Close Form Button

SØK

Måned: august 2019

– Det har på en måte blitt en livsstil

Posted on by administrator

– Å legge ned et halvt årsverk nå og da har på en måte blitt en livsstil, sier Ivar Maalen med et smil.

Karen som er født og oppvokst i Kirkebygden har gjort sine timer – og vel så det – med dugnadsinnsats i o-idrettens tjeneste. Så også frem mot VM i det en med litt velvilje kan kalle bakhagen.

– Det er vel et par kilometer fra kartkanten til barndomshjemmet, og sykkelveien blir det omtrent 10 kilometer.

 

IKKE DRØMT OM

– Da jeg vokste opp hadde jeg ikke drømt om at det skulle gå verdenscup fra gårdsplassen og VM bare noen kilometer unna, tilføyer han.

Og Maalen var sentral ved begge de nevnte anledninger – som nasjonal kontrollør sammen med Kjell Blomseth under sommerens mesterskap.

– Når det er så nære, er det lettere å takke ja. Det fungerte greit både da jeg var kontrollør under VM i Trondheim i 2010 og under junior- VM på Rauland i 2015 – for all del. Men det blir på en annen måte nå som jeg bare har kunnet stikke bortom en kveld for å sjekke noe. Og det har blitt både kvelder og helger på karen som også var internasjonal kontrollør under VM i 2017.

VM-KONTROLLØRER: Ås-duoen Maalen og Blomseth er reisende i kontrollørrollen, men reiseveien har aldri vært så kort som til årets VM-arena.
VM-KONTROLLØRER: Ås-duoen Maalen og Blomseth er reisende i kontrollørrollen, men reiseveien har aldri vært så kort som til årets VM-arena.

 

VIKTIG MED DIALOG

– Klubbvervene mine har ikke vært veldig omfattende i denne perioden. Og selv om jeg ikke skal skryte på meg enorme treningsmengder, har det blitt mindre av det også.

Duoen Blomseth og Maalen, som fikk relevant trening i praksis under fjorårets mesterskap, har vært med hele veien – fra høsten 2016 og helt fram mot årets hjemme-VM.

– Det handler om å få til en god dialog og bra samarbeid mellom alle parter. Og jeg føler vi har lyktes, sier Blomseth.

For Blomseth var det første VM med navnet i kolonnen for kontrollør, men den rutinerte karen har vært med i samme rolle både under verdenscup og NOM tidligere.

– Tilbakemeldingene har vært gode, sier han og legger til: – Selv er jeg mest fornøyd med arenaen. Men det er VM-løyper tilpasset dirkete TV-sendinger.

 

EN SLAGS DIAGNOSE

Og kanskje kan en også etter hvert sende ut en ny generasjon kontrollører ut på internasjonale mesterskap. Det ble i hvert fall sådd et frø under årets VM.

– På VM hadde Ivar og jeg med oss to Unge Frivillige som ville lære mer om kontrollørrollen. Og de ble ikke skremt.

Da kan i tilfelle Ås-duoen – som omtrent har vært synonymt med internasjonale mesterskap de siste årene få noe avløsning, selv om de på langt nær har tenkt å trekke seg tilbake:

– Det er vel en slags diagnose, fleiper Maalen om rollen som rådgiver i forkant og «brannslukker» – om det trengs – underveis i mesterskap.

Eventyrdagen

Posted on by administrator

Natt til 15. august sov Kasper Fosser dårlig, men likevel på en god måte. Det var fortsatt mye følelser i juniorkroppen som dagen før hadde tatt VM-sølv på den lange, tunge seniordistansen.

– Det var jo en drøm som gikk i oppfyllelse. Noe jeg ikke våget å forvente, sier han der han sitter på landslagets VM-leir – «Hver gang vi møtes»-gården Kjærnes – dagen etter sølvløpet.

Men han visste det var mulig, tilføyer han.

– I hvert fall inntil de andre gutta knuste meg så til de grader på intervalløkta tre dager før. På alle seksminutters- dragene var jeg ett minutt bak – uten bom.

Det valgte han å legge bort og «gunnet» på fra start på en distanse som slett ikke er laget for juniorer, selv om han tidvis har lekt med seniorene på løp og samlinger tidligere i sommer.

– Jeg kunne ikke valgt en bedre dag å gjøre et godt løp, sier han.

Og det er nok riktig. På live NRKsending og med hele O-Norge som heiagjeng, havnet han i sentrum.

13.09: Med publikums jubel legger junior-håpet ut fra arenaen på Mørk.

 

TAKKER BESTEFAR OG ESKIL

Etter på var han glad, blid, stolt, rørt – og ydmyk.

– Hadde det ikke vært for bestefar, hadde jeg ikke vært her. Han har lagt ned en enorm innsats i mange år, sa han etter high fi ve med Per Fosser.

– Bestefar og trener Eskil Gullord er svært viktige for meg. Det er to jeg stoler på – to jeg kan diskutere trening med – som gir meg en bekreftelse og tenker mye likt som meg. Langdistanse-kongen Olav Lundanes var ikke så overrasket over junioren.

– Han hadde noen imponerende strekktider under testløpene på Jessheim og viste seg fram på samling seinere. Da skjønte jeg at han kunne bli sterk, sier Olav.

Bronsevinner Daniel Hubmann kunne ikke si annet enn at han var overrasket. Sveitseren innrømmet at han visste ingenting om Kasper Fosser. Kasper Fosser er.

