikk mange gratulasjoner etter årets NM-suksess.

– Det setter jeg veldig pris på, innrømmer Philip Lehmann Rømøen.

– For halvannet år siden fikk jeg tips av Audun Heimdal om å tegne en slik forsikring. Det er jeg glad for i dag, forteller NTNUI-løperen.

Årets NM-uke ble kort for Eskil Frøisland, opprinnelig fra Vang på Hedmarken, men nå en del av det store NTNUI-miljøet.

– Jeg var litt småsjuk før NM. Derfor sto jeg over langdistansen, innleder han.

Trengte hjelp

– 30 meter før 1. posten på kvaliken til mellomdistansen løp jeg over en liten «kank», og det hørtes ut som noe ble revet sund da jeg landet på foten. Jeg klarte ikke stå på beinet, og skjønte at jeg trengte hjelp, tilføyer han.

Heldigvis var det mange andre løpere og 1. poster i nærheten. Flere stoppet, og en dameløper fra Nydalen fikk kontaktet arrangøren som raskt kom til hjelp.

– Jeg klarte å hinke tilbake til en bilvei og fikk skyss derfra, forteller Frøisland, som er takknemlig for alle som hjalp han da uhellet var ute. Påfølgende dag melde han skaden i henhold til den forsikringen han hadde tegnet gjennom NOF.

Rask respons

– Allerede neste dag ringte de og bekreftet at skaden var «godkjent» innenfor gjeldende regler. Tirsdag hadde de ordnet med lege i Trondheim som hadde mye erfaring med leddbåndskader.

Det synes både Eskil og far Øivind Frøisland det er grunn til å merke seg.

– Vi tegnet idrettsskadeforsikring gjennom forbundet da vi ble gjort oppmerksom på dette for et år eller to siden. Det oppfordrer jeg gjerne andre til å gjøre også. Eskil fikk i hvert fall utrolig rask hjelp, påpeker faren som også roser arrangørklubbene.

– Det var flere som i ettertid tok kontakt og spurte om det gikk bra. Det var veldig hyggelig.

Uviss ski-o-start

Med avrevet leddbånd må Eskil Frøisland belage seg på flere uker med alternativ trening og opptrening før han gir seg i kast med ski-o-sesongen, der 22-åringen er på elitelaget.

– Det tar nok litt tid dette. Akkurat nå ser det dessverre ut til at sesongen kan bli litt amputert. Det er lite sannsynlig at jeg rekker det første ski-o-helga, men jeg håper å komme i gang igjen slik at jeg får med meg noe av sesongen i hvert fall, sier Eskil Frøisland, som bare fikk drøye tre minutter i skogen på årets mellomdistanse i NM.

Generalsekretæren brakk stortåa

Sondre Sande Gullords ankeretappe for Bækkelagets 3. lag endte med brekt stortå, fire uker med gips og kanskje så mye som et års tid før stortåa blir helt god igjen.

– Jeg snublet og sparket i en stein i en utforbakke drøyt midtveis på min etappe. Etterpå ble stortåa både gul og blå, og på røntgen ble det konstatert to brudd, forteller generalsekretæren i IOF.

Bruddene var av en slik karakter at legene anbefalte å gipse foten.

– Jeg skal inn igjen til kontroll om fire uker. Forhåpentligvis kan jeg fjerne gipsen da, men legene har forberedt meg på at det kan ta inntil ett år før tåa blir helt god igjen, sier Sondre Sande Gullord etter årets NM-stafett i Asker.