Resultatene fra junior-VM viser at det også gror godt i norsk skiorientering. Vi vant 5 medaljer, inklusive 2 gull til Teodor Mo Hjelseth. Vi gratulerer hele skio-miljøet med flotte resultater!
Det må også nevnes at det var Norge v/Nordmarka ski-o-klubb og Lillomarka O-lag som arrangerte den siste WC-helgen, samt World Masters, Norges Cup og publikumsløp. På tross av utfordrende værforhold ble det et meget vellykket arrangement, takket være de utrettelige ildsjelene som legger ned en fantastisk innsats for ski-o.
Til minne om audun heimdal
Sammen med Auduns familie, har NOF og Olympiatoppen blitt enig om å dele ut Auduns gjenstående OLT-stipend til unge og lovende utøvere som satser både i ski-O og fot-O, slik som Audun var en representant for. Utdelingen av stipendene ble delt ut i NC-avslutningen og følgende utøvere fikk både diplom og midler:
– Ane Sofie Krogh
– Birgit D. K. Madslien
– Jenny Baklid
– Åsne Haveengen
– Aslak Heimdal
– Henrik Fredriksen Aas
– Isak Jonsson
– Teodor Mo Hjelseth
Vi gratulerer utøverne og takker familien til Audun og Olympiatoppen for at vi kunne gjøre det på denne måten.
TUR-O
Tur-o sin sommersesong er snart i gang igjen. I den anledning håper vi at enda flere klubber og brukere tester ut konseptet. Dere vil erfare at turo-løsningene har en langt bedre funksjonalitet enn tidligere, blant annet med QR-koder og (valgfri) GPS. Å starte opp med tur-o gir klubbene en fin mulighet til å både generere inntekter – og kanskje også nye medlemmer.
Ta gjerne kontakt med Ninni.Jonsson@orientering. no, dersom dere har spørsmål om tur-o.
Forholdet til foreningen stolpejakten
Det har den siste tiden vært flere møter mellom Stolpejakten og NOF. Målet med møtene har vært å avklare og tydeliggjøre områder som konseptene kan samarbeide om. På årsmøtet til Foreningen Stolpejakten 9. mars ble det vedtatt at det etableres et prosjekt for utredning av følgende punkter:
Etablere retningslinjer som vil sørge for at konseptene Stolpejakt og Tur-o utfyller hverandre og ikke konkurrerer med hverandre. Tiltak for å øke rekrutteringen fra Stolpejakt til Tur-o og vica versa, f.eks.:
o Link til hverandres App’er med tips om det andre konseptets tilbud i nærheten.
o Felles opplegg for registrering av stolper og poster og mulighet for samlede poenglister på tvers av konseptene.
Tiltak for å få til rekruttering fra Stolpejakt til klubbaktivitet og konkurranseorientering
Utrede en modell for i et langsiktig perspektiv gi en bærekraftig økonomi for både arrangører, Foreningen Stolpejakten og Norsk Orientering
Det blir da spennende å se hva vi sammen kan få til for å utvikle disse fine konseptene til å bli enda bedre.
Frivillig utøverforsikring
Vi minner om at alle medlemmer i norske orienteringsklubber nå kan tegne skadeforsikring for 2023, til gode vilkår.
Forsikringen er frivillig, og er tilgjengelig for alle medlemmer fra 13 år og eldre. (For utøvere til og med 12 år gjelder NIFs barneidrettsforsikring.)
Forsikringen gir utøver dekning med svært rask behandlingstid. Utredning og behandling du ellers måtte ha bekostet selv, dekkes mot egenandel.
Forsikringen koster kr. 1070,- pr år og gir tilvarende dekning som både skiforbundets og friidrettsforbundets utvidete lisenser.
Gå gjerne inn på forbundets nettside og les mer om tilbudet.
Skole- og rekrutteringsprosjektets kursholdere er klar for oppdrag
I løpet av vinteren har vi gjennom skole- og rekrutteringsprosjektet fått på plass et kursholderteam. 9 engasjerte kursholdere står nå klare til å inspirere skoler og klubber gjennom praktiske aktiviteter og kompetanseheving. Vi har mange gode leker, nyttig materiell og omfangsrike nettressurser som kan bidra til aktivitetsøkning over hele landet.
De som ønsker å vite mer om tilbudet kan kontakte henningbratland.carlsen@orientering.no.
Eskil Sande Gullord har bachelorgrad ved Norges Idrettshøgskole. Han har trent og veiledet ungdom og junior, vært trener ved Wang Toppidrett og landslagstrener for herrer. I Veivalg skal Bækkelags-treneren gi sine treningstips – denne gang om viktigheten av å mestre kompasset.