Den ferske sølvvinneren var tilbake til eksamen og studier i Göteborg rett etter VM. Det blir nok ikke mer studiefokus i tida framover

14.52: Følelsesladd møte med bestefar Per Fosser i presseområdet.

 

SPRINT-FOKUS MOT 2020

Nå rettes skytsen mot sprint-VM i Danmark 2020 som egentlig var Kasper Fossers første mål som seniorløper. Ambisjonene er klare: Han vil bli raskere på hardt underlag.

– Jeg vet at jeg har mye å hente og ønsker å bli bedre på 3000 og 5000 meter – kanskje ned mot 8.10 på 3000. På det beste taper jeg ikke så mye o-teknisk på en sprint – det er fysisk jeg må bli bedre, sier Kasper som vet han vil få god sprintmatching i Göteborg.

– Det er fl ere i klubben som retter fokus mot sprint-VM. Jeg vil trene for å bli best mulig til å løpe 15 og 6 minutter som er knockout-sprinttid og kommer nok til å løpe noe friidrett i tida framover.

– Det er et nytt skogs-VM i Tsjekkia om to år…?

– Ja, men først er det sprint-VM. Fokuset vil ligge 100 prosent der. Så får jeg starte jobben mot Tsjekkia etter det. Jeg er jo ganske sikker på at jeg får nytte av den treningen når det skal løpes i Tsjekkia der underlaget trolig er ganske fast.

16.30: En ny helt skriver selvsagt autografer.

 

GOD MATCHING

– Når du blir en del av senior-gjengen, hva tror du at du kan ha å tilføre?

– Jeg håper jo at de motiveres til å trene hardt. De liker jo ikke å bli slått – i alle fall ikke av meg, sier Kasper og fortsetter.

– Jeg vil jo har stort utbytte av matchingen selv, men kanskje jeg også kan tilføre noen nye ideer. Jeg tror jo ikke at Olav, Magne eller de andre vil endre sine opplegg, men kanskje de ser at det fi nnes fl ere veier til Rom og at vi kan hente momenter fra hverandre.

 

– RØRENDE Å SE OLAV

– Etter sølvmedaljen var du en helt på arenaen – hvordan var den følelsen?

– Det var enormt kult. Det kunne ikke blitt bedre, sier han uten å glemme at det faktisk var en som var bedre. Olav Lundanes.

– Hva var det største øyeblikket?

– Kanskje da jeg satt i den store, grønne lederstolen ved innløpet og de to sveitserne var kommet så langt ut i løypa at jeg forsto de ikke kunne slå meg. Fra lederstolen var det rørende og kult å se Olav løpe inn til gull, sier Kasper og tar ei lita pause.

– Da var det over.

 

Fosser om sølv-løpet

veien til startpost til å bestemme meg for veivalget til 4. post. Og hadde dermed bestemt meg før jeg kom inn i skogen til første post for hvor jeg skulle løpe til 4. post. – Da begynte jeg å lese til førstepost. Jeg så rundtveivalget, men valgte å løpe rett på. Og tror det var greit. Jeg åpnet i grei fart og kom bra inn i «sonen».

1-3: Noen kortstrekk som gikk bra.

3-4: Jeg brukte løpskapasiteten til å løpe noen kilometer på vei. Brukte den tiden godt til å lese veivalget til 11, men også strekkene fra 4. – 10. post.

4-10: Gjennomfører greit og tar gode traséer.

10-11: Hadde bestemt meg for å løpe rundt også der. I begynnelsen var jeg litt i tvil om jeg skulle løpe helt rundt ned motsatt retning av strekket til 10. post. Eller om jeg skulle kutte gjennom skogen. Men jeg valgte å løpe helt rundt, og det var nok bra. Følte at jeg fremdeles hadde bra futt i beina, og at det var et godt valg.

11-12: Litt halvveis inn i både 11 og 12. Føler at jeg ikke helt klarer å endre fokus etter mye løping. Setter meg litt fast i terrenget, og klarer ikke gi gass i skogen.

11-passering: Olav har tatt meg mye, selv om jeg ikke har postbom. Eneste unntaket er en liten sleiv inn i 13. post, sammen med en dårlig utgang av 12. post. Det var det dårligste strekket mitt (13. strekket). Men jeg holder det greit sammen.

15-16: Begynner å bli veldig sliten. Tung lyng over åsen.

Passering arena: Får tilbake litt krefter når jeg hører at jeg ligger bra an, selv om krampene begynner å komme i hamstring og lår. Siste runden: Teknikken er grei på slutten. Noen småsleiver inn i 20. post og 23. post, men ikke noe stort. Prøver å holde farten oppe den siste biten, og føler at jeg lyktes med det.

– Da jeg kom i mål visste jeg at jeg hadde løpt bra, og håpet kanskje på en topp 6 plassering. Men jeg så samtidig at jeg hadde tapt litt til en del løpere på den siste delen.

Lundanes om veien til gullet

– Jeg var spent på form, lengde og hvilken løype vi skulle få. Men jeg følte at jeg hadde fått gjort en god treningsjobb i det siste. Jeg prøvde bare å løpe off ensivt og gjøre som et mest mulig vanlig løp.

1-3: – Jeg kommer bra i gang, uten å løpe bestetider til de første postene.

3-4: Jeg synes det virker veldig likt å løpe der jeg gjør, eller Kasper sin variant. Så jeg er kanskje litt overrasket over at hans variant lønner seg såpass mye.

