Under lang-NM på Krokskogen var løpstiden en time kortere, men Nydalen-løperen viste at han trives i realt, tungt skogsterreng. Marginen ned til Magne Dæhli ble til slutt 1.25. Til verdensmester Kasper Harlem Fosser ble det til slutt 2.02.
Forsøkte å rykke
Etter at han hentet inn Magne Dæhli med to minutter på 11. posten, hadde Lukas Liland i realiteten grepet om gullet.
– Det var et bra løp, sa han etterpå.
– Jeg prøvde å ta initiativet på Magne et par ganger på den siste runden, men det gikk ikke. Til slutt var det han som fikk luke og stakk ifra med 35 sekunder, sier Lukas.
Nydalen-løperen har virkelig slått seg fram denne sesongen. At han hadde en down på sommeren, er han ikke enig i.
– Jeg var i bra form på sommeren også, men vil si at jeg hadde litt stang ut og uflaks – og litt lite rutine. Jeg har løpt NM mange ganger – men ikke så mange VM, sier Liland som fikk med seg en stafett-bronse fra VM-debuten i Danmark.
OPPTUR: Magne Dæhli med Liland bak inn til runding. FOTO: JENS O. KLØVRUD
Endelig en god følelse
For Magne Dæhli har det vært ganske trasig denne sesongen. Derfor var NM-løpet et godt steg opp.
– Det var deilig å få til en litt ordentlig langdistanse. Det har blitt dårlig med det i år. Jeg har for det meste brutt fordi jeg har blitt skadet, eller labba rundt fordi jeg har vært i dårlig form.
På den 15,8 kilometer lange løypa som endte på Løvlia, var det et langstrekk som ødela gullmuligheten.
– Jeg så stien rundt mot veien og ble fristet til å prøve den, forklarer Magne Dæhli.
Han viser kartet og strekket fra 10-11 der han som en av få i herreklassen, valgte å løpe rundt på sti for å ta posten fra veien.
Ikke det beste veivalget 35-åringen har tatt i sin karriere. At han tapte to minutter og dermed ble innhentet av gullvinner Lukas Liland på 11, var han ikke forberedt på.
Mangler siste giret
Likevel var fjorårsmesteren Magne Dæhli fornøyd med sølvet.
– Jeg har fått løpt for lite i terrenget i sommer på grunn av en dårlig ankel, men føler meg i ganske bra form nå. Ikke «all time high», men bra – selv om jeg i øyeblikket mangler det siste giret, sa Magne som var klar på hva som gjelder denne høsten.
– Det blir jo verdenscupavslutningen i Sveits. Det blir spennende å se hva jeg kan få til i der.
For den tidligere Nydalen-løperen har vist seg å bli en aldri så liten spesialist på mellomdistansen. Og Langedal Breivik innrømmer at dette er en distanse som passer ham veldig bra.
– Passer meg godt
– Jeg trives godt med å løpe og jage både teknisk og fysisk. Både mellomdistanse og stafetter er også passe lange for meg, sier 24-åringen.
– Hvorfor det?
– Med mange poster og teknisk krevende orientering må du være litt rappere teknisk. Det passer meg godt.
Akkurat det viste den finslepne teknikeren i området rundt Solli gård i Asker. Bare Kasper Fosser var i nærheten av NTNUI-løperen på mellomdistansen.
Men da Kasper bommet et halvminutt som slutten av løpet, sikret Eirik Langedal Breivik seg gullet med 20 sekunders margin.
Bronse til treneren
Den evigunge landslagstreneren Anders Nordberg fra Nydalen sikret seg en ny NM-medalje da han løp inn til bronse på mellomdistansen slik han gjorde under NM i fjor – slått med to minutter av gullvinner Langedal Breivik.
Vi skal bygge hverandre opp. I alle fall ikke ned, sier trioen etter NM-langdistansen på Løvlia. Rundt halsen har de hver sin medalje. Oda Scheele sikret gullet etter en bom på førsteposten men var klare 2.37 foran klubbvenninnen fra Nydalen – Pia Young Vik.
