Verdiene i idretten vår er blitt svært viktige for meg, spesielt etter opplevelsene under militær-VM i Kina. Det var et sjokk for oss at dette faktisk kunne hende.
Det er lett å jukse i orientering – vi gjør det likevel ikke. Det er vi opplært til.
Hvordan kan vi lære nye utøvere disse skrevne og uskrevne etiske reglene?
Vi kan velge å ikke åpne idretten vår for nye nasjoner og drive idretten vår i Europa hvor vi har lange tradisjoner og noenlunde samme oppfatning av verdier.
Skal vi nøye oss med det? Nei, jeg synes ikke det.

● Vi er modige – som tør.

Å ikke gi etter for press fra store internasjonale organisasjoners korrupte ledelse.
Jeg er stolt over Det internasjonale Orienteringsforbundet (IOF) som tok ubehaget med å si fra til CISM at vi ikke aksepterer juks, for deretter å avslutte vår «Memorandum of understanding» med dem.
Vi er den eneste idretten som gjorde noe for å stoppe jukset der og da, noe som er blitt lagt merke til i den internasjonale idrettsverdenen.
Å prøve å utvikle sporten vår.
Selv om endring som oftest ikke er populært. Det enkleste er nemlig å fortsette akkurat som før.
Om 10 år vil vi da være, om vi er heldige, på akkurat samme sted som idag. Mange ønsker kanskje det, jeg gjør det ikke, og jeg tror heller ikke våre ungdommer gjør det.

● Vi inkluderer

ved å tenke at Norsk Orientering faktisk kan inkludere også personer som utøver aktiviteter ut over det å løpe etter poster i skogen.
At de postene våre medlemmer leter etter også kan være en stolpe, og at en stolpejeger som leter etter stolper i en by, kan være en ressurs.
Ja, kanskje vi til og med bør kalle han/henne en orienteringsentusiast?
Orientering kan, om vi velger det, fortsette å være for kun tradisjonelle o-løpere i all framtid, eller også inkludere folk som ikke er født o-løpere.
Å ansette en daglig leder av VM 2019 som IKKE var o-løper.
Arrangementet ble svært vellykket, og vår daglige leder Per Bergerud er blitt en god ambassadør for idretten vår.
Klubbene ble, gjennom at arrangementet gikk overskudd, belønnet for noen av de 30 000 timene med frivillige innsats som ble nedlagt i dette arrangementet.
Takk til VM-styret som våget.

● Vi begeistrer – hvem? Oss selv?

Vi lever i en ny verden av sosiale medier hvor mulighetene for å spre begeistring er store.
Jeg er skuffet over at mange velger å bruke sosiale medier til å snakke ned enkeltmiljøer, enkeltpersoner og idretten vår.
Hvordan skal vi få andre til å synes at idretten vår er bra dersom vi selv snakker oss og miljøet ned?
Kan jeg få dere med på å begeistre og framsnakke idretten vår i sosiale medier?
Det er alt for lett å lire av seg noen sure ord når man er uenig og misfornøyd. Spør deg heller hva som var bra, og gi fortjent ros.
Dersom du er uenig i noe, tenk deg om før du poster noe på sosiale medier. Dersom du er uenig i det jeg eller mitt styre gjør, ta det direkte opp med oss. Vi tåler det.
Jeg tror at det er ulike meninger og diskusjoner som bringer oss framover. Det at vi er positive utad, betyr ikke at vi ikke kan og skal være uenige innad.
Jeg ønsker å få direkte tilbakemelding dersom jeg eller mitt styre gjør noe som du oppfatter ikke er bra for utviklingen av orientering, eller arbeidet i klubben din.
Ta det opp med meg – ikke fortell alle andre hvor dumme vi er. Hvis vi ikke får direkte tilbakemeldinger, hvordan skal vi da kunne bli bedre?
Vi behøver heller ikke alltid være enige. Det er viktig å ha forskjellige meninger og oppfatninger når vi jobber med endring og utvikling.
«Jeg er skuffet over at mange velger å bruke sosiale medier til å snakke ned enkeltmiljøer, enkeltpersoner og idretten vår.»

● NOFs styre framla et forslag på KLM som var for dårlig forberedt.

Vedtak ble fattet uten at alle konsekvenser ved saken ble godt nok belyst. Flere klubber har påpekt dette gjennom å kontakte styret direkte.
Dette er en god måte å ta opp uenighet på.
Mye av drittkastingen på sosiale medier kunne jeg godt vært foruten.
Alle kan gjøre feil – denne gangen gjorde styret et for dårlig grunnlagsarbeid. Vi er et styret som består av frivillige, mens våre utøvere er profesjonelle. De forventer at vi arbeider profesjonelt. Det synes jeg også at de skal.
Jeg vil benytte sjansen til å takke styret – for hardt arbeid, gode diskusjoner og svært forskjellige meninger i enkeltsaker – og ikke minst for et stort ønske om og hjerte for utvikling.

● 2020 er et jubileumsår.

NOF blir 75 år. Kan vi bli enige om at 2020 skal bli året hvor vi alle begeistrer en o-løper? Eller enda bedre – begeistrer en som ikke er o-løper?