5-6-7: Synes jeg løper bra i dette partiet. Kanskje ikke helt topp fl yt inn i 7. og 8., men bra nok.

9-10: Bra.

10-11: Viktig strekk, og jeg ser at det er fl ere varianter. Jeg er nær å løpe den varianten som Kasper tar, men jeg ender opp med å velge rett på. Det er tungt og slepene har generelt ganske dårlig løpbarhet. Dermed går det en god del tid der, frem til vi kommer ut til veien. Så må jeg uti elven, som alle andre. Her blir kartet litt vått, men det går heldigvis ganske bra. Men kartet blir litt vanskelig å lese.

11-passering: Føler ikke jeg gjør så mye annerledes her, men jeg løper veldig bra fra 11 til passering.

15-16: Synes stien er nær streken, og synes det ser bra ut å runde. Litt overrasket over at jeg tjener så mye tid.

Runding arena: – Jeg hører speaker ved runding, og hører hva de roper da jeg passerer. Jeg har dermed god kontroll, men vet lite om hvordan Kasper har løpt på slutten.

20-23: – Jeg ser at det er fire vanskelige poster ut på sisterunden, og ikke så mye mer enn det. Dermed tenker jeg å gi gass over toppen, og gjøre de postene som ser krevende ut på en skikkelig måte.

– Jeg synes de tre første går greit, så blir jeg usikker inn i post 23 der jeg synes det var veldig mye som likner høydepunkt. Jeg var nær posten, som var diff us. Jeg taper 19 sekunder til bestetiden, og jeg visste jeg var nær posten. Dermed var jeg ikke stresset.

– Jeg følte jeg hadde ting under kontroll etter runding, men hadde respekt for Kasper, og det er en avslutning en kan gjøre mye på om en har dagen fysisk. Så jeg var ikke sikker på å vinne før jeg hørte speakeren da jeg kom inn mot mål.

Strekktider

S-1: Lundanes 6.14 (5) Kyburz 6.05 (1) 3-4: Lundanes 15.05 (5) Fosser 14.17 (1) Kyburz 14.53 (4) Dæhli 16.37 (25) 10-11: Lundanes 19.29 (3) Fosser 18.47 (1) Hubmann 20.06 (9) Dæhli 20.11 (10) Bergmann 22.04 (30) 11-12: Lundanes 2.51 (1) Fosser 3.18 (6) 12-13: Lundanes 7.18 (3) Fosser 7.45 (14) Kyburz 7.46 15-16: Lundanes 5.45 (2) Fosser 6.20 (15) Kyburz 5.46 (4) Dæhli 5.55 (5) 19-20: Lundanes 6.06 (1) Fosser 6.34 (5) Dæhli 6.22 (2) 20-21: Lundanes 0.53 (1) Dæhli 2.00 (70)

Langstrekkene:

4-5: Tove A 15.31 (1) Kamilla O 19.03 (13) Marianne A 19.24 (17) Andrine B 19.27 (18)

7-8: Tove A 12.24 (1) Lina S 15.29 (12)Kamilla O 15.54 (18) Marianne A 15.19 (11) Andrine B 16.18 (20)

 

Kamilla Olaussen

– Jeg visste ikke hvordan kroppen var, men prøvde å være positiv. Men jeg kjente tidlig at dette ikke gikk, sier Kamilla Olaussen som fikk merke treningsukene hun mistet i sommer.

– Kroppen fungerte ikke. Jeg tok igjen løpere jeg vanligvis «løper rundt» – nå sleit jeg med å løsrive meg. Jeg hadde bare lyst til å komme meg i mål.

– Jeg tok et dårlig veivalg til 5. post, men tenkte det kan bli bra likevel. Men nei – mot 8. valgte jeg vei og sti rett og slett fordi der følte jeg at jeg kunne «løpe». Det positive er at hodet tross alt fungerte.

 

Marianne Andersen

– Det ble ikke som håpet og planlagt. Vi møter ei annerledes løype og jeg klarer ikke å omstille meg til veivalgsorientering. Til sammen taper jeg fi re-fem minutter på rene veivalg. Det er ikke godt nok, sier Marianne Andersen om langdistansen.

– Jeg hadde ikke sett nok på helheten på det første langstrekket og valgte feil. Etter hvert ble det en dårlig følelse og tilbakemeldingene ved runding stemte, sier veteran Andersen om den lengste distansen.

 

Andrine Benjaminsen

– Jeg hadde rett og slett ikke det metale på plass. Da fungerte heller ikke kroppen, sier Andrine Benjaminsen om den lange turen ved Mørk.

Lillomarka-løperen som har vært skadeplaget hele sesongen, hadde aldri farten for å kjempe høyt oppe på lista denne dagen og da hun i tillegg løp på seg noen minutters postbom, ble det egentlig helsvart.

 

 

 

 

-Kanskje større enn Lund Svindal og Bjørgen

Posted on by administrator

– Kanskje er Olav den aller beste norske idrettsutøveren Norge har hatt de siste 10 årene. Da tar jeg med utøvere som Aksel Lund Svindal og Marit Bjørgen i vurderingen.

Dag Kaas som er styremedlem i Norsk Orientering med særskilt ansvar for landslag og toppidrett, burde vite hva han snakker om. Kaas som var landslagstrener i langrenn tidlig på 80-tallet, har siden vært en sentral skikkelse i Olympiatoppen med særlig fokus på utholden-hetsidrettene.

Få kjenner toppidretten bedre enn ham.