Kristin Melby Jacobsen fra Lardal OL var 3.56 bak gullet.
På mellomdistansen fordelte de som seg hør og bør for samboere, medaljene litt annerledes: Kristin var best, 21 sekunder foran Pia – med Oda på bronseplass 48 sekunder bak gullet.
Dermed kunne de reise «hjem» for studier i Uppsala nord for Stockholm med en hyggelig medaljefangst.
GULL OG BRONSE: Oda Scheele. FOTO: JENS O. KLØVRUD
– Ville prøve noe nytt
– Hvorfor ble det akkurat Uppsala, spør vi.
Så prater de litt i munnen på hverandre, slik de kanskje gjør rundt kjøkkenbordet i den private leiligheten de bor i i den svenske studentbyen.
– Alle hadde lyst til å prøve noe nytt, sier de nærmest unisont og innøvd.
– Og alle hadde lyst til å prøve Sverige, sier Kristin.
– Vi ønsket et nytt miljø og vurderte selvsagt Trondheim. Men o-miljøet i Sverige har vi hørt mye bra om, og nivået blant damene i Sverige høyt, utfyller Pia som sammen med Oda var med å vinne gullet på sprintstafetten under junior-VM i Portugal i sommerheten.
– Lukas Liland har jo allerede erfaring fra miljøet i Uppsala – i hvor stor grad har han «skyld i» at det ble Uppsala?
– Lukas har jo vært en person vi har henvendt oss til. Han har vel hjulpet oss i valget – at det ble Uppsala i stedet for Göteborg, sier Pia og får støtte av de andre.
SØLV OG BRONSE: Pia Young Vik. FOTO: JENS O. KLØVRUD
Studier og trening
Oda og Pia er i gang med studiet «Postvetenskap» – Kristin i starten med «byggteknikk».
– Jeg tar bare ett år i første omgang, så får vi se, sier Pia.
Med medaljesankerne i D19-20 under samme tak, blir det selvsagt muligheter for mye trening.
– Vi må finne en god balanse. Vi studerer jo fulltid, men vil trene så mye vi får til, er de enige om.
Oda tar steget opp i seniorklassen neste sesong, mens Pia og Kristin skal gjennom sitt siste junior-år med junior- VM som et naturlig hovedmål.
– Får vi se en Oda Scheele som satser mot VM i Sveits som mål neste år?
– Jeg har ikke noe tydelig mesterskapsmål eller noe resultatmål, men jeg ønsker å trene godt i vinter for å skape et godt grunnlag. Jeg vil ha hovedfokus på utvikling, sier Oda.
– Får vi se dere i OK Linnes blå klubbdrakt neste år?
GULL OG BRONSE: Kristin Melby Jacobsen. FOTO: JENS O. KLØVRUD
Klubbytter?
– Jeg bytter fra Lardal til OK Linne fra nyttår, fastslår Kristin.
Samboerne, Oda og Pia, er ikke like sikre.
– Vi har et veldig godt miljø i Nydalen, og OK Linne er veldig tydelige på at vi får trene med dem uavhengig av hvilken klubb vi står i. Men vi vil jo gjerne være der og bidra inn i klubbmiljøet. Om jeg trives og blir dere flere år, vil det være naturlig å bytte klubb, sier Pia Young Vik.
– Så må det jo være noen yngre I Nydalen for å utfordre «de eldre», sier Oda og ler.
– «Hjemme» i Uppsala – hvem står for maten?
– Vi har ikke kommet helt inn i rutinene, men har jo hatt felles middager de første ukene, sier Kristin.
– Det blir mye «svenske kjöttbullar»? – Ja, det kan nok i alle fall bli mye frossenmat, innrømmer de medaljesankende samboerne.