Astrid Waaler Kaas
President
Norges Orienteringsforbund

– Etter det jeg har vært igjennom, skal jeg i hvert fall aldri mer klage på å betale skatt. Jeg har opplevd et fantastisk helsevesen, og er glad for å bo i et land der du får hjelp uavhengig av lommeboka, reflekterer 51-åringen.
Kjersti Småstuen er bosatt på Skreia i Østre Toten med samboer Erlend Slokvik. I mange år var hun aktiv toppspiller i håndball. I 17 år satt hun i styret i Østre Toten Skilag, sju av dem som leder. De fire siste årene har hun vært leder i Oppland orienteringskrets og styremedlem i OL Toten-Troll.
Bare for å nevne noe.

Segnet om på jobben

29. april var Kjersti Småstuen som vanlig på jobb på Hoffsvangen skole. Hun hadde hatt undervisning, gikk til SFO og videre inn på kontoret for å notere en beskjed.
– Jeg skulle til å reise meg, men merket en stikkende smerte i hodet. Jøss, tenkte jeg – har jeg fått migrene?
Så la hun seg på en sofa og ble «borte».
– I ettertid har jeg fått høre at en kollega fant meg. Hun ringte 113 og fikk veiledning inntil sykebilen kom etter 10-15 minutter. De var ganske sikre på at det var hjerneslag. Så bar det i full fart til sykehuset på Gjøvik, forteller Kjersti.

Rett til Rikshospitalet

Der sto et team med fagfolk klare. En CT-undersøkelse viste blodpropp i hjernen.
– De startet behandlingen umiddelbart. Samtidig ble det rekvirert legehelikopter. Mindre enn tre timer etter at jeg «datt om», lå jeg på Rikshospitalet, forteller Kjersti.
Der ble hun liggende i åtte døgn, blant annet fordi legene ønsket å finne ut hvorfor ei sprek og aktiv dame på 51 hadde fått hjerneslag.
– De oppdaget at jeg hadde et hull i hjertet. Det er noe alle er født med, men som hos de aller, aller fleste lukkes kort tid etter fødselen. I september var jeg inne på Rikshospitalet igjen for å bli hjerteoperert. Hullet ble tettet med en slags propp, forteller hun.

Helt avgjørende

I ettertid ser også Kjersti at det var helt avgjørende at hun fikk hurtig hjelp. Det reduserer sannsynligheten for alvorlige, fysiske skader og andre bivirkninger.
– Det er ikke sikkert utfallet ville blitt det samme om jeg ikke hadde fått hurtig hjelp og kommet under behandling så fort, erkjenner 51-åringen.
Ved en tilfeldighet var også samboer Erlend Slokvik hjemme da Kjersti ble rammet av slag. Egentlig skulle han som sportssjef i friidrettsforbundet blitt med brødrene Ingebrigtsen på samling til Flaggstaffi USA dagen før.
– Heldigvis hadde han utsatt avreisen med to dager. Det endte med at han måtte droppe hele samlinga, forteller samboer Kjersti.

 

Mange milepæler

To måneder seinere var de to sammen med andre i Toten-Troll på o-løp i Sverige. Der gikk Kjersti rundt løypa med «ledsagere», briller mot lysømfintlige øyne og pulsklokke.
– Det har vært mange milepæler etter at jeg begynte med opptrening. Kommunen har vært kjempevelvillige til å stille opp med fysio- og ergoterapi. Men det er så mange småting som du før tok for gitt, som du nå må lære på nytt. Det var en milepæl da jeg endelig klarte å gå til postkassa eller tømme vannet ut av potetkjelen.
– Og det er alle disse små, hverdagslige syslene livet nå dreier seg om. Fortsatt sliter Kjersti med ettervirkninger av hjerneslaget; synet, hukommelsen, utmattelse og det hun omtaler som «usynlige detaljer». Livssituasjonen har med andre ord blitt helt annerledes. Fokuset likeså.

Vanskelig

– Folk ser meg jo slik de bestandig har gjort. Bivirkningene synes ikke utad, og det har vært vanskelig å akseptere. Fram til nå har jeg også brukt mye tid på å erkjenne at jeg har vært og fortsatt er dårlig. Å akseptere at det viktigste i livet nå er å fungere tilnærmet normalt i en helt annerledes hverdag, forteller Kjersti.
Hver dag har hun en huskelapp for ikke å glemme dagens gjøremål. Hver dag har hun en mestringsplan hun følger for å terpe på smådetaljer i håp om å gradvis tilnærme seg et normalt liv.
– Det meste skjer det første halvannet året etter et slag. Men det går gjerne to-tre år før jeg fullt ut kan si hvor bra jeg kommer til å bli, sier Kjersti.

