Østfold lader for stor World Cup-fest

Løpene går direkte på TV i mange land, og kartene grenser til området der VM ble arrangert i 2019. Samlingsplassen er på gokartbanen i Våler. Det er ikke et jomfruelig terreng, men her har arrangøren en fin samlingsplass for alle tre dagene med konkurranser.

Med seg på laget har man Østfold Enegi som blir hovedsponsor som også var med på VM i de samme traktene i 2019. Arrangører er OK Moss og Indre Østfold OK i samarbeid med Norges Orienteringsforbund.

Det forventes at deltakere fra 30 nasjoner kommer til World Cup, og man forventer 2.000 deltakere i publikumsløpene som er de tradisjonelle Lørdagskjappen og Smaaleneneløpet som vanligvis arrangeras av OK Moss respektive Indre Østfold OK. For å gjennomføre arrangementet kreves 400 frivillige funksjonærer, og stevnesenteret blir i Sarpsborg akkurat som under VM i 2019.

– Bare fire år etter VM i orientering i Østfold er vi tilbake med verdenscup. Vi gleder oss til å nok en gang vise hvorfor Østfold er så godt egnet for orientering. Det er en stor glede for oss å ha med Østfold Energi på laget, sier Morten Breimo i OK Moss og Sigmund Vister i Indre Østfold OK. Begge er med i styringsgruppa for arrangementet.

Lokal hovedsponsor

Med på laget er Østfold Energi som hovedsponsor. Kraftselskapet var også en av hovedsamarbeidspartnerne for VM i orientering i 2019.

– Vi er stolte av at idrettsarrangementer i verdensklasse søker seg til vår region, og ønsker å bidra til å gjøre dette mulig, sier Hege Håkonsen, direktør for HR og samfunn i Østfold Energi.

World Cup og også den norske juniorcupen som er innlagt i arrangementet kommer å kunne følges på storskjerm i målområdet på gokartbanen der Lørdagskjappen også ble arrangert for noen få år siden.

VERDENS BESTE O-LØPER Kasper Fosser ser virkelig fram til å løpe World Cup på ”hjemmebane” i Østfold. I naboterrenget slo han igjennom med sølv på langdistansen som juniorløper i 2019.

Kasper fosser et ”hjemmehåp”

Et spesielt interessant navn blir Kasper Fosser, ikke bare for at han er verdens beste O-løper, men også for at han har lokal tilknytning. Hans morfar Per Fosser, som har vært svært viktig for Kaspers utvikling kommer fra Indre Østfold. Han ble verdensmester i stafett i 1970, og Kasper har løpt mye i liknende terreng som dette.

Dessuten gjorde han jo en enorm innsats i langdistanseløpet under VM 2019 da han tok sølv etter Olav Lundanes. Da var Kasper Fosser fortsatt juniorløper.

– Det blir utrolig gøy å komme tilbake til Østfold for å løpe verdenscup. Jeg kommer til å satse hardt på alle verdenscuprundene i 2023, sier Fosser, som må finne seg i å være favoritt så sant han er hel og har fått trent.

Nrk sender direkte

Orientering som idrettsgren er blitt populær TV-underholdning. Verdenscupen siste helga i april sendes direkte på NRK i tillegg til flere andre kanaler. Norges landslagstrener Anders Nordberg varsler at de sender full verdenscuptropp til løpene. Dette vil si 17 løpere hvorav åtte kvinner og åtte menn. I tillegg har Kasper Fosser friplass, som regjerende mester i verdenscupen sammenlagt. Det er store forventinger knyttet til Norges tropp og først og fremst duellene mot svenskene som de siste årene har vært verdens beste orienteringsnasjon. – Vi skal gi svenskene kamp til døra i Østfold, og målet er at vi skal være best på hjemmebane, sier Nordberg.

–Men ikke med meg på siste etappe!

– Først må jeg kvalifisere meg, men jeg har meldt meg på i kampen og sitter i UK, skratter Anne Margrethe som fikk æren av å løpe klubben inn til sin andre dameseier i historien i den svenske storstafetten. Den første kom i 2006.

– Men maks 5 minutter etter målgang så jeg at jeg nå er jeg ferdig med sisteetapper. Og det tenker jeg å holde.

Ensomme i tet i fjor

Nydalen Skiklubb gjorde en innsats som blir vanskelig å gjenta da de vant i Ånnaboda utenfor Örebro i fjor.

