Vel gjennomført kompetansehelg

Det vil bli en grundig evaluering av helgen, men vi kan i alle fall fastslå at det var mange spennende temaer og gode diskusjoner både i og utenfor seminarene.

Takk til alle som deltok og takk til de som bidro med foredrag og innlegg.

Vi fikk en meget hyggelig melding fra vår generalsponsor Skoda under kompetansehelgen.

Skoda, ved markedssjef Per Christian Worren, hadde et innlegg om Skodas sponsorfilosofi og kunne glede forsamlingen med at de forlenger avtalen til ut 2024.

Vi har hatt et meget godt samarbeid med Skoda i 2022 og ser frem til å finne nye og spennende områder å samarbeide om de neste 2 årene.

O-festivalen 2023

NRK og Oppsal orienterings Arild Andersen hadde et innlegg under kompetansehelgen der han viste frem høydepunkt fra årets «TVsesong » i orientering på NRK.

Han benyttet også anledningen til å markedsføre neste års o-festival som denne gangen blir arrangert av Oppsal.

O-festivalen er en av norsk orienterings aller viktigste arrangementer, men vi har dessverre sett en nedgang i deltagelsen de siste årene. Oppsal ønsker å snu trenden, og vi i forbundet oppfordrer alle klubber til å mobilisere for å få opp deltagelsen.

Oppsal vil sette opp ulike premier utover vinteren til klubber som mobiliserer sine medlemmer til å melde seg på til O-festivalen. Den første «spurtprisen» gikk til NTNUI, som fikk flest påmeldte i løpet av Kompetansehelgen, og som dermed vil få VIP-plassering på arena.

Rett i etterkant av kompetansehelgen, har nærmere 100 utøvere meldt seg på i hver av de tre dagene. Dette er en god start, og det blir spennende å følge økningen i påmeldingen frem mot neste års arrangement.

TUR-O

Årets turorienteringssesong er nå nærmest over. Etter to år med en fin økning i deltagelsen har årets fokus vært å få med oss alle deltakere videre til ny webside og app. I hvor stor grad vi har lykkes med dette, får vi vite når rapporteringene fra klubbene er klar i løpet av november, men det er ingen tvil om at deltagelsen har vært bra i år også.

Med tanke på neste år, blir appen i fokus for videre utvikling. Kom gjerne med innspill til ninni.jonsson@orientering.no. dersom dere har ønsker og ideer til videreutvikling.

Det som allerede er på plass, er georefererte kart med «vis min posisjon» på o-kart. Alle klubber kan nå utføre dette i løsningen. Mer info finner dere på arrangørsiden til tur-o Til slutt håper vi at våre arrangører ikke går i «dvale» når høsten går mot vinter og oppfordrer alle som har mulighet til å gjennomføre en vintersesong med tur-o.

Vi ønsker å se mange nye arrangører og deltakere kommende vinter, og kanskje kan vår snart etablerte tur-o-klubb være et alternativ for de som deltar i våre mosjonsaktiviteter uten å være medlem i noen av våre klubber/ lag.

Vurdering av kvalitet på sprintløyper

Sprintorientering er en fersk idrett som har hatt en rivende utvikling. Med aner fra gateorientering på 80-tallet og raske og korte løyper i parker, begynner den å finne sin form i urbane miljøer.

Sprintorientering tester utøverens evne til å forstå kart i komplekse områder, samtidig som man planlegger og utfører veivalg i høy fart.

Hvordan skal vi forberede våre utøvere best mulig på dette?

Det enkle svaret er å ha lage gode sprintarrangement for utøverne. Men hva er et godt sprint-arrangement? I januar 2020 ga IOF ut en veileder for dette:

Rettesnor for løypelegging

«Guideline for Course Planning Sprint Competitions ». Denne lister følgende for et godt arrangement:

  • Terreng som passer for sprint
  • Godt kart (nøyaktig og godt generalisert etter løpernes behov)
  • Utfordrende løyper
  • Generelt sørge for rettferdighet og sikker gjennomføring Veilederen gir mye god informasjon om disse temaene. Den beskriver viktige momenter i løypeleggingen og kjennetegn for en løype med høy kvalitet er:
  • Lengde på strekk må være kort (snitt typisk 120m til 180m)
  • Mange retningsforandringer.
  • Lange strekk kan bli brukt så lenge utførelsen krever mange beslutninger underveis.
  • Veivalg på alle strekk

Egenkontroll

Veilederen introduserer også en metode for å bedømme kvaliteten på sprintløyper. Tanken er at løypelegger og kontrollør har en metode for grov sjekk av kvaliteten.

