Måned: juni 2019

– Jo, det kunne nok vært bedre, sier Olav Lundanes om tida fram mot Jukola. Så legger han raskt til:

– Foran mesterskapene i 2014-15 og 16 så det egentlig verre ut.

Siden VM i Trondheim 2010 har norske herreløpere sikret 10 individuelle VM-medaljer. Olav Lundanes har tatt ni av dem! 31-åringen som ble pappa til Jakob i november, vet at han trente veldig bra fra november til mars. Men han skulle gjerne vært foruten trøbbelet som ga stadige avbrudd i april og mai.

– De siste tre månedene har det vært småting som har dukket opp og ført til avbrudd i treningen. Litt småsyk, litt ryggproblemer, og et kranglete kne etter Tiomila. Jeg var nok litt hissig på grøten og litt sliten i slutten av mai. Det ruinerte formen på testløpene.

VERDENSCUP SOM FORVENTET

Dermed var det heller ikke Olav Lundanes på sitt beste som reiste til verdenscupen i Finland og fi kk solid bank av Gustav Bergman og flere andre.

– Verdenscupåpningen ble omtrent som forventet. Egentlig er jeg ganske fornøyd, sier han om pallplassen på mellomdistansen og en jaktstart der kreftene ikke strakk til mot de beste.

– På jaktstarten lå jeg jo i køa og ville prøve noen egne «spor». Det holdt bare et halvt minutt og jeg brukte opp kreftene. Likevel var det verdt et forsøk, sier han.

– Hva gjør det med selvtilliten?

– Det er ikke gøy å være halvannet minutt bak. Det skulle gjerne gått litt bedre, men jeg mener jeg har ganske god kontroll og har en fornuftig selvtillit i forhold til hva jeg har trent. Verdenscupløpene i Finland ga utvilsomt noen svar i forhold til VM-laget – dermed kan mesteren legge VM-testløpene i juli inn som en del av VM-forberedelsene. De blir ikke viktigere enn en god trening på samlingene og konkurransene som kjøres der.

– MÅ GI MEG TID

– Hva blir planen mot VM?

– Jeg håper at jeg kan bruke den vanlige modellen den siste måneden mot VM, men vil være litt mer forsiktig fram til testløpene enn jeg ønsker. Grunnlaget er ikke helt som det burde. Derfor må jeg gi meg litt tid på å bygge meg opp igjen – ikke bli for heit på grøten.

– Nybakte foreldre med mor og far som har VM i hodet – det kan være en utfordring?

– Det er klart. Når alt går bra går det lett, når det er litt vanskeligere – blir det tøffere. Kanskje er det der jeg har bommet litt. Når du er i dårlig form koster det litt mer å trene, og kanskje har jeg ikke tatt restitusjonen alvorlig nok, sier Olav Lundanes som brukte dagene mellom verdenscupen og Jukola til trening og avslapping i Finland.

– Men vi koser oss med Jakob. Det er moro, og Ida og jeg har byttet litt på ansvaret i perioder der den ene har slitt litt.

MÅLET ER UENDRET

– VM-målet – har det endret seg som følge av en litt trøblete forsesong?

– Nei, VM-målet er det samme. Jeg ser ingen grunn til endre målet om gull på begge de to individuelle konkurransene. Jeg må bare kline til fra starten. Pr. i dag frykter mest at jeg med litt dårlig grunnlag ikke skal hente meg like greit inn til mellomdistansen to dager etter langen.

– Om du skulle velge ett av distansegullene…?

– Det synes jeg er umulig. Begge er like viktig.

– Og stafetten, hvor står den i viktighet?

– Det er klart at den er nummer tre – det er det ikke å komme bort fra. Men på hjemmebane er det en distanse vi har veldig lyst til å vinne. Det er det ingen tvil om.

– Og da med deg på avslutningsetappen?

– Det blir en vurdering. Vi gjør det som er best for laget.

TRONDHEIM PÅ TOPP

– Du har seks individuelle VM-gull – hvor vil du plassere et gull fra årets VM i denne rekken?

– Det er vanskelig å si, men jeg tror gullet fra Trondheim 2010 alltid vil stå øverst. Det var mitt første gull – og på hjemmebane. Det blir spesielt også i år, men jeg vil ikke rangere det over noe annet fordi det er «hjemme».

– Hva tenker du om ditt eget nivå i år sammenliknet med tidligere toppår?

– Jeg mener selv at jeg gjorde en del i vinter som det var bra nivå på. Det er bare ett år siden i fjor sommer, og jeg tror ikke jeg har mistet så mye. Jeg tror jeg kan finne fram noe av min beste form noensinne til mesterskapet i august.

– BERGMAN FARLIGST

– Sveriges Gustav Bergman vant prøve-VM sist sommer og var igjen best under V-cupåpningen. Blir han farligst?

– Ja, det virker jo sånn. Han er på sitt beste veldig, veldig god. Blir han kvitt VM-spøkelset, så blir han farlig. Det er lett å si det nå med fl ere uker til VM, men jeg mener det er fordel for meg at vi skal løpe i 96 minutter – ikke bare 73 minutter. –

Men det finnes flere?

