Solid gjennom en mager sesong

Erik Borg har ikke løpt like mye rundt med notatblokk, penn i munnen og kameraet på snei – på jakt etter historiene og blinkskuddene. Tilgangen til o-familien har ikke vært like enkel.

Den faste lanseringshelga på Blodslitet gikk i vasken med Coroona-pandemien, men duoen holdt tidsplanen. Og bok ble det.

Det ble til og med en god utgave.

Jeg har flere år ønsket meg flere lange lesesaker innimellom alt «det kjappe» og de mange lagbildene der stort sett hele o-familien har kunnet finne seg selv på en av de omkring 250 sidene.

Det har vi fått i 2020-utgaven – et år med en løvtynn terminliste og avlyste nøkkelarrangement.

Utgiverne Borg/Benjaminsen har også tidligere fått god hjelp av skriveføre rundt om i klubber og kretser. Det får de også i år – med Stein Høglunds historie om Oppsal, Helge Schei om årets «storløp» Fjor-O, Tom Furland i Rogaland, Marit Lundanes om Emblems «Fjellgeita», kreative Sindre Langaas om Osloklubbenes veteranstunt, mens Ivar Lundanes får kommentere fritt rundt Kina-skandalen.

Det er bra og viktig – og ivaretar landetrundt- ønsket i tillegg til Erik og Vidars egne saker.

Men O-boka gir også plass til Christian Fredrik Borg og Helge Bowim.

Christian Fredrik er sønn av utgiver Erik og årets O-idol, men har allerede vist at han kan skrive. Hans «langsaker» med Kasper Fosser, Andrine Benjaminsen og Anne Margrethe Hausken Nordberg har gode spørsmål og viser at Christian Fredrik har journalistisk teft.

I tillegg slippes Helge Bowim løs – det kler O-boka. Den kreative propellen Helge Bowim har alltid vært en kunnskapsrik nysgjerrigper med utallige historier lagret «et sted». Hans historie om den avgåtte landslagssjefen Jørgen Rostrup er fornøyelig selv om alt kanskje ikke er så enkelt å ettergå. Men som leser må du holde tommelgrepet fast som om du skal finlese kartet i detaljrikt terreng. Anekdotene og sprangene i teksten kan være utfordrende – og både Rostrup-historien og saken om Hanne Staff -slekta kunne nok med fordel ha gjennomgått en litt manusvasking for å hjelpe leseren i å holde stø kurs.

Men for all del – det er fornøyelig å lese når Bowimsen får fritt leide.

Med sine mange kart og veivalg, med resultatene fra de viktige løpene på plass – og godt vinklede småsaker er O-boka en strålende årsberetning for o-idretten. At Tom W. Pettersen fra Konnerud bidrar med noen gode bilder – blant annet coverfoto, er også fint å se.

Så får vi håpe at o-folket får tak i 2020-utgaven selv om lanseringshelga gikk Coronadukken. Den fortjener sin plass i hylla ved siden av tidligere utgaver.

Jens O. Kløvrud
Redaktør
Veivalg

Kajakk-O – en ny utfordring

For Per Erik Opseth, som er aktiv i Ringerike O-lag og en av initiativtakerne til etableringen av kajakklubben på Ringerike, var det en selvfølge å kombinere de to aktivitetene.

– Jeg vet at det har vært noen initiativ med turorientering, hvor man har lagt opp til å bruke kajakk for å finne noen poster, men jeg tror ikke det er noen som har drevet det så langt som oss, sier han.

Med lang erfaring fra å arrangere o-løp, var det naturlig å bruke det samme konkurransekonseptet og flytte det til vanns der det er godt med øyer, holmer og skjær.

O-tekniske utfordringer

– Vi har spesielt utnyttet mulighetene på Øyangen, innenfor Ringkollen. Ved kreativ løypelegging kan dette vannet by på o-tekniske utfordringer. Slik at man faktisk må bruke kart og kompass for å finne frem, sier Opseth.