Metoden baserer med å gi poeng til hvert strekk i løypa og summere poengene for hvert strekk for å få totalt poeng for løypa.

Poengskalaen er som følger:

EKSEMPEL 0 POENG

0 poeng: Ingen eller lite veivalg

EKSEMPEL 1 POENG

1 poeng: To lignende veivalg. Lett å identifisere

EKSEMPEL 2 POENG

2 poeng: Flere alternative veivalg eller et lengre veivalg som er krevende og utføre – krever tenking

EKSEMPEL 3 POENG

3 poeng: Komplekst veivalg eller detaljert kartlesing – mange beslutninger underveis Eksemplene er hentet direkte fra veilederen.

Karakterboka

Videre gir veilederen følgende karakteristikker om løyper ut ifra poengsum.

Poeng     Beskrivelse 

20:           Kjekk og utfordrende løype
15-19:      Ikke spesifisert
< 15:        Sannsynligvis ikke kjekk og utfordrende

Normalt vil en senior sprintløype inneholde omtrent 25 strekk, der man vil ha noen 0 poeng strekk i forbindelse med start, passering og mål. Det vil si at hvis man har 1 poeng på de resterende strekkene blir poengsum omtrent 20.

Hvis man skal sammenligne forskjellige løyper må man korrigere for løypelengde. En flat senior herreløype er normalt 4.0 km (ikke luftlinje, men etter korteste lovlige veivalg), for en løype med 20 poeng tilsvarer det 5.0 poeng per km.

Fin metode for evaluering

Denne metoden er primært tenkt brukt i planleggingen av en sprintløype, der bør man bruke egnet verktøy til å tegne opp og måle lengden på de alternative veivalgene på hvert strekk man tror løperne vil ta.

Men den kan også brukes i evalueringen av løyper i etterkant; hvor utfordrende var denne løypa?

Hvis man bruker Livelox, får man raskt frem de veivalgene som ble tatt og det er fort gjort og gi en poengsum for hvert strekk.

Her er noen eksempler på gode strekk fra årets sesong:

Som man kan se av eksemplene er denne metoden noe subjektiv, men den vil gi et godt bilde av kvaliteten til en løype.

Årets sprintløyper

En uhøytidelig vurdering av årets løyper i H21 som inngår i Norgescupen i 2022 er.

  1. NM Porsgrunn 29 poeng
  2. NC Konnerud 23 poeng
  3. NC O-Festivalen 17 poeng
  4. NC Jessheim 17 poeng

Etter IOFs metode er det altså en klar vinner av hva som er løypa med best kvalitet i årets sesong.

Når man tillegg tar i betraktning at NM i tillegg til passering også hadde et par 0 poeng strekk for å tilrettelegge for TV er det desto mer imponerende.

Vil bli overrasket om løperne var av annen oppfatning i at dette ikke var den kjekkeste og mest utfordrende løypa i årets sesong.

Intensjonen med dette er å stimulere til diskusjon og økt forståelse av hva som er ei god sprintløype og øke fokus hos løypeleggere, løypekontrollører og løpere. På sikt vil dette øke kvaliteten på arrangementene.

Skal vi i 2023 få ei løype med poengsum over 30 og at alle løp i Norgescupen har poengsum over 25?

Det må være et mål for alle involverte. Hvem vinner Veivalgs kåring av årets sprintløype i 2023?

Jon Myklebost Sandnes IL

 

 

O-FESTIVALEN :Kongsvinger H21 Strekk 13, 2 poeng

Premier betyr noe også for voksne nybegynnere!

I henhold til de nye bestemmelsene som gjelder åpne klasser og løypetilbud, som jeg vil hevde har gjort det mer komplisert for arrangører, heter det i NOFs veiledning for klasse N2- åpen 17- at premiering ikke er påkrevd. Hvorfor?