– Jeg tror kanskje folk der hjemme gjennom TV-sendingene har forstått hvilket nivå Olav Lundanes ligger på. Jeg tror det har kommet godt fram at vi har en stor idrett – og en stor idrettsutøver i Olav. Jeg håper vi får brukt det framover.

– HAR ALLTID TRENT BEST

– Hvilke egenskaper er det som gjør ham til den eneren han er?

– Han trener best. Han har alltid trent best. Så har han den egenskapen at han er ydmyk. I forhold til egne prestasjoner i forkant av et mesterskap er han i stand til å forstå sitt eget nivå og tar grepene som må til for å være der han ønsker å være i et mesterskap.

Dag Kaas forsto allerede under de første verdenscup-løpene i Finland at Olav Lundanes ville være i form til VM i Østfold.

– Han presterte bra der uten å være i form – og innså sitt nivå der og da. Men det ga samti-dig trygghet i å se hva han var i ferd med å få til.

Han mener Olavs evne til å ligge helt på grensa i forhold til treningsbelastning og restitu-sjon er en av hans styrker.

– KASPER KAN LØFTE OLAV

– Han balanserer jo på en egg, men har blitt veldig flink til å lytte til kroppen. Som yngre vippet det over et par ganger, men han har lært av det. Treningsmessig ligger han nå helt der oppe blant de aller største idrettsutøverne vi har hatt, sier Kaas som tror jyplingen Kasper Fossers inntog kan bidra til å løfte Olav Lundanes enda et hakk.

– At Kasper nå utfordrer Olav, gjør at han må skjerpe seg. Det er typisk en vinner – en som ser at han ikke når det aller øverste nivået alene. En som innser at han kan løfte seg ved å bli utfordret, sier Kaas som tror Kasper Fossers inntog blant de aller beste vil være en boost til flere av de beste norske herreløperne.

MESTERLIG – IGJEN

Posted on by administrator

Olav Lundanes (31) som tok sitt første VM-gull i Trondheim i 2010, så ut til å være på vei mot drømmemålet – tre gull i samme VM, men en høydramatisk stafettavslutning ødela.

Men med gull på både lang- og mellomdistanse står 31-åringen med imponerende 10 VM-gull. Han kom til den tv-sendte VM-festen i Østfold som den store favoritten. At han innfridde og sikret sin fjerde strake på langen før han også vant mellomdistansen, er ikke annet enn imponerende.

ETT OG ETT ÅR

– Jo, jeg er litt stolt av meg selv også. Det er viktig for meg selv å vise at jeg kunne få det til. Jeg er nok en person som trenger mye mental restitusjon og tar ut mye på trening.

Samboer Ida Marie Næss Bjørgul har vært en viktig brikke de siste ukene inn mot mesterskapet. Ida og Jakob som snart blir ett år, tilbrakte tida fra 9. juli til VM-uka på familiehytta på Flatön på svenskekysten. Olav var hjemme og kjørte sin gamle formoppkjøringsmodell i Halden.

– Ida har selvsagt vært viktig og Hege har tatt mormorrollen seriøst, sier han og smiler.

Men det koster. Det koster såpass mye at evighetsmaskinen Olav Lundanes nå tenker ett og ett år og ikke helt har bestemt hva det blir til mot 2021 og VM i Tsjekkia.

– Det å trene og konkurrere er like gøy som før, men alle sesonger er energikrevende. Det er tingene rundt som jeg er litt lei av. Reisene og rehabiliteringen – og uenighetene rundt oppleggene. Det er ting vi krangler om hvert år, det er ikke til å komme bort fra, innrømmer han.

GRATULASJON: Sveriges sølvvinner Gustav Bergman applauderte Lundanes inn til nytt gull på mellomdistansen og var raskt framme og gratulerte. FOTO: JENS O. KLØVRUD

– KASPER EN GAVEPAKKE

Han vet at forberedelsene mot et skogs-VM i Tsjekkia vil kreve reising og mye terping i relevant terreng. Det krever også toppmotivert hode og kropp.

I denne fasen kommer ferskingen Kasper Fosser inn i laget og kan sørge for en ekstra boost.

– Jeg mener Kasper må være en gavepakke for Olav, sier landslagssjef Jørgen Rostrup.

– Vi har flere som er gode og mange som holder høyt nivå, men Kasper kan utvilsomt utfordre Olav, mener landslagssjefen.

NOF-styrets toppidrettssjef Dag Kaas sammenlikner Kaspers inntok i verdenstoppen med den gamle mesteren Bjørn Dæhli og ferskingen Johannes Høsflot Klæbo.

– Kasper representerer også noe nytt som kan motivere og utfordre. Olav er veldig god i det han er god i. Kasper kommer inn med noen nye tanker og har vist at det er mulig å løpe fort på en langdistanse med sprinttrening som basis.

Olav Lundanes ser selvsagt det positive med at ferskinger utfordrer de etablerte og gleder seg over Fossers framgang.

– Det viktigste er at det presteres på hardøktene. Det er alfa og omega. Her har Kasper gjort en god jobb. Ingen hardøkter er vunnet om du ikke løper bra, sier Olav Lundanes.

Selv var ikke langdistansekongen så overrasket over at junioren Kasper Fosser presset ham på den lange distansen. Han var mer overrasket over langdistanseterrenget og løypa som møtte dem.