Anna Ulvensøen veklset som nummer 3 på første etappe, deretter gikk laget i teten gjennom Helena Karlsson og fortsatte alene i teten hele veien til mål. Tone Bergerud Lye imponerte gjennom å holde unna helt alene på den lange tredjeetappen.

– Tone trener nå med landslaget. Hun vil ikke være en del av landslaget men har vært med på flere samlinger. Kanskje er hun den nye ankerkvinnen, sier Anne Margrethe om 40-åringen som hadde en flott sesong i 2022.

47-ÅRIGE Anne Margrethe Hausken Nordberg satser på å ta en plats i laget også i år, men det blir ikke ankeretappen. FOTO: JENS OLAV KLØVRUD

Mister de største talentene

Nydalen er en klubb med mye gjennomtrekk, og damelaget mister sine to mest lovende løpere som helt sikkert hadde vært en forsterkning.

– Både Oda Scheele og Pia Young Vik har flyttet til Uppsala og skal løpe for OK Linné. Pia var jo med på laget i fjor. Hun kom egentlig inn for Oda som var tatt ut, men som ble syk.

Når Oslo-klubben likevel må regnes som en av favorittene også i år så er det for den brede stallen og et sterkt nytt navn. I fjor ble damene til Nydalen nummer 1 og 3 i NM-stafetten, noe som vitner om at man kan sette inn nye og fortsatt være konkurransekraftige.

– Vi har fått Alice Hugosson från IFK Lidingö. Hun løp 1.etappe i Venla-kavlen da Lidingö ble nummer to i fjor. Dessuten er Marte Narum tilbake etter store skadeproblemer. Hun var med på bronselaget i NM sist.

Travel hverdag

Anne Margrethe Hausken Nordberg peaket formen til Tiomila i fjor da hun var skadet på forhånd og ikke fikk trent som planlagt. Og 47-åringen har begynt i ny jobb i legemiddelindustrien i år, foreløpig i 80 prosent. Dessuten med tre unger på 11, 8 og 4 år hjemme samt en mann som er landslagstrener og reiser på samlinger så forstår man at det krever sitt å komme i toppform.

Men rutinen er viktig, og den har Nydalen-damene i overflod. Spørsmålet er om man har en ankerkvinne som kan matche de aller beste.

– I en så kort stafett blir det en fordel for klubbene med ekstremt sterke avsluttere, som for eksempel Stora Tuna som har Tove Alexandersson.

IMPONERENDE TREDJEETAPPE i fjor av Tone Bergerud Lye som kan bli den nye ankerkvinnen. FOTO: JENS OLAV KLØVRUD

Flere sterke konkurrenter

Anne Margrethe trekker fram Stora Tuna sammen med IFK Göteborg som de hardeste nøttene å knekke. Kanskje også IFK Lidingö, Alfta-Ösa eller OK Kåre fra Falun. Eller hvorfor ikke danske Pan-Århus med Andrine Benjaminsen. De finske lagene har hun ikke så god oversikt over, men Tampereen Pyrintö er alltid farlige.

– Det er sjelden det blir en stafett som i fjor da et lag er alene i teten hele veien. Det er det ingen som forventer i år, men vi håper å kjempe i toppen, sier Nydalens superveteran.

Tiomila-etappene innbyr til taktikk

Damestafetten er ganske tradisjonell med to gaflede etapper på mellom 5,5-7 km i starten. Her beregnes det 46 minutter på den 6,7 km lange førsteetappen mens det skal ta 41 minutter på de 5,9 kilometerne som andre etappe har.

Som vanlig er tredje etappe lang, i år 10,2 km uten gafling. Det er beregnet 68 minutter, og spørsmålet her er jo alltid om noen kan gå ifra slik som Nydalen gjorde i fjor eller om feltet samler seg igjen.

De to siste etappene er også gaflet. 6,8 km på nest siste og 8,4 km på siste. Det er også på det normale for damenes Tiomila.

Mye er seg likt også i herrestafetten, men den 6,9 km lange niende etappen som skal gå unna på 37 minutter kan by på hodebry for topplagene. Hvor mye krutt skal man legge her. Skal man sette inn en av sine beste? Eller la en ung, lovende løper eller en rutinert veteran få sjansen?

Bare to etapper er uten gafling. De kommer dessuten etter hverandre, noe som kan føre til store klynger.