Voksne nybegynnere vil kunne sette like stor pris på premie som yngre nybegynnere. En av våre voksne nybegynnere deltok helt nylig på et løp i Troms i klasse N2- åpen 17-, riktignok som eneste deltaker, men hun fullførte løypa uten nevneverdige bom og var veldig stolt av det.

Så kommer det til premieutdeling, og hun regnet med premie, men arrangøren gjorde en vri der de trakk premier ut fra en pott der alle deltakere i alle direkteklasser over 17 inngikk. Hun ble ikke trukket ut og fikk følgelig ikke premie. Skuffelsen var stor, og tilbakemeldingen er p.t. at hun ikke vil delta mer på o-løp.

Jeg oppfordrer arrangører til å se på nybegynnere likt, uansett alder. Premie betyr faktisk også noe for de som er voksne nybegynnere.

Jon Helge Vaeng Leder Sørreisa O-lag

VM-gull fikk fram det store jubelbrølet

– Ventetida etter at jeg kom i mål var lang og vond. Det hadde nok bygd seg opp et aldri så lite jubelbrøl da det ble klart at jeg vant.

Slik beskriver Sondre Ruud Bråten fra Nydalens SK følelsen etter å ha tatt sitt første VM-gull. Det kom på den første, individuelle distansen under årets VM i Pre-O i Polen i midten av juli.

Protest

Innledningen på mesterskapet ble imidlertid en aldri så liten nedtur for det norske laget. Stafetten med Arno Lilja Grønhovd, Geir Øien og Sondre Ruud Bråten på laget gikk inn til bestetid, før det ble lagt inn en protest.

– Protesten ble tatt til følge, og vi ble deplassert til 5. plass. Vi var vel ikke helt enige i den avgjørelsen fra juryen. Det var surt, og vi fikk en jobb å gjøre mentalt før TempO dagen etter, forteller Sondre Ruud Bråten etter stafetten der Tsjekkia gikk til topps foran Italia og Sverige.

Og at karen som opprinnelig kommer fra Jessheim virkelig klarte å omstille seg, viste han på den påfølgende distansen.

Fullklaff

– Før mesterskapet vurderte jeg nok sjansen til å være størst på Pre-O, etter at jeg røk ut i kvaliken på TempO i EM. Samtidig visste jeg at jeg dersom jeg traff og svarte raskt på oppgavene, kunne jeg være med og kjempe om en medalje også på den distansen på en god dag.

Og etter det gullvinneren beskriver som en passe perfekt kvalik, ble det fullklaff og VM-gull i finalen med seks sekunders margin ned til sølvvinner Ondrej Macek fra Tsjekkia. Arno Lilja Grønhovd ble nest best av de norske på 6. plass. – Geir Myhr Øien nummer 14.

– Det var mange som startet bak meg i finalen, så det tok nok en halvtimes tid fra jeg kom i mål til det ble klart at jeg hadde vunnet. Om ventetida var vond, var følelsen desto bedre da det ble klart at jeg hadde tatt gull, beskriver Ruud Bråten.

En god latter

For endelig kunne han slippe jubelen løs. Til lagkameratenes store munterhet.

– Jeg blir nok betraktet som ganske sindig og rolig nesten uansett hva som skjer. Så da jeg ikke klarte å stå rolig og «brølte ut» da gullet var klart, lo de godt, humrer Ruud Bråten.

Mye å juble for ble det dessverre ikke på den avsluttende distansen. I Pre-O lå Sigurd Dæhli best an etter første dag, men endte til slutt på 64. plass. Beste nordmann ble Arno Lilja Grønhovd på en beskjeden 33. plass.

Trapper ned

– Jeg var nok ganske sliten mentalt etter gullet på TempO og hadde en dårlig første dag på Pre-O. Da var det mye som vippet ut, og selv om det gikk litt bedre andre dag, visste jeg at jeg ikke kjempet om medalje, sier Sondre Ruud Bråten etter 43. plass på siste VM-distanse.

Fra tidligere har romerikingen bronse individuelt både fra VM og EM. I Polen nådde han målet om en gang å ta individuelt gull.

