Måned: april 2019
Veteranen Bjørn Åstorp
Klasse: H60
Klubb: Sarpsborg OL
– Fortell om din debut som o-løper? – Den fant sted i 1990. Da deltok jeg i et løp i Halden. Jeg hadde akkurat fått ny jobb i det som da het Tune kommune, og der var det fl ere som drev med orientering. Det var de som fi kk meg med på orientering, etter at jeg tidligere mest hadde drevet med terrengløp – Hva er den største forskjellen på orientering den gang og nå? – Det er vel ingen store forandringer, bortsett fra den teknologiske utviklingen. Der har vi gått fra stifteklemmer til brikker. – Hvorfor holder du på med orientering fortsatt? – Det er jo fremdeles morsomt. Også er treningsmiljøet veldig godt. – Hva er din styrke som o-løper? – Det er vel løpinga. Jeg er ikke så bra til å orientere. – Hvor ofte trener du? – Det blir vel tre ganger i uka. Løping for det meste, men også litt innebandy, sykling og ski dersom det er forhold til det. – Hvilke hovedprinsipper orienterer du etter? – Jeg bruker kompasset ganske mye. Jeg er ikke så fl ink til å lese kartet. – Hva synes du om veteranløypene? – De er vel greie, de. Jeg har ingenting å klage på, men kunne kanskje tenkt meg at de var litt lenger noen ganger. – Og styrken på brilleglassene? – Jeg bruker linse (-7,5) på det ene øyet. Dermed ser jeg terrenget med det ene øyet, og leser kartet med det andre. – Hvilken målestokk foretrekker du? – For meg betyr målestokken ingenting. Det er fi nt med 1:7500, men jeg klarer godt å lese kart i 1:10.000 også. – Hva var det morsomste du deltok på forrige sesong? Jeg deltok sammen med fl ere andre fra klubben på veteran-VM i Danmark. Det var en minnerik og fl ott tur. – Og O-miljøet i Sarpsborg? – Det er for så vidt bra. Det jobbes godt med rekruttering, men likevel merker vel vi som andre at det er litt vanskelig å få med ungdommen.
FERSKINGEN Emil Heksem
Alder: 9 år
Klubb: Fana IL
Debut: Jeg tror det var i kanadaskogen for to år siden.
– Hvorfor løper du o-løp? – Jeg syns det er gøy å fi nne poster og løpe i skogen. – Hvordan fi nner du postene? – Jeg ser på kartet hvor posten er, så orienterer jeg kartet og prøver å fi nne den raskeste veien. – Hva er egentlig en høydekurve? – Høydekurver viser hvor bratt det er. Hvis høydekurvene er veldig tette, betyr det at det er veldig bratt. O-kart her i Bergen har mange høydekurver. – Vet du hvem Olav Lundanes er? – Ja, Olav Lundanes er orienteringsløper som har blitt verdensmester fl ere ganger. Jeg har sett han mange ganger løpe o-løp på TV. Han puster veldig høyt når han løper. – Hvor god har du tenkt å bli til å løpe orientering? – Jeg har lyst å bli så god at jeg kan vinne konkurranse i A-løype. – Hva er mest gøy med orientering? – Det gøyeste er å løpe i skogen og fi nne poster. – Hva er det verste? – Det verste er hvis jeg bommer. – Hva gjør du når du ikke helt vet hvor du er? – Jeg ser ekstra mye på kartet, og jeg prøver å fi nne noe kjent i terrenget som er på kartet. – Hva er egentlig forskjellen på nord og sør? – Sør er motsatt retning av nord. Nord er oppover på kartet. – Hva var det morsomste løpet du var med på i fj or? – Det morsomste var sprintløpet på O-festivalen. Det var gøye poster, og det var mange poster. Det var også gøy å prøve «touchfri» brikke. – Hvor mye trener du? – Jeg trener fotball, orientering og innebandy og løper noen ganger. – Hva gjør du om du møter en elg eller en hjort i skogen? – Jeg hadde tenkt at jeg hadde bommet mye på posten, og kommet til et sted ikke så mange andre hadde løpt.