KONGEN: Supersupporteren «Rune Tribune» var på plass og lot Olav låne samme vikinghjelm som sambygding Karsten Warhol hadde etter VM. Stas. FOTO: SNORRE VEGGAN

– IKKE SOM FORVENTET

– Det ble litt mer annerledes enn forventet. Mer kontinentalt. Og anslått løpstid på 98 minutter ble 90 minutter…

Han legger ikke skjul på at han på langdistansen gjerne skulle møtt «mer østfoldterreng » framfor jorder og trafikkerte veier.

– Jeg forstår at området måtte fordeles mellom distansene og at arenastart ga utfordringer. Men med så mye fint terreng innenfor sperret område… Det ble litt som å spille en VM-finale på grusbane.

På mellomdistansen som bleet sekunddrama, var banen derimot velfrisert og krevende.

– Fra 3. til 16. post var det krevende og østfoldsk, sier mesteren.

– Hva er du mest fornøyd med? – At det har fungert bra alle de fire løpsdagene og at jeg har klart å gjøre VM «til vanlige o-løp», sier mesteren og legger til:

– Det er jo litt synd også kanskje. Det har gjort at jeg ikke har fått med meg så mye av stemningen rundt, sier han og tenker på de opp mot 20 000 som heiet i løpet av de tre VM-dagene.

HALVMINUTT PÅ 77 POSTER

31-åringen er positivt overrasket over at «beina var bra» uka gjennom selv om det røynet på for både hode og bein de siste stafettpostene.

– Jeg har hatt veldig lite postbom – under halvminuttet på til sammen 77 poster fordelt på fire distanser, men det er jo litt komisk at Østfold står som det mesterskapet jeg har gjort flest dårligst veivalg på.

Så må vi vente litt på veivalget videre. Om to år kan Olav Lundanes om han vil, forsvare to VM-gull i Tsjekkia.

En verdifull nedtur

Posted on by administrator

Over 330 000 tv-seere fikk se det vi i o-familien lenge har visst. At å løpe en sisteetappe i en VM-stafett i orientering kan være brutalt. De kunne forstå at orientering krever langt mer enn fysisk kapasitet. At hodet også må være med. Hver eneste meter.

For toppidrett er brutalt. På VMs avslutningsdag fikk stafetthelten fra de siste tre års mesterskap føle det på kroppen. Der og da spilte det liten rolle for Magne Dæhli at han dagen før hadde nådd målet han har kjempet for i mange år. En individuell medalje.

Men i ettertid hjelper det. Ganske sikkert. Med NRK som hardtarbeidende hedersgjest til å formidle en tsjekkisk tv-produksjon av topp kvalitet, ble dramaet på stafetten et bevis på at o-idretten har noe å gjøre i tv-ruta. Med GPS-tracking som sporhund på løperne, et tv-studio med en nysgjerrig programleder – og en fersk, dyktig studioekspert som kan forklare for seerne – ble dette godt tv.

Da får vi heller tåle at selv Magne Dæhli kan gjøre feil i sådan stund. Selv om det var en nedtur og surt for lagkompisene der og da, kommer vi over det. Det skapte et tv-øyeblikk og et drama som er viktig når NRK etter hvert skal vurdere om de fortsatt vil være med på o-løp. Det kan være en verdifull nedtur.

Og når gullet glapp til Sverige er det mulig å se det positive i at sølvet og bronsen også forsvant.

Det åpnet nemlig veien for Finland og Frankrike.

At de finske herrene sikret sin første stafettmedalje siden bronsen i 2009, er utrolig viktig for landet der o-idretten betraktes og vurderes på linje med andre store nasjonalidretter. At Frankrike igjen henger med som en av verdens beste nasjoner, betyr også svært mye. Ikke minst etter at VM-kongen Thierry Gueorgiou har gitt seg og blitt svensk trener.

Som prøve-VM i august 2018 bar bud om, kunne svenskene bli vanskelig å slå i medaljekampen. Slik ble det også. Svensk orientering er mye mer enn VM-dronning Tove Alexandersson som reiste hjem med tre gull – slik hun gjorde i 2017.

De fire individuelle medaljene de norske herrene sikret, reddet Norge. Da to tredjedeler av stafetten var unnagjort, var VM i ferd med å bli en kjempesuksess for de norske herrene.

Så må vi bare innse at damene ikke var gode nok da vi aller helst ønsket det. 43-årige Anne Margrethe Hausken Nordberg var nærmest medaljene og nær ved å redde også damene. Veteranen manglet to sekunder på bronsemedalje på mellomdistansen og tapte bronsespurten mot Russland i stafetten. Marginene er små.

Siden 2010 har norsk herreorientering vært ensbetydende med Olav Lundanes. På hjemmebane leverte han igjen prestasjoner han hadde håpet på og forventet av seg selv. Når prestasjonene igjen holder til to gull, er det lov å være stolt av seg selv. Vi andre kan bør være imponert.

Så er det han junioren, da. Kasper Fosser. Sommerens triple juniorverdensmester fikk lov til å løpe den lange, tunge klassiske distansen med de store gutta. Det holdt nesten hele veien inn. Med sølvet ble unge Kasper Fosser en VM-helt – og en som kan prege mesterskapene både i skogen og i byene de neste årene.

Med Kasper Fosser får Norge et nytt ess som på alle måter er «hel ved». Nå har landslagssjef Jørgen Rostrup nok «hel ved» til å bygge et stort hus som tåler all slags vær. Nettopp dette huset bygget med sterke verdenstopper i en idrett som beviselig også tåler å kunne vises på tv, kan være et godt argument når generalsekretær Lasse Arnesen og hjelperne jobber videre for å skaffe Norsk Orientering en hovedsponsor.

