– Jeg har sett fram til O-idol lenge. Derfor var det veldig gøy å lykkes – en morsom opplevelse, forteller Freidig-gutten.

Strømdal Wik var 18 sekunder raskere enn Andreas Myrvold Skovlyst fra Kongsberg i den snaut seks kilometer lange løypa på Byåsen. De to var i en klasse for seg. Bjørnar Peikkli fra Tyrving på 3. plass var drøye fire minutter bak.

– Det var ekstra gøy å lykkes siden løpet gikk nesten på hjemmebane for meg, forteller årets O-idol i H16.

Hamstring-skade

Det var på en knockout-sprint i vår Kristoffer Strømdal Wik pådro seg en hamstring-skade som påvirket treninga utover våren og sommeren.

– Jeg fant ut at det ble litt kort tid til opptrening fram mot Hovedløpet tidlig i august. Derfor satte jeg meg O-idol som det store målet i år. Da fikk jeg bedre tid til å komme tilbake, forteller Freidig-gutten.

Og det gjorde han til gangs, selv om også Hovedløpet resulterte i sølv på langdistansen og 5. plass på sprinten. På seks startet i Hovedløpet, kan unggutten se tilbake på fire medaljer – inkludert gull på langdistansen på Gjelleråsen i fjor – før han nå sikter mot juniorklassene.

Vellykket taktikk

En forsmak på hva som venter fikk O-idolene på sprinten dagen før O-idol i den samme løypa som de yngste juniorene løp. Der var Nils Anders Niklasson fra Nydalen beste 16-åring, 15 sekunder foran Strømdal Wik.

På O-idol lå førstnevnte også an til et meget godt løp inntil han løp «sommerfuglen» feil vei og ble diskvalifisert.

– Det var synd at Nils gjorde den feilen – at ikke også han fikk et tellende resultat. Sjøl gjennomførte jeg et bra løp etter planen. Jeg hadde bestemt meg for heller å investere noen sekunder for å unngå storbommer enn å ta noen sjanser. Det fungerte bra. Til sammen ble det vel et par minutter med småbommer, forteller vinneren.

Søndagen kunne 16-åringene delta på junior-NM i stafett. Kristoffer Strømdal Wik løp 1. etappen for Freidigs 2. lag som endte på 5. plass.

Samling i Portugal

Men til vinteren er det enda mer å glede seg til for de tre beste på O-idol. Da får de dekket alle utgiftene til treningssamling i Portugal.

– Det er virkelig noe jeg ser fram til og gleder meg til. Jeg har løpt litt utenlands før, blant annet i Sveits, men aldri vært i «sydenterreng», sier trønderen, som går første året på o-linja på Heimdal videregående skole.

– Det er kult å holde på med orientering – morsomt. Og det blir spennende med nye utfordringer i juniorklassa neste år, avslutter årets O-idol.30

Riktignok var en håndfull av de presumptivt beste i klassen opptatt med junior-VM, men 7. plass i kvalifiseringen og 3. plass i sitt semifinaleheat var ikke Oda Isnes Tyse blant de fremste favorittene i finalen.

Men da de andre finalistene bommet på den siste sløyfa, smatt Eiker-jenta forbi og sikret seg sitt første NM-gull foran Heming-jentene Hanna Eckhardt Andersen og Maya Jones Arnesen.

Familieselskap

– Dette hadde jeg ikke sett for meg i det hele tatt. Planen var å reise hjem før finalene for å bake ei kake til et familieselskap. Så var jeg plutselig i finalen, forteller Oda.

Der slo hun seg til ro bakerst i feltet, med ei lita luke fram til de andre ved passering arena før sisterunden.

– Jeg roet ned og var fornøyd med å ha kontroll på kartet. Jeg trodde gruppa foran også hadde kontroll, men så gjorde alle sammen en feil. Alle snudde og løp samme vei tilbake, og plutselig var jeg alene i tet. Da jeg høste jubelen på sistepost, var det bare å spurte på. Men jeg var livredd for å bli tatt igjen, innrømmer gulljenta.

Stor miss i fjor

På den individuelle sprinten løp hun inn til 5. plass – også det en kraftig forbedring fra sprint-NM i Haugesund i fjor. Da ble det 19. plass på tilsvarende distanse i D17-18, og en real «knockout» på knockout-sprinten.

– Da løp jeg ut av kartet på prologen. At jeg står her med gull i dag, er bare helt utrolig. Det hadde jeg ikke forventet i det hele tatt, avslutter NM-helgas kanskje største overraskelse.