TO NYE GULL: Andrine Benjaminsen hadde tatt et steg opp siden EM og sikret seg to NM-gull. FOTO: JENS O. KLØVRUD
Tilbake på sporet
Etter sykdom før EM, var Andrine Benjaminsen langt sterkere under NM-uka. Det endte med gull både på mellom- og langdistansen.
– Det er greit at herrer og damer i framtida skal ha samme vinnertid i internasjonale løp, men hvis dette skal være ei løype med 70 minutters vinnertid, er jeg spent på hvordan 90 minuttersløypa blir.
De sa NM-vinner Andrine Benjaminsen etter 10,7 kilometer og 82 minutters løping på Krokskogen.
– Jeg kjempet på og har egentlig ikke gjort noen postbommer, oppsummerte hun.
Med det var hun 55 sekunder foran veteranen Tone Bergerud Lye, Nydalen og 2.28 raskere enn en annen veteran, Marianne Andersen.
I en krevende mellomdistanse ved Solli i Asker et par dager etter, løp hun inn til nytt NM-gull. Da med fjorårets gullvinner, Fredrikstads Marie Olaussen, nærmest – 34 sekunder bak, mens Nydalens Tone Bergerud Lye igjen leverte et godt løp, 54 sekunder bak gullet – og sikret bronsen.
PALLEN: Andrine Benjaminsen sto øverst på begge distansene. På langen hadde hun følge av Tone Bergerud Lye og Marianne Andersen, mens sølvjenta fra mellom – Marie Oluassen sto nede på 4. plassen.
verdenscupen noensinne. Det er faktisk også første gang jenta fra Fredrikstad er inne blant de 10 beste i et verdenscupløp selv om hun har en 7. plass fra VM.
– For meg startet det litt trått, men jeg har løpt meg opp etter hvert. Noen av veivalgene er jeg ikke helt sikker på om jeg har løst på best mulig måte, men jeg har bommet lite med unntak av det minuttet jeg taper på 1. posten, sa hun – og fortsatte:
– Det er godt å endelig få til et bra løp i verdenscupen. Selv om en 4. plass er litt kjedelig, så er det uansett motiverende for fortsettelsen.
Med sin 4. plass henviste Olaussen sammenlagtvinner i verdenscupen – Tove Alexandersson – til 5. plass.
Ane Dyrkorn som løp inn til 16. plass var ni minutter bak Marie på den 10 400 meter lange løypa i de sveitsiske alpene.
– Det var deilig å avslutte sånn, sier hun selv om prestasjonene i sveitsisk alpelandskap ved Davos.
– Det gir både inspirasjon og selvtillit mot neste års VM som går nettopp i Sveits. I forkant av løpene i Sveits følte jeg ikke at jeg lå så godt an og hadde ikke så høye ambisjoner sammenlagt, innrømmer Andrine.
Med den finske europamesteren Venla Harju ute av startlista og to andreplasser, klatret Lillomarkaløperen opp på pallen sammenlagt – uten spesialoppkjøring mot runden i Davos.
Eller – det hadde hun forsåvidt, det var bare annerledes:
– Jeg prioriterte litt andre ting, prøvde meg på Trail-løp, Salomon Skyline i Skotland og fikk trent bra, sier Andrine.
Ikke bare vant hun det 27 kilometer lange fjelløpet med 1000 meters stigning – det var tydeligvis også en god oppkjøring foran verdenscupavslutningen.
– Trail-løpet var gøy og ga mersmak. Det er nok noe jeg vil prøve igjen, sier Andrine.
To teknisk gode løp
– Hva vil du si om 2022-versjonen av Andrine opp mot 21-versjonen?
– Jeg var nok kanskje hakket bedre fysisk i fjor om jeg tenker i forhold til «skogen», men det var deilig å kjenne at det svarte bra i Sveits. I tillegg til sykdommen før EM og fokuset på sprint gjennom våren, har det tatt tid før jeg har følt meg der jeg vil være med tanke på skogs-o.
– Hva kan du si om løpene i Sveits?
– Det var to teknisk gode individuelle løp. Noe av det beste jeg har gjort internasjonalt. Ikke feilfritt, men ingen store feil.