– Javisst. Sveitserne skal du aldri undervurdere. Så har vi tre andre norske. Franske Lucas Basset har også løpt veldig bra på trening og har vist at han takler tungt terreng. Han kan bli bra om han treff er, sier Olav Lundanes og legger til:

– Så kommer det jo alltid noen overraskelser.

– Hva skal til for at VM-målet skal kunne nås i august?

– At jeg får gjort en god jobb de siste månedene – uten avbrudd. Det blir viktig å få inn nok relevante økter – både på samlinger og på egenhånd.

– Det har gått bra før, men en vet aldri – ingen sesonger er like.

– Jeg føler meg sterk, sier han. 28-åringen med «flere meter» hår under capsen, vet at kan behersker norsk terreng. Han har øvd mange nok ganger til å vite det. Derfor gjør det ikke så mye at en plagsom rygg hindret ham fra noen økter under Sveriges Østfold-samling sist i mai.

– Det er lenge til VM, sier han der han sitter foran Refsnes gods i Moss.

I GULLKAMPEN

Det er få som holder større fart i skogen enn 28-åringen fra Stockholm, men i VM-sammenheng har ikke OK Ravinen-løperen så mye å skryte av. En individuell bronse fra 2013, et stafett-gullåret etter – i tillegg til fire stafettmedaljer, er samlingen siden han ble juniorverdensmester for ti år siden.

Likevel må han regnes med i gullkampen. Han viste det under prøve-VM i Østfold sist høst da han tok sin eneste verdenscupseier. Denne sesongen har han fulgt opp med noen løp det lukter svidd av.

Under verdenscupåpningen i Finland var ryggen tydeligvis allerede bra. Gustav Bergman vant både mellomdistansen og jaktstarten. Det gir selvtillit.

– O-teknisk er jeg bra også når det går fort. Fysisk er jeg god i skogen og har et høyt høyeste fartsnivå, sier han da vi spør hva som er hans sterkeste sider.

Hjemme i Stockholm har det blitt litt mer enn VM å tenke på for Gustav Bergman. I marsble Gustav og Helena Jansson (fire VM-gull og totalt 18 VM-medaljer) foreldre til Nore. Det har naturlig nok endret hverdagen også for Gustav. Flere økter hjemmefra, litt mindre søvn og noen færre samlingsdøgn.

– Men det har jo vært stort og fint, sier han.

IKKE SOM ALLE ANDRE

Gustav Bergman er kanskje ikke helt som andre o-løpere. Det lange håret oppsatt bak på hodet, er nå en ting. Interessen for litteratur og musikk har han felles med kona Helena, men han følger også nøye med i politikken og forsøker å være med i samfunnsdebatten – uten å være veldig aktiv selv.

– Europaparlamentsvalget skjer jo nå om noen dager, det er et viktig valg for Sverige, sier Gustav og røper at han stemmer Feministiskt initiativ.

– Den siste mandatperioden har de gjort en god jobb i Europa – spesielt innen feminisme og likestilling, sier han. Både Helena og Gustav er musikkinteresserte og benytter seg «rett ofte» av konserttilbudet i Stockholm.

– Om jeg spiller noe instrument selv? – Jeg spiller litt gitar, men om folk spør meg, sier jeg tjaaa. Jeg løper for mye orientering til å bli bra på det, men jeg synes det er kul. Suksess og medaljer i VM ville også vært kul for Gustav Bergman. Han har troen.

HÅPER PÅ ET «YES, DER SATT DEN»

– Jeg sikter på å ta medalje på alle distanser og drømmer om gull. Men jeg vil ikke måle VM bare på resultatmål. Jeg ønsker å få til et riktig, riktig bra løp og kjenne «Yes, der satt den».

Så får jeg se. Om Olav Lundanes løper et minutt raskere, må jeg være fornøyd likevel.

– Men jeg har vanskelig å se for meg at jeg reiser hjem uten medalje om jeg får ut mitt potensiale.

– Hvilke konkurrenter frykter du mest?

– Olav Lundanes – om jeg skal si en person. Det er vanskelig å si noe annet, men det er ikke slik at om jeg slår Olav, så vinner jeg VM.

Jeg har nok mest respekt for Olav, Matthias Kyburz og Daniel Hubmann, men det finnes flere. Eskil vant jo i fjor og jeg er imponert over hva Kasper Fosser har fått til i år.

– Hva vil et VM-gull bety?

– Klart det vil bety jättemycke. Det er det jeg strever etter. Men om jeg sitter der om 20 år og skal tenke tilbake på min karriere, vil jeg ikke tenke at den var mislykkes om jeg ikke har et individuelt gull. Jeg tenker ikke slik.

INGEN PRISPENGER

I tidligere tider ga et VM-gull en god sum svenske kroner i løpernes lommebøker. Slik er det ikke lenger.

– Et VM-gull gir null og niks. Det er det ikke penger til, sier han.

I dag har svensk orientering et begrenset budsjett med en elitesatsing basert på prosjektpenger.

– Det har vi vært veldig gode til – de siste tre-fire årene har det blitt bedre, men det er en tøff situasjon, sier Gustav Bergman.