Sju måneder sesong
Orienteringssesongen er lang. Det er nå cirka sju måneder til Blodslitet går av stabelen som for mange er sesongavslutningen. Med andre ord har man veldig god tid på å få ut sitt potensiale, og da bør kanskje fokuset flyttes litt fra det aller mest kortsiktige i april til alt det spennende som skjer senere i år. De rutinene du set ter fra starten av året er ofte toneangivende for hvordan vårsesongen blir. Så april kan være en viktig måned å flytte fokuset for mange fra selve tallet på resultatlista, til for eksempel analysen av antall sikre gode innganger via siste sikre holdepunkt du klarte.
Kart foran fart
Så hvordan løper man seg egentlig inn i en sesong? O-teknisk mener jeg ett ord er viktigere enn alle andre i april, nemlig kartkontakt. Hyppighet på kartlesing, kroppen må lære seg den koordinative balansen med øye fot og øye hånd koordinasjon igjen. Man må vende hodet og kropp til kartlesing, og postplukkøkter er å anbefale. Her får du trent på den intensive kartlesingen, kompassbruk med fokus på gode førsteretninger, planlegging av strekk og konsentrasjon over tid. Å få inn 1-2 gode postplukkøkter i uka for juniorer mener jeg nesten er viktigere enn å dra land og strand rundt å oppsøke konkurranser i april.
Så er det ingen tvil om at skal man klare å få inn slike O-tekniske økter må beina tåle og løpe, og denne tiden på året er statistisk veldig mange utsatt for skader. Beinhinneproblemer, vondt i knær, overtråkk og hofteproblemer, våren byr på sitt.
Mitt beste råd for å unngå trøbbel i år er å starte med å gå gjennom treninga de siste årene. Har man fått plager samme stedet flere år på rad bør man se på hva man har gjort av trening, og kanskje finner man noe som bør endres på. For å bli kvitt problemene, har man lagt inn noe spesifi kk styrke, i så fall kan det legges inn preventivt nå? Balanseputa bør frem, og har man benyttet seg av mye skitrening eller sykkel gjennom vinteren er det veldig smart å fortsette å bruke dette noen ganger i uka som avlastning.
Seniorer må prestere
For satsende seniorer er situasjonen annerledes. Uttaksløpene i Østfold 15-16.april er som en god sesongstart på Beitostølen, kniven på strupen, her må det presteres. Det er verdenscup på hjemmebane to uker senere som mange har som sesongens store mål, og er du ikke med i det gode selskap etter denne helga er vel i praksis både verdenscupen på hjemmebane og VM toget allerede gått.
Så hvordan skal man klare å takle nervene/spenningen som ligger i en så viktig første konkurransehelg. Jo, svaret er ganske enkelt: Det bør ikke være din første konkurransehelg.
POSTPLUKK er viktig trening som bør være fast på programmet når man forbereder seg til sesongen.
Mer enn timer i boka
Trene på å konkurrere, og lære seg å vinne er to gjengangere som de aller beste er veldig gode på. Å komme på sesongåpningen i Østfold uten konkur ranser i beina, og knapt nok satt dine bein i Østfold gjennom våren, og tro du skal kvalifisere deg til verdenscup må vel sies å være i beste fall en pokersjanse.
Da kan du ha trent så mye fysisk du bare vil gjennom vinteren, men toppidrett er faktisk veldig mye mer enn selve bare den fysiske treninga. Håndtere press, stress, ha mentalt overskudd til å orientere godt og selvtillit er noen faktorer jeg mener vil være viktig å ha på plass så tidlig på året om du må prestere i april. Og disse egenskapene utvikler du best i konkurransesituasjoner, som for eksempel å se at nivået ditt er bra nok, og at nå handler det bare om å gjennomføre den normale konkurransen.
BEINA skal tåle mye under sesong, derfor gjelder det å være godt forberedt når sesongen begynner. Her Lukas Liland under sprint-VM i Danmark i fjor.
Sen vår – ingen unnskyldning
Men er det en ting man ikke rår over enten man er junior eller senior er det været. Med et kraftig snøfall i midten av mars, og en svært kjølig mars måned over hele landet er barmarksforholdene krevende å oppdrive mange steder i landet.
For juniorer betyr det at man kanskje kan bedrive god grunntrening noen uker ekstra, noe som på lang sikt kan være positivt. For seniorene som har store ambisjoner for våren betyr det i praksis at det bare er å pakke baggen og komme seg til snøfrie områder.
Derfor er samlingen i slutten av mars i Kristiansand et kjempebra tiltak for å sikre mulighetene for barmark. Og Danish Spring og andre vårkonkurranser bør være yndede reisemål for O-løpere med ambisjoner slik været er i Norge.
For du kommer ingen vei med unnskyldninger den 15.april, terminlista er lagt og premissene satt.
Eskil sande gullord
Bachelorgrad ved Norges Idrettshøgskole, trener Coaching og idrettspsykologi 2012-2016.