Author: Tommy Gullord
Nord og ned
Stafettgutta Galla-nominert
Trioen som sikret norsk VM-gull i stafett for tredje år på rad var blant kandidatene til Årets lag på Idrettsgallaen i Stavanger den første helga i januar. Trioen Gaute Hallan Steiwer, Eskil Kinneberg og Magne Dæhli måtte imidlertid se hopplandslaget stikke av med seieren, etter blant annet gull i laghopp i OL og VM i skifl yvning. Juryen besto av Karen-Marie Ellefsen, Hanne Haugland, Lise Klaveness, Jan-Erik Aalbu, Kjetil André Aamodt, Knut Holmann og toppidrettssjef Tore Øvrebø.
Pengedryss over IL Koll
IL Koll har fått eventyrlig hjelp fra Sparebankstiftelsen DNB for å bidra til bedre orienteringsopplæring i skolen og et bedre tilbud i idrettslaget. Oslo-klubben fi kk hele 450.500 kroner fra stiftelsen til prosjektet «Bedre skole og bedre idrettslag» som vil pågå fram til forsommeren 2020
– Det oppleves helt fantastisk. Koll Orientering er en klubb i kraftig vekst. Denne gaven gjør at vi kan løfte klubben til et enda høyere nivå, sier Pål Myklebust, som er leder i orienteringsgruppa til orientering.no.
Endringer i løpsavgiften
På Forbundstinget i mars 2018 ble det vedtatt å endre reglene for løpsavgift fra 1. januar 2019. I Protokollen fra Forbundstinget heter det:
«Det skal betales løpsavgift til NOF for alle påmeldte deltakere (ordinære, etteranmeldte og direktepåmeldte) unntatt småtroll, i o-løp, pre-oløp, ski-o-løp og sykkel-o-løp.
Løpsavgiften fastsettes til 30% av påmeldingskontingenten i løp der denne er høyere enn kr.30,-. Det skal betales full løpsavgift av ordinære påmeldingskontingenter inkludert eventuelle etteranmeldingstillegg, uansett om en arrangørklubb dekker eller gir rabattert påmeldingskontingent til utvalgte løpere.
Innslagspunkt for løpsavgift endres til 50,-.»
Sprintligaen innledes i mars
Med bakgrunn i at det første rene sprint-VM arrangeres i Danmark 2020, ønsker Norsk Orientering i 2019 å utvide og forbedre tilbudet av gode sprintkonkurranser, og dermed gjøre det mer attraktivt å satse på sprintorientering i Norge.
Derfor innfører en i år en Sprintliga, hvor målet er å tilby konkurranser av høy kvalitet med gode kart, interessante løyper og sterkt startfelt jevnlig gjennom hele sesongen. Den første konkurransehelgen er i Stavanger siste helgen i mars. Da handler det om prolog og jaktstart 30. mars, før en har prøve-NM i knockout-sprint 31. mars.
Verdens o-dag 15. mai
Verdens o-dag ble første gang arrangert 11. mai 2016. Siden den gang har dette arrangementet – hvor målet er at fl est mulig barn og unge skal oppleve orienteringsglede – vokst år for år.
I Norge ble det ny rekord i 2018 med 35.094 registrerte deltakere og 243 arrangementssteder. I 2019 er målet minst 250 arrangementer og 40.000 deltakere.
Og Verdens Orienteringsdag 2019 er 15. mai, men alle o-arrangementer i perioden 15.-21. mai kan registreres.
Author: NOF
Villmark og innendørs arena
Arrangøren jobber også med å legge til rette for at publikum kan følge løperne på storskjerm inne i hallen, der det også er trådløst internett med god kapasitet. Store deler av terrenget har villmarkspreg med storvokst gran og furuskog. Det er mange åpne myrer og grovkuperte kollepartier, som hovedsakelig går i retning nord-sør og innbyr til ulike veivalg. Her er sikten og løpbarheten gjennomgående god. Løperne vil også komme i kontakt med områder med tettere gran- og blandingsskog. Her er framkommeligheten redusert i et område med krav til o-teknisk presisjon. I området nær arena er det et mer rikt nettverk av stier.