– Jeg har hele tiden sagt at jeg legger Pre-O litt på hylla hvis jeg skulle bli verdensmester. Nå har jeg blitt det, så da ser jeg nok for meg at jeg vil trappe litt ned og ikke delta så mye lenger, avslutter Sondre Ruud Bråten.

Vil ha like muligheter og like vinnertider for jenter og gutter

– Oppfordringen kom fra Nydalens SK via Akershus og Oslo o-krets. Svenskene innførte like vinnertider på langdistansen for seks år siden, men der føler jeg diskusjonen ble litt «kuppet» av de beste damene. Vi valgte å gå grundigere til verks, forteller NOF-president Leif Størmer.

Ei bredt sammensatt arbeidsgruppe (se faktaramme) jobbet et helt år før deres anbefalinger ble lagt fram for kretslederne på Gardermoen i slutten av oktober.

Spørreundersøkelser

– Vi spurte oss selv hva som var de viktigste temaene å diskutere og fikk mange tilbakemeldinger blant annet fra spørreundersøkelser på pinseløpene på Løten og testløp for både seniorer og juniorer. Her fikk vi svar både fra topp- og breddeløpere, forteller Leif Størmer.

Noe entydig svar ga imidlertid ikke disse spørreundersøkelsene, snarere tvert imot.

– Det mest entydige var at et flertall av herrene ønsket like vinnertider, forutsatt at det var herrenes vinnertider som skulle gjelde. Et flertall av damene ønsket ikke like vinnertider.

I så fall måtte de møtes «på midten» med tanke på vinnertider. Midt i prosessen dukket det også opp et annet moment som gruppa måtte ta hensyn til.

JUNIOR: Kristine Kravdal henger bra med i toppen i D19-20. Som senior kan hun møte estimerte vinnertider i NM på 90 minutter – som i H 21. FOTO: JENS O. KLØVRUd

Kraftig føring

– IOF vedtok å fase inn like vinnertider på langdistansen basert på gjennomsnittet av de tre beste av hvert kjønn, såkalt «target time» på 90 minutter. Det la en kraftig føring på vårt arbeide, forteller NOF-presidenten.

I månedsskiftet august/september oppsummerte arbeidsgruppa sitt arbeid. Fire hovedargumenter, som hver distanse skulle vurderes ut fra, ble framhevet:

  • Norsk Orienterings mål om økt aktivitet
  • Trene på det man møter internasjonalt
  • Øvelsenes egenart · Utøvernes mening

– Dette er en sak hvor alle mulige konklusjoner vil gi noen uheldige effekter, og vi konkluderte med at det er riktig med like vinnertider der det ikke er tungtveiende grunner til noe annet. Men det er viktig å få med seg at konkurransene vi diskuterte er primært NM, norgescup og testløp. For kretsløp og andre mindre løp må jeg være tydelig på at vinnertidene gjerne må være kortere og tilpasses lokale forhold, påpeker Leif Størmer.

Følger iof

I praksis betyr dette at NOF følger IOF og tilpasser langdistansen med en «target time» på 90 minutter for begge kjønn og 100 minutter på stafettene for seniorer.

Det samme gjelder også for juniorer, men da med en lavere «target time» for de tre beste. Ungdom og veteraner har fra før like vinnertider.

– I tillegg valgte vi å beholde stipulerte tider for damene som «target time» for begge kjønn på natt-NM, mens vi beholder eksisterende tider på Ultralang, forteller Størmer.

NOF-presidenten innrømmer at han er spent på hvordan lengre vinnertider på langdistansen vil slå ut blant damene. Dette må det følges med på. Hos svenskene har han imidlertid funnet noe interessant.

– Der har faktisk deltakelsen på langdistansen økt hvert år siden de innførte like vinnertider for seks år siden. Det er spennende.