Fratrer som kretsleder

Hun innser imidlertid at livet aldri kommer til å bli helt som før for et ja-menneska som nå er nødt til å sette sine begrensninger.
– Det er ikke så enkelt for en som bestandig har vært vant med å håndtere mange baller. Før jul måtte jeg si fra meg jobben som ansvarlig for all akkreditering til IBU-cupen i skiskyting på Sjusjøen. Jeg har også sagt at jeg ønsker å fratre som kretsleder i orientering. I stedet vil jeg fokusere på det jeg har ansvar for i klubben, Toten- Troll. Det er viktig å ha igjen noe.
I tillegg håper hun å kunne begynne å jobbe igjen utpå vårparten.
– Jeg kommer neppe til å kunne jobbe hundre prosent igjen. Utgangspunktet nå er at jeg skal tilbake på jobb to timer i uka til våren – med begrensede gjøremål. Så får jeg ta det derfra.

 

Takknemlig

Samtidig er 51-åringen takknemlig for alle som har hjulpet henne på veien tilbake fra slagpasient til et tilnærmet normalt liv.
– Jeg ble tipset av ei venninne om Landslaget for Hjerte- og Lungesyke (LHL). De har veldig mye god informasjon som har hjulpet til å bevisstgjøre med i forhold til en del ting. Jeg er også veldig takknemlig for at jeg bor i det landet jeg gjør, at jeg har fått den hjelpen jeg har gjort uten å måtte tenke på om jeg har hatt råd til det, avslutter Kjersti Småstuen.
Denne saken er hentet fra Oppland Arbeiderblad og gjengitt i Veivalg med avisens tillatelse.

– men ferskingen på elitelaget tror han rekker VM

Kasper Fosser gikk inn i det nye året på krykker. Men heldigvis – det som etter en CR-undersøkelse først ble diagnosert som et tretthetsbrudd, var ikke så ille.
– En seinere CT viste at det ikke var brudd, sier sølvvinneren fra langdistanse- VM i Østfold i telefonen. Det er blitt nytt år. Hans første som senior, og du kan nærmest høre ham smile i pausa mellom øktene på Olympiatoppen. Han rekker å kunne være i godt slag til VM i august.

NEDSLÅENDE MELDING

Heming-løperen, som etter planen skulle vært «hjemme» i Göteborg på denne tida, oppholder seg i Oslo – med tett oppfølging fra Olympiatoppen, støtteapparatet og tilgang til bil. Det skal gjøre tida med alternativ trening enklere og minimalisere risken for andre belastningsskader.
Det er Kaspers ankel som er problemet. Ikke den som ble operert for et drøyt år siden, men den andre – på innsiden i knokkelen ved Tibia- og Naviculare-beinet.
Selvsagt var det en nedtur da konklusjonen etter CR-undersøkelsen i starten av desember var «tretthetsbrudd » og «seks måneder med alternativ trening».
– De første dagene tok jeg helt fri. Jeg var demotivert og bekymret. I verste fall kunne det blitt karrieretruende, innrømmer Kasper som måtte melde avbud til EM terrengløp.

– ALDRI OPTIMALT

Nå går det etter planen. I januar ble det mange løpsøkter i basseng og sykkeløkter på Olympiatoppen som etter hvert ble unnagjort uten støtte. Krykkene kunne kastes, og løpsøktene kunne gradvis gjøres på «Alter G-mølla» – tredemølla som gjøre at du kan redusere kroppsvekten med opptil 80 prosent og dermed minimalisere belastningen på det skadeutsatte området.
– Men det er selvsagt aldri optimalt ikke å kunne løpe. Jeg blir ikke bedre i en slik periode med alternativ trening, men det blir 20-30 treningstimer i uka, og jeg får styrket deler av kroppen som jeg vanligvis ikke trener.
Han finner ingen gode forklaringer på at skaden skulle dukke opp på dette tidspunktet. Det bare kom.
– Jeg har tatt tak i kosten i den grad det kan forebygge. I tillegg må jeg gjøre noe med anklene. Jeg pronerer mye og må skaff e noen støpte innleggssåler.

– KAN SLÅ POSITIVT UT

Med god trening i nesten to år uten avbrekk er førsteårssenioren godt trent. I et lengre perspektiv mener han skadeperioden med mange timer og alternativ trening kan være styrkende.
– Med tanke på VM i Tsjekkia 2021 kan det slå positivt ut. Treningstimene er mer enn doblet. Jeg har tro på at jeg får igjen for det.
– Men hva betyr det mot VM-sprinten i Danmark i august?
– Jeg går glipp av en periode der planen var å utvikle meg for å bli raskere. Det er vanskelig nå å si hvor god jeg kan bli til VM, men jeg er heldig med skadetidspunktet og har hele våren på meg. – Våger du å ha resultatmål for VM slik situasjonen er nå? – Jeg opplevde jo i høst at jeg hadde fått god framgang og har fortsatt mye å gå på fysisk og teknisk. Mye må klaffe framover, men klarer jeg å følge planen tror jeg pallen skal være realistisk. Men jeg går jo for å vinne – uansett.