Feilen de andre gjorde mot den nest siste posten, sørget for at Oda Isnes Tyse var hele 20 sekunder foran sølvvinneren i mål – dagens i særklasse største seiersmargin.

Under Sørlandsgaloppen som alltid har vært en viktig begivenhet for Rogalandsklubben, var de på plass med nær 100 startende. Veldig mange av dem var unge.

– Hvorfor har dere lykkes?

– Jeg tror det er to ting som har vært avgjørende, sier ungdomsleder Kim Richter – en av «propellene» i klubben.

– For det første har vi hatt en rekke nøkkelpersoner som har jobbet knallhardt og målrettet over lang tid. Men i tillegg har vi hatt et bevisst breddefokus mot barn og ungdom. Vi tror fokuset på bredden også gir gode løpere – uten at vi bevisst har satset på enkeltoppfølging. Vi har fått til dette uten at vi har hatt en toppsatsing – bare breddetreninger og et godt treningsmiljø som utvikler seg over tid.

– Har vært heldige

I dag Sandnes IL «O-troll» som er lek i skogen fra 8-9 åringene. Som «Kids» på 10-11 år får de for første gang prøve orientering litt mer direkte, mens gruppa fra 12-13 år til junior teller omkring 40 med stort aldersspenn.

– Vi har vært heldige og har et knippe o-løpere som har fått unger i samme generasjon. Mange av disse bruker mye tid i gruppa. I tillegg har vi 4-5 erfarne o-trenere som har vært med i «alle» år og lager gode tekniske opplegg hele året.

– Men vi har også klart å inkludere en del familier som ikke har vært o-løpere. Disse er de første som maser om nye turer. Det er gledelig, sier Richter.

Startet med 6-8-åringer

Jobben i Sandnes begynte med at det for noen år siden, nesten ikke var medlemmer under 30 år.

– Vi startet med å ta inn barn i relativ ung alder, 6-8 år, for så å bygge videre på denne stammen. Dette arbeidet har resultert i at vi stadig får påfyll bakover i alder, og at de ulike aldersgruppene er så store at det blir relativt lite frafall. De siste årene har vi også fått med flere og flere «nye» foreldre ut i o-løypa, sier Richter om Sandnes-nøkkelen.

Stas å være o-løper

– Vi har satset på faste tekniske og sosiale opplegg, med torsdagstrening og kveldsmat i klubbhytta som et anker. Her er det fast 50-60 barn og unge fra 7-årsalderen og opp til junior, samt 20 -25 trenere og foreldre som deltar.

– Er det stas å være ung o-løper i Sandnes for tida?

– Ja, de unge er veldig stolte av å være en del av et stort o-miljø i klubben. Vi så det under «Bysommer» da vi ankom i en stor buss. Da var det en veldig klubbstolthet.

Å være en stor klubb der var veldig gjeft, sier Richter som tror det er viktig det med klubbtilhørighet. – Naboklubben Ganddal er en god samarbeidsklubb, men vi må «fyre litt opp» om at klubben er «hjemmet». Du skal kjempe for – og være stolt av – klubben din, poengterer han.

Ingen seniorsatsing

– Planen videre – vil Sandnes IL være en klubb for eksempel med Tio-milaambisjoner?

– Tiden vil vise om dagens juniorer blir værende i klubben også som seniorer. Det er naturlig at en del bytter klubb når de reiser ut for å studere, men foreløpig er vår ambisjon først og fremst å bygge et bredt og godt ungdomsmiljø, sier han.

At løpere med ambisjoner bytter klubb når de reiser ut for å studere, mener han er naturlig.

– Vi ønsker å gi de som ikke flytter ut en mulighet – og ser at «breddeløperne » også har det kjekt og vil være med på klubbturer og norgescup, sier Richter og legger til:

– Vi har noen viktige miljøbyggere i gruppa. Det er ikke nødvendigvis de løperne som satser mest, men bra løpere som de unge likevel ser opp til. Disse er flinke til å dra med seg andre på turer. Slike miljøbyggere kommer inn med bredden og er ikke de du ser med det samme.

Selv har Kim Richter vært o-løper som lenge han kan huske, men ble en del av et trenerteam først da yngstegutten var 7-8 år. 10 år seinere er det full fart i Sandnes-gjengen med Richter som ungdomsleder.

Han legger imidlertid ikke skjul på at han er spent når neste kapitel i klubbhistorien skal skrives.

– Det blir spennende å se om vi klarer å få ambassadørene på trenersiden som skal følge den neste generasjonen.