Like muligheter

I prosessen som arbeidsgruppa har vært gjennom, har de også sett på forskjellene mellom gutter og jenter. Her har de pekt på følgende:

  • Norsk idrett er gjennomgående dårligere på å utvikle dameutøvere til verdenstoppen enn herrer. Dette er systematisk på tvers av idrettene og over flere tiår.
  • Bildet er tilsvarende for Norsk Orientering. 4 norske damer har opp gjennom historien vunnet individuelt VM-gull og 13 herrer har gjort det samme.
  • Dette er ikke akseptabelt, og dette ønsker vi å endre på. En junior jente som ønsker å satse mot verdenstoppen, skal ha like muligheter til å lykkes som en junior gutt.

Verdifulle innspill

– Her har vi fått mange verdifulle innspill. For eksempel pekes det på generelt dårligere løyper for damer enn herrer, og at det er tøffere for jenter å si at de vil satse enn for gutter blant annet på grunn av kultur og holdninger hos foreldre, venner og i samfunnet ellers.

– Vi har også den fysiologiske utviklingen hos jenter og gutter, som er ganske forskjellig. Med dette som bakgrunn ønsker vi at det arbeides videre med dette temaet for å kunne gi norske damer like muligheter til å satse på toppidrett, avslutter Leif Størmer.

Dette har vært arbeidsgruppen

  • Ingrid Lundanes, Silje Ekroll Jahren og Gaute Steiwer (Toppidrettsutøvere dame og herre)
  • Sofie Iversen og Martin Hoset (Breddeutøvere dame og herre)
  • Mari Eidsmo og Alfred Bjørnerød (Juniorutøvere, dame og herre)
  • Hanne Staff (Representant for toppidretten i forbundet)
  • Marianne Dæhli og Fanny Horn Birkeland (Ledere Jenteprosjektet)
  • Leif Størmer (Klubbtrener/-leder)
  • Jan Arild Johnsen (Representant arrangør)
  • Silje Ekroll Jahren (Representant fra forslagsstiller Nydalen SK)

Håper det er min tur i vinter

– Det hadde vært moro om jeg klarer å ta en EM-medalje der også. Det er målet, sier Bjørnar Kvåle.

27-åringen fra Brandbu på Hadeland har vært en del av landslaget i skiorientering i mange år, men mangler fortsatt en internasjonal medalje.

– I fjor ble det litt stang ut med sjukdom og ødelagt utstyr. Nå håper jeg å ha gjort unna de tingene der og at alt blir på stell til vinteren, sier han.

Em og verdenscupen

VM i 2024 er hadelendingens hovedmål, men på veien dit er verdenscupen og EM i Latvia kommende vinter naturlige mål.

– Jeg føler vel det er på tide med en pallplassering internasjonalt. Som lag har vi flere som bør være der, meg selv inkludert, fastslår 27-åringen.

Årets første verdenscuprenn går for øvrig samme sted som VM arrangeres i 2014, i østerrikske Ramsau. EM starter med sprint i Madona den siste dagen i januar – samme sted som storebror Hans Jørgen tok to gull, en sølv og to bronsemedaljer for 10 år siden.

Jobber med ski-o

8. august startet også Bjørnar Kvåle i ny jobb som administrativt ansvarlig for ski-o i NOF.

– Det er en 20 prosent stilling der jeg får ansvar for alt det praktiske knyttet opp mot samlinger og konkurranser som bestillinger av reise og overnatting. I tillegg er det utstyrsavtaler og alt mulig annet praktisk, forteller Kvåle.

I tillegg jobber han to-tre dager i uka på farens sportsforretning hjemme på Brandbu.

– Det er greit med litt penger også. Jobben i NOF er fleksibel og derfor fi0n å kombinere med egen satsing. Men jeg prøver i hvert fall å være på NOF-kontoret minst en dag i måneden, sier nytilsatte Bjørnar Kvåle.

Ønsker å være tett på utøverne

– Vi har samme målsetting som de som løper om sommeren, og jobber for å få samme aksept når det gjelder toppidrett. Med bortimot 30 løpere på landslag mener jeg vi burde fått en 50 prosent stilling. For dette handler også om rekruttering og opplæring.

Det sa Bjørn Baklid ved inngangen til forrige ski-o-sesong.

Da ski-o-landslagene både for seniorer og juniorer var samlet i Oslo i oktober, var det med Christian Hohl som nytilsatt landslagstrener.

Ny generasjon

Skjønt ny og ny.