I likhet med de fleste av toppløperne har han noe støtte fra klubb, men etter å ha vært proff orienteringsløper i noen år, har han begynt i en 20 prosent stilling som lærer ved et idrettsgymnas.

– Om jeg fikk velge, skulle jeg bare vært o-løper. Men som pappa føler jeg litt større ansvar – og muligheten jeg fikk som lærer er jättefin. Det fungerer bra for meg.

– Har du noen løp du tenker var nærmest perfekte?

– Jeg har ganske mange silke. De fleste ville kanskje tro jeg skulle si VM-stafetten i Italia 2014 da jeg løp fra fra Thierry Gueorgiou og Mathhias Kyburz på siste, men jeg tror ikke det løpet er på min topp-fem-liste. Jeg har noen løp i Sverige jeg er veldig fornøyd med; SM langdistansen i fjor veldig veldig bra – og noen mellomdistanser som jeg har vært veldig fornøyde med.

BLITT KLOKERE

– Men i VM er det bare blitt en individuell bronse…?

– Jeg tror at jeg generelt har hatt et mentalt VM-problem, sier han.

– Jeg har siktet mot det riktig, riktig perfekte løpet og har hatt et bilde i hodet på hvordan jeg skal løpe. Når starten ikke har gått som planlagt har jeg blitt frustrert og ukonsentrert – og gjort flere feil, sier Gustav Bergman.

Han mener han har blitt klokere for hvert år. Lært fra hvert VM.

– Jeg har lært meg det at det perfekte løpet kanskje ikke er et perfekt løp. At jeg bare trenger å gjøre et veldig, veldig godt løp – ikke perfekt.

Han innrømmer at det har vært vanskelig. Han vil jo så mye. Han vet at han har kapasitet til å gjøre det veldig, veldig bra.

– På mellomdistansen i fjor åpnet jeg veldig offensivt, men gjorde noen feil og mistet gnisten. På langdistansen skulle jeg bare gjøre jobben strekk for strekk. Det gikk langt bedre.

Han var fornøyd med løpet, men litt «besviken » over at det ikke holdt til medalje – «bare» en femteplass 47 sekunder unna bronsen.

– Er et VM-gull det som skal til for at du slår ut håret?

Han smiler.

– Nei, det har jeg ikke tenkt så mye på. Jeg slår det ut «hemma».

26-åringen fra Borlänge i Sverige har allerede 7 VM-gull, 8 sølv og 3 bronsemedaljer. Det vil være en «VM-bombe» om hun ikke pynter på statistikken i Østfold, men samtidig tilsynelatende uendelig langt til dronningen Simone Nigglis 23 gull og totalt 31 VM-medaljer. Sveriges største o-stjerne har knekt VM-koden og blitt en løper for de store anledningene – de sju gullene har hun hentet hjem de siste tre årene.

– Jo viktigere konkurranse, jo større sjanse er det for at jeg gjør et godt løp, sier hun til Veivalg.

Det er fortsatt mai da vi sitter på Refsnes Gods i Moss der den svenske troppen holder hus også under VM. Utøveren som har vunnet de tre siste langdistanse-gullene i VM, mener hun er en av de dårligste på de o-tekniske treningene, selv om formiddagsøkta denne dagen ute ved Gillingsrød gikk ganske bra.

MINDRE SKI-O

Det var hjemme i Bolänge, ei drøy mil sørvest for Falun, Tove Alexandersson fikk «o-smitten» gjennom familien. Pappa Sven, mamma Ingrid og brødrene Nils og Emil har betydd – og betyr – uendelig mye for hennes utvikling. De har vært der hele veien – sommer og vinter.

Ja, for Tove Alexandersson har vært to-sesongs-løper i alle år. Fra o-sesong til ski-o-sesong til o-sesong til ski-o sesong… 10 VM-gull har hun som ski-o-løper, men neste vinter – uten VM – står hun utenfor landslaget for å teste noe nytt med fokus mot VM 2020 i Danmark som blir det første rene sprint-VM.

– Nå er fokus årets VM. Hvilke treningsgrep jeg gjør foran neste sesong med sprintfokus, har jeg ikke tenkt så mye på, sier 26-åringen.

SIN EGEN TRENER

Mesteren styrer treningen selv. Det har hun gjort i alle år.

– Jeg har vært interessert i trening siden jeg var veldig, veldig liten. Både treningsmetoder og hvordan min egen kropp fungerer i forhold til trening. Ingen kjenner min kropp like godt som jeg gjør selv. Det er «roligt» å legge opp treningen selv. Det er en givende del av satsingen.

– Er det hemmeligheten til suksessen?

– Det er vel det å kunne tåle hard trening og holde seg skadefri. I tillegg at motivasjonen er der hele tida. Men jeg tror jeg holder et veldig bra nivå på det meste. Settes det sammen, blir det bra.

– De fleste går på noen smeller – belastningen blir for stor…?