GLEDER SEG TIL 10 TIMERSUKER

Målbevisste Kasper Fosser ser imidlertid lenger framover. Planen dette året var å bli «ordentlig rask». Det har han tenkt å ta med seg inn i skogsmesterskapene i kontinentalt terreng de neste årene mot 2025.
– Jeg tror kroppen har godt av en periode med fokus på annen type trening. Nå er jeg mest bekymret for andre skader.
Han innser at det fortsatt vil ta noen uker før han kan trene som normalt.
– Jeg gleder meg til å trene 10 timer i uka igjen. Få de fem ukentlige hardøktene og kunne følge planen om å øke de 120-130 ukentlige kilometrene til 150 kilometer løping. Mot Tsjekkia i 2021 ønsker jeg å ligge på 170-180 km. Da skal jeg kunne være med å kjempe.
Dit er det imidlertid et stykke. Nå gjelder det å legge et godt, fornuftig grunnlag for den virkelige treningsperioden utover våren.
– VM-sprinten er målet, men jeg har jo selvsagt også EM og verdenscupen i tankene.
– Nå gjelder det bare å gjøre en god og fornuftig jobb.

LYSKEplager for Gaute

En plagsom lyske gjør at Gaute Hallan setter «gult stempel» på seg selv pr. 1. februar.

30-åringen i Fredrikstad-drakt har sprint- VM som et stort mål – dermed passer avbrekket dårlig.
– Akkurat nå, ved utgangen av januar, er det litt uvisst. Det er en skade som kan ta tid, og i øyeblikket får jeg ikke gjort de tingene jeg hadde planlagt, sier Gaute som gjennomførte januar-samlinga i Sveits før han tok grep.
Smertene har kommet sakte men sikkert etter NM i høst. Etter Sveits-oppholdet innså han at han måtte gjøre noe med det.

– Det er litt ekkelt fordi du lærer deg å leve og trene med smertene ved å drive enkel «brannslukking». Men jeg vil trene og konkurrere smertefritt, derfor må jeg ta grep. Foreløpig er han ikke bekymret og får gjort en god jobb med alternativ trening mens han gjennomfører MRundersøkelser.
– Det er lenge til sesong og VM, men planen var jo å få løpt mer på hardt underlag. Nå må jeg kanskje justere planen noe, sier Gaute.

HÆLTRØBBEL for Eskil

Fjorårssesongen ble et skadeår for Eskil Kinneberg. VM på hjemmebane gikk fløyten. Nå håper han på bedre tider, selv om alt ikke går på skinner.
– Sånn passe, sier mellomdistanseverdensmesteren fra 2018 når vi spør hvordan det går.
– Siden midten av november har jeg trent mest alternativt på sykkel og ellipsemaskin, men de siste ukene har jeg kunne løpe mer og mer.
Romerikingen i IFK Göteborg-drakta var i Norge og på Olympiatoppen store deler av desember. Der viste utredningene at smertene i hæl-område skyltes væskedannelse mellom hælscena og hinna. Egentlig en bedre diagnose en fryktet.
– Jeg gikk på en Voltaren-kur i to uker uten noe løping. Da ble det mye bedre. Men det kan fortsatt føles som om det ikke er helt borte, men har ikke blitt verre etter at jeg begynte å løpe igjen.
Han innrømmer at han gjerne skulle løpt mye mer. Et av hovedmålene er sprint-VM, og planen var flere kortere økter på hardt underlag. Så langt har det meste av løpingen etter jul foregått i skogen.

– Jeg har jo fått trent bra og tror jeg er i ganske bra form, sier han.
Hadde det kun vært skogsdistansene han siktet mot, ville han vært ganske rolig. Verdenscupen og en medalje under skogs-VM i Estland er klare mål. Men det «nye» i år skulle være sprint-VM i Danmark i juli.
– En VM-medalje på sprinten er motivasjonen, men jeg har jo ikke løpt så mye sprint de siste årene og får se når verdenscupen starter hvordan jeg ligger an.
– Planen er å bli «litt bedre på alt» som spintløper. Så får vi se, sier 27-åringen som allerede har rukket å bli svensk mester i sprint.
– Hva blir det viktigste for deg i 2020-sesongen?
– Å kunne løpe, kommer det kjapt.

Olav TENKER aller mest på skogs-VM2021

Før VM i Østfold var Olav Lundanes usikker på om motivasjonen holdt til å jage nye VM-gull. Bekreftelsen han fikk under VM gjorde det til et enklere valg.

– Det snudde ganske fort, sier 32-åringen med åtte individuelle VM-gull. Nå ser han framover.
– Ett individuelt gull under EM i Estland og pallen i verdenscupen sammenlagt er årets mål, men jeg føler mer og mer at skogs-VM i Tsjekkia er det viktigste, sier O-kongen.
Han innså ganske raskt at det måtte bli to år til – eller ingenting. Nå er planleggingen mot mesterskapet i Tsjekkia allerede i gang.
– Vi kommer nok til å oppholde oss en del i Tsjekkia gjennom sesongen selv om det selvsagt er en del løp som styrer planen.
Ved utgangen av januar kan mesteren si at treningen «går greit».