Tredje etappe er stafettens korteste med 5,9 km i skumring eller natt. Deretter går man direkte på «långa natten» som er hele 16,5 km og stafettens lengste. Her skal det ta 88 minutter mens den korte tredje bare er beregnet å ta 32 minutter.

De to åpningsetappene er begge 13,6 km, og her kreves helt sikkert løpssterke karer for å henge med. Også 8.etappe er lang, nærmere bestemt 13,9 km.

Normalt skjer mye av spredningen på etappene 5, 6 og 7. Nå kan man risikere at det meste av disse foregår uten nattorientering. Det skal lysne allerede på 5.etappe.

Samme sted som i 2018: Tiomila 2024 flytter til nynäshamn

Tiomila 2024 kommer til å gå i Nynäshamn. Det etter mye fram og tilbake da man ikke kunne bruke det planlagte område utenför Enköping. Datoene for Tiomila 2024 er 4-5.mai.

Nynäshamn er jo ikke noe nytt område for Tiomila som gikk her senest i 2018. Nå kommer altså gigantstafetten tilbake. Arrangøren lover utslagsgivende løyper og en opplevelse utenom det vanlige.

Stafetten kommer til å bli arrangert fra Kvarnängens IP, samme sted som i 2018. Derfor kommer flere til å kjenne seg igjen. Målområdet ligger ikke mer enn rundt en kilometer fra sentrum av Nynhäshamn som ligger syd for Stockholm.

– Det blir utslagsgivende terräng, perfekt arena og nærhet til alt, hva mer kan man ønske seg, både som løper og arrangør, sier løpslederen Christer Nordström.

– Vi er både glade og stolte over at Tiomila velger å komme tilbake til Nynäshamn og alt vi har å tilby, både som destinasjon og kommune, sier Sune Hamrin fra Nynäshamns kommun i en kommentar.

Meningen var at Tiomila 2024 skulle gå i Kungsängen i Upplands Bro. Her har stafetten gått tidligere. Men forsvaret kunne ikke garantere område på grunn av den usikre situasjonen vi befinner oss i med blant annet krig i Ukraina.

Arrangøren kom heller ikke i mål med det planlagte reserveområdet, men til slutt landet man altså på å komme tilbake til Nynäshamn som er fergeleiet for båten til Gotland.

Det kommer til å bli arrangert både løp og treninger av høy kvalitet i Stockholm i uka før Tiomila 2024.

Siste års vinnere av tiomila

Tidenes nordligste Tiomila – med innendørs arena

Det ble suksess direkte da Tiomila kom tilbake i Ånnaboda utenfor Örebro i fjor etter to års opphold på grund av pandemien. Deltakerantallet var nesten som i ”gamle dager”, og de norske lagene fant også tilbake til storstafetten.

Blant annet Nydalens damer som vant 2022 års utgave.

Nå blir den en litt annerledes utgave av Tiomila, og et spørsmål er selvfølgelig hvor mange norske lag som tar den lange turen til Skellefteå. Man kan også kombinere med et løp i Swedish League på Kristi Himmelfartsdag som er to dager før Tiomila. I tillegg arrangeres en bysprint på fredag, så man kan konkurrere fire dager etter hverandre.

Langt nord – mindre natt

Så langt nord er dagene også litt lenger på denne tiden, slik at nattetappene blir litt færre. Terrenget er ikke jomfruelig, men det er til dels lettløpt og har vært brukt til mange forskjellige arrangementer. Sist det var svensk mesterskap på ski her var i 2018.

Arrangøren kaller det typisk norrlandsterreng, noe som betyr relativt lettløpt med lite undervegetasjon. Arenaen ligger altså i ishallen som er på samme området som skistadion og alpinbakken i Skellefteå.

SAMLINGSPLASSEN for Tiomila blir for første gang innendørs. Det skjer i Skellefteå Kraft Arena der et av Sveriges beste ishockeylag har sin hjemmebane.

Raskt terreng

Jakob Forsselius leder løypeleggergruppa på fem personer. – For samtlige stafetter gjelder at det blir veldig raske løyper og lettløpt, Ingen undervegetasjon som hindrer og meget bra sikt. Derfor ser jeg for meg at det blir tette, jevne og veldig spennende stafetter, sier han. – Selv om terrenget innbyr til høy fart så gjelder det å tilpasse seg orienteringen. Orienteringskunskapene kommer til å bli satt skikkelig på prøve, og det kommer til å bli bomming.

Jakob får spørsmålet om det blir noen nattorientering i det hele tatt så langt nord.