– Noen ganger har det gått over grensen, men jeg er bra til «å stoppe opp», sier hun og legger til:

– Jeg har klart å se saker litt utenfra og i et langsiktig perspektiv. Det er ikke alltid lett å hvile når du er supermotivert for ei ny økt, men i et lengre perspektiv kan det beste være å hvile.

– Er du bedre enn i fjor?

– Ikke foreløpig, men det er nå det «drar i gång» med verdenscupen. Det er i VM jeg skal være så god som mulig. Hvor bra jeg er nå, spiller ikke så stor rolle. I august får vi se om jeg er bedre enn jeg har vært tidligere.

Hun setter seg ikke som mål å ta tre VM-gull slik hun gjorde i Estland 2017, selv om det hadde vært «heftigt».

– Jeg jobber for fortsatt å utvikle meg og bli så bra som jeg kan bli – og ikke så mye med resultatmål. Er jeg jättenöyd med løpene, så er det bra. Tre gull er ikke noe mål.

VM-GULL I SKYRUNNING

For Tove Alexandersson er trening nesten like artig og viktig som konkurransene. Hun trenger ikke resultatmål for å trene mye – hun liker å presse kroppen. Men resultatmålene gir henne motivasjon til å ta seg sammen og gjøre noe som i utgangspunktet strider mot hennes natur – å hvile.

– Hvordan ser en helmaks treningsdag ut for deg?

– De beste dagene..? – Da kjører jeg ei steinhard intervalløkt på morgenen – så et langpass på tre timer om ettermiddagen, aller helst i fjellet.

Hun har alltid trives i fjellet. Derfor var det kanskje ikke så overraskende at hun også ville prøve «Sky-running». Så mange løp har det ikke blitt, men i fjor høst løp hun like godt til seg VM-tittel også der.

– Jeg prøvde det første gang etter o-sesongen 2017. Det er tøft for kroppen og ikke så lett å kombinere med et verdenscup-program. Men det er gøy.

VM-tittelen tok hun etter 29 kilometer på småstier, grusveier og veier i Skottland. Samlet stigning: Omkring 2500 meter. Det tar på kroppen.

DROPPET IDRETTSGALLA

Med VM-gull i tre ulike grener samme år, ble hun igjen nominert til «Jerringprisen » – svensk idretts prestisjepris – en pris som kan sammenliknes med «Årets navn» under Idrettsgallaen. At skiskytter Hanna Öberg vant avstemmingen knapt foran Tove, var greit nok, men flere hevder Tove ville vunnet om hun hadde «hatt tid til» å være til stede på idrettsgallaen.

Men Tove jaktet gull i ski-O-EM og ville ikke at en festaften med heder kanskje skulle ødelegge EM-oppkjøringen. Dermed ble hun nummer to på avstemningen en eneste svensk o-løper har vunnet: Annichen Kringstad i 1981.

– Det er klart det hadde vært «heftigt » å vinne, men jeg liker ikke så mye oppmerksomhet, jeg vil trene og konkurrere. Det er kult at mange følger meg, heier og stemmer på meg, men et VM-gull betyr tusen ganger mer enn å få en sånn pris. Jerringpris-utdelingen var akkurat før EM. Jeg hadde angret jättemycket om jeg hadde blitt sjuk og ikke kunne konkurrert.

– BLIR IKKE RIK

Sveriges mest kjente orienteringsstjerne er glad hun ikke får samme oppmerksomhet i media som de største langrennsstjernene.

– For meg er det helt ok. Jeg er ikke en person som vil ha mye oppmerksomhet, men jeg forstår at større fokus i media ville vært bra for o-idretten.

Tove Alexandersson er uansett høyt verdsatt og respektert som en idrettspersonlighet i hjemlandet – en utøver samarbeidspartnere gjerne vil forbindes med. Det gjør at hun kan holde på med det hun liker aller mest.

– Jeg har så jeg klarer meg, men blir ikke rik av idretten. Jeg trenger ikke uroe meg for at jeg må gjøre noe annet enn å være utøver for å få det til å gå rundt økonomisk.

Idretten har vært hennes liv siden hun begynte å skrive treningsdagbok som 15-åring. Nå trener hun drøye 700 timer i året, i utgangspunktet ikke oppsiktsvekkende mye, men fornuftig tosesongsutøver.

NULL RETNINGSSANS

– Du har drøssevis av VM-medaljer i en «finne-fram-idrett», men skal etter sigende totalt mangle retningssans?

– Jo, det stemmer. Uten kart har jeg ingen retningssans, sier verdens beste kvinnelige løper og ler.

– Da er det jo godt at jeg kan lese kartet, som o-løper skal du jo ikke springe å kjenne deg ingen. Om jeg er i en storby kan jeg miste kontrollen og ikke finne tilbake, men har jeg sett et kart i forkant, da går det bedre.

Det hender hun løper seg bort også om hun skal løpe en distanseøkt på ukjent sted. Da har GPS-klokka vært redningen.

– Jeg setter den bare på «hitta hem». Den bruker jeg ofte.

Hun er på glid nå, verdensmesteren, for hun ser jo paradokset.

– Det var en gang da jeg løp i fjellet i Bruksvallarna, starter hun.