De fleste av postene settes opp i vannkanten, men klubben har også forsøkt å komplisere det o-tekniske ved å legge noen av postene litt lenger inn på land, slik at man må ut av kajakken for å stemple.

Kajakklubben med det klingende navnet Steinsletta Havkajakklubb har etter hvert blitt en underavdeling i DNT Ringerike. Høstens arrangement – Ringeriksmesterskapet – ble arrangert for andre år på rad, og i år gikk invitasjonen ut til flere klubber i regionen – både o-lag og kajakklubber.

– Vi har prøvd oss litt fram med ulike konkurranseformer og konsepter. En av utfordringene har vært å finne en balanse som skal gi både de gode padlere – og gode o-løpere like sjanser til å kunne hevde seg.

Under årets mesterskap var det erfarne o-løpere fra Åmot, Modum og Ringerike på de første plassene.

Mange muligheter

– «Kajakkorientering byr på mange muligheter. Den formen som har vist seg å fungere best for oss er i o-sporten kjent som poengorientering med tidsfrist. 15 til 20 poster fordeles jevnt utover området – både inne på land og i vannkanten. De ulike postene blir vektet med poeng ut fra vanskelighetsgrad og avstand fra start.

Klubben har også prøvd ut andre konkurranseformer som fellesstart med innlagte flyteposter som knutepunkt for sommerfugl-gafling. Kajakkpadlerne har også blitt utfordret på mer krevende orientering med hurtige retningsendringer, veivalgsstrekk, og strekk der vurderinger rundt bæring av kajakk, løping versus padling også videre har vært aktuelt.

– Vi har også testet konseptet som nattorientering. Dette er et spennende konsept, kanskje foreløpig for den spesielt interesserte, men absolutt noe som bør dras videre i tiden som kommer, sier Opseth.

Nå håper Per Erik Opseth å kunne videreutvikle konseptet sammen med O-laget og at de til neste år kan invitere flere andre klubber og lage et større arrangement.

Jakt på julen med Julejakten

Stavanger orienteringsklubb arrangerer for 5. året JuleJakten som har blitt en populær førjulsaktivitet. Etter inspirasjon fra Larvik o-klubb for noen år siden har klubben gjort noen tilpasninger som de tror og håper deltakerne liker, der blant annet alle postene settes ut til 1. desember og fritt kan plukkes i vilkårlig rekkefølge i løpet av adventstiden.

Mapant

Klubben har allerede mange urbane o-kart rundt omkring i kommunen, men i år har løsningen med mapant.no gitt klubben mulighet til å ta i bruk områder som tidligere ikke har vært brukt til orientering.

Det blir spennende å se responsen her. Det har vært litt utfordringer med Mapant der det blir litt for mye hagegrønt i urbane områder, men med noen små enkelte justeringer på kartene i tegneprogrammet OpenOrienteeringMapper har det blitt noe mer farbare veier. Selv om Mapant ikke er fullgodt orienteringskart ser vi for oss at det er mer enn godt nok for JuleJakten.

Med nye områder ser klubben heller ikke bort fra at det blir noen erfarne o-løpere som også kommer til å luske rundt på postjakt i år. Flere av kartutsnittene henger nesten sammen slik at det er mulig å kombinere flere kart for å få noen gode treningsøkter.

SØLYST 1 : 4000 Grunnlag: MapAnt.no Under Julejakten 2020 blir det tre poster på Sølyst.
SØLYST 1 : 4000 Grunnlag: MapAnt.no Under Julejakten 2020 blir det tre poster på Sølyst.

Samarbeidsprosjekt

Flere av klubbens medlemmer har engasjert seg i å finne gode postplasseringer på de åtte sentrumsnære kartutsnittene vi bruker.

Dette er noe som er populært og vi får mange kreative postplasseringer som gjør det spennende for deltakerne.