Det var onkel Leif A Karlsen som fikk Tom A inn i orienteringen mysterier. For med en aktiv barndom med skøyter på Seutelva og massevis av aktiviteter kunne det like gjerne ha blitt noe annet.
– Mine foreldre skulle på fest, og jeg skulle overnatte hos onkel Leif A. Han fikk meg interessert i orienteringen og det første treningsløpet mitt var i Slevik i 1963.
Og i dag har Unni og Tom A bodd i det samme huset i Slevik Platå under det meste av sin karriere.
– Når jeg løper langtur så løper jeg iblant forbi stedet der jeg debuterte i mitt første treningsløp, sier Tom A og forteller om en helt annen O-verden på 60-tallet.
– Det gjaldt å være tidlig ute og ha med dette rette utstyret. Det var vaselin, kontaktpapir og fete blyantstifter. Vi tegnet inn en post og deretter måtte vi tegne post for post etter hvert som vi fant neste.
– Vi fargela kartene selv, og de var vanligvis i målestokk 1:25.000. Noen ganger 1:50.000. Da var det ikke mulig å finlese kartet, så det var mest kompasskurs og ganske lette postdetaljer.
– Den gangen var det to postflagg i motsatt retning slik at man kunne se dem fra flere sider.
Tom A forteller at det var Sarpsborg-profilen Ivar A Borge som introduserte det første fargekartet. Det var Grinde Rødtjern som var en stor nyhet.
Unggutten fra gamle Glemmen kommune ble snart bitt av O-basillen, og i Fredrikstad var det et godt O-miljø. Mange av ungdomskompisene er fortsatt aktive i klubben.
Unni begynte med fri-idrett
Samtidig startet idrettskarrieren for et år yngre Unni Strand i Oslo-klubben Oppsal. Men hun var mest interessert i fri-idrett. Oppsal er en stor klubb, og håndballen har alltid stått sterkt i klubben fra Oslos østkant.
Men der var det også et par store O-profi ler som Tullik Valstad og Kjell «Stakan» Staksrud, han som blant annet er mannen bak O-spor-tens symboler for postdetaljene. I tillegg Knut Valstad som en primus motor.
Alle disse så til at orientering var populært i Oppsal IF, og som 15-åring begynte også løperen Unni å lete etter poster i skogen.
– Jag hadde en kortere vei til landslaget. Først ble jeg nummer 4 i Hovedløpet som 16-åring, og deretter kom jeg med på juniorlandslaget, forteller Unni.
BOR LIKE ved skogen i Slevik, og det var her i nærheten som Tom A Karlsen løp sitt første treningsløp i 1963. Unni er oppvokst på Oppsal på Oslos østkant.
Traff hverandre i en sving i moss
– Vi traff hverandre i en sving i Moss, sier Unni og skratter.
Det var et treningsløp på våren i 1970. Samlingsplassen lå i en sving på veien og Unni og Tom A var 17 og 18 år.
– Vi drar iblant til denne svingen for å minnes eller feire jubileer, legger Tom A til.
Og siden har de holdt sammen. Det meste av tiden har de brukt i O-skogen.
Paret flyttet til Trondheim for utdannelse. Tom A på bygg og anlegg på NTH mens Unni utdannet seg til lærer, først i Trondheim og siden et år i Halden.
Vant med 9 minutter
Og Tom A Karlsen var et navn som spåddes en stor framtid.
– Jeg husker jeg fikk svært hederlig omtale da jeg vant en landskamp mellom England, Belgia og Norge på Nesodden med 9 minutter som 18-åringen. Jeg var for ung men fikk dispensasjon for å løpe.
Unni kom også på landslaget og debuterte i en landskampen i svenske Skinskatteberg.
– Landskamper var jo det store etter mesterskapene på den tiden, minnes de.
Tom A ble reserve til to VM og har løpt to nordiske mesterskap.
Men han tog et viktig veivalg.
– Jeg valgte å satse på skolen for å få balanse med orienteringen. Det ble satsing på skole og jobb i stedet for å satse hundre prosent på idretten.
Valget har han ikke angret på. Norge hadde verdens beste landslag på denne tiden. Åge Hadler, Stig Berge og flere andre var på slutten av sin karriere og i den nye generasjonen fanns kommende toppløpere som Egil Johansen, Jan Fjærestad, Eystein Weltzien, Svein Jacobsen, Ivar Formo, Øistein Halvorsen og flere andre.
– Men det ble 14 landskamper på meg og 13 på Unni, sier Tom A som er statistikkbiteren av de to. Unni har et betydelig mer avslappet forhold til resultater og plasseringer.
Begge over 40 år i samme jobb
Livet har bestått av orientering og samme jobb samt et stort engagement i Fredrikstad Skiklubb, NOF og IOF for familien Karlsen fra Slevik Platå utenfor plankebyen.