– Vi hadde vært og spist på restaurant. Det var såpass mørkt at jeg trengte hodelykt da jeg skulle løpe over fjellet hjem – en totimers tur. Jeg hadde ikke noe kart, hadde bare sjekket kartet litt på forhånd…

Det ble ikke noe medaljeløp.

– Jeg løp på sti og tok tydeligvis feil et sted. Til slutt så jeg noen lys gjennom mørket og tåka og tenkte «bra, nå er jeg kommet fram». Men… etter to timers løping var jeg kommet tilbake der jeg startet.

– Hva gjorde du da?

– Jeg hadde jo fått treningsøkta og var slett ikke sikker på om jeg ville lykkes ved neste forsøk. Jeg gikk tilbake til restauranten og ringte. Jeg ble hentet.

– Når var dette?

– Det var noen år siden, men det skulle kunne hende igjen, sier hun og ler.

23-åringen fra Lillomarka er en av dem det var stilt størst forventninger til før VM på hjemmebane i august. I fjor løp hun til sjetteplass på langdistansen i Latvia. I Østfold var målet å kjempe om medaljer.

– Det er det fortsatt. Når jeg står på startstreken i VM, er det medaljer som teller. Det har jeg fortsatt ambisjoner om, forsikrer Andrine.

SEKS UKER PÅ KRYKKER

Det var i starten av april hun fikk beskjed om trekkhetsbruddet i foten – tre uker atter at hun hadde vært til MR-undersøkelse. Siden har det blitt mye alternativ trening.

– Jeg gikk seks uker på krykker. De fem førte ukene løp jeg mye i vann, trente styrke og rodde med ett bein. Så fikk jeg lov til å sykle forsiktig og løpe 15-20 minutter på Anti-Gravity tredemølle, forteller hun. Det er ei type mølle der utøveren løftes opp fra underlaget med et overtrykkskammer, slik at trykket mot underlaget blir mindre.

– Du kan gjerne si at vekta blir halvert. Da blir det mer skånsomt å løpe, forklarer Andrine.

BARE TIDA OG VEIEN

Tidlig i juni fikk hun beskjed om at det ble fire nye uker på mølla før hun fikk lov til å løpe for fullt.

– Det var i hvert fall prognosen, men jeg håper jo å komme i gang litt tidligere.

Drøye to måneder før VM ser hun ingen annen mulighet enn å holde hodet kaldt, gjøre det beste ut av situasjonen og ta ei uke om gangen. Uansett innser Andrine at hun må konkurrere før hun eventuelt står på startstreken i VM.

– Jeg hadde håper å starte i O-festivalen, men det ser ut som det ryker. Men til uttakingløpene i juli må jeg være klar. Får jeg ikke konkurrert før VM, har jeg ingenting der å gjøre, innrømmer 23-åringen.

TAR DET HUN FÅR

Hun håper å ha opprettholdt fysikken ved å trene mye alternativt, men ser samtidig at det er vanskelig å vite hvor hun står før hun får målt seg mot de andre på trening og i konkurranser.

– Ambisjonen og håpet var å løpe alle tre distansene i VM. Men per nå får jeg ta det jeg får av distanser. Langdistansen er kanskje ikke mest realistisk. Det er den tøff este distansen fysisk, sier Andrine Benjaminsen – enn så lenge optimistisk med tanke på VM.

– Det var jo morsomt, men det er morsomt å løpe orientering også. Jeg kan ikke si at det forandrer noe, sier Eskil Kinneberg.

Vi har akkurat spurt om hva VM-gullet betyr for ham. Denne dagen i april er det 214 dager siden han vant VM-mellomdistansen i Latvia. Det er 134 dager til VMs første distanse skal avgjøres i Østfold. At det midtveis i den resterende forberedelsesfasen skulle dukke opp nye rygg/hofteproblemer som tvang ham tilbake til alternativ trening og en fare for at Østfold- VM skulle ryke, visste ingen da. Det var naturlig å snakke om gullet i Latvia.

– Jeg har hørt mange si at å vinne et VM gull er så fantastisk, men jeg føler det ikke helt sånn. Det var morsomt der og da, men det er jo morsomt å vinne andre ting også, sa verdensmesteren og la til:

– Følelsen etter et VM-gull varer kanskje et par uker lenger. Det er bra å ha gjort det, at jeg kan krysse av VM-gull på lista.

På kjøkkenet i Björckgatan i Göteborg har Eskil Kinneberg og hans svenske samboer Lisa Risby servert kaff e og svenske kardemomme- bullar. Leiligheten 7-8 minutters løping fra IFK Göteborgs klubbstuga i Brudaremossen kjøpte Lisas foreldrene i 2014. Siden har Eskil og Lisa bodd der.

LISA TOK INITIATIVET

Det var under junior-VM i Slovakia 2012 de møttes. Eskil hadde hentet med seg langdistansegullet. Da Lisa Risby kopierte Eskil ved å ta gullet året etter, var de blitt et par.

– Vi møttes jo på noen løp etter Slovakia 2012, men ingen «tok liksom tak», sier Lisa. Så gjorde hun nettopp det.