– Det betyr at du allerede er på godfot med terrengtypen som venter dere i Laax/Flims under neste års VM?
– Langdistanseterrenget er en type terreng som jeg opp gjennom årene har vært mye innom. Her synes jeg at jeg har blitt trygg. Men mellomdistanseterrenget som forventes å være teknisk krevende med mye grønt, føler jeg meg ikke trygg på foreløpig.
PÅ PALLEN: Med to andreplasser i avslutningen klatret Andrine Benjaminsen også opp på sammenlagspallen sammen med Tove Alexandersson og Simona Aebersold. FOTO: IOF
Legger om treningen
Andrine Benjaminsen som de siste årene har bodd og studert i danske Århus, er nå ferdig med masteren i psykologi. Over nyttår flytter hun hjem til Ammerud i Oslo – og blir fulltidssatsende i alle fall fram til neste høst.
– Det blir nok mye treningssamlinger utover vinteren. Alt er ikke spikret, men det blir Tenerife med landslaget etter jul – og etter hvert selvsagt en del i Sveits, sier Andrine og legger til:
– Jeg vil nok legge på treningsdosene – og legger om treningen noe. Med sprint-VM som fokus har det blitt litt mindre mengde og mer friidrettslikt de siste årene, Nå som jeg har fått det jeg vil ut av det treningsmessig, går jeg tilbake til den norske modellen. Litt ski om jeg er hjemme, men det blir nok mye barmark.
-Lenge en slitesesong
– Om du skal ramme inn årets sesong – hva vil du si?
– Høstsesongen har vært veldig bra og gjør at jeg sitter igjen med et positivt bilde. Men fram til høsten var det en slitesesong og litt stang ut. Ett sekund unna medalje på VMsprinten er surt, men totalinntrykk er at jeg er med og kjemper der det er morsomt å kjempe, sier Andrine Benjaminsen som har til hensikt å slåss om medaljer i VM2023.
Mellom D21 4300 m
1. Tove Alexandersson, Sve 32.37
2. Andrine Benjaminsen 33.07
3. Lisa Risby, Sverige 34.15
15. Tone Bergerud Lye 37.29
16. Ingrid Lundanes 37.48
36. Marie Olaussen 41.09
37. Emma L. Arnesen 41.24
48. Kaja W Nordhagen 43.51
Victoria H. Bjørnstad disk
V-CUP sammenlagt D21
1. Tove Alexandersson, Sverige 452
2. Simona Aebersold, Sveits 362
3. Andrine Benjaminsen 281
4. Lina Strand, Sverige 237
5. Marika Teini, Finland 206
6. Venla Harju, Finland 194
12. Ane Dyrkorn 153
15. Marie Olaussen 139
26. Tone Bergerud Lye. 7
28. Ingrid Lundanes 72
41. Emma Louise Arnesen 37
Egentlig var det et dumt spørsmål, men vi spurte likevel hva han ville si om årets sesong. Selvsagt var Kasper Fossers svar «veldig fornøyd». Han hadde to hovedmål – et VM-gull i sprint og verdenscupseier sammenlagt – som i fjor. Han kvitterte ut begge.
Så et litt smartere ett – hva betyr det for deg?
– Det betyr mye. VM-gull er nok mer verdt, men når du klarer begge, har du vist både toppnivå og bredde, da er du best denne sesongen, sier verdens beste orienteringsløper i «du»-form.
Slik klarer han det
23-åringen fra «oppunder Holmenkollen » har siden høsten 2019 blitt den alle de andre må prøve å slå – enten underlaget er asfalt eller rufsete skogsterreng i med- og motbakker. Ofte klarer de det, men når det virkelig gjelder, er Kasper Fosser veldig ofte best.
– Hvorfor er det slik?
– Jeg setter meg jo klare mål, begynner Kasper Fosser.