– Jeg har jobbet på samme ungdomsskole i 41 år, sier Unni som sluttet på Cicignon ungdomsskole for fire år siden da hun fylte 65 år.
Tom A har vært 46 år i Østlandskonsult, nå COVI. Vann og avløp har vært hans arbeidsoppgaver gjennom livet, og han er fortsatt ansatt i 20 prosent. Der har han opplevd mer enn de fleste.
– Tom har fått Vannprisen, det høyeste utmerkelsen du kan få når du jobber med vann, skyter Unni stolt inn.
De har fått et barn, Kjell Arild som nå er 39 år. Han bor i nærheten og har funnet kjærligheten i Heidi Østlid Bagstevold, som blant annet har VM-gull i stafett fra 2013.
De har sønnen Peder Andreas på fire år og Astrid som blir et år i juli.
Disse to barnebarna har også gitt en ny dimensjon til O-paret Karlsen i Slevik Platå.
Løypeleggere på vm
Lederoppgavene har nærmest stått i kø opp gjennom årene.
– Men noe av det artigste vi har gjort var å være løypeleggere for langdistanse-VM i Østfold 2019, sier begge.
– Vi ville gjøre denne jobben så bra som mulig. Vi brukte hundrevis av timer ute i skogen, og vi klippet til og med gresset på stiene for at det skulle bli like forhold for alle.
Og begge har vært ledere i Østfold O-krets. Tom A har hatt verv i Fredrikstad Skiklubb i 56 år.
Men det Unni som er mest aktiv på ledersiden idag. Hun er medlem i IOF:s FootO-commission og sitter i Rules commission. Er også i teknisk kommitté i NOF og har flere store kontrollør-oppgaver.
Når vi treffes har hun akkurat kommet hjem fra Tsjekkia der hun har holdt kurs for IOF. FootO-commission skal utvikle O-idretten som Unni brenner så mye for.
Kontrollør-oppgaver har hun hatt både på VM og EM-nivå flere ganger.
O-løp i ca 70 land
– Vi er ikke av de som samler på så mange land som mulig, men vi har løpt O-løp i ca 70 land, sier Tom A.
– I år løp vi 7 løp i Portugal allerede i februar. Vi bruker å være med på forskjellige PWTturer. I år venter den fjerde turen til Karibia.
Med så mange land og så mange turer så blir det også mange opplevelser og historier som de helt sikkert ikke hadde fått uten O-sporten.
– Mongolia var det mest eksklusive. Der var det minus 13 grader og de lokale løperne kom i kortbukser. De hadde bare lest om orientering på nettet.
– En annen skummel opplevelse var i Whitehorse i Yukon da jeg skulle kontrollere poster til det nordamerikanske mesterskapet. Jeg drev en bjørn foran meg og sang hele veien for å skremme den. Da var jeg redd, innrømmer Tom A.
Må ut – o-sporten en livsstil
Det er få helger under året da ekteparet Karlsen fra Fredrikstad ikke er å finne i O-skogen.
– Vi ser sport på TV, men vi må ut. Vi er med på det vi kan, sier de begge som ikke synes at det blir for mye orientering. Lei har de aldri blitt.
– Vi har en båt og vi har kuttet ut noen O-løp for å bruke den. Noen ganger har vi da løpt på en holme.
Tydeligvis setter abstinensen inn når det blir for langt mellom løpene.
Og ingen av de to vet hvor mange løp det har blitt eller hvor mange poster de har tatt. Selv statistikkbiteren Tom A må tenke lenge før han gir sig ut på en gjetting.
– Jag har løpt i 60 år, det må jo bli et sted rundt 3.000 O-løp, tror han.
Blir en tv-idrett
Æresmedlemmen i Fredrikstad Skiklubb og hans kone har ingen planer om å trappe ned. Dette er deres liv, og de kan ikke tenke seg så mye annet enn å farte rundt på O-løp så ofte de kan.
Men for noen som startet med å tegne en og en post, fargelegge kartet og bruke kontaktpapir for å få et holdbart kart er det kanskje vanskelig å se hvor O-sporten går i framtiden.
– Jeg tror det blir en TV-idrett. Det har blitt mye bedre de siste årene, men det finnes fortsatt saker som kan bli bedre, mener veteranene fra FSK som fikk et veldig bra innblikk i dagens eliteorientering da de var løypeleggere på VM 2019.
Som FSK’ere har de selvfølgelig et nært forhold til ”Blodslitet” som er klubbens flaggskip på høsten og som holder stand som en langdistanseavslutning på sesongen for veldig mange O-løpere.
O-sporten har gitt dem helt liv, og de har gitt O-sporten et helt liv. Et livslangt kjærlighetsforhold, det samme som de har hatt på privaten siden de traff hverandre i den svingen i Moss i 1970.