Vårløp i naboterrenget til VM
Våryre o-løpere har knapt rukket å gni søvnen ut av øynene før OK Moss og Indre Østfold OK tradisjonen tro inviterer til vårløp.
OK Moss ønsker i år velkommen til den 50. utgaven av Lørdagskjappen. Løpet går på nytegnet kart i samme terreng som den aller første Lørdagskjappen i 1968.
Terrenget er naboterreng med VM-terrenget i 2019, og kan beskrives som variert og stedvis krevende. Her blir det mellomdistanse for både eliteklassene og ordinære klasser. Indre Østfold OK inviterer til Smaaleneneløpet med innlagt norgescup for junior og senior. Langdistanseløpet vil foregå i idylliske omgivelser i nordenden av Trøgstad. Terrenget og løypene er krevende med god løpbarhet. Med tidligere verdensmester Per Fosser som løypelegger, bør det bli en perfekt oppladning fram mot VM 2019 i Østfolds skoger i midten av april. Mye tyder på at også utenlandske toppløpere blir å se denne helga for å teste seg i VM-likt terreng.
Ultralang fra hav til fj ell
Det lokkes med alt fra hav til fj ell når det inviteres til NM ultra i Trøndelag 12. mai. Arrangørene legger opp til en tradisjonell løype hvor de forsøker å få mest mulig variert terreng og de utfordringer som en ultralang-løype skal gi. Arena vil være Fosenhallen, Norges andre innendørs skøytehall, bygd i 2007, benyttet som arena også i prøveløpene før VM i 2010. Her vil det være tilgang til garderober og øvrige fasiliteter innendørs. Løypelegger er Lars Skrøvseth, som blant annet var leder av VM i Trondheim i 2010
INNBYDENDE: Kartutsnittene tilsier høy fart og opp-og-ned.traseer – nærmest fritt for grønt.
VARIERT: Det blir garantert lange strekk å bryne seg på under mesterskapet 12.mai.
BEFARING: Arrangørenes Geir Aune og Lars Skrøvseth utenfor Fosenhallen sammen med NOFs Jan Arild Johnsen.
Urbant og spennende
Det blir urbant så det holder når storklubben Nydalens Skiklubb inviterer til NM sprint i tjukkeste Oslo.
Terrenget består av en kombinasjon av gammel og ny bebyggelse med innslag av leiegårder med orientering i og mellom bakgårder. Terrenget deles av Akerselva, noe som gir muligheter for veivalg. I hovedsak er det slake kuperinger, men med noen brattere partier. Nydalens SK har inkludert sine dyktige sprintorienteringsløpere i arrangementsstaben. Dette gjelder blant annet Elise Egseth, Anne Johanne Lind , Bojan Blumenstein og Sondre Ruud Bråthen. Det bør borge for kvalitet i alle ledd av arrangementet. Nydalens Skiklub er et av Norges eldste idrettslag. Klubben ble stiftet i 1886 og medlemmene kom fra industribedriftene i Nydalen som var senter forindustriutviklingen i Norge i siste halvdel av 1800-tallet. Bydelen har vært gjennom en fornying og modernisering de siste 20 årene, som gjør at området fremstår som svært spennende for sprintorientering.
NYDALEN: Norges største o-klubb har tilhold både øst og vest for Akerselva som strekker seg fra Maridalsvann og ned gjennom byen.
AKERSELVA: Tidligere kart over deler av løpsområdet med Akerselva som en sentral åre gjennom området.
O-fest for enhver smak
Arrangørene lover noe for alle når de inviterer til årets O-festival i Vestfold den siste helga i juni.