Med tre poster på hvert kartutsnitt og en liten beskrivelse av området som for eksempel kulturminner, historie og skulpturer, håper vi deltakerne får noen fine turer og samtidig lærer noe nytt om byen i jakten på julen.

Rekruttering

Stavanger o-klubb ser på JuleJakten som er godt rekrutteringstilbud der flere nye medlemmer har kommet til gjennom årene. Arrangementet er gratis og alle er velkomne til å delta i dette lavterskeltilbudet da postene er forholdsvis enkle og skal være tilgjengelig med rullestol og barnevogn. Siden det er mørkt på kveldene forsøker vi å plassere postene nær en lyskilde.

Det trekkes en heldig vinner hver kveld fram til julaften utfra alle tidligere registreringer, slik at registrering gjort 1. desember er med i 24 trekninger.

Premiene er populære gavekort fra Stavanger Sentrum AS som kan benyttes i over 200 butikker, og hentes av vinnerne i sentrum for å minimere administrasjonen rundt arrangementet. I disse tider er det også et godt smitteverntiltak.

Alt på ett sted

Deltakerne som ønsker å registrere kode på posten gjør det enkelt på nettsiden julejakten.no eller via en QRkode som finnes på postene.

All informasjon om arrangementet finnes på julejakten.no der kart kan lastes ned, samt liste over vinnere og en liten uformell konkurranse om å legge ut det beste julejakt-bildet under Instagram-tagen #julejakten.

Konkurranse

Med stor konkurranse av arrangementer i alle varianter i desember er det gledelig at så mange finner tid til å gå på tur for å jakte poster. Det er også en glimrende mulighet å kombinere julejakt med litt shopping i de sentrumsnære områdene vi bruker.

I 2019 var det i overkant av 1550 registreringer i JuleJakten og vi satser selvfølgelig på at det blir enda flere i år.

Vi ser på JuleJakten som en trygg arena i disse spesielle tidene vi er inne i, da deltakerne er godt spredd utover i tid og sted, samtidig som at det ikke er behov for å ta på postene.

FHI anbefaler også mer fysisk aktivitet i befolkningen. Tidligere år har vi anbefalt buss som transportmiddel, men for å redusere nærkontakt med andre kan sykkel gjerne være et vel så bra alternativ i disse tider.

Hva med en helgetur til Stavanger i desember for å jakte poster i JuleJakten, og kombinerer det med litt juleshopping?

Oppfordringen fra oss i år er å droppe sjokoladen i kalenderen og velge den aktive varianten i jakten på julen med JuleJakten! God jakt!

VARDENESET 1 : 4000 Grunnlag: MapAnt.no
VARDENESET 1 : 4000 Grunnlag: MapAnt.no

Komplett helg

– Junior-NM gikk over all forventning. Det var ei komplett helg for min del, sier den dobbelte gullvinneren i D19- 20.

Tidligere på høsten hadde Lene Berg Hansen sanket med seg bronse både fra NM ultralang og på mellomdistansen i NM-uka. På langdistansen hjemme i Trøndelag ble det fjerdeplass.

En strålende avslutning på karrieren som junior, med andre ord.

Veldig fornøyd

– Det er jeg veldig fornøyd med. Det var artig å løpe NM på hjemmebane, selv om det var litt uvant trønderterreng. Men det var gøy å utfordre det også, erkjenner Byåsen-jenta. Før årets sesong hadde hun aldri tatt medaljer på skogdistanser i NM.

– Det var litt kjipt å bomme på den aller siste posten på mellomdistansen i NM. Jeg hadde hørt at den var vanskelig, og jeg hadde løpt omtrent feilfritt fram dit. Men så klarte jeg det jeg også – å bomme, altså. Likevel føler jeg at nivået mitt ikke er høyere enn at jeg kunne forvente noe mer enn det jeg fikk ut av NM-uka, sier Lene Berg Hansen.