Fakta
Unni og tom a karlsen
Født: Unni: 2.april 1953 Tom A: 7.mai 1952
Klubber: Unni: Oppsal IF og Fredrikstad Skiklubb Tom A: Fredrikstad Skiklubb og 3 år i NTHI
Familie:
Sønnen Kjell Arild, 39 år og hans Heidi Bagstevold Østevold.
Barnebarna Peder Andreas 4 år og Astrid, blir 1 år i juli
Bor:
Slevik Platå (I det samme huset som ”alltid”)
Yrke: Unni: 41 år som lærer på Cicignon ungdomsskole i Fredrikstad Tom A: COVI, jobber med vann og avløp. Jobber fortsatt 20 prosent
År i orienteringen: Begge: Har drevet med orientering fra 60-tallet. Har løpt O-løp i rundt 70 land. Tror det har blitt ca 3.000 O-løp hver.
Meritter:
Begge har vært på landslaget, vunnet veteran- VM flere ganger og gjort seg kjent som arrangører, i kommittéer og utvalg. Begge var løypeleggere for langdistansen på VM i Østfold 2019, Unni sitter i IOF:s FootO-commission og Rules commission og har hatt flere internasjonale kontrollør-oppgaver. Dessuten medlem i teknisk kommitté i NOF. Begge har vært ledere for Østfold O-krets (og en masse annet som man ikke husker etter 60 år i O-skogen…)
I fjor hadde jeg også mitt preg på opplegget, selv om sesongen var litt preget av covid. Men i 2021 var jeg «bakpå» hele veien. Jeg var alene som trener frem til mai, og når covid-situasjonen gjorde all logistikk veldig usikker, var det krevende, innleder landslagssjef Janne Salmi.
Han forteller om «bakteppet» og sin inngang som landslagssjef i Norsk Orientering.
Salmi kom inn da Jørgen Rostrup ga seg etter 2020-sesongen, og som finnen selv sier; det var spesielle omstendigheter i hans første sesong, med bakgrunn i situasjonen rundt covid.
Fjoråret var spesiell på en annen måte, da det var første gang vi i orientering fikk se et rent sprint-VM.
Dette er siste år i Salmis kontrakt med Norges Orienteringsforbund, og tre trinns-raketten – som er Salmis landslagprosjekt i første periode – skal bryte lydmuren og gi gjenklang i orienteringsverden allerede fra den internasjonale sesongstarten i Østfold i mai via sesongens høydepunkt – VM i Sveits – til sprint-EM i Italia i oktober.
Imellom der er det også en verdenscuprunde i Tsjekkia på seinsommeren.
Bra start på året
– I starten av året har vi kommet godt i gang, med to samlinger på Tenerife og i Italia. Dette ga oss en smak på hvordan det blir med den krevende orienteringen som venter – spesielt under mellomdistansen – på VM i Sveits. Da opplevde vi også at utøverne to noen steg i denne type orientering, sier Salmi om hvor en befi nner seg i overgangsperioden inn mot sesongen.
– Men samtidig som vi trener mot VM i Sveits har vi parallelt fokus på sprint – hvor vi har kommet fra ingensteds – som nasjon – til å være blant de beste nasjonene. Så det gjelder å ha flere baller i luften – vi skal være med i toppen både på skogs- og sprintorientering.
Dette var i fokus under den nevnte samlingen i Italia, hvor krevende skogsøkter i Foresta Umbra ble kombinert med økter i trange smug og bratte trapper i byene på sørkysten av Italia.
Med tanke på andre del av sesongen, med sprintfokus, som på en måte starter etter skogs-VM i Sveits er unnagjort.
OPTIMIST til tross for skadeproblemer på tre av de viktigste landslagsløperne. Janne Salmi håper på raskere og mer feilfri løping i 2023.
Godt forberedt for sveits
Hva som venter i alpelandet er noe Salmi, med kone fra Sveits(Vroni König Salmi) og flere år med bosted der, kjenner bedre enn de fleste.
– Fysisk handler det om kapasitet – som alltid. Samtidig er spesielt mellomdistansen virkelig krevende, så grunnteknikken må være på plass 100 prosent. Med denne type orientering blir selvtillit ekstremt viktig, og den kommer etter god trening. Altså at løperne er i god form, og at o-teknikken stemmer, Først når dette er på plass, kan en løpe så fort og så rent som kreves for medaljer i VM.
Det er hevet over enhver tvil at det er medaljer som gjelder når Norge løper VM i orientering.
Vil ha en medalj i hvert løp
– Målet vårt er en medalje per løp per kjønn, og det tror jeg vi bør klare. Men jeg tar gjerne flere medaljer enn det, sier landslagssjefen når han blir utfordret på målet under mesterskapet til sommeren.