– Jeg har trent landslaget i seks-sju sesonger før. I perioden 2016-2018 var jeg ansatt i 15-20 prosent stilling. Resten var kun dugnadsbasert, forteller Christian Hohl.

Sveitseren har bodd i Norge siden 2003, er tidligere eliteløper i skiorientering og er så visst ingen novise i rollen som landslagstrener.

Men en ting har forandret seg siden sist han hadde ansvar for landslaget.

– Da satset de fleste bare på ski-o; Lars Hol Moholdt, Hans Jørgen Kvåle, Ove Sætra og Øyvind Watterdal. Nå er det en ny generasjon som har ambisjoner om å hevde seg i toppen både på vinteren og om sommeren. Det blir spennende også for meg, forsikrer han.

VEKSLING: Aslak Heimdal sender Evine Westli Andersen ut på neste etappe på høstsamlinga i Lillomarka Arena. FOTO: TOMMY GULLORD

Tettere på

Sjøl føler han også at forutsetningene er annerledes nå enn sist gang han var landslagstrener.

– Mye er annerledes. For egen del føler jeg at jeg aldri fikk gjort den jobben jeg ønsket å gjøre sist. Nå får jeg mer tid til det.

– Og hva vil det si i praksis?

– Først og fremst oppfølging av løperne – å være tettere på. Med unntak av de tre-fire som holder til i Trondheim, kan jeg møte utøverne i uka og følge de opp på en helt annen måte enn jeg fikk tid til sist. Utfordre utøverne – få de til å ta eierskap til egen trening. Mange har for øvrig det etter å ha vært flere år uten landslagstrener.

Kjærkommen assistanse

I tillegg er Christian Hohl fornøyd med å ha fått med seg Bjørnar Kvåle som administrativt ansvarlig for ski-o i en 20 prosent stilling.

– Det er veldig bra. Bjørnar er tett på laget og vet hva som trengs å gjøre. Da får jeg også mer tid til å være trener.

Han tror også det blir en fordel for mange å ha en person å forholde seg til som ansvarlig trener for laget.

– Før har det vært en rød tråd i ski-o med flere som har vært inne, først og fremst i forbindelse med konkurranser. Nå får de en person å forholde seg til. Jeg tror det gir tryggere rammer for de fleste, selv om flere på laget har sine egne trenere.

SKI-O-SJEFER: Bjørn Baklid (t.v) er fornøyd med at ski-o har fått sin landslagstrener i Christian Hohl. I august begynte han i 50 prosent stilling. FOTO: TOMMY GULLORD

Høydesamling før em

For det er mange unge, fremadstormende utøvere på årets seniorlandslag, selv om utøvere som Anna Ulvensøen, Evine Westli Andersen og Jørgen Baklid sørger for kontinuitet i gruppa. Sistnevnte vant for øvrig årets NM-stafett i Asker sammen med Isak Jonsson og Henrik Fredriksen Aas. Det er ikke utenkelig at samme trio blir EM-laget i ski-o til vinteren.

– Er det EM som blir sesongens store mål for dere, Christian Hohl?

– Ja, det blir nok sesongens hovedmål, men det langsiktige målet er VM i 2004. Det arrangeres i østerrikske Ramsau det vinterens første verdenscuprunde finner sted i første halvdel av januar. Der får mange unge som ikke har vært så mye i høyden i Europa, anledning til å være med. I forkant av disse løpene vil vi også ha ei høydesamling.

Ta tak i kompas set

Høstsesongen er over, det er tid for å evaluere sesongen. Noen vil nok være veldig fornøyde, mens andre ser et stort forbedringspotensial. I løpet av sesongen har jeg bitt meg merke i én spesiell betraktning jeg ser mange nordmenn må ta tak i.

Orientering handler om å komme raskest mulig fra A til B, og underveis skal løperne innom kontrollpunkter kalt poster. Løperne kan ha et kompass som hjelpemiddel ved siden av kartet til å navigere seg frem.

Omtrent så enkelt kan man beskrive orientering.

Men en ting jeg ser flertallet av norske, yngre orienteringsløpere har store utfordringer med, er å beherske det ene hjelpemiddelet de får ha med seg ute i skogen – kompasset.