Morsomt med sprint

I Haugesund ble det en kamp mellom Byåsen-jenta og Janne Tjørhom Aasheim fra Nydalen på den individuelle sprinten. Den avgjorde Lene til sin fordel med fem sekunder, mens Jenny Baklid fra NTNUI tok bronsen.

– Jeg synes sprint er morsomt, å løpe 13-14 minutter på hardt underlag. Jeg er glad i både å løpe på bane og trene tre og fem kilometer for å se om jeg kan forbedre tidene mine. Så jeg har nok en liten fordel i løpsstyrken, og den individuelle sprinten var «heavy» fysisk, forteller 20-åringen.

Berg Hansen legger ikke skjul på at hennes første NM-gull smakte ekstra godt. Fra før har hun bronse fra NM-sprinten i Hamar i 2017 og medalje av samme valør på knockout i Verdal i fjor.

Fullklaff

Og nettopp knockout-sprinten i Haugesund skulle gi full uttelling. Der tok Lene Berg Hansen sitt andre gull på to dager etter å ha vært utilnærmelig i prologen, løpt kontrollert inn til andreplass i semi’n og sikret seg en relativt komfortabel seier foran Jenny Baklid og Janne Tjørhom Aasheim i finalen.

– Etter gullet på den individuelle sprinten, tenkte jeg at det var en mulighet også på knockouten. Jeg er ingen taktikker, så jeg løp så fort jeg kunne inntil jeg begynte å plukke flere løpere mot slutten på prologen. Da roet jeg ned litt. I semi’n fikk Janne og jeg ei luke, og i finalen bestemte jeg meg for å gå for gull – alt eller ingenting.

Ved arenapassering forsto hun at det «gikk vegen».

– Det var moro å passere gjennom arenaen med ei lita luke. Og fra finalen tar jeg med meg at jeg kan orientere bra om jeg ligger i tet og forsøker å løpe ifra. Det var fullklaffhele dagen, også med tanke på mat og hvile mellom heatene, konkluderer Lene Berg Hansen.

Finne balansen

I høst begynte Lene Berg Hansen å studere fysioterapi hjemme i Trondheim etter å ha fullført videregående ved o-linja på Heimdal. Neste år blir det nytt «miljøskifte». Da skal hun måle krefter med de beste seniorene.

– Jeg tror det blir viktig å finne en bra balanse for egen del – å være fornøyd dersom jeg vet jeg har gjort et bra løp. Sprint-NM var i hvert fall en veldig fin avslutning på tida som junior. Ei komplett helg, oppsummerer Lene Berg Hansen.

DOBBELT GULL Til BUL Tromsøs Førsteårsjunior

– Jeg følte det ikke gikk så bra på de to sprintøktene i forkant og var litt usikker på sprintformen før jeg reiste til Haugesund. Kort oppsummert så overpresterte jeg ut ifra forventningene på forhånd ved å vinne begge distansene, sier 17-åringen.

På den individuelle sprinten tok han gull foran Kornelius Kriszat-Løvfalt fra Nydalen, mens Tobias Alstad fra Frol tok bronsen.

På knockout-sprinten fulgte Alstad nærmest, mens Anselm Reichenbach fra Oppsal tok bronsen. Bare to sekunder skilte de tre på pallen i finaleløypa i H17-18.

Ingen gullfølelse

På den individuelle sprinten fikk ikke Tromsø-gutten helt flyten fra start.

– Jeg syntes den første delen av løypa var vanskelig. Jeg misset på inngangen til en post og følte ikke at det var et gulløp. Derfor var det overraskende at det holdt til seier.

På knockoutsprinten løp han kontrollert både i prologen og semifinalen.

– Jeg lå litt bak i starten på semifinalen, men fikk ei lita luke sammen med to andre som valgt samme løype som meg. «Runners Choice» skilte nok en god del, og jeg var heldig med mitt valg av løype. Men til tider syntes jeg det gikk nesten ubehagelig fort i semifinalen, innrømmer unggutten fra Kvaløya.