– Jeg inviterte Eskil hjem til foreldrene mine i Falun. Det var ultralang i Vanbo og jeg tenkte «enten blir det noe – eller ikke». Jeg sa til foreldrene mine at de ikke måtte dra noen «slutsatser » og holde seg nøytrale.

– Men han ble godkjent?

– Ja, ja – de likte ham jättemycke.

– Hva tenkte du da Eskil, da du ble invitert dit – hjem til foreldrene?

– Tja, sier han. – Jeg husker ikke helt, men det var verdt å prøve i alle fall – se hvordan det var. Vi traff hverandre ikke så mye. Det var eneste alternativ om vi skulle få noe til.

Deretter ble det fram og tilbake. Falun- Göteborg for begge to. Lisa heltids satsende med fleksibel jobb. Eskil satsende – og fleksibel student og samboer med Vetle Ruud Bråten og to andre IFK løpere. Snart leide Eskil og Lisa en kjellerleilighet sammen. Lisa som OK Kåre-løper der røttene fortsatt sitter. Eskil som IFK Göteborg-løper.

GULL UTEN ENDRINGER

– Har VM-gullet betydd endringer i hverdagen?

– Nei absolutt ikke, kommer det kjapt.

– Jeg gjør det samme som før. Nå er jeg jo heltids-o-løper og gjør ikke annet, men det hadde jeg tenkt å være dette året uansett.

Akkurat denne vinteren kunne Eskil som har gjort unna en bachelor innen geografi – faget, egentlig hatt tid til å studere – slik samboeren gjør. Hofta og låret som har plaget ham siden O-ringen sist sesong, har nemlig tvunget ham til mye alternativ trening. De legger ikke skjul på at det har vært noen tunge perioder.

– I vinter gikk vi på en motivasjonsbrist begge to, sier Lisa.

– Da satte vi oss i bilen og reiste til mine foreldre i Falun. Koblet helt av.

OPTIMIST TROSS NYE PROBLEMER

Det har blitt mye sykling siden VM gullet i fjor. Da nye problemer dukket opp i starten av juni, var det hofte og rumpe på andre siden som ga smerter nedover låret og gjorde løping umulig.

– Jeg klarte ikke å løpe i det hele tatt. Smertene var der da jeg satte ned foten, sa han til Veivalg idet junimåned var i ferd med og rammes inn.

Han mistet testløp og Jukola og gjennomgikk MR-undersøkelser i regi av Olympiatoppen – uten at ekspertene umiddelbart fant årsaken til problemene. 27. juni fikk han endelig svar etter MR-undersøkelsene: Tretthetsbrudd i sacrum, en del av korsbeinet nederst i ryggsøylen – som binder denne sammen med hoftebeina og halebeinet.

– Det er jo ikke ideelt, innrømmer han.

– Det blir fem uker uten å løpe. Da har jeg to uker igjen til VM.

Sammen med Olympiatoppen og landslagets fysioterapeut har han lagt en plan: Tre uker helt uten løping, deretter løping på anti-g-mølle som sikrer lettere belastning før han forhåpentligvis er klar for normal-løping. – Selvsagt er det kjedelig, men nå har jeg fått et svar og har en plan. Det kunne vært bedre og det kunne vært verre. Det har vært frustrerende ikke å vite hva som er årsaken. Nå føles det deilig å vite hva det er, sier Eskil og legger til noe som egentlig høres litt rart ut.

– Nå blir det mer en morsom utfordring, sier han.

– Jeg kan jo like gjerne prøve, og må ha troen selv om jeg egentlig ikke vet noe før jeg begynner å løpe. Nå blir det sykling og løping i vann framover. Så får vi se hva det holder til når alle andre er i toppform. Foreløpig har han ikke tenkt annet enn at han skal løpe mellomdistansen der han har friplass etter VM-tittelen i fjor.

– Langdistansen kan jo bli lang med så lite løping. Den distansen må jeg jo også kvalifi sere meg til. – Men plassen på mellomdistansen har jeg i alle fall.

– HUSKER IKKE SÅ MYE

I mellomtiden spoler vi tilbake til Göteborg og april der vi spurte hva han husket fra fjorårets VM-løp.

– Jeg pleier ikke å huske så mye, begynte han.

– I alle fall ikke når det går bra. Det er et godt tegn, men jeg husker at jeg bommet i alle fall. På en måte var det nesten bra – da var det ikke så mye å tenke på, jeg kunne senke skuldrene. Men jeg husker det ga meg et adrenalinkick å løpe gjennom stadion og høre Dag Kaas skrike at jeg var nummer to som nest sist startende. Men Daniel Hubmann startet bak meg – jeg kunne ikke løpe med hevede armer inn til mål.

ALLER HELST LANGEN

Som tittelforsvarer har Eskil Kinneberg «gratisplass» på mellomdistansen og sikrer med det Norge fi re plasser på distansen – slik Olav Lundanes gjør på den lange. Nå sikler Eskil etter gullet på den klassiske distansen. Det er den som har hatt hovedfokus de siste årene.

– Ja, det er det vel egentlig. Det har det vel vært hele tiden. Jeg trener for begge distanser, men det vil jo være litt morsommere å vinne noe en ikke har vunnet. Det er jo den lange distansen jeg har likt best.