– Det har vært litt opp og ned. En håper alltid å kunne ha trent mer, men det har ikke vært noen katastrofale treningsavbrudd. Jeg har funnet en balanse som ikke har ødelagt noe.
Tidligere har problemene dukket opp når jula er over. Nå er han litt mer forsiktig enn i fjor. Med sønnen Jakob (15 mnd) i barnehage, kan selv en verdensmester slås ut av barnehagebasiller.
– Jeg må være så smart jeg kan, så er det et spørsmål om det blir bra nok..
Sprint-VM er ikke aktuelt for skogstraveren, men han bør hente noen sprintpoeng i Sveits for å kjempe om sammenlagtseieren i verdenscupen. Med bare to av sju V-cupløp som sprint, er det hans beste sjanse siden 2015.
– Ja, det blir viktig å få til gode løp i Sveits, men jeg legger ikke skjul på at høstens hendelser la en demper på motivasjonen, innrømmer han.

TRØBBEL for Magne

– men veteranen mener han er heldig med tidspunktet

Magne Dæhli har ikke hatt ei skikkelig løpeøkt siden NMstafetten midt i september. Årsak: En lyske/hofteskade.

– Det går framover, men tar jækla lang tid. Fortsatt er det veldig begrenset hva jeg kan gjøre, sier bronsevinneren fra VM-mellomdistansen til Veivalg midt i årets første måned.

LYSKE OG HOFTE ER PROBLEMET

MR-undersøkelsene viste at en sene i lysken festet opp mot beinet, var delvis avrevet. Det har vært hovedproblemet, men også ei sene i hofta er betent og trenger avlastende øvelser.
De siste månedene har han trent mye rehabiliterende styrke med ganske mye belastning på hofte og lyske – da får han ikke lov til å gjøre så mye annet.
– Jeg trener «kondis» annenhver dag og går på mølle med litt intervaller.
Øvelsene provoserer skadeområdene såpass mye at han ikke kan belaste mye før det bikker over.
– På et tidspunkt da jeg har bygd opp nok styrke, skal jeg roe litt ned og begynne å øke den andre treninga.

HELDIG TIDSPUNKT

Han aner ikke når han er tilbake i normal trening.
– Det er ikke noe vits å slenge ut en dato, men håper at jeg ganske snart kan prøve.
32-åringen som har avgjort tre VMstafetter er «glad» for at skaden og treningsavbrekket kommer akkurat i år. Sprint-VM var uansett uaktuelt. Neste VM er langt der framme – i 2021.
– Hadde skaden kommet ett år tidligere, hadde det vært fullstendig krise. Måtte skaden komme, kunne det ikke skje på et bedre tidspunkt – i et år uten VM. Det er kanskje hovedgrunnen til at det går relativt «greit i hodet», sier Løten-gutten i Halden-drakt.

– EM BLIR MÅLET

Han innrømmer at han kanskje trengte en vekker – en påminnelse om at kroppen ikke er 20 lenger og at han må investere mer tid på skadeforebyggende trening.
Nå får han god hjelp fra en hofte/ lyske-spesialist ved Idrettens helsetjeneste via Frivillig utøverforsikring som han undertegnet tidlig sist høst.
– Det er et skogs-EM i Estland i slutten av august – dit er det fortsatt god tid?
– Planen er fortsatt å være i god form til EM. Foreløpig er ikke grunnlaget svekket så mye. Det skal være mulig dersom det ikke går altfor lenge til jeg kan begynne å trappe opp treningen, sier Magne Dæhli.

Andrine I FLYTEN

Det meste går på skinner for Andrine Benjaminsen som i høst ble «dansk».

Et tretthetsbrudd spolerte vårsesongen 2019 for 24-åringen og gjorde at forberedelsene til VM på hjemmebane ikke ble optimale. Nå ser det langt lysere ut.
– Jo, det går ganske bra, innrømmer Andrine som har funnet seg godt til rette i Århus der hun deler leilighet med Cecilie Friberg Klysner som var en del av det danske gullaget under sprintstafett i VM2016.
– Vi trener mye sammen og matcher hverandre. Jeg stortrives rett og slett, sier Lillomarka-løperen som i år skal løpe internasjonale stafetter med Pan Århus.

Bortsett fra noe småtteri har hun kunnet holde treningen gående siden forrige sesong ble rundet av. Nå jobber hun for å tilpasse seg et nytt treningsregime.
– Jeg har forsøkt å trappe opp i fl ere år for å kunne tåle mer løping på hardt underlag. Med «dårlig skiføre» blir det mindre mengdetrening, men mer løping i høy fart på flatt underlag.
Morgenøktene i den danske o-byen gjør hun sammen med Elitesenteret som i praksis er det danske landslaget. I tillegg har hun Pan Århus sine kveldsøkter som tilbud.
– Selvsagt er sprint-VM målet. Jeg har ikke klare resultatmål, men håper å være en underdog som kan være oppe «å nikke» til pallen om jeg får ut mitt beste.
Nå gjør hun sitt for å kunne løpe fortere på flatt underlag og kombinerer med alternativ trening for å avlaste.
– Etter hvert vil jeg jobbe for å fi nslipe sprintteknikken, sier Andrine som slett ikke har glemt skogs-EM i Estland.
Treningen i Århus med kombinasjon terreng og hardt underlag, skal passe også mot Estland, mener mastergradstudenten i psykologi.