I mange norske terreng har man såpass mange punktdetaljer og tydelige høydekurver at kompass nærmest er bortkasta. Løper du orientering i Oslo-området eller i bratte skrålier på Vestlandet eller Trøndelag, går jo så godt som alle konturene nord/sør uansett, så hva skal man egentlig med et kompass?

Men så var det dette testløpsterrenget på Løten da. Allerede her kunne man starte å se antydningene til det som for mange bør være et stort forbedringspotensial i 2023.

En så god retningsløper som Eskil Kinneberg røyk på fem minutter i det diffuse Løten-terrenget. I juniorklassene var det svært store tidsdifferanser i en løype som på kartet så forholdsvis enkel ut. Du måtte bare følge den lilla streken mellom ringene, men tydeligvis var det vanskeligere enn man skulle tro.

For å lykkes i en idrett må man beherske de verktøyene man får til rådighet. En tennisspiller må være familiær med sin racket på lik linje som en O-løper må være med sitt kompass. Uten en riktig strammet racket som er designet til utøvernes styrker og svakheter, vil ikke Casper Ruud nå verdenstoppen. Jeg blir dermed ganske målløs når jeg hører løpere i junioralder i O-Norge aldri har skrudd en kompasskurs før, og for den saks skyld ikke vet hvordan det gjøres.

Men da er det heller ikke så rart man får de GPS-sporene man får når man besøker terrenget i Lunsen under O-ringen.

En tidligere verdensmester i orientering lærte meg følgende: Resultatlista lyver aldri.

Det gjorde den heller ikke i EM i Estland eller under O-ringen i Sverige, og de aller fleste fikk faktisk som fortjent. For det er ikke tilfeldig at man ikke lykkes når kurvene blir flatere og mer diffuse enn hva «fjellapene» nordpå er vant til, og i tillegg sikten tas ned som i Estland og du ikke behersker verktøyet du har med.

Å høre landslagets strategiplan omhandle teknisk krevende mellomdistanser som hovedsatsningsområde, tenker jeg er et bra fokusområde å ha for de aller beste som skal vinne VM i 2023 og 2025. Men personlig, basert på de siste sesongenes resultater, tror jeg flere bør jobbe med å stake ut rett kurs.

I eliteklassene på O-ringen i seniorklassene var det ingen nordmenn utenom Eskil Kinneberg og Marianne Andersen topp 15. Riktignok var Kasper Fosser og Andrine Benjaminsen i Estland, men å se GPS-sporene til enkelte av de yngre landslagsutøverne var direkte bekymringsfullt. Og det ble ikke mye bedring til kvalifiseringen til mellomdistansen i Estland. Og når man ser løpere på et såpass godt nivå ha så store hull i grunnleggende ferdigheter, må det faktisk jobbes ordentlig med.

For å synliggjøre det enda mer. Etter EM-kvalifisering på mellomdis-tansen lagde jeg en statistikk basert på korrelasjon mellom antall meter løpt ut fra GPS-en og plassering i heatene.

Det samsvarte utrolig godt i herreklassen, hvor det ikke var en utøver topp 4 i hvert heat som hadde løpt mer enn 5040meter på den 4,7km lange løypa. Det er temmelig snorrett løping i diffus estisk grønn skog,. Og jo lengre bak man var på resultatlista, jo flere meter løpt.

For oss som nasjon var det bare ett problem: Vi hadde ingen topp 4 i noen av kvalifiseringsheatene på herresiden.

GOD PÅ KURS: Magne Dæhli er født og oppvokst med kompasskurs. FOTO: IOF

Jeg tror dette med retningsløping må tidlig innprentes, på lik linje som høydekurveforståelse. Jeg har i løpet av høsten snakket med ganske mange juniorer, og nevner jeg ordet Lunsen, kan man se skrekkblandet fryd i ansiktene. Fantastisk terreng, men et eldorado for store bommer blant nordmenn.

Så til dere eldre i klubbene rundt om i Norge. Jeg anbefaler dere uoppfordret at ved neste fellestrening dere er med på, gå og spør de yngre i klubben om de vil lære kompasskurs.