Med to sesonger bak seg i «sjefsstolen» for landslaget, gir det også noe sammenlikningsgrunnlag. Salmi kan dra linjene tilbake til forrige VM med skogsdistanser, i Tsjekkia for to år tilbake:
– Under VM i Tsjekkia var det flere av våre løpere som tok sine første steg inn i verdenseliten. Nå har de vært der i to år, og er mer erfarne. Samtidig har vi også flere løpere som kan kjempe om topp 10 plasseringer – spesielt på damesiden har vi større bredde i toppen nå enn hva tilfellet var i Tsjekkia for 2 år siden.
At dette skal være negativt – med tanke på at det blir krevende i uttak av lagene, er ikke en argumentasjonsrekke Salmi vil begi seg ut på:
Det er alltid en fordel med kamp om plassene på laget. Bare se på det norske landslaget i langrenn for herrer.
Uten at en skal dra sammenlikningen med langrennsherrene for langt, er det verdt å nevne at de tok «det som var av medaljer» under VM i nordiske grener i Plancia.
Tre toppløpere med problemer
For Norges beste postjegere er det i mars «en vei å gå» for å komme i posisjon til noe i nærheten:
Med kalenderen midt i mars er det greit, men våre 3 fremste løpere, som alle tok individuelle medaljer i fjor, har hatt problemer. For Kasper (Fosser) var det problemer i november – desember, hvor han slet. Men nå ser det veldig bra ut for ham.
– Andrine (Benjaminsen) har hatt dårlige treningsmåneder i januar – februar, men jeg er ganske sikker på at hun kommer til å være i bra slag til VM i juli. Det er fortsatt fire måneder dit.
Og rett før samlingen i Italia i mars, fikk Eskil (Kinneberg) noe trøbbel med akilles.
Alle vet at skader er en del av toppidretten, men om vi skal lykkes med våre målsetninger – og vinne medaljer internasjonalt – må våre beste løpere være på topp.
For mange 4.plasser
Samtidig er det for en trener få ting som er mer inspirerende enn å se utøvere i utvikling som løfter seg til verdensklasse – og internasjonalt medaljenivå:
– Vi hadde mange fjerdeplasser i fjor. Jeg tror det totalt var 6 stykker på EM og VM, og vi håper selvfølgelig at vi skal få noen nye navn opp på pallen internasjonalt. Det er alltid et mål.
-Men for å komme på et slikt nivå må det trenes veldig bra, slik at en kan løpe både fort og feilfritt i krevende terreng. Løper en sikkert og fint, blir det også «småpene » plasseringer blant de 7 – 10 beste. For noen er det bra, men våre beste utøvere løper for medaljer.
Bør ha minst 6 medaljevinnere
Hvor mange norske medaljevinnere bør vi ha under VM i Sveits? I hvert fall 6, om vi teller med stafettene, får vi mer enn det er det bra, kommer det kjapt fra landslagssjefen – så fortsetter han:
Om vi har en individuell medaljevinner som ikke kommer på stafettlaget, da er nivået i laget ganske bra.
Det er Salmis jobb, sammen med sine «trenerkollegaer» i landslaget, Anders Nordberg og Damien Renard, å gjøre nivået på det norske laget best mulig gjennom hele 2023-sesongen.
Med verdenscup i Østfold på vårparten kan det bli en smakstart på sesongen for de norske fargene, som gir medvind i ryggen og selvtillit på veien mot det som venter under mesterskapene i Sveits og Italia seinere på året.
02Jeg er spent. Men gleder meg, og tror det blir kult. For det er i seniorklassen det virkelig begynner, så jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg, er ordvalget til Kornelius Kriszat-Løvfald når han går fra talentfull junior til en del av seniorklassen i 2023.
På vei dit fikk han en nesten surrealistisk opplevelse under junior-VM, men han taklet det med bravur og kunne reise hjem fra andre del av mesterskapet – i november med to medaljer:
Likevel legger ikke karen med sin klare force på skogsdistansene skjul på at det var en utfordring da «sommerutgaven » av junior-VM i Portugal ble et rent sprintmesterskap, på grunn av tørke, ekstrem skogbrannfare og ferdselsforbud i skogen:
– For meg «raste verden sammen» i juli da skogsdistansene ble utsatt. Vi fikk spontant beskjed om at skogsdistansene var utsatt, men jeg må innrømme at jeg ikke hadde noen tro på at det kom til å bli noen skogsdistanser. Dermed var jeg veldig negativ, og selvfølgelig veldig skuff et i og med at det var konkurranser som jeg hadde sett frem imot i et år.
– Men så kom O-ringen like etterpå, som alltid har vært viktig for meg. Og jeg fikk med meg mange gode prestasjoner der, jeg følte det hjalp. I tillegg fikk vi beskjed like etter O-ringen om at det faktisk kom til å bli skogsdistanser på junior-VM, og da gikk motivasjonen opp igjen.