SKADET Kamilla ved godt mot

For Kamilla Olaussen er ikke skadeavbrekk noe nytt. Derfor synes hun det går ganske bra, selv om hun på tampen av januar ikke kan løpe.

 
– Et «løperkne» med smerter i ei sene på utsiden av kneet har gjort at jeg ikke har kunnet løpe – eller løpt veldig lite, på nyåret, sier Fredrikstad- jenta.
Likevel er hun ved godt mot. Kroppen som ikke spilte på lag og ødela forberedelsene mot VM i Østfold, responderte bra på trening de siste månedene i 2019 og som «nesten-verdensmester » i alternativ trening har hun likevel fått gjort en god jobb.
– Jeg skulle gjerne vært kvitt smertene allerede, men synes det går ganske bra, sier 26-åringen.
Nå håper hun at ikke blir langt ut i februar før hun er i normal gjenge. G: sen d k.D
– Men det blir viktig å trappe opp litt forsiktig, heller la det ta litt lenger tid, sier hun.

Selv om Kamilla Olaussen løper fra de aller fra fleste, er ikke sprint-VM i Danmark et mål hun har i hodet. Men hun holder ei dør åpen – i alle fall som en mulig kandidat til en stafett.
– Målet blir å holde en hel sesong slik at jeg kan kjempe i verdenstoppen. Jeg vil være avhengig av en OK sprint, men det hadde vært sjukt å kjempe om en pallplass, eller i alle fall topp seks, sammenlagt. Da har jeg fått til en god sesong.
– Og skogs-VM i Estland?
– Det er selvsagt et mål. Jeg legger ikke skjul på at jeg går for medalje.

Anine – IKKE LØPBAR

-men selv er hun ganske rolig

VM i Danmark var en opplagt ambisjon for Anine Lome. En skade gjør at det begynner å bli andre ting hun heller vil fokusere på.

– Akkurat nå er jeg ikke løpbar, sier førsteårssenioren fra Hamar som til våren ikler seg klubbdrakta til Bækkelaget SPK.
Smerter på innsiden av begge leggene er hovedårsaken. Plagene har egentlig vært der helt siden oktober. Heldigvis viste undersøkelsene ved nyttår at teorien «tretthetsbrudd» ikke stemte.
– Jeg har drevet alternativ trening med sykling og aqua-jogg. Men det ble «litt for mye», sier hun og fortsetter:

STARTE FORSIKTIG

– Aqua-jogg er veldig hardt for hofte og hofteleddsbøyere. Akkurat nå (siste uka i januar. red.adm) går jeg på Voltaren- kur for betennelse i hofta og løper ikke i det hele tatt.
Forutsatt at hun ikke har vondt, skal hun imidlertid kunne være i gang igjen omtrent når februar blir mars.
– Det blir viktig å starte forsiktig. Trolig vil jeg gjøre noen justeringer i forhold til sesongen. Jeg må vurdere nøye hvor mye jeg skal konkurrere i forhold til å kunne legge inn mer grunntrening etter sesongstart, sier hedemarkingen som i øyeblikket er glad hun har studiene i matematikk med informatikk ved UIO.

LANGSIKTIG PLAN

Hun mener hun kan komme i «god nok» form til uttaksløpene før VM. Likevel sier hun:
– Jeg må justere de opprinnelige planene. En langsiktig plan blir vel så viktig som prestasjonene i år.

– Hva betyr en slik nedtur?
– Jeg er ganske rolig. Jeg har vært gjennom langtidsavbrekk tidligere og vist at jeg kan komme tilbake. Jeg ser ikke mørkt på det. Det skal «litt til» før jeg går i kjelleren.

BEDRE ENN FRYKTET for Victoria

Heldigvis: Akillesproblemene Victoria Hæstad Bjørnstad har slitt med er snillere enn fryktet. Nå er hun allerede løpbar igjen.
– Problemene i akilles ble verre igjen etter oppstartssamlinga med landslaget i høst og fulgte meg inn i det nye året, sier Fossum-jenta som ved siden av satsingen studerer industriell økonomi i Göteborg på andre året.

POSITIV TEST

Planen og tanken var egentlig operasjon, men en undersøkelse hos spesialist på nyåret snudde bildet.
– Før jeg var hos «legen» hadde jeg tatt det rolig en periode og var langt bedre. Planen ble en test for eventuelt å provosere fram skaden. Men fem tøff e økter på tre dager ga ingen forverring, og i ettertid har det fungert bra så langt, sier hun fornøyd.
Blir det verre igjen, blir det trolig operasjon så raskt som mulig, men førsteårssenioren er optimist. Mye alternativ trening – ikke minst på sykkel, har gjort at grunnlaget er godt.

TENKER KNOCKOUT

– Jeg kommer til å trappe sakte opp med løpingen, men målet om VMsprint står der uansett, sier hun.
Selv om hun løp seg inn topp-10 under høstens sprintverdenscup, er hun nøktern i forhold til ambisjonene.