Fredag står sprint på programmet i et urbant område for eliten, og nærområde med lettløpte skogsområder for bredden. Lørdagens mellomdistanse fi nner sted i et meget detaljrikt område som setter kartlesningsferdighetene til A-løperne på den ultimate prøven, mens det er nok av stier og ledelinjer for C- og N-løperne. Søndagens langdistanse vil teste deltagerne i både veivalg og fi noriente ring. For eliteklassene, D/H15 og D/H16 er søndagens løp jaktstart på bakgrunn av lørdagens resultater. For alle andre klasser er det tre individuelle løp. Arrangørene lover off settrykket kart i målestokk tilpasset den enkelte aldersgruppe alle dager, laget av en av landets beste karttegnere, Helge Gisr enhver smak holt. Lørdag blir det lagkonkurranse for 8-12 åringene, mens barnefestivalen har åpent hele helga med masse aktiviteter. UNO – Ungdomskomiteen Norsk Orientering – arrangerer årets sommerleir i Larvik 30. juni til 3. juli, rett etter O-festivalen. De lover masse gøy og ser frem til å ha dere mellom 17 og 25 år på leir!
KREVENDE: Fagerli skole blir arena under årets O-festival i Larvik. Her blir du utfordret i fi norientering på mellomdistansen, mens langdistansen setter krav til veivalgsorientering. Til høyre: Utsnitt av eldre kart.
Idyllisk VM-test for juniorene
Juniorene må ta turen til Røros i Sør- Trøndelag for å kjempe om plasser til årets junior-VM i Danmark.
Testløpshelgen braker løs med sprint i Bergstaden. Her vil løperne utfolde seg blant vakre, vernede trehus i bykjernen. Et unikt område for sprint i Norge, som i 2002 hadde verdenseliten på besøk da verdenscupen fant sted her. Lørdagens langdistanse og søndagens mellomdistanse foregår i Nørdalen sørøst for Os sentrum, med idylliske Svarthølmoen som arena. Nørdalens forunderlige terrengformer er skapt av løsmasser avsatt under siste istids avsmelting. Se for deg at du løper langs strandkanten på en gedigen bredemt sjø, eller suser langs botnen av en smeltevannskanal under breen. I dag er forholdene mer gjestmilde – det hele er grodd til med reinlav, lyng og furu, men landformene med fl ate moer, bratte egger, djupe groper og snirklende rygger er så godt som de samme som for 10.000 år siden. Hvor ur-norsk det enn høres ut, dette er noe av det mest «kontinentale » terrenget vi fi nner her til lands, og sannelig minner det ikke litt om de danske «bjerge» hvor junior-VM skal foregå. Terrenget er åpent og lettløpt og veksler fra veldig fl att til veldig bratt, med småkuperte partier innimellom. Noen stier og traktorveier gjennomskjærer terrenget, men det går mest i brunt og kvitt! I tillegg til testløpene vil det bli tilbudt et vidt spekter av direkteløyper.
LETTBEINT: Terrenget ved Os innbyr til høy fart og bør være egnet som test til junior-VM i dansk terreng.
Author: Jens O.Klovrud
Stemmen fra Mysen
Det er 2019 og høysommer i Indre Østfold. Graset er irrgrønt på golfb anen ved Mørk gård, for anledningen omgjort til arene for VM i orientering. Flere tusen står som sild i tønne ved innløpet. De speider vekselsvis mot storskjermen og sisteposten.
Kommer du ikke snart, Olav? Nå må du komme!
Og liksom Gjermund Eggen i ski-VM i Holmenkollen i 1966, dukker kongen av orientering opp i tide. Om enn ikke på gratishaugen, så i skogkanten like ved sisteposten.
Kongen av speakerbua er også på alerten. Kjell-Erik Kristiansen fyrer opp i det han ser Olav Lundanes stemple på sistepost og gir seg i kast med oppløpet.
Kanskje er det slik speaker´n fra Mysen ser for seg langdistansen når historiens første verdensmesterskap – uansett idrett – arrangeres i Østfold. Men å spå utfallet? Glem det!
– Jeg tipper aldri hvem som vinner. Men jeg tror Olav tar gull. Olav og Tove Alexandersson, sier 58-åringen.
I 1986 BLE
Kjell-Erik Kristiansen hyret inn som speaker til veteran-VM hjemme i Mysen. Lite visste han da at han drøyt 30 år seinere står med mer enn 1000 verdenscuper på merittlista, i så mange idretter at han har mistet tellinga. 50 verdensmesterskap i alt fra ski og orientering til tømmerhogging, bare for å ha nevnt det.
Som speaker, altså – Kjell-Erik gjør alt.