– Mellom hver av verdenscuprundene er fokuset alltid mot neste runde. Etter sprint-VM i Danmark ble fokuset med en gang rettet mot Sveits – mot verdenscupavslutningen og VM der i 2023. Det er sånn jeg legger opp all trening – alt annet blir veldig sekundært selv om jeg der og da ønsker å løpe best mulig. Det er umulig å være topp mentalt og fysisk inn til alle løp, sier han, stopper opp og legger til:
– Jeg har vel en tendens til å prestere best når det gjelder.
– Har vært usikker
Denne sesongen har ingenting vært opplagt selv for Kasper Fosser. Skadeplager og nødvendig alternativ trening har gjort forberedelsene til en balansegang på stram line. Litt for ivrig og målet ville briste.
Han innrømmer at han har vært usikker underveis. Å forsvare totalseieren i v-cupen kunne bli vanskelig.
– Formen var ikke kjempebra tidlig i september. Jeg hadde hatt noen gode økter, men var ikke på det nivået jeg ønsket å være. Jeg hadde nok trent litt for hardt i Sveits og fikk en liten smell rundt NM. Under Norgescupen på Konnerud ble jeg heldigvis veldig positivt overrasket.
Der fi kk han svarene han ønsket og reiste til Sveits og Davos med en slags visshet om at gode tekniske løp ville gi ham en god mulighet til å holde på ledelsen mot de gul-blås Gustav Bergman og Martin Regborn.
Vi vet hvordan det gikk. Verdenscupen avgjorde han allerede på mellomdistansen i alpelandskapet ved Davos.
– Det var et bra teknisk løp. Jeg hadde noen ti-sekunders-tidstap, men ikke noe stort. Det var veldig få som klarte å komme seg igjennom uten halvminuttersbom.
Det klarte Kasper Fosser og hadde i tillegg en vanvittig sterk avslutning.
– Det var utrolig delig. Før avslutningshelgen hadde jeg satt meg mål om å gjøre ett kjempebra løp på en av distansene – bevise litt at jeg fortsatt kan være best i skogen. Jeg ville avslutte sesongen med noen gode løp.
– Ekstra utladning
Selv er langdistanseverdensmesteren fra 2021 fornøyd med bronsen bak veteranen Daniel Hubmann men mener han ble «litt for glad» etter seieren dagen før.
– Jeg merket at jeg ikke hadde samme fokuset på langen. Jeg hadde jobbet så hardt med meg selv for å beholde ledelsen jeg hadde inn mot avslutningshelga. Da jeg fikk det til så bra på mellomdistansen ble det en ekstra stor utladning.
– Hadde jeg gått inn i helgen og «skulle vinne» begge distansene, ville jeg kanskje hatt litt mer fokus dagen etter.
– Bedre i 2021
– Hvordan vil du selv bedømme Kasper Fosser anno 2022 kontra 2021-versjonen?
– Jeg har ikke vært helt der jeg var i 2021 – da var jeg i kremform. I høst har jeg hatt en litt annen inngang med noen skadeplager. Jeg har mange økter å sammenlikne mot og ser at jeg ikke har vært helt på samme nivå.
– Hva er planen for å løfte deg ytterligere mot neste sesong?
– Det handler mye om å trene jevnt og bra denne høsten – uke etter uke. Når jeg har fått det på plass, handler det om å økte belastningen litt og litt for å utvikle meg – bli litt bedre, sier han og vet godt at høsten har vært trøblete de siste årene.
Han forventer jo ikke å bli skadet, men vet han må passe på. Han «pleier» å bli skadet inn mot nissemåneden, men har tro på en vinter med utvikling.
– Jeg har utviklet meg sesong for sesong siden jeg var 11 år. Selv om det i år er første året jeg ikke har blitt bedre, tror jeg at jeg skal utvikle jeg mer.
– Det er det som motiverer meg aller mest.