Galoppen er viktig

Sørlandsgaloppen har alltid vært viktig for Sandnes ILs o-gruppe.

– Galoppen er det store samlingspunktet – en arena der de som har vært med i flere år, møter de nye fjesene. Galoppen er en viktig brikke i byggingen av klubbmiljøet, sier Kim Richter.

Under årets galopp i Mandal og Kristiansand var omkring 100 kledd i de grønne-hvite-svarte Sandnesdraktene. Rundt 90 av dem sto på startlistene.

– NordJysk, Sørlandsgaloppen og ofte et kretsmesterskap eller et storløp Rogaland. Det er tre løp i året der vi er «alle mann alle». Det er stor stas.

Hovedløpet 2022

Stor stas blir også neste år. I 2022 skal Sandnes IL nemlig arrangere Hovedløpet og dermed også O-landsleiren.

– Det blir kjekt. Som følge av det arbeidet vi har lagt ned i rekruttering og ungdomsarbeid de siste årene, ble det liksom naturlig for oss å påta oss det første Hovedløpet i Rogaland siden 1993, sier ungdomslederen.

I disse dager tester de eldste ungdommene i klubben løyper og planlegger treningsdag, aktivitetsdag og sosiale aktiviteter for begivenheten i Sandnes august 2022!

– Våre egne vil utfordre de unge til å komme til Sandnes. De har allerede engasjert seg for å sørge for at O-landsleiren skal bli best mulig. De vet hva som skal til, sier ungdomslederen.

Med et Hovedløp som gulrot kan o-interessen blant ungdommene i Sandnes øke ytterligere neste år.

Det betyr nok at vi ser store ungdomsgrupper i Sandnes-drakta også i årene framover.

Vebjørnstortrives

Vebjørn Oftedal er snart 12 år gammel og en av de som gleder seg til å komme inn i ungdomsgruppa.

Han stortrives i miljøet og på bussturene. For ham var årets Sørlandsgaloppen en god opplevelse.

– Det har vært kjempefint. Absolutt høydepunktet i sommerferien, slo Vebjørn fast.

Han var tydelig på at kraftprøven i Bymarka tredje dagen med idylliske Ravnedalen som arena, var løpet og løypa han likte aller best.

– Jeg trivdes godt på langstrekkene der, sier Vebjørn.

Det sier Ingeborg Roll Mosland etter å ha blitt årets O-idol på Byåsen. Oppsal-jenta var 1.14 raskere enn Marie Scheele fra Nydalen, mens Anna Taksdal fra Ganddal var ytterligere minuttet bak på 3. plass.

Tidligere i år tok Roll Mosland sin fjerde og femte medalje i Hovedløpet da hun løp inn til sølv på begge distanser i Levanger. I fjor ble det gull på langdistansen på Gjelleråsen, og på Byåsen toppet hun nok en gang resultatlista.

Kjempesliten

– Da jeg kom i mål var jeg så sliten at jeg ikke klarte å tenke på noe annet enn hvor sliten jeg var. Men så kom smilet, og det var der hele tiden etterpå. Da kjente jeg på en veldig glade, forteller hun.

Oppsal-jenta visste at hun var blant flere som kunne kjempe om tittelen årets O-idol, men forventet ikke å vinne før hun dro nordover til Trondheim.

– Det er mange jenter i klassa mi som kan vinne, så jeg hadde ikke noe mål om det. Målet var derimot å gjøre et godt løp – løpe godt teknisk og holde høy fart. O-teknisk følte jeg at jeg hadde god kontroll, hadde fokus på sikkerhet, brukte oppfangende ledelinjer og løp alt jeg kunne der det var mulig. Det holdt heldigvis til seier.

Skryter av miljøet

Ungjenta skryter uoppfordret av miljøet i Oppsal og gir det mye av æren for sine resultater.

– Vi trener og drar på løp sammen flere ganger i uka. Miljøet i klubben har definitivt vært med på å utvikle meg som o-løper, fastslår hun.

Til vinteren får hun også ta del i et annet prestasjonsmiljø når de tre beste fra O-idol får delta på landslagssamling i Portugal.

– Det gleder jeg meg veldig til. Jeg tror det blir bra og lærerikt å være med landslaget og på tur med Marie og Anna. Tidligere har jeg bare løpt et par løp i Sverige, Danmark og Italia, så det blir veldig spennende å teste terrenget i Portugal, sier årets O-idol i D16 – Ingeborg Roll Mosland fra Oppsal.