Derimot visste han ganske tidlig at livet skulle komme til å kretse rundt idrett. I en verden kjemisk fri for data, mobiltelefoner og sosiale medier gjaldt det å fi nne på ting sjøl. Det gjorde unge
Kristiansen. Han var innom både korpsmusikk og de fl este idretter, sammen med den 11 måneder yngre lillesøsteren Anne Mette.
– Foreldrene mine var gymlærere pågymnaset. Det var ekstremt mye idrett; lysløyperenn fra jeg var sju-åtte år gammel, fotball, turn, håndball, friidrett og orientering. Jeg var innom det meste. Men å gå på ski i Østfold på den tida, det var ikke det helt store. Etter hvert ble det mest orientering, forteller han.
I FLAGGTREFF,
EN av forløperne til Indre Østfold OK, var det fl ust med hardt satsende o-løpere. Det var et tøft klima, med landslagsløpere som Oddvar Åsgård, Arne Gerhardsen, Bjørn Samuelsen og danske Rasmus Ødum. Likevel var det en klubb uten store stjerner. En klubb som skapt for de store stafettene.
– Jeg tror vi ble 11 som best i Tiomila. Mitt største nederlag var da jeg ble 1. reserve til Jukola i 1984. Da ble vi nummer fi re. Den var vanskelig å svelge, erindrer han. Men som regel kom han på laget. Også etter en fuktig bytur med påfølgende uttakingsløp i Sarpsborg dagen derpå.
– SOL-renningen var det siste uttakingsløpet til Tiomila det året, og jeg hadde kniven på strupen. Jeg hadde vært på fest hjemme på Mysen til langt på natt, sov i bilen før start men vant H21A og kom på laget, humrer han. Men han kan også se tilbake på store stafettopplevelser for andre klubber; 10. plass for Järfella i Tiomila og tredjeplass for Lidingø på 25-manna.
– Jeg har løpt «långa natten» på Tiomila og vært med i tetklynga til veksling både der og Jukola. Og når du dreiv med orientering på den tida, ble det jo slik at du slang med på litt friidrett også. Jeg har vel noen KM-medaljer i løping. Jeg har ingen store perser, men har løpt rundt 9 blank på 3000, 16 blank på 5000 og 1.15 på halvmaraton, ramser 58-åringen opp.
14 ÅR GAMMEL
troppet Kjell-Erik Kristiansen opp i lokalene til Indre Smaalenene Avis. Det hadde vært o-løp hjemme på Mysen, og unggutten mente begivenheten burde omtales i lokalavisa.
– Jeg vant H13-14, men det var ingen som skreiv om meg. Derfor begynte jeg med å skrive et intervju med meg sjøl og signerte med «Mini». Det navnet hadde jeg i sikkert ti år.
Det ble starten på et langt liv som journalist og mediemann, både i norske og svenske aviser. Han har kommentert store idrettsbegivenheter som OL, VM og Tour de France for TV2 og Eurosport. Han har etablert og jobbet for egne fi rmaer og nettsteder – og sikkert mye, mye mer.
På gymnaset ble det like mye journalistikk som matematikk. Etterpå ble det befalsskole for Hærens Sanitet på Lahaugmoen og Norges Idrettshøgskole. Alt samtidig med at han satset på orientering og jobbet i lokalavisa når det falt seg slik.
– Jeg var livredd for å havne i Nord-Norge så lenge jeg satset på orientering. Så da fi kk jeg det til slik at jeg ble sanitetsoffi ser på Haslemoen ett år. Idrettshøgskolen søkte jeg både sivilt og militært. Men det var det samme der – frykten for å bli sendt nordover gjorde at jeg valgte å «gå sivilt».
DET ER NOE
med Kjell-Erik Kristiansen og kvinnfolk.
Utpå 80-tallet slang han tilfeldigvis med på et ski-o-løp i Lillomarka. På banketten traff han ei svensk jente. Maria Bergfält var svensk landslagsløper. Hun fl yttet til Mysen, fi kk jobb på Gresvig men fant fort ut at det var vanskelig å bo i Østfold og satse på skiorientering.