– Det er kanskje en myte at det er lyst hele natta. Men det blir absolutt lysere enn normalt på Tiomila. Det er dog litt avhengig av været, men noen timer med lys eller kartlys kommer man til å behøve. Men framfor alt håper jeg at deltakerne får nyte av en riktig herlig norrlandsk vårnatt, sier løypesjefen.

Innendørs arena en nyhet

Nytt er også at arenaen er innendørs. I sin informasjon sier arrangøren at man aldri har vært i tvil om at det kommer til å bli en opplevelse utenom det van- lige. Thomas Norström er arenasjef, og han forteller om opplegget:

– Selvfølgelig stiller det veldig spesielle krav for at vi skal lykkes med en arena innendørs. Men vi har jobbet med en rad forskjellige løsninger og tror at nå har løst arenautformingen på en riktig bra måte.

– Startene kommer til å skje utendørs, men mål, kartbytte og veksling ligger inne i Skellefteå Kraft Arena. Der finnes fra tidligere en fullstor jumbotron med lyd og lys i toppklasse som gjør at man kan følge konkurransene på en måte som man aldri tidligere har vært med på. Dessuten er det plass til opp mot 6.000 tilskuere.

Thomas Norström lover også korte avstander og enkelt å finne fram.

– All service rundt omkring kommer til å bli av aller beste klasse.

Turterreng nær arenaen

Terrenget rundt Skellefteå Kraft Arena og Vitbergets friluftsområde er altså velbrukt og tilbyr vanligvis både naturog mosjonsopplevelser året rundt for byens innbyggere.

I hovedsak består terrenget av lettløpt skogsterreng med god sikt og få områder med nedsatt løpbarhet. Den undervegetasjonen som finnes begrenser ikke løpshastigheten. Kuperingen er svak med innslag av brattere deler der det finnes mange detaljer. Kulturmark og myrer forekommer bare i begrenset omfatning.

Spesielt for terrenget på Vitberget er også de åpne bergspartiene som er veldig lettløpte men kan være orienteringsteknisk vanskelige med mange detaljer.

Området nærmest arenaen består av et område med stier og tydelige ledestenger. Utgangen fra arenaområde byr på en del stigning før det planer ut noe. Jo lengre løypene blir jo mindre ledestenger blir det og jo større blir detaljerikdommen.

De lengste løypene som går i områdets østre deler preges av svært raskt skogsterreng med orienteringsteknisk krevende partier.

OMRÅDENE rundt skistadion i Skellefteå er velbrukte turområder og har blant annat vært arena for SM på ski så sent som i 2018. Men Tiomila har aldri gått så langt nord.

Matforgiftning ødela for Ulvensøen

– Jeg synes det har vært mange oppturer, men også litt stang ut med matforgiftning før siste verdenscuprunde. Jeg hadde håpet på en plass på pallen sammenlagt, men endte til slutt på 5. plass, forteller 30-åringen fra Nydalens SK.

ANNA ULVENSØEN hadde ikke flaksen på sin side i de internasjonale rennene i år.

Rent bord i nm

Oppturer har det definitivt vært på hjemmebane med gull på alle de tre individuelle konkurransene i NM. På Skramstadsætra var hun over seks og et halvt minutt foran sølvvinner Synne Strand fra Lierbygda, før hun avsluttet helga med en seiersmargin på over tre minutter til samme Strand på mellomdistansen. I Lardal ble det et nytt gull på sprinten, 43 sekunder foran Marlin Haavengen fra Kongsberg på sølvplass.

– Det var tre gode løp med få feil. Da gikk det bra, konkluderer Nydalen-løperen etter å ha tatt sitt ellevte individuelle NM-gull i ski-o.

PÅ NM var Anna suveren. Til høyre ser du hennes veivalg under NM langdistanse på Skramstadsætra ved Rena. Her vant hun med nesten 7 minutter.

Bra sesongstart

Internasjonalt startet det også bra med 2. plass på mellomdistansen i første verdenscuprunde i østerrikske Tauplitz, bare slått av svenske Linda Lindkvist. I tillegg tok hun med seg en 5. plass på mellomdistansen og et 9. plass på sprinten inn mot EM i Latvia i slutten av januar.

– Jeg er veldig godt fornøyd med gull, sølv og bronse i EM. Det var gode løp, oppsummerer Anna Ulvensøen.