En liten skade som jeg fikk like etter O-ringen, gjorde også at jeg på en måte kunne «restarte» litt. Jeg kunne bruke resten av sesongen som gode tester frem mot junior-VM, men det var en berg-og-dalbane følelsesmessig.
GLADE MERDALJEVINNER PÅ JUNIOR-VM I FJOR: Kornelius Kriszat-Løvfald og Oda Scheele. Begge tilhører nå landslagets Next generation-lag.
Vokser av «berg-ogdalbane »
En slik «bergog- dalbane» – som han selv beskriver det, kan også gjøre at en vokser – ikke minst mentalt:
Jeg tror jeg aldri har opplevd en større spenning opp mot mesterskap. Det er sjelden en opplever at ting går akkurat som planlagt. Men i dette tilfellet var det ekstremt og en skikkelig stor utfordring, som i hvert fall ikke jeg har vært borte i tidligere. Jeg tror helt klart jeg har lært litt av det, og vokst på det. I hvert fall underbevisst.
Det er i hvert fall helt sikkert at leverte da han endelig fikk muligheten «på sin arena» i skogen i starten av november. Medalje både på langdistanse og i stafett lar seg absolutt høre, og er godt å ta med seg inn i møtet med seniorene denne sesongen:
Som junior er junior-VM det største, og det at jeg kan prestere når jeg føler det gjelder som mest er helt klart noe en tar med seg, samtidig ga det meg også muligheten til å komme inn på seniorlandslaget.
-Det ga rett og slett mye, både motivasjonsmessig og for trygghet og selvtillit.
Flytter til sverige
Parallelt med steget opp i seniorklassen, gjør unggutten også endringer i miljø. Han flyttet til Uppsala.
– Jeg har vært en del av et fint treningsmiljø i Nydalen SK i hele tiden som junior, men det er definitivt et nivå opp å komme til OK Linné. Kvaliteten på løperne jeg får mulighet til å trene med daglig er ganske hinsides når en tenker over det.
– Det er alltid viktig å ha noen å strekke seg etter, og nå ser jeg hva som faktisk virkelig gjelder. Hvor toppnivået i verden ligger. I tillegg trives jeg veldig bra i klubbmiljøet.
– Helt konkret hva treningen gjelder, er en forandring at jeg løper mye mer enn før. I tillegg har det vært en relativ snill vinter Uppsala, med mye barmark, slik at det har blitt mye o-teknisk trening.
Blir du skremt over nivået?
– Skremt er ikke riktig ord. Jeg føler at jeg kan matche de beste på en del treninger i hvert fall, og det gir trygghet og selvtillit. Samtidig er jeg klar over at det er forskjell på trening og internasjonale konkurranser, sier unggutten – og fortsetter:
– Generelt er jeg ikke på samme nivå som de aller beste i OK Linne, og det er jeg fullstendig klar over. Men jeg føler at mulighetene finnes, og om jeg får trent bra i flere år – med kontinuitet – kan jeg få flere morsomme muligheter i årene fremover.
En bra treningsvinter
Kontinuiteten har det ikke vært noe å si på i vinter:
-Han har trent veldig bra i vinter, og de prestasjonene han har gjort under landslagssamlinger er også på et høyt nivå, er ordvalget fra landslagsledelsen når de omtaler unggutten som skal inn i sin første seniorsesong.
-Jeg har aldri hatt en bedre treningsvinter enn i år, sier han selv.
-Jeg har løpt mye mer enn noen gang tidligere. Samtidig har jeg ikke hatt noen som helst problemer med sykdom eller skader.
Da er det med andre ord bare å glede seg til både å få løpe for «de regjerende mesterne» under 10mila og en verdenscup i Østfold i vår:
-10mila blir et stort mål med en ny klubb, og at OK Linne vant i fjor setter en ekstra spiss på det. Jeg ser selvfølgelig rem til det, samtidig finnes verdenscupen i Østfold i bakhodet.
-Det er ikke så lenge igjen til uttaksløpene, hvor jeg håper å være på mitt beste.
Under landslagssamlingene gjennom vinteren har han «fått kjenne på» nivået, og unggutten som er orienteringsfostret i Nydalens SK skal la prestasjonene i løypen prate for seg selv:
Jeg føler meg veldig heldig som fikk muligheten på landslaget i år, samtidig som det er et passende steg for hvor jeg er i karrieren, sier han selv.
Så får vi se om Kornelius Kriszat- Løvfald «steger» helt inn i både verdenscup og VM-diskusjonene på direkten.
– Vi vet at det er mange gode juniorløpere i Norge, både på og utenfor juniorlandslaget, som kan være med på et junior-VM og ta medalje der, sier junioransvarlig Håvard Haga i Norges Orienteringsforbund.