Han mener det flere som kan vinne mellomdistansen enn den lange, men samtidig lettere å få en god plassering på langdistansen.

– Hva har IFK Göteborg betydd for din utvikling?

– Det har vært motiverende og veldig viktig. Vi har et bra treningsmiljø og er en fin gjeng som det er morsomt å være en del av det. Vi er ganske mange på min alder som har trent mye sammen. Vi har løftet hverandre og gjort at hele klubben er blitt bedre og bedre.

– Ville det vært mulig å gjøre samme reisen mot VM-gull som en del av gamleklubben Raumar?

– Det er umulig å si. Det kan bli bra om du blir på samme sted, men jeg tror det var bra å komme til noe nytt. Jeg har fått bra hjelp og fått løpt viktige etapper på store stafetter. Det tror jeg er veldig bra.

– TRIVES VELDIG BRA

Selvsagt er Göteborg godt egnet for o-løpere med barmark hele vinteren, selv om det i år har blitt mest treningsmølle og sykkel. Nå står sykkelen i stua rett under krukka der tre VM-gull er godt synlig. Men i vinter var det på loftet sykkeløktene ble unnagjort.

– Sykkelrulla lagde såpass lyd at naboen under sa ifra. Det endte med at vi fikk tilgang til to boder på loftet. Der satt vi tre uker og tråkket ansikt til ansikt, sier Lisa. Når paret en gang får sin egen bolig, har de to prioriterte ønsker: Vaskerom og treningsrom.

Når det skjer vet de ikke, men når Lisa er ferdigstudert innen geologifaget om halvannet år, vil de ta et «livsmøte». Om de blir i Göteborg eller om de havner i Sverige eller Norge, har de egentlig ikke tenkt så mye på.

– Ingen av oss synes Göteborg er så bra fordi det er Göteborg, men vi trives veldig bra i klubben, sier Eskil.

– Om vi kunne ta med oss menneskene til en annen plass – en mindre by med mindre folk, mindre stress der du unngår sykkelkø… Til et sted der en kan plukke blåbær i bakgården. Det hadde vært fantastisk, fullfører Lisa og tenker på oppveksten på gården i Falun.

GÅR AKKURAT RUNDT

Det er ikke økonomisk «fett» å være o-løper. Heller ikke om du er verdensmester og løper for storklubben IFK Göteborg som i mai løp til sin tredje strake Tiomila-seier. VM-gullet ga Eskil A-stipend fra Olympiatoppen og dermed 120 000. Lisa har litt støtte fra forbundet, men ingenting en kan leve av.

– Med noen snille sponsorer går det rundt. Vi gjør ikke så mye annet enn å spise, trene og sove – det koster ikke så mye. Vi er veldig økonomiske. Den største utgiften er bil, det må du ha som o-løper.

– Skulle dere ønske det var som for eksempel i langrenn?

– Det hadde jo vært fint om det var litt mer penger, men jeg har Ikke noe behov for å være kjent, sier Eskil og blir fulgt opp av Lisa.

– Til gjengjeld har vi en idrett som er fri for doping. Sjelen er annerledes. Med både ledere og løpere som driver idretten fordi de liker det, blir det en idrett med en fin bunn. Det er bare slik det er. De gjør en jobb de også og valgte riktig sport økonomisk. Vi valgte med hjertet, ikke med hjernen, sier Lisa.

– Det er litt det samme som en lege kontra en lærer med like lang utdannelse.

En dag eller to i uka er de og «fikar» rett borti gata – ellers kokkelerer de selv. –

Når Eskil lager mat – hva lager han for å imponere deg?

– Det forsøker han ikke på. Han forsøker å få meg mett. Det klarer han, sier hun og ser på samboeren og smiler.

– Du er bra på næringsinnhold – jeg på finess.

VI BEHOLDE LANGEN

De er bare 26 og 27 år gamle, men av den gamle skolen. De trives best i skogen og aller helst langdistanse med individuell start. De frykter at IOF – det internasjonale orienteringsforbundet – i sin streben for å få inn en fellesstart i VM-programmet, skal kludre til langdistansen.

– Det er morsomt med fellesstart, men veldig dumt å endre langdistansen. Jeg vil heller ha en fellesstart i tillegg. Om langdistansen er dårlig for tv, kan de heller droppe og sende live, sier Eskil.

– Tidligere har endringsforslag av distansene ført til protester blant løperne. Om det skulle bli en protestliste mot endring av den klassiske langdistansen, vil dere skrive under?

– Jeg kan skrive under, men det er ikke sikkert at det er jeg som tar tak i det, sier Eskil.

– Langdistansen er jo selve «urmodet » for orientering. Tar de bort langdistansen tror jeg det er mange som vi streike, mener Lisa.

– Om du legger til side egne VM-ambisjoner, hva mener du er viktigst for at VM i Østfold skal være en suksess?