Bra kontroll

Også i finalen var det full fart i ei løype der Hans Urset lå i tet stort sett hele vegen.

– Tobias Alstad og noen andre valgte et annet veivalg enn meg til 4. post, og jeg fi kk ei lita luke som holdt ei stund. Mot slutten var det mest løping. Det var tøft, men jeg følte jeg hadde bra kontroll.

Tromsø-gutten legger ikke skjul på at han trives aller best i skogen. Tidligere i høst ble det imidlertid «bare» 5. plass på langdistansen i NM før han løp inn til sølv på mellomdistansen i krevende trønderterreng.

– Det var litt urein løping i NM-uka, særlig på langdistansen. Der ble det litt for mye grums. Mellomdistansen gikk bedre, men heller ikke den var fullklaff , forteller Hans Urset.

Fokus på gode løp

Fullklaff ble det imidlertid da han kom til Haugesunds bygater med «heftig» orientering i stor fart.

– Selv om jeg liker skogen best, er det gøy med sprint også når du føler du får det til. Det er stressende og mye som skjer på kort tid. Det er høyt tempo og en distanse med små marginer der mye kan gå galt. I Haugesund hadde jeg bare lyst til å prøve og springe gode løp. Det klarte jeg heldigvis, sier unggutten som ser fram til nye utfordringer neste sesong.

– Det skal bli spennende å se hva 16-åringene kommer opp med når de blir juniorer. Det blir interessant, avslutter Hans Urset.

Utsatt vedtak ga McNulty-gull

– Det er ganske sykt at jeg kan komme fra Australia å slå alle de beste norske løperne, sier 23-åringen fra storbyen Perth i Australia.

Om vedtaket som ble fattet på Kretsledermøtet 8. november i fjor – «NMmedaljer, diplomer og kongepokaler skal bare deles ut til norske statsborgere » – ikke var blitt dyttet videre til neste forbundsting for ny behandling, ville det ikke blitt noen gullmedalje i Haugesund på australieren som kom til Norge for tre år siden.

Skuffet, ikke sint

– Jeg var skuffet, men ikke sint da det vedtaket ble fattet. Jeg hadde nok deltatt uansett, men er selvsagt glad for at den gamle regelen fortsatt gjelder. Det er mange utlendinger som bidrar mye i norske klubber, sier McNulty som håper høstens behandling av saken gjør det mulig for ham å kjempe om flere NM-medaljer.

23-åringen ble født i en o-familie hjemme i Perth, en by med to millioner innbyggere. At det etter hvert ble Norge var litt tilfeldig.

– Planen da jeg reiste til Sverige var å kombinere studier og en satsing på idretten. Etter ett år i Sverige ble det Trondheim. Mulighetene for friluftsliv lokket meg, sier McNulty som etter to trønderår i NTNUs grønngule drakt og master i matte, har jobbet som Data Scientist i Oslo i et drøyt år.

Satser mot vm

I Bækkelagets drakt hentet han hjem sprintstafett-sølv i fjor slik han hadde gjort med NTNUI de to årene før. I tillegg løp han til bronse individuelt i Nydalen sist høst.

– Jeg har hatt flaks med stafettlagene, sier han.

– Hvilke ambisjoner har du videre?

– Årets NM-gull betyr mye og inspirerer til videre satsing mot VM i et tre-femårs perspektiv. Men jeg har ikke satt meg noe resultatmål. Neste års VM i Tsjekkia har jo både sprint og skog. Det kan bli begge deler, sier McNulty som ikke har lykkes i de tre VM-sprintene han har deltatt i. Fortsatt står 6. plassen fra junior-VM som det beste, selv om han i Østfold-VM markerte seg da han var først inne til veksling på åpningsetappen.

Trente ikke sprint

Etter at beslutningen om å avlyse årets sprint-VM i Danmark kom i mai, har årets mester ikke trent sprintspesifikt. Corona-året har gjort at friluftsliv og fjellturer har hatt høyere prioritet.