For at vertsnasjonen gikk til en tv-sendt VM-fest av ypperste kvalitet uten en sponsor, var en større nedtur enn stafettherrenes bitre avslutning.

Jens O. Kløvrud
Redaktør
Jens.klovrud@mediadigital.no

Lundanes tok nytt langdistansegull i O-VM

Posted on by administrator

Totalt sett var det sjette gang at Lundanes er verdensmester på distansen. Første gang det skjedde var på hjemmebane i Trondheim for ni år. Han vant også distansen i 2012, samt i 2016, 2017 og 2018.

Sunnmøringen Lundanes ble hardt presset av Fosser i starten, og det drøyde før Lundanes var i førersetet. Etter 12 av de totalt 16,4 kilometerne ledet Lundanes med åtte sekunder. Derfra og inn var det ingen tvil. Veteranen la inn kjempekreftene og dro ifra. I mål var han 1.39 minutter foran Fosser.

– Jeg må innrømme at det har vært et mål for meg å få fire VM-gull på rad, for det har ingen klart tidligere. Og med seks VM-gull totalt har jeg også flest. Det er slikt som motiverer meg, sa Lundanes til NTB.

– Helt fantastisk! Det var mange som ikke hadde troen på meg, og jeg innrømmer at jeg ikke alltid hadde troen på meg selv eller, sa 31-åringen.

Grunnen til det er enkelt. Lundanes hadde en god vinter, men møtte motgangen i mars.

– Da gikk alt på tverke. Det ble småskader og sykdom og en veldig tøff periode. Jeg må få takke dem som hjalp meg på sporet igjen, sa Lundanes til NRK.

Vinneren synes at han løp et solid løp.

– Det er en ekstrem lettelse når du lykkes slik som dette, sa vinneren fra Sunnmøre.

 

Ingen demper

Lundanes lot seg imponere av den unge sølvgutten.

– Det er en prestasjon uten sidestykke og skulle egentlig ikke ha vært mulig, mente Lundanes.

Fosser selv strålte etter sølvet. Han løp sin eneste distanse i mesterskapet siden det var junior-VM som var sesongens store mål.

Kasper Fosser (20) er første norske junior i et senior-VM siden Tore Sagvolden i 1979. Junioren kommer fra Heming i Oslo, og bestefar Per ble verdensmester i stafett i 1970.

Fosser tok et smart veivalg mellom post tre og fire. Han løp mer på vei enn konkurrenter som Gustav Bergmann og Olav Lundanes.

– Jeg merket mot slutten at veiløpingen tappet meg for krefter. Dette er vanskelig å fatte, og jeg hadde virkelig ikke trodd på dette.

Fosser sier at han ikke kunne vært mer lykkelig.

– Dette er det viktigste løpet i mitt liv. Det er kanskje sju år til neste VM på hjemmebane. Det er helt rått at jeg får oppleve dette. Var det én dag jeg skulle gjøre det bra på, så var det denne, sa 20-åringen fra Heming i Oslo til NRK.

Fosser fortalte kun om enkelte småfeil underveis, og han løp inn til den tid som var litt over åtte minutter bedre enn det løypeleggerne hadde estimert.

– Dette er helt ekstremt og utrolig morsomt. Jeg trodde ikke at dette kunne skje før om fire år. Jeg trente ikke langdistanse før for fire uker, og jeg har en god del fysisk å gå på før jeg er på nivået til Olav. Det er mye å jobbe med de neste årene, sa Fosser.

 

Dæhli-trøbbel

Magne Dæhli løp inn til 6.-plass etter et trøblete løp. Han endte 5.28 minutter bak.

– I dag følte jeg at alt gikk feil. Jeg mistet også en linse inn til den tiende posten. Jeg slet med å finne kartet og slet med kneet. Det er utrolig kjedelig at det skulle bli slik, sa Magne Dæhli.

VM-debutant Jon Aukrust Osmoen løp inn til 1.43.11 og ble nummer 22.

– Dette ble en tøff affære. Jeg hadde håpet at det skulle løsne underveis, men det gjorde det ikke, sa Osmoen til NRK.

Daniel Hubmann fra Sveits løp inn bronsen. Han hadde 2.58 minutter opp til vinneren Olav Lundanes. Landsmannen Matthias Kyburz var tre sekunder bak Hubmann på 4.-plass.

(©NTB)

Lundanes raskest i VM-kvalifiseringen, norsk dominans

Posted on by administrator

Lundanes løp inn til dagens beste tid og befestet sin posisjon som en av de aller heteste gullfavorittene under mesterskapet på hjemmebane. Halden-løperens tid var snaue halvminuttet bedre enn nestemann i kvalifiseringen.

– Jeg tok det rolig på slutten, men det gikk jevnt og fint. Jeg er spent på formen. I dag føltes det litt tungt, men kroppen strittet kanskje litt imot, sa Lundanes da han ble intervjuet etter målgang.

Han var ikke bekymret for at kvalifiseringen kostet for mye foran onsdagens langdistanse.

– 24 minutter uten å pushe for mye på slutten koster ikke så mye, sa Lundanes, som må finne seg i å være favoritt både på langdistansen og mellomdistansen i VM.

– Selvsagt vil jeg helst vinne begge deler. Alt handler om dagsformen, smilte Lundanes, som ikke ville røpe om han hadde noen ess i ermet foran onsdagens åpningsdistanse.