– Jeg tror det var lettere å løpe seg høyt opp på listene i høst enn det blir i et felt der alle har VM i bakhodet, sier hun.
Lengst framme i hennes eget hode ligger knockout-sprinten og sprintstafetten. Hun trives i tette dueller.
– På en individuell sprint har jeg lett for å bli litt defensiv. Jeg er langt mer off ensiv med løpere rundt meg. Dette skal jeg jobbe for å overføre også til «alene-løping», forklarer hun.

PLANER FOR 2021

Går alt etter planen utover våren, skal hun ha tatt et steg fysisk og blitt mer eksplosiv for å kunne ta ut det aller siste. I tillegg blir det teoretisk o-teknikk- trening for å bli bedre til raskt å plukke ut de beste veivalgene.
– Men i treningen blir jeg også veldig motivert av å se videre. EM i Estland i krevende og uvant terreng, blir kanskje ikke noe for meg, men jeg har større planer for VM2021 i Tsjekkia. Dit reiser hun med Fossum-gjengen allerede til påsken. Forhåpentligvis uten en plagsom akilles.

Landslagssjefen er IKKE BEKYMRET

– En klassisk vinter der alle har vondt et eller annet sted. Slik beskriver landslagssjef Jørgen Rostrup situasjonen for landslagsgruppa når høsten og januar er unnagjort.
– Det er mange skjer i sjøen, noen større enn andre. Det viktigste at de får trent jevnt og trutt over lengre tid, sier sørlendingen.
Han er mer opptatt av sjukeperioder over tid – enn skadeavbrekk.
– Har du en skade får du som regel trent godt alternativ og kan bygge videre på grunnlaget. Er du sjuk får du ikke trent, sier han.

MARS-APRIL VIKTIGST

Akkurat nå er Magne Dæhli en av de som har slitt lengst, men landslagssjefen har tro på at Magne skal rekke EM om han er i gang i løpet av de neste ukene. Han er heller ikke veldig bekymret for de øvrige i stallen som stemples med «rød smiley » ved inngangen til februar.
– Å få flest mulig i normal trening ved utgangen av vinteren – i overgangen mars-april er viktigst for å fungere godt nok. I februar er det klokt å ha litt is i magen.
– Er dette noe du og trenerapparatet følger tett?
– Alle har behov for å bli minnet om det innimellom, men det er til sjuende og sist utøverne som bestemmer om de skal ut å løpe økta – eller ikke. Sammen gjelder det å diskutere ting – komme fram til gode løsninger.
For landslagssjefen er det ingen tvil om hovedmålet 2020. «Det er alltid VM som gjelder. Det er det mesterskapet som er desidert viktigst.»

– FREMDELES EN U-NASJON

Det betyr sprint. Hardt underlag og o-teknikk i høy fart. Utøverne har sine planer – gjerne diskutert med fl ere. Det er mange oppgaver som skal løses for å løfte norske sprintere opp på pallen.
– Fremdeles – inntil det motsatte er bevist, er Norge fortsatt en u-nasjon i sprint. Vi må bare jobbe hardt, fysisk og teoretisk og tro at vårt opplegg er bedre enn andres.
Det betyr flere sprintsamlinger utover våren og sommeren, ispedd en påske i Tsjekkia som en start på forberedelsene mot neste års skogs-VM. Selve testløpene til årets VM går i Danmark – arrangert av WOC2020 med fl ere nasjoner i samme testløp.
– Det blir en god test en måned før VM. Her får løperne vise hvordan de ligger an i feltet, sier sjefen som er tydelig om målet:
– Vi skal være blant de tre beste nasjonene i VM – uansett om det er skog eller sprint. Det er et tøft mål i sprint, men det er det vi skal oppnå, sier sjefen og legger til at EM i Estland og verdenscupen selvsagt også er viktige – særlig for løperne som ikke løper sprint.
– Men VM er VM, sier landslagssjefen med to individuelle VM-gull fra 1999 (kort) og 2001 (lang).

Jukset under de militære lekene på hjemmebane gikk verden rundt

Det velregisserte kinesiske jukset som ble avslørt under de militære verdenslekenes orienteringskonkurranse i Wuhan 20. oktober, gikk verden rundt.
Da det kinesiske laget bare dager etter presterte oppsiktsvekkende gode resultater under verdenscupsprinten i en annen kinesisk by, endte det i mistenksomhet og mistanke om brudd på IOFs etiske regler for fair play.
Hva som er sannheten er det fortsatt få som vet.
Jukset under CISM ble derimot avdekket og sjokkerte en hel o-verden..
CISM Military World Games i Wuhan var ikke et IOF-arrangement, men orienteringskonkurransene under mesterskapet var regulert etter IOFs regler i en avtale mellom CISM og det internasjonale forbundet – IOF.

VERDENSTOPPER GRUNDIG SLÅTT

Da resultatlista etter mellomdistansen sto klar, var den teppelagt av kinesiske løpere.
● Ukjente Li Meizhen hadde slått den russiske toppløperen Anastasia Rudnaia med seks minutter. Foran og bak Rudnaia var det ytterligere to kinesiske overraskelser med sterke Julia Novikova (Russland) på femte. Elena Roos (Sveits) måtte ta til takke med sjuende…
● I herreklassen var det riktignok ingen kinesere som slo verdensmesteren fra 2016 – sveitsiske Matthias Kyburz, men det manglet bare sju sekunder.