Først etter NM-uka tok han avgjørelsen.

– Jeg snakket med klubbtreneren. Sammen ble vi enige om at det var verdt å prøve. Det gikk jo ganske bra, sier NM-vinneren som roser miljøet i Bækkelaget.

– Vi er kanskje ikke største klubben, men har et kjempemiljø, mange gode løpere og en trener som er veldig opptatt av oss løpere.

Slik kan det bli gull av.

Resultatene: I den individuelle sprintfinalen var McNulty 10 sekunder raskere enn Håkon Jarvis Westergård, Tyrving. Freidigs Håvards Sandstad Eidsmo sikret bronsen ett sekund foran Jørgen Baklid, NTNUI som lenge knivet helt oppe.

Håkons første sprintgull

Til daglig jobber Håkon Jarvis Westergård med programmering av digitale roboter som skal automatisere og håndtere store mengder repetetive oppgaver. under knockout-finalen fungerte han selv som en robot og hadde kontroll på finalefeltet. Dermed ble det en plass opp fra sølvet dagen før og bergenserens første sprintgull.

Dag Blandkjenn, Kristiansand og Jørgen Baklid, NTNUI var bare tre og fire sekunder bak, men på sisterunden var det Westergård (rødt på kartet) som var togfører på den ugaflede runden.

06

Marius slo til i grevens tid

– Det var i grevens tid, kan du si. Og det var en seier som betydde mye etter så mye motgang i mange år, innrømmer sørlendingen.

I Haugesund delte han gullet med Lars Young Vik fra Nydalen i H19-20, mens Sigurd Paulsen Vie fra Haugesund løp inn til bronse på hjemmebane. Marius Aurebekk legger ikke skjul på at det var en etterlengtet triumf.

Sykdom og skader

– Jeg har slitt med sykdom og skader i fire år og ikke fått den kontinuiteten i treninga som jeg hadde ønsket. I fjor høst fikk jeg tretthetsbrudd som ikke ble bra før i junijuli. Men jeg fikk trent bra to-tre måneder før NM-sprinten, og det holdt heldigvis til gull.

Bare i perioder føler Aurebekk at han har fått vist sitt potensiale.

– Det har vært tøft og motivasjonen har gått litt i bølgedaler. Til tider har jeg tenkt at jeg får finne på noe annet når alt har virket håpløst. Samtidig er det ikke noe annet enn orientering jeg ønsker å holde på med, forteller siste års junioren.

Selvtillit-boost

Nettopp derfor betydde NM-gullet ekstra mye for Aurebekk.

– Jeg har alltid visst at jeg er blant medaljekandidaten i klassa når jeg får trent bra. Og i tillegg til skader og sykdom har jeg slitt litt med o-teknikken iblant. Det har rett og slett gått mye stang ut, så NMgullet var virkelig en boost både når det gjelder motivasjon og selvtillit.

I fjor høst flyttet han til Trondheim der han nå studerer matematikk. Men i motsetning til mange andre o-løpere, har han ikke meldt overgang til NTNUI.

– Jeg har valgt å bli i KOK. Der får jeg god oppfølging både når det gjelder trening og litt økonomi. I tillegg er det et par fond i Kristiansand som jeg har fått stipend fra hver år, forteller norgesmesteren.

Eidsmo med knockout

På knockout-sprinten gikk det ikke like bra. Der hoppet han over en post i prologen og ble diskvalifisert.

Dermed gikk gullet i H19-20 til Håvard Eidsmo fra Freidig. De to øvrige fra seierspallen dagen før sikret seg for øvrig hver sin nye medalje. Sigurd Paulsen Vie holdt følge med Eidsmo til siste post, men misset stemplinga og tapte noen sekunder da han måtte snu og stemple på nytt. Dermed ble det sølv, mens Lars Young Vik knep bronsen i en spennende finale i H19-20.