 

Dæhli nummer to

Nærmest Lundanes i det første kvalifiseringsheatet fulgte sveitseren Daniel Hubmann. Franske Luca Basset vant kvalifiseringsheat nummer to, mens Magne Dæhli ble nummer to.

Dæhli gjorde et par feil underveis, men leverte likevel en sterk tid.

Kvalifiseringsheat nummer tre ble vunnet av sveitseren Matthias Kyburz, mens svenske Gustav Bergman ble nummer to.

Dessverre ble det reisepass etter kvalifiseringen for den norske VM-debutanten Paul Sirum.

– Jeg fikk ikke tak på vegetasjonen, og bommet ett minutt på en post. Deretter ble det tre minutter på en annen. Det er for dårlig, sa han om løpet som ga 26.-plass i heatet.

Frol-løperen måtte løpt seg inn blant de 15 beste for å komme til finalen.

 

Hausken og Olaussen imponerte

De norske VM-håpene imponerte også stort i kvinnenes kvalifisering. I det første var veteranen Anne Margrethe Hausken best av samtlige. Hun hadde russiske Natalia Gemperle nærmest seg på resultatlista.

I heat nummer to løp Kamilla Olaussen inn til beste tid. Lina Strand fra Sverige ble nummer to.

Marianne Andersen måtte nøye seg med tredje beste tid i kvalifiseringsheat nummer tre. Hun var slått av danske Cecilie Friberg Klysner og den svenske medaljegrossisten Tove Alexandersson.

(©NTB)

Landslagssjefen optimist før orienterings-VM: – Vi har løpere som kan vinne gull hver dag

Posted on by administrator

Tirsdag starter orienterings-VM i Østfold. Landslagssjef Jørgen Rostrup sier målet er å kjempe helt i toppen på alle distanser.

– Vi gleder oss til å komme i gang, sier Rostrup i en pressemelding fra orienteringsforbundet før mesterskapet.

Nå er alle forberedelser unnagjort før VM på hjemmebane.

– Selvfølgelig er det en fordel for oss at mesterskapet går i Norge. Det er et terreng vi skal beherske bedre enn de andre nasjonene. Samtidig så vi under prøve-VM i fjor at spesielt svenskene også er gode i denne type terreng, sier Rostrup.

Tirsdag er det kvalifisering over mellomdistanse der oppgaven til de norske utøverne er å ta seg videre til fredagens finale. Onsdag avvikles langdistanse før det hele avsluttes med stafetter lørdag.

– Kvalifiseringen på mellomdistansen bør være en formalitet for våre løpere. Og når det blir snakk om finaler og kamp om medaljer, skal vi være med helt i toppen.

Under fjorårets VM i Latvia ble det tre gull, og skal vi tro landslagssjefen, har de norske utøverne gode sjanser til å gjøre det minst like bra i år.

– Vi har løpere som kan vinne gull hver dag, og vi har mål om å kjempe helt i toppen på alle distanser. Så får vi telle opp etter mesterskapet hvor mange gull og medaljer vi ender på.

Tirsdagens kvalifisering på mellomdistanse løpes i Sarpsborg, mens finalen, langdistansen og stafettene går i Spydeberg.

(©NTB)

Den vanskelige balansekunsten

Posted on by administrator

«Ambisjonen er å vinne alt», sa Jørgen Rostrup. Det var høsten 2017 og sørlendingen hadde akkurat blitt ny norsk landslagssjef.
40-åringen som selv ble verdensmester som 20-åring, snakket om landslagets ambisjoner for VM på hjemmebane som den gang lå nesten to år fram i tid.

 

Med få uker igjen til løpere fra nær 50 nasjoner skal slite seg i mål i kampen om medaljer og gjeve plasseringer ved Mørk gård i Spydeberg, er Rostrups ambisjoner de samme – han er av den typen som alltid vil ha en ambisjon om «å vinne alt». Det er det som er driveren i det daglige arbeidet. Det er på den måten han kan heve laget på veien mot målet. Toppidrett handler om å vinne. Men Jørgen Rostrup har også evnen til å stoppe opp og stikke fi nger’n i jorda. Jørgen Rostrup kan være godt fornøyd med sine elever selv om det ikke skulle bli gull på alle seks mulighetene i Østfold. Selvsagt vil han
det.

 

Et mesterskap på hjemmebane gir ekstra trøkk, ekstra press på løperne og ekstra høye forventninger. Kampen om en plass på laget, ønsket om å ta ytterligere et steg opp for å ta en
medalje – eller forsvare en medalje, gir utfordringer. Det er en balansekunst. En vanskelig øvelse med belastning og restitusjon som nøkkelord.

Selv for en utøver som har trent på toppnivå i flere år, kan det være vanskelig å ta kroppens signaler på alvor. Forstå når nok er nok – når den beste treningsøkta faktisk er ei hvileøkt på sofaen eller ei lettøkt på sykkelen framfor den planlagte hardøkta.

 

En drøy måned før VM kan vi konstatere at alt ikke har gått på skinner for alle våre fremste medaljehåp. For noen begynner det å bli knapt med tid for å nå eget toppnivå. Noen er fortsatt usikre på om de i det hele tatt blir klare i tide til VM.

* Norges O-konge, ja vi kan kalle Olav Lundanes det, har vært såpass ofte på-og-av trening de siste månedene at han er avhengig av kontinuitet gjennom sommeren for å være der han selv ønsker å være. Men sunnmøringen som har vunnet VM-langdistansen de tre siste årene, har vært i samme situasjon før. Han vet hva han skal gjøre om kroppen tillater det.