– Samtidig er det slik at ting kan «bikke» både den ene og ander veien under et mesterskap. Men om vi får til et «normalt» mesterskap for oss til sommeren, kan det bli veldig bra. Vi har mange gode løpere, fortsetter han.
Såpass gode løpere at mange av dem allerede har vært i aksjon for Norge under junior-VM, noe som må kunne sies å være en fordel da en kan unngå debutantnerver i når vi kommer til Romania – og junior-VM – til sommeren:
– Det stemmer at vi har noen løpere med litt erfaring. Men det aller viktigste når en kommer til mesterskap er den formen løperne har inn i mesterskapet. Og jobben for å være i form under junior-VM gjøres fra nå og frem mot konkurransene til sommeren.
En utfordring på veien dit er at det er begrenset hva som blir av relevante økter på plass i Romania:
– Vi skulle gjerne hatt noen flere relevante økter i Romania i forkant av junior-VM. Men det ble for krevende i vinter, med bakgrunn i at en ikke kunne garantere barmark.
– Nå håper vi å få til en noe lengre precamp – før junior-VM. Men her handler det også om å få økonomien på plass. Uansett er dette noe vi jobber med, og håper å få til.
Om dette ikke lar seg gjøre, er et siste alternativ å «lete opp» relevant terreng i Norge for å «kjenne på» noe av det som venter under årets hovedmål for juniorlandslaget.
– Vi kan uansett garantere at det blir et antall økter i forkant av både EYOC (ungdoms-EM) og junior-VM når vi er på plass før de respektive mesterskapene.
-Og selv om det alltid er bra å være godt forberedt til det terrenget hvor en skal konkurrere, så viser det seg gang på gang at de beste o-løperne er å finne i toppen av resultatlistene nesten uansett hvilke terreng det konkurreres i.
– Det viktigste er å være i form. En må kunne si at de norske løperne lyktes med det i 2022-sesongen.
Da var det junior-VM – i to omganger – i Portugal. Grunnen til at det ble et todelt mesterskap var at skogsdistansene ble utsatt på grunn av ekstrem tørke og skogbrannfare i Portugal på sommeren.
Det var faktisk ferdsselsforbud i skogen i Portugal deler av sommeren 2022. Men da junior-VM løperne «slapp til» med skogsdistansene i starten av november, fullførte de norske løperne på en slik måte at Norge vant nasjonskonkurransen:
En kan ikke komme fra at det legger lista med inngangen til årets sesong:
– Vi reiser selvfølgelig på mesterskap med mål om å være blant de beste nasjonene, og at vi var beste nasjon under junior-VM i fjor var veldig gøy. Så det frister til gjentakelse. Vi har også løpere som gjør at det kan være mulig. Men det er ikke noe vi fokuserer på.
-Det er feil innstilling å dra til Romania med fokus på å vinne lagkonkurransen. Vi bør heller ha fokus på det vi skal gjøre i skogen.
-Vi får ta løp for løp, og legge til rette for at alle kan prestere så bra som mulig, samtidig som vi tar vare på hverandre som lag.
Haga prater da om junior-VM laget til Norge. Dette blir tatt ut etter uttaksløp under NM-sprint og under Pinseløpene på Kongsberg.
Da blir også det norske laget til EYOC – eller ungdoms-EM, tatt ut.
I tillegg har det ofte vært en juniorrepresentasjon på høsten under Junior European Cup (JEC). Denne sesongen kommer ikke Norge til å sende løpere til JEC, men det er isteden kommet inn et alternativ i Sveits i månedsskiftet september-oktober:
-Grunnen til at det ikke blir noen norsk deltakelse under JEC i år, er at det går helgen før NM. Men nå har vi mulighet til å delta på «Swiss Alpine Junior O-meeting» i Sveits. Dette er konkurranser som er kommet i stand fordi det er flere nasjoner som ikke har mulighet til å delta på JEC, forteller Haga.
Men denne muligheten akter Norge å gripe med begge hendene:
-For oss er det veldig fint med en slik aktivitet på høsten, for da kan de nasjonale konkurransene på seinsommeren og høsten brukes i uttak til denne aktiviteten. Noe som gir en ny mulighet til dem som har hatt trøbbel på våren, enten med sykdom eller skader.
-At de får høsten på seg til «å løpe seg inn» på en slik aktivitet er bra, for da er ikke hele sesongen «spolert», selv om våren ikke gikk som planlagt.
Det som dermed er planlagt fra forbundets side hva gjelder juniorene i 2023 er da altså EYOC (ungdoms-EM) i Bulgaria, junior- VM i Romania og «Swiss Alpine Junior O-meeting».
Kvoten under sistnevnte er – som tidligere under JEC – 6 løpere av hvert kjønn i både eldre- og yngre juniorklasse, altså totalt 24 juniorer.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