– Det er bra om det kommer mye folk. At det blir god stemning og at det blir noe o-idretten har glede av på lengre sikt. Men om vi klarer å skape oppmerksomhet gjennom tv-sendingene bare den ene uka, hjelper det ingenting, da blir det akkurat som før. Jeg tror det er viktigere enn selve VM at vi oppnår oftere oppmerksomhet – ett minutt på tv etter et NM eller verdenscup, sier Eskil og legger til:

– Det er veldig mye fokus at mesterskapet skal sendes på tv, men at det er tre sendinger midt på sommeren som først og fremst når de som er mest interessert… I lengden tror jeg ikke det gir så mye.

PLANEN OM GULL

– Sverige var vertskap for VM i Strømstad i 2016 – hva har det ført til i Sverige?

– Jeg kan ikke påstå at jeg ha nok oversikt til å svare, men følelsen er at det var noe som «kom og gikk». Mosjonsinteressen «Naturpasset» som er tilsvarende Norges «Stolpejakten» har økt, men jeg tror ikke det har skjedd på grunn av VM2016, sier Lisa.

– I Sverige er nok o-idretten oftere i tv-fokus enn i Norge, men få forstår hvor fort og hvor bra en o-løper løper. Langt flere har en referanse på hvor fort en langrennsløper går, sier hun.

Kanskje kan det norske folk i tvsofaene forstå hvor fort det går når verdenseliten jakter VM-gull i Østfold.

– Drømmen og målet er å vinne VMgull. I flere år har planen vært å vinne gull i akkurat det VM-et. Det er det jeg trener for. Jeg tar gjerne begge de individuelle, men må jeg velge en av dem, velger jeg langdistansen, sa han i april. Siden har han fått knapt med tid for optimale forberedelser.

– Det er alltid slik med store prosjekter at alle planer må operasjonaliseres. Bestandig er det slik at ting må løses på en litt annen måte enn du hadde sett for deg. Akkurat nå er det fullt trøkk på all logistikken rundt finalearenaen på Mørk gård, alt som har med å koordinere og få på plass varer og tjenester fra leverandører og andre involverte, sier Per Bergerud.

For det er og blir logistikken som ifølge VMsjefen blir den store jobben fram mot VM.

– Slike arrangementer handler 80 prosent om logistikk. Det må fungere, og det jobber vi mye med å kvalitetssikre, fastslår han.

HÅPER PÅ 15 000

Bergerud håper på 15 000 tilskuere fordelt på de tre finaledagene i VM. Alt som handler om logistikk avgjør ifølge VM-sjefen om de går derfra mette og fornøyde.

Pluss norske VM-prestasjoner, selvfølgelig. – Sportsdelen er jeg ikke bekymret for i det hele tatt. Det føler jeg vi har veldig kontroll på. Det samme med TV-biten, publikumsløpene og kvalifseringen til mellomdistansen på Knatterudfjellet. Det er litt mindre og mer håndterbart, forsikrer han. Også alt som skal skje med premieutdelinger og annet i vertsbyen Sarpsborg føler Bergerud det er god kontroll på.

LES OGSÅ: Landslagssjefen optimist før orienterings-VM: – Vi har løpere som kan vinne gull hver dag

NYTTIG ERFARING

Det står ingen arena mer eller mindre klar når det inviteres til VM i orientering. Per Bergerud mener det stiller ekstra krav til arrangøren å operere på andres grunn.

– Alt må klareres med de som eier grunnen. Og ettersom planer justeres og oppdateres, dukker det hele tiden opp ting som vi må løse litt annerledes enn tenkt. Alle slike detaljer er det viktig å avklare, påpeker han. VM-sjefen legger ikke skjul på at det har vært nyttig å dra med seg erfaringen som daglig leder for VM i skiskyting i Holmenkollen i 2016.

– Du får en bra oversikt over hva som må gjøres og hva som er viktig for i det hele tatt å arrangere et stort mesterskap. Den erfaringen er fin å ha, sier han.

BACKUP-PLANER

Tidlig i vår brant det i skogene ikke langt unna VM-terrenget sør for Spydeberg. Siden har regnet «bøttet ned» i de østfoldske skoger.

– Vi må ha backup-planer for alt som kan påvirkes av været. Det gjelder ikke minst parkering og transport. På Mørk er det plass til 2000 biler. Nå er vi i ferd med å ferdigstille kriseplaner med skyttelbusser fra parkeringssteder i Våler. Vi må tenke «worst case», minner VM-sjefen om. Det er egentlig bare en ting han føler VMarrangøren ikke er herre over.

– Skogbrann. Men akkurat nå er vel ikke det så aktuelt.

SIKRET ALLE INNTEKTER

Økonomisk har VM-arrangørene ifølge Per Bergerud sikret alle inntekter. Den eneste usikkerheten to måneder før VM, er oppslutningen fra publikum.

– Per i dag har vi påmeldt 4200 starter fordelt på seks løp, sier Bergerud, som håper mange flere vil melde seg på innen den ordinære fristen 29. juli.

– Det er oppslutningen om publikumsløpene som i stor grad avgjør om arrangørene sitter igjen med et overskudd. Det er bare melde seg på og støtte opp om arrangementet, oppfordrer VM-sjefen. – Velkommen til VM-fest.