GA ALT: Kasper Fosser hadde allerede vunnet sammenlagt, men ga alt også i innspurten på langen. FOTO: IOF
Detaljene som skal bedres
23-åringen er en perfeksjonist. På samme måte som den store mesteren, Olav Lundanes, år etter år tok tak i detaljene han ville forbedre inn mot neste mesterskap, har Kasper Fosser god oversikt over neste års utfordringer som kan møte medaljejegerne i sveitsiske Laax/Flims.
Høyden som de trolig møter bare på deler av langen tror han ikke blir noe problem selv om han har til hensikt å «være klar» for 45 minutter i høyden under langdistansens første del. Varmen kan bli en like stor utfordring, mener han.
Men visst er det detaljer å ta tak i. Spesialtrening som kan bli utslagsgivende på en langdistanse. Planen er å bruke mest mulig tid i Sveits til våren – sammen med kjæresten Simona Aebersold som blir sveitsernes damehåp under VM på hjemmebane.
– Vi møter nok to ganske forskjellige terrengtyper. Typisk fjellterreng med bratte skrålier og bekkedaler på langen der mye handler om skråliløping og veivalg. På mellomdistansen i småkupert terreng med masse kurvedetaljer, gjelder det å bli god til å finne de beste traseene mellom kollene. Vi fikk smake litt på det under samlinga etter v-cupavslutningen.
Løping langs kurvene
Analysearbeidet for å være best mulig forberedt er han allerede godt i gang med. Han forventer at 30 prosent av langdistansen vil være løping i skråli. Oppover og nedover – men også mye «holde-høyden-løping» i bratt skråli.
Og hva gjør verdens beste o-løper for å mestre det? Selvfølgelig: han trener på det. Slik han øvde på å bli best til å løpe raskest opp- og nedover før VM i Tsjekkia.
– Jeg begynte å trene skråliløping – å løpe langs kurvene – allerede før avslutningen i Davos. Selvsagt er det lettest å trene på det i Sveits, men jeg prøver å finne områder i Göteborg der det er mulig å trene intervaller. Jeg vil teste å se om jeg kan bli bedre på det, sier Kasper som har fått Håvard Sandstad Eidsmo som samboer i Göteborg.
EIRIK LANGEDAL BREIVIK ble sittende lenge i lederstolen etter sin sterke mellomdistanse ved Davos. Til slutt sto NTNUI-løperen fra Nydalen på 11. plass. Dagen etter gikk det ikke like glatt – på den lange distansen i høyden ble det rett og slett en tung dag. FOTO: IOF
– Ekstra prestisje
– At VM blir neste sesongs hovedmål er unødvendig å spørre om, men hva sikter du mot?
– Jeg får se an litt, men jeg kommer til å prioritere alle distanser i VM like høyt. Gull er målet og det ville vært veldig gøy om jeg klarte det på mellomdistansen. Det ville vært ekstra kult.
Sist VM gikk i Flims-området, i 2003, hadde mellomdistansekongen Thierry Gueorgiou sitt gjennombrudd da han vant mellomdistansen nesten tre minutter foran Bjørnar Valstad. Etter det stoppet franskmannen som nå er finsk sjef, «aldri».
– Det gjør at det er litt ekstra prestisje å vinne akkurat der, sier Kasper Fosser. Dermed er resten av verdenseliten allerede advart.
Anders haga har ved flere anledninger vist at han kan kjempe med de beste hjemme i Norge – om han treffer postene. Under verdenscupavslutningen viste han seg fram også internasjonalt. 15. plassen på mellomdistansen er så avgjort godkjent for den løpssterke Raumar-løperen.
V-CUP lang H 21 14 400 m
1. Daniel Hubmann, Sveits. 96.24
2. Max peter Bejmer, Sverige 96.55
3. Kasper H Fosser 97.12
13. Eskil Kinneberg 100.37
14. Håvard Eidsmo Sandstad. 102.49
23. Andreas Sølberg 105.02
25. Anders Haga 105.25
39. Gaute Steiwer 109.03
70. Magne Dæhli 117.28
76. Eirik Langedal Breivik 120.06
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