* Fjorårets mellomdistanse-mester Eskil Kinneberg har egentlig slitt helt siden O-ringen sist sommer, men har vist at det er mulig å løpe frade fleste med alternativ trening. Men problemene som holdt ham borte fra konkurransene det meste av juni var slett ikke det han trengte. Selv er han optimist, så får vi håpe at den siste måneden gjør ham kampklar.

* For haldenseren fra Løten, Magne Dæhli, har forberedelsene derimot gått på skinner. 32-åringen som til dels på egenhånd har avgjort de siste tre VM-stafettene, har balansert treningen trygt nok til å kunne ta sin første individuelle VM-medalje. Nå gjelder det bare å få det ut ved Mørk gård.

* Kamilla Olaussen holder en fart som bare Sveriges storfavoritt Tove Alexandersson matcher. Fortsatt må den skadeutsatte Fredrikstad-jenta holde igjen med antall hardøkter i skogen, men en drøy måned før VM står hun som Norges sterkeste medaljekort i dameklassa.

* Marianne Andersen er 39 år, har 12 VM-medaljer og har siden 2010 fått føle hva som skjer om hun vil mer enn kroppen tåler. Balanserer hun trygt de siste ukene, hører hun hjemme helt der oppe også 14 år etter at hun tok sin første VM-medalje.

* Overveteran Anne Margrethe Hausken Nordberg (43) ser også ut til få sjansen til å jakte nye medaljer. Med trebarnsmoren på startstreken kan Norge ha et nytt medaljekort.

* I tillegg skulle vi gjerne hatt Andrine Benjaminsen trygt på plass. Med tretthetsbrudd har hun trent alternativt og godt helt siden april. Slippes hun løs i tide til å vise seg fram, blir hun en joker i stokken.

 

Tre ganger tidligere har norske o-løpere følt på det samme presset med et VM på hjemmebane. Det har gått fi nt ved samtlige anledninger selv om vi aldri har «vunnet
alt».
I 1978 ble det tre gull i Kongsberg, det ble to i Grimstad i 1997 og to i Trondheim 2010
– i tillegg til flere medaljer. Norge vinner ikke seks gull i Østfold, men balanseres det riktig den siste måneden, kan det likevel vil mye å juble for.

 

 

Jens O. Kløvrud

Redaktør
Jens.klovrud@mediadigital.no

Disk eller ikke-disk

Posted on by administrator

Ta en titt på dette bildet. Ti personer i konsentrasjon rundt et bord. Hva det går i? I hvert fall ikke opptelling av stemmer ved kommunevalget i Stor-Ulven kommune. Gjett en gang til. Riktig; de kontrollerer startkort på et o-løp en gang for ikke alt for lenge siden.

Jeg har selv sittet på denne måten. Som en dommer og forvalter over disk eller ikke-disk på et o-løp. I starten på Vestlandet – der jeg har erfaring fra hundrevis av o-løp, som deltaker, men også som medlem av arrangørstaben.

Oppgavene vekslet, løypelegger ett år, starter et annet – eller parkeringsvakt etter hvert som plass til bilen ble et dilemma ved alle o-løp av en viss størrelse. Og som nevnt: som medlem av SEKRETARIATET, der det å sjekke klippekort kunne være en utfordrende jobb. Som ble ekstra vanskelig i de tilfellene der vestlandsregnet øste ned. Og det gjorde det rett som det var. «Har NN virkelig vært på 3. post, det skal jo være et stjernetegn der, men her ser det jo ut som en firkant? Han kan jo ha klippet på post 8. i langløypa som også var en myr».

Ikke godt å vite så ille tilredt som startkortene ofte var etter målgang. Vanligvis gikk det jo greit. Tvilstilfelle ble lagt til siden, diskutert i plenum, og var det fortsatt tvil hendte det jo at «synderen» fikk anledning til å forklare seg. Det var viktig å ikke være for stivbeint i slike tilfelle, og i hvert fall ikke overfor de aller yngste deltakerne. Uansett syntes jovi at både stiftklemme og klippetang var et fremskritt fra «oldtiden» da vi hadde kartoppslag på hver post, og det ofte var kamp om å komme til for å tegne inn.

Men tidene forandrer seg, og tenger og klemmer er havnet på orienteringens søppeldynge. Dagens o-løp er heldigvis elektroniske, og en elektronisk enhet skiller disk fra ikke-disk. Apropos disk, er det ikke bedre å kalle det «fs» (feilstemling)? For uinnvidde høres disk ut som man har gjort noe usportslig.

Langt på vei er det blitt enklere å arrangere o-løp. I hvert fall mindre og mer uhøytidelige løp. I slutten av mai var jeg Morgenfrisk i Follo en lørdag sammen med 65 andre o-løpere. I et blått telt satt to personer som administrerte alt. Jeg vipset kroner 50, fikk kart, og så var det bare å gå til startposten og legge i vei i en av tre løyper. Enkelt og greit, og godkjent av enheten.

Morgenfrisk lever opp til navnet; et friskt tiltak som Tor Lahlum skal ha æren for. Han foretrekker forhåndspåmelding, men har en del kart i bakhånd for etternølere. Start mellom 10 og 11.30, og da jeg kom hjem to timer senere, var resultatlisten alt på nett. Strekktider og Livelox attpåtil. Supert!