– Den endte med at vi fl yttet til Sverige, til Borlänge. Det fi kk Maria tilbud om å studere økonomi på Høgskolen. Da var spørsmålet hva jeg skulle gjøre? Jeg hadde akkurat takket nei til en jobb i NRK Østfold fordi vi hadde bestemt oss for å fl ytte. Men jeg fi kk jobb som gymlærer på halvtid på en ungdomsskole i Borlänge og halvtid som trener for en klubb i Falun som het OK Skuruhäll. Jeg hadde tross alt to års utdanning fra NIH.
Han lærte seg svensk på rekordtid og fi kk jobb på Dalademokraten i Falun etter et års tid.
Samtidig skulle Skuruhäll arrangere sin tradisjonelle vårorientering. De trengte en speaker, og noen hadde fått snusen i at trener Kristiansen hadde erfaring i så måte.
NORDMANNENS FERDIGHETER BAK
mikrofonen nådde også andre. I 1989 fi kk han tilbud om å bli speaker på O-Ringen 5-dagers i Östersund sammen med legenden K-G Nilsson. Selve stemmen på O-Ringen, Tiomila og en rekke andre, store idrettsarrangementer i Sverige.
– K-G var mitt store forbilde. Han tok meg med på Tiomila et par ganger og seinere til ski-VM i Falun i 1993 der han var hovedspeaker, forteller Kjell-Erik.
EN DELEGASJON FRA
Lillehammer var til stede da Bjørn Dæhlie og Vladimir Smirnov sto for et av skihistoriens mest dramatiske øyeblikk på jaktstarten på Lugnet. Lillehamringene fi kk hakeslepp. Ikke av at Dæhlie angivelig spurtet ned «Smirre» med 16 centimeter. Men av den revolusjonerende speakertjenesten.
– Jeg hadde blitt kjent med Johan Thorén. Det var da vi begynte med dette som har fått navnet arenaproduksjon. Det var vi som innførte det – noe helt nytt – en totalopplevelse med musikk og utegående reportere. Det ble litt publisitet rundt hele greia som de fra Lillehammer også fi kk med seg, forteller Kjell-Erik.
Det tok ikke lang tid før det utgikk et bud fra OL-byen. VM-speakeren fra Falun fi kk tilbud om å komme til Lillehammer, søkte og fi kk permisjon fra jobben i Dalademokraten og fi kk ansvar for speakertjenesten under OL-94.
Han hyret inn Johan Thorén – suksessen var et faktum. Sjøl kommenterte han langrennene på Birkebeineren skistadion da Thomas Alsgaard og Bjørn Dæhlie feide inn til OL-gull foran 100 000 tilskuere i ekstase. Det samme da «Smirre» vant femmila og Silvio Fauner spurtslo Bjørn Dæhlie på stafetten og sikret italiensk gull. «The best games ever!»
DET ER NOE
med Kjell-Erik Kristiansen og kvinnfolk. I løpet av årene i Sverige hadde han også truff et Maria Molander. Hun var på det svenske landslaget i langrenn. Sammen fi kk de døtrene Linn og Moa. Sistnevnte følger i morens skispor og er i dag en av Sveriges absolutt bedre skiløpere.
Men nok en gang ble det samlivsbrudd.
– Det var opprivende. Advokater og rettsaker og greier. Jeg husker jeg dreiv på med det der midt under OL i 1998, sier en åpenhjertig Kjell-Erik Kristiansen.
ÅR 2001.
Nytt ski-VM. Lahti med fi nske dopingskandaler. Første kveld ute på byen traff VM-speakeren ei fi nsk dame i skinnbukse, Sari Peltola (nå Kristiansen). Kjell-Erik fl yttet til Finland. Bryllupet i en gammel artillerikaserne går det fortsatt gjetord om blant de som var til stede.
– Datteren vår, Inka, ble født i 2006. Men det var veldig vanskelig for meg å jobbe fra Finland. Jeg mistet noe av det norske markedet, og ikke kunne jeg nok fi nsk til å ta speakerjobber der borte. Hele greia gnissa på forholdet vårt, og det tok jo slutt, da. Det var veldig opprivende det også.