– Det har vel blitt tett opp mot 90 land, sier 87-årige Einar som var eldstemann i årets galopp.

– Vi var klare også for fjorårets World Master, men pandemien stoppet det. Vi gikk glipp av seks land – blant annet Tsjekkia, sier Gudveig. Hun er «bare» 84 år, men koser seg med postene.

– Ungene sluttet, vi fortsatte

Paret fra OK Sør – klubben som kan skryte av en storhetstid på 70-80-tallet med Egil Johansen som spydspiss, sitter i campingstolene i Furulunden ved Mandal. Snart skal Einar plukke fram platekompasset fra den falmede blå sekken som har vært med ham over fjellet mellom Rena og Lillehammer 18 ganger. Hver gang har det endt med Birkebeinermerket.

– Hvordan det startet med orientering? Jo, det begynte vel da vi selv var i 40 åra og kjørte ungene til o-løp. Vi har fortsatt – de har sluttet, sier Gudveig og smiler.

Reiselysten og nysgjerrigheten passet bra med at de var smittet av o-basillen. Det startet med reisene sammen med Peo Bengtsson. Så ble det bussturer med PWT-travel – og mange World Master-deltakelser.

– Første gangen. Det var vel Ungarn i 1990, sier Einar og ser spørrende på Gudveig.

– Da kjørte vi bil. Siden har det blitt fine turer med buss både til veteran-VM og andre turer.

Opplevelsene viktigst

– Hva har vært viktigst – reisene og opplevelsene, eller resultatene?

De ser på hverandre og er ikke i tvil. Det er reisene, men de innrømmer at det ikke er fritt for at konkurranseinstinktet også slår inn. Plasseringsmessig er det Gudveig som leder familiekonkurransen.

Det er Einar som snakker nå – han skryter av konas prestasjon.

– Gudveig har en annenplass fra sprinten i sveitsiske Neuchatel. Hun tapte med sju sekunder for ei finsk dame. Gudveig ser opp fra campingstolen. Hun innrømmer at de sju sekundene var litt sure.

O-jul på maldivene

– Med o-løp i nær 90 land – hva husker dere som det mest eksotiske?

De tenker seg om. Ser på hverandre.

– Jeg husker løpet på Treriksrøysa, løpet på grensa mellom Norge, Sverige og Finland. Det var flott – og et stopp på vei mot VM i Kuusamo, Finland, sier Gudveig.

– Men vi har også løpt o-løp på julaften på Maldivene og vært med på strand-o-løp på Waikīkī Beach, Hawaii. Et annet år, det må har vært 1992, løp vi o-løp på New Zealand, sier Einar. – Men Sørlandsgaloppen er også bra?

– Javisst! Her treffer vi mange kjente og det er gøy med sammenlagt-liste. Tidligere år kunne du stryke ett løp i sammendraget. Det gjorde det ekstra spennende.

– Gjør mye dumt

– Dere er veteran veteraner – hva er de største utfordringene underveis i løpet?

– Det er å konsentrere seg for å unngå å gjøre feil, kommer det raskt fra Gudveig som får støtte fra campingstolen ved siden.

– Vi gjør nok mye dumt. Løper for mye rundt på veivalg og alt mulig, sier Einar.

– I går, på sprinten, løp jeg forbi en post og måtte tilbake. Det tar tid, sier Gudveig.

– Jeg blir både først og siste hver dag, sier Einar og smiler. – Jeg er jo alene i H85.

Så er det på tide å snøre knottskoene for å rekke startet på galoppens andre løp med start helt nede ved Sjøsanden camping.

– Det skal nok gå bra. Det er flatt med mye stier i et turområde, sier Einar.

• Etter fire løp på fire dager ble Einar som ventet både først og sist i H85 etter til sammen fire timer og fire minutters løping.

Gudveig ble nummer to i D80 – slått av ei som ofte topper lista, Unni Bøhlerengen fra Måren OK. I Furulunden var hun veldig nær – bare 18 sekunder manglet på seier.

Da fire løp – to i Furulunden ved Mandal og to i Kristiansands bymark var unnagjort, hadde mange av de nær 1400 deltakerne opplevd et tilnærmet normalt o-løp på veldig lang tid.

– Vi har fått gode, hyggelige tilbakemeldinger fra o-løpere som har vært sultne på å møtes, sier Nils Gjelsten som i likhet med i 2016 har ledet hovedkomiteen for den tradisjonsrike galoppen.

Usikkerheten vanskeligst

Men det har vært skjær i sjøen. Tildels mange.