Personlig tror jeg også flere hadde hatt godt av å høre om gamledager med skrittelling. For avstandsbedømmelse og oppfang må også sees i dette perspektivet med retningsløping. Jeg tror flere av dere i den eldre garde i stor grad kan lære bort hvordan man behersker det verktøyet man er så heldig å få ha med seg ut i skogen.

Dere vokste opp med kart med færre detaljer og var i større grad avhengig av kompasset for å finne frem.

Og om dagens ungdom ikke har platekompass, men kun et tommelkompass det ikke går an å vri på, så lær dem i alle fall hvordan de må stå stille, få stabilitet i nåla mot kartet for deretter å sikte.

Ungdommen må forstå at det er slik nøyaktighet som kreves for å beherske verktøyet man har fått med seg. Og når de behersker kompassløping, vil nok Lunsen skape andre minner enn skrekkblandet fryd.

Men fram til da må det øves, for øvelse gjør mester.

STØDIG: På hjemmebane løp Lauri Sild snorrett under mellomdistanse-kvalifiseringen. FOTO: IOF

Eskil sande gullord

  • Bachelorgrad ved Norges Idrettshøgskole, trener Coaching og idrettspsykologi 2012-2016.
  • Treningskomiteen til Gjø-Vard fra 2008-2011.
  • Aktivitetskoordinator Mjøs-O/ Innlands-O 2011-2012.
  • Barnetrener Koll 2012 – 2014
  • Ungdomstrener Heming 2013-2014
  • Juniortrener Fossum 2015
  • Trener WANG Toppidrett Orientering 2015-2018
  • Sportslig utviklingsansvarlig Norges Orienteringsforbund 2018-2019.
  • Seniorlandslagstrener hovedansvar herrer NOF 2020-30.april 2021.
  • Seniortrener Bækkelagets SK siden 2017

 

Naturtalentet som ufordret skolemedisinen

Av profesjon var Espen fysioterapeut med videreutdannelse til osteopat.

Han la ned en formidabel jobb for at osteopatien skulle bli en anerkjent behandlingsform. Mange av oss har fått gleden av hans faglige dyktighet og omsorgsfulle behandling. Han utfordret skolemedisinen og var midt i et arbeid med å få publisert en artikkel om energi og smerte i muskler og ledd.

Espen hadde et sterkt engasjement i sitt virke. Dette viste han også ved å være aktiv i politikken i Halden for MDG.

Espen var en naturelsker og viet mye av sin tid i skogene i og rundt Halden. I de seinere årene var han med å bygge klopper og merket stier.

Hytta i Aremark var nok der han likte seg best, både alene og sammen med familien. Espen hadde en stor vennekrets i orienteringsmiljøet.

Han var et naturtalent i o-løypa og dominerte resultatlistene allerede som ung. Han var på orienteringslandslaget i flere år og oppnådde internasjonale toppresultater.

Espen var del av en kameratgjeng av o-løpere som var sammen i idrettstroppen på Terningmoen i 1978/79.

I over 40 år har vi møttes på sosial repetisjon en gang i året. Hver gang gledet vi oss til å være sammen, og humoren og replikkene satt løst. Espen elsket humor og hadde alltid en god og artige historie på lager.

Mindre enn et døgn før bilulykken var vi sammen som vanlig med sykkelturer, hygge og refleksjoner over verden og livet. Han var tydelig tilstede og glad for livet og menneskene rundt ham. Han fremhevet aldri seg selv, var lett å omgås og strakte alltid ut en hjelpsom hånd.

Det er uvirkelig at han plutselig er revet bort. Sporene etter ham er store, og sorgen etter tapet av en god kamerat er smertelig.

Espen var en familiemann. Det var tydelig at han var svært stolt av barnebarnet Signe og han gledet seg til å få ytterligere et barnebarn. Planen var å trappe ned arbeidet for å få mer tid til barn og barnebarn sammen med sin kjære Bodil.

Våre tanker går til Bodil, datteren Maren, svigersønn Martin og barnebarna som har blitt så hardt rammet av den tragiske ulykken.

Oddvar Aasgaard
Svein Jakobsen
Kai Martin Lunde
Tore Sagvolden