DET ER NOE
med Kjell-Erik Kristiansen og kvinnfolk.
I 22 ÅR
var Kjell-Erik Kristiansen «stemmen» i Kollen. I 2014 fi kk han sparken. – Rystende, uttalte han til Aftenposten. – Helt uten begrunnelse.
– Det er klart jeg ble forbanna, sier han i dag. – Det samme skjedde for øvrig i Davos for et par år siden. Jeg og produsent Erik Mathisen fi kk fyken, året etter at vi hadde fått en stor pris for jobben vi hadde gjort i Davos gjennom mange år. Slik er dette yrket. Et yrke uten sikkerhetsnett, forutsigbarhet, garantier og trygghet. Du kan aldri være sjuk på jobben, for da får du ikke betalt. Det absolutt verste er usikkerheten, at du ikke veit om du har jobb i morra, pluss selvfølgelig belastningen ved fl ere samlivsbrudd. Jeg er faktisk mest stolt av at jeg har overlevd i dette yrket. Men det blir en livsstil.
For rik har han ifølge eget utsagn ikke blitt etter 30 omstreifende år som speaker.
– Jeg har null, jeg, sier han – det går fra måned til måned.
At det å være speaker faktisk er et yrke, synes han det er en manglende forståelse for.
– Jeg ser på jobben min mer som en underholder enn en gammeldags speaker som leser resultater. I dag kreves det mer, og det viktigste for meg – og det er et ord som ingen bruker – det er dramaturgi. Å fi nne spenningen i konkurransen. Å fargelegge arrangementet.
SPRÅKMEKTIG SOM FÅ.
En verbal mitraljøse som ikke nøler med å veksle mellom tre-fi re språk i en og samme setning, ifølge de som kjenner ham.
– Men det er ikke riktig at jeg kan fi nsk, altså. Noen tror det, men jeg kan bare akkurat nok til å gjøre meg forstått som speaker, innrømmer han.
Foruten norsk og svensk behersker han også engelsk og tysk bra. Samt litt dansk, italiensk, nederlandsk og spansk til husbruk. Spansken fi kk han for øvrig nesten inn med morsmjølka. Hver sommer fra han var åtte år til han gikk på gymnaset ble nemlig tilbrakt i campingvogn noen små mil nord for Barcelona. To måneder hvert år. De første årene dro familien med vogna fram og tilbake. De siste årene sto den der fast. Også seinere har han vært mye i Spania, og omtaler det som «nesten mitt andre hjemland».
DET SISTE ÅRET
har vært ekstra tøft for speaker´n fra Mysen, han innrømmer det. 2. september la han ut følgende melding på Facebook:
«Battery empty for me after the Crazy Summer fi nished with three intensive days of World Cup Orienteering at home in Østfold. I’ve been more or less constantly on the road since the Olympics in February. But very few people know under what extreme psychological pressure I’ve been, how little I’ve slept and how much I’ve cried. It’s been like I’ve been sitting outside myself and watching down on what I’ve been doing. Now I’ll try to get my life back on track, but only one person can help me with that. If not I don’t think I’ll fi nd the ”poweron- button” again…»
Men Kjell-Erik hadde verken fått kreft, som noen trodde, eller pådratt seg andre, alvorlige sykdommer. Derimot hadde han brukt masse tid, energi og krefter på å etablere et arrangementsselskap sammen med andre. Dessuten hadde vært sommeren full med krevende speakeroppdrag.
I tillegg hadde 58-åringen vært gjennom et nytt samlivsbrudd. Opprivende og følelsesladet denne gangen også.
– Etter ski-VM i Liberec i 2009 ble jeg relativt fort sammen med ei som het Marcela, Marcela Havlola. Vi har i mine øyne hatt det veldig bra, helt til hun tidligere i år plutselig gjorde det slutt. Det året her har vært et helvete, et ordentlig møkkaår, for å si det rett ut. Jeg så ikke den komme i det hele tatt, og følelsesmessig har det enda ikke gått over – selv om det er i ferd med å løse seg. Men problemet for meg i sommer, er at jeg bare har reist rundt som en vandrende zombie. Det var som søstera mi sa: «Det er som du står utafor og ser inn på ditt eget liv», ikke sant.