– For fire uker siden visste vi ikke hvordan dette ble. Nå kan vi si oss veldig fornøyde over at vi fikk det til. Det skyldes ikke minst en erfaren og arbeidsvillig arrangørstab, sier Gjelsten på den idylliske arenaen Ravnedalen ved Kristiansand der de to siste løpene gikk.

Da påmeldingen for SG2021 åpnet, ble over 1000 «billetter» bestilt i løpet av kort tid. At det il slutt endte med plass til nær 1400 innenfor smittevernreglene var takket være oppfinnsomhet og tett samarbeid mellom arrangørene og NOF.

Møtte forståelse

– I og med at vi ikke visste hva vi kunne ha mulighet til, ble mye aktivert tett opp til løpene, men med så mye kompetanse på de forskjellige områdene, har det vært inspirerende og gøy å lede det hele, sier Nils Gjelsten som peker på usikkerheten som den største utfordringen.

Hans stab møtte stor forståelse for at starten ble dratt over flere timer enn normalt for å spre deltakerne – og at kafeteriaen og resulattavla mangler på arena.

– Økonomisk gir jo salget oss normalt en del inntekter, men utover det ser det ut til å gå greit, sier Gjelsten som er takknemlig for at Lardal som opprinnelig sto på 2021-planen for Sørlandsgaloppen, heller bretter opp ermene og ønsker velkommen til neste år.

Storfint besøk på Furulunden

78-årige Ole Kristian Lauvnes var imponert over det han så under årets galopp. Som en av bakmennene for den første galoppen i 1965 og leder av hovedkomiteen i flere år, vet han hva det dreier seg om.

Vi treffer ham borte ved infoteltet der lederen av årets hovedkomite for galoppen, Nils Gjelsten, deler ut kart til de yngste. Ole Kristian Lauvnes (78) står der med VIP-akkreditering og arrangørjakke fra 90-tallet og er nysgjerrig på hvordan de har løst årets galopp.

Første i 1965

Lauvnes var sentral da kretsene og klubbene planla den første Sørlandsgaloppen. Den kom i 1965 med første løp 24. juli fra Tollhommen ved Høydalsmo.

– Initiativet kom fra Vest-Agder o-krets. Forløperen var «Nordsjøkarusellen», et 6-dagers karuselløp rundt kysten av Sør-Norge med start i Drammen og avslutning på Voss året før, sier Lauvnes som i flere år var sentral i Kristiansand OK og leder av Hovedkomiteen for galoppen noen år fra 1991.

Fra hav til hei

– Ideen og filosofien i 1965 var konkurranser «fra hav til hei» noe som passet bra med Telemarksklubbene som medarrangører.

78-åringen som var en av initiativtakerne for Stiftelsen Sørlandsgaloppen ser at «hav og hei» har smuldret litt bort.

– De siste årene har kretsene hatt galoppansvar annet hvert år – noe som har fungert godt.

Etter starten i Høydalsmo med Åge Hadler til start i M1, hadde Sørlandsgaloppen sin storhetstid med omkring 4000 deltakere 20 år seinere.

Selv om deltakelsen har gått ned i takt med mindre o-aktivitet landet rundt, har galoppen likevel en sentral plass i o-familien.

– Det er flott å se hvordan Nils og gjengen i arrangørstaben har fått til årets arrangement. I en periode med pandemi, kan det ikke har vært enkelt, sier Ole Kristian Lauvnes.

– Det er få utøvere i Pre-O, så da må alle ta i et tak iblant. Nå var det vår tur, og da får vi heller glede oss over å delta resten av året, sier Sigurd Dæhli.

For da det var Norges tur til å arrangere den nordiske landskampen, fant Sigurd og Geir ut at dette var noe Løten og Ringsaker kunne gå sammen om. Den tredje helga i september var store deler av verdenseliten på plass i skogene ved skytterhuset på Løten til den åpne landskampen med deltakere fra 14 nasjoner.

Utsatt

– Landskampen skulle egentlig blitt arrangert i fjor, men ble utsatt på grunn av korona. Det har vært litt usikkerhet om arrangementet i år også, men i juli bestemte vi oss for å «gå for det» – optimister som vi er, sier løpsleder og kona til Sigurd, Lis Dæhli.

Da hadde de to løypeleggerne allerede vært i sving ei stund.

– Vi tok en grovsynfaring av kartene i 2019 med hovedansvar for hvert vårt område, forteller Sigurd.