SJOKKERENDE OBSERVASJONER

Så kom protestene fra de øvrige nasjonene. Rapportene var sjokkerende:
● Kinesere løpende i full fart uten å se på kartet.
● Medhjelpere i skogen som viste vei.
● Røde piler som viste vei.
● Hemmelige stier som bare var på kinesernes kart. I etterkant skal det ha vist seg at løperne trolig både hadde lagt løypene og løpt dem på forhånd.

IOF: – TOTALT UAKSEPTABELT

– Det åpenbare jukset av det kinesiske militære laget er totalt uakseptabelt, sier IOFs generalsekretær, Tom Hollowell, i et intervju på IOFs nettsider.
Han er fornøyd med at at IOFs regler i etterkant ble tatt hand om av CISMkontrollørene og juryen.
– Regelbruddene var veldig klare og lette å verifisere slik at den riktige resultatlisten ble stående, sier Hollowell på IOFs sider og fortsetter:
– Vi er ikke like fornøyde med at CISM fjernet det kinesiske laget både fra start- og resultat-lister som om de aldri hadde deltatt. IOF har derfor sanksjonert mot de involverte kinesiske deltakerne og lederne for videre deltakelse i konkurranser under IOF.

ETTERFORSKES AV IOF

Nå blir skandalen under mesterskapet «etterforsket» av IOFs etiske panel mens samarbeidet med CISM opphører til hendelsen er oppklart.
Da skandalen under det militære mesterskapet ble kjent bare dager før verdenscupen skulle avgjøres i en annen del av Kina, satte IOF umiddelbart i verk tiltak for å hindre brudd på fair play under v-cupfinalen.
Blant annet ble alle mulige forbindelser mellom det militære laget og Kinas egen tropp til v-cupfinalen gjennomsjekket.
IOF skriver på sine egne sider at informasjon om verdenscupfinalen ble holdt på noen få individer. Informasjon om løyper, tv-produksjon, tv-kameraer og meldeposter var det kun et fåtall som hadde. Inn mot v-cupfinalen hentet IOF i tillegg ressurser fra Europa.
Likevel ble sprintfinalen en snakkis o-idretten skulle vært foruten.

– KLAR OVER SPEKULASJONENE

– Vi er selvsagt klar over spekulasjonene rundt kinesiske løperes prestasjoner under sprinten – og om de på noen måte har tilegnet seg fordeler på uærlig vis. Så lenge det ikke har kommet noen protester og det ikke finnes bevis, blir resultatlistene stående, sier Tom Hollowell som legger til at flere gode løpere gjorde feil underveis og at resultatlista har flere overraskelser enn bare kineserne.
Til tross for manglende bevis, har IOF likevel valgt å fortsette undersøkelsene etter verdenscupsprinten.
– Den utrolige forbedringen av tekniske ferdigheter enkelte av løperne viste, reiser spørsmål som vi er nødt til å analysere for å finne ut av, sier IOFpresident Leho Haldna i en uttalelse på IOFs nettsider.
– Basert på informasjon fra ulike kilder ber jeg i samsvar med IOFs etiske kode, IOFs etiske panel om å undersøke mulige lovbrudd i forbindelse med verdenscupsprinten 29.10, sier Haldna

– FORTJENER ETTERFORSKNING

For o-idretten, for Kina som o-nasjon – og for o-idrettens omdømme, har jukset under det militære mesterskapet og usikkerheten rundet hjemlandets prestasjoner under spintverdenscupen, unektelig vært skadelig, påpeker IOF.
– Det Internasjonale orienteringsfor-bundet har et naturlig mål å vokse i flere av medlemsnasjonene – dermed er folkerike Kina selvsagt viktig for IOF.
Siden IOF for tre år siden økte fokuset og innsatsen mot Kina, har o-idretten hatt en merkbar økning. Mye bra er utvilsomt gjort.
– Kina er et viktig land for o-idretten og det vil være urettferdig for det kinesiske forbundet om vi ikke gjennomfører en fullstendig etterforskning av høstens konkurranser i Kina, sier IOFpresidenten i sin redegjørelse.
Uansett ble turen til det røde landet som en rød klut både for o-idretten og for Kina – selv om vi kanskje aldri får vite hva som egentlig skjedde under verdenscupfinalen.

CISM TIL MOTANGREP

I etterkant har CISM sendt ut en pressemelding der de går til angrep på de som protesterte på resultatene og alle nyhetsmedier som har omtalt saken. De skriver: «CISM tar avstand fra slike kommentarer og er totalt uenig i uttalelsene som er gjort i forskjellige pressemeldinger. Disse ryktene må ikke sverte inntrykket av lekene som så langt har foregått på en utmerket måte takket være Kinas frigjøringshær, som organiserer det 7. CISM-VM og alle de offi sielle representantene til CISM».