DET ER NOE
med Kjell-Erik Kristiansen og kvinnfolk.
Men nå er batteriene ladet, vintersesongen er fullbooket – inkludert fi re verdensmesterskap. Ny rekord, selv for Kjell-Erik Kristiansen.
Om et halvt år sluttes på en måte ringen når har «gjør VM», som han selv sier, hjemme i Østfold. 33 år etter at speakerkarrieren startet med veteran-VM et lite steinkast unna VM-arenaen på Mørk gård.
Men det var ingen selvfølge at han ble VM-speaker på hjemmebane.
– Det er ingen hemmelighet at jeg søkte jobben som daglig leder i VM-organisasjonen. Og det er ingen hemmelighet at jeg ble dritforbanna og ba VM ryke og reise da jeg ikke fi kk jobben, sier han. For ifølge 58-åringen fra Mysen var det han som lanserte ideen om å søke VM til hjemfylket. Det var han som, sammen med en liten håndfull andre, har gjort grovjobben og vært den ledende i arbeidsgruppa som har drevet fram prosjektet.
– Jeg var sikkert på at dette bare var proforma, ikke sant. Da er det klart du blir dritsur når du sitter på fl ytoget og får en mail der det står; «Takk for innsatsen, vi har nå ansatt daglig leder for VM». Jeg skjønte ingenting, jeg. Klart jeg ble forbanna.
I stedet var det Per Bergerud som fi kk jobben som daglig leder for VM 2019. Og det var etter en telefonsamtale med nettopp Bergerud at Kjell-Erik gradvis lot seg overtale til å ta på seg speakerjobben i VM. Men da utelukkende på profesjonelt basis.
HAN HÅPER SELVFØLGELIG
det blir en suksess, også på TV nå som det er klart at NRK sender direkte fra alle distanser. Mer usikker er han på i hvilken grad o-løpere sjøl er innstilt på å bidra til det. I så måte klarer han ikke å fri seg fra et aldri så lite sleivspark – i beste mening.
-Det fi nnes ingen sport, som jeg kjenner til, som har så stort TV-potensial som orientering. Slik jeg ser det, er det mellomdistanse og stafett som per i dag har det største potensialet. Sprint har det riktige formatet, men lider under at konkurransene foregår i byer med masse folk, sykler og biler. De som ser på, skjønner ingen ting.
TV-suksessen står og faller imidlertid på noen punkter, ifølge VM-speakeren; mangelfull økonomi og kontinuitet, fraværet av stjerner à la Northug og Klæbo og ikke minst alt hemmelighetskremmeriet rundt konkurransene.
– Jeg er ikke sikker på at o-løpere sjøl er villige til å tilpasse seg TV, slik skiskyting har gjort, slik skyting har gjort på Landsskytterstevnet og slik fl ere andre idretter har gjort. For noen år siden ble det gjort en undersøkelse på campingplassen på O-Ringen. Ingen visste hvem som hadde vunnet eliteklassene. Ingen hadde peiling på hvem som ledet sammenlagt, men alle visste vinnertida i sin klasse. Alle visste hvordan det hadde gått med naboen, og alle ville ha tilbake kartet sitt. O-idrettens største hindring for å bli en TV-idrett, er o-løpere sjøl. De er ikke interessert i orientering som toppidrett. De er utelukkende interessert i å delta sjøl, smeller det fra Kjell-Erik Kristiansen.
SÅ ER DET
opp til alle oss som ifølge Kjell-Erik er mest opptatt av å diskutere egne løyper og veivalg med likesinnede, å motbevise VM-speakerens analyse. Det blir opp til oss å sørge for folkefest og jubelscener langs innløpet når Olav Lundanes kommer stormende mot mål mens «We are the Champions» runger over høyttaleranlegget. Det er vi som kan fyre opp VM-speaker Kristiansen så han skyter fra hofta – verbalt – i det Lundanes bryter målsnøret som verdensmester på langdistansen for femte gang. Kanskje….
Author:Tommy Gullord