– Selve løypeleggingen begynte vi for fullt med våren 2020. Vi hadde jo håpet å kunne arrangere da, men i månedsskiftet juli/august kom beslutningen om å utsette landskampen, tilføyer Geir Myhr Øien.

Litt surt

Begge innrømmer at det var litt surt å ikke kunne delta, men synes samtidig det har vært utfordrende og morsomt å jobbe med løypene.

– Den viktigste oppgaven for oss som løypeleggere, har vært å legge krevende, men løsbare løyper for utøverne fra den stien eller vegen de går på, forteller Geir.

-Ja, de ser jo terrenget og postene bare fra den stien eller vegen de går på. Det er det viktig for oss som løypeleggere å forstå, supplerer Sigurd, som synes det er like morsomt å legge løyper til Pre-o som vanlige løp.

Og på Løten fikk løypene til de to bare positive tilbakemeldinger.

– Ja, det er hyggelig med så mange positive tilbakemeldinger i en idrett der presisjon står så sentralt. Det er gøy, innrømmer Geir Myhr Øien om.

– For egen del er jeg greit fornøyd, spesielt med 3. plass i den siste konkurransen, oppsummerer 33-åringen fra Halden SK.

Jullum ble flere ganger verdensmester både i Pre-O og Temp-O før han trappet ned etter VM i 2016. På Løten viste han likevel at gamle kunster ikke er glemt. Etter en litt beskjeden 22. plass første dag, ble det «fullt» hus og 3. plass dag to – noe som holdt til 9. plass i landskampen sammenlagt. Sondre Ruud Bråten og Arno Grønhovd fulgte på de to neste plassene. I lagkonkurransen vant Sverige foran Finland og Norge.

Litt svakt

– Lagmessig var det litt svakt. Det var bra lørdag med Martin Aarholt Waaler på 3. plass og faren Lars Jakob på plassen bak, men så gjorde han en klippefeil søndag som gjorde at vi tapte mange poeng. Men uansett ville plasseringen blitt den samme, påpeker Jullum.

Den individuelle konkurransen oppsummerer han på omtrent samme måte:

– Normalt burde det vært litt bedre enn en 9. plass til beste nordmann.

Sjøl beskriver Martin Jullum deltakelsen i den nordiske landskampen som et «kortvarig internasjonalt comeback». De siste årene er det stort sett NM han har fått med seg.

Familie og barn

– Jeg har familie og to barn. Dessuten var jeg litt lei mye reising og sånn da jeg ga meg for fem år siden. For meg har det bestandig vært litt slik enten – eller. Satse ordentlig eller kutte ut, forteller han.

Etter noen år i Oslo flyttet familien til Tønsberg i fjor. Det betyr litt pendling til og fra jobben i Norsk Regnesentral i Oslo.

– Nå under pandemien har det stort sett vært hjemmekontor, men nå framover blir det vel en blanding av det og pendling, forteller han.

Likevel synes han det er gøy å «slenge med» når det er gode kart og løyper, slik som Sigurd Dæhli og Geir Myhr Øien kunne by på en gråkald september-helt på Løten.

Lærerikt

Og Martin Jullum ser gjerne at flere nordmenn deltar i Pre-O – slik som i våre naboland Sverige og Finland.

– Det er mulig Sverige og Finland har flere terreng å legge gode løyper i enn her i landet? Jeg føler i hvert fall det er litt mer aksept for yngre å delta i Pre-O parallelt med at de løper vanlige o-løp.

Det tror han også flere nordmenn kunne forsøkt.

– For ungdommer og juniorer tror jeg det er lærerikt og god trening når det er 100 prosent kartlesing, slik som i løypene på Løten. Det er jeg overbevist om, sier Martin Jullum.

Nybegynnerfeil

Finske Antti Rusanen vant begge dager på Løten. Sammenlagt fulgte svenskene Marit Wiksell og Stig Gerdtman nærmest, mens Lars Jakob Waalers ambisjoner om en pallplass forsvant med en nybegynnerfeil siste dag.

– Jeg klippet i feil rute. Da blir det «gæ’ernt» og resultatet dårlig. Det var noe dritt etter at det gikk ganske bra i går, forsikrer Lars Jakob Waaler, som ble femtemann lørdag – på samme poengsum som sønnen Martin på plasser lenger fram.

Tabben i søndagens konkurranse skjedde litt over midtveis i løypa.

– Når du oppdager noe slik, mister du også litt av motivasjonen, avslutter veteranen som har konkurrert i Pre-O helt siden han forsøkte det første gang under O-festivalen i 2003.