Gullet tok hun på sprintstafetten sammen med Jørgen Baklid, sølvet på fellesstarten bak Daysy Kudre Schnyder Estland og bronsen på mellomdistansen som ble vunnet av samme estiske løper.

PUBLIKUM heier fram Anna Ulvensøen på EM i Madona i Latvia.

Satser videre

Og selv om rennene på Beitostølen bar preg av fem-seks dager med mageproblemer i forkant, avsluttet likevel Anna Ulvensøen med 5. plass og nest beste etappetid på den avsluttende jaktstarten.

Nå ser hun allerede framover mot en ny sesong.

– Jeg har veldig lyst til å satse ett år til, og gleder meg allerede til å løpe Tiomila for Nydalen til våren. Vi vant i fjor, og det blir veldig stas med et nytt Tio for klubben, innrømmer de siste årenes ubestridte, norske ski-o-dron-ning.

KREVENDE TERRENG under verdenscupen i Ramsau am Dachstein i Østerrike.

 

 

– Traff med absolutt alt

9. januar ble merkedagen der hadelendingen klatret helt til topps på seierspallen. På sprinten i Østerrike vant han med ni sekunders margin til Jørgen Baklid. Isak Jonsson gjorde dagen fullkommen for nordmennene da han gikk inn til 3. plass.

– Det var en dag der jeg traff med absolutt alt. Der du iblant nøler litt, gikk alt omtrent på automatikk på denne dagen. All timing satt som et skudd, forteller Bjørnar Kvåle.

Historisk

Ekstra stas syntes han det var å få med seg to lagkamerater opp på pallen.

– Vi har prøvd å sjekke litt hva Norge har gjort internasjonalt tidligere, men ikke funnet ut at vi har tatt tredobbelt noen gang før. Det tror jeg aldri har skjedd.

Den første verdenscuprunden ble for øvrig flyttet fra Ramsau til Tauplitz på grunn av snømangel førstnevnte sted. På den innledende sprinten lå Kvåle litt bak i starten, men avsluttet knallsterkt da han tok sin første verdenscupseier.

– Jeg tror jeg tok omtrent et halvminutt på de andre på den siste kilometeren. Det var en veldig bra avslutning på et nesten perfekt løp, oppsummerer han.

Ledet sammenlagt

Etter 5. plass på mellom- og 7. plass på langdistansen ledet også hadelendingen verdenscupen sammenlagt etter den første av tre «runder » med verdenscuprenn.

Så begynte det å butte litt imot da EM sto på programmet i Latvia i månedsskiftet januar/februar.

– Jeg hadde litt for mye hengende over meg i ukene før EM. I tillegg var det NM både på lang- og mellomdistanse på Skramstadsætra i samme tidsrom. Det gjorde at jeg ikke fikk restituert godt nok og resultatene ble litt deretter, forteller han.

En skuffende 15. plass på sprinten ble dermed beste plassering i latviske Madona etter 4. plass på langdistansen som beste NM-resultat på Skramstad.

DET BUTTET litt mer for Bjørnar Kvåle etter den første seieren og totalledelse i verdenscupen etter rennene i Østerrike

Opptur

Den siste verdenscuprunden på Beitostølen i februar ga en opptur med 4. plass på mellomdistansen som beste plassering.

– Det var et veldig bra løp, men et par småfeil kostet meg en plassering på pallen, forklarer Bjørnar Kvåle.

Den påfølgende sprinten resulterte i 16. plass før den internasjonale sesongen ble avsluttet med 18. plass på jaktstarten. På sprinten tapte jeg på et par veivalg mot slutten.

På jaktstarten var kroppen helt «ferdig», forteller Kvåle, som helga etter tok bronse på sprinten og sølv sammen med Ove Sætra på sprintstafetten i NM i Lardal.

Har vist toppnivået

Sesongen sett under ett oppsummerer Kvåle som en liten berg og dalbane.

– Det har vært oppturer og nedturer. Mest fornøyd er jeg med at jeg fått vist at jeg har toppnivået inne. Det har helt klart skjedd en utvikling i år, og det må jeg bygge videre på, fastslår Bjørnar Kvåle.

Knallavslutning sikret seier sammenlagt i VERDENSCUPEN

– Verdenscupen var et av sesongens store mål. Da er det selvfølgelig gøy å lykkes, innleder 23-åringen fra Konnerud.

Jørgen Baklid kan se tilbake på en formidabel ski-o-sesong. Seks ganger har han stått øverst på seierspallen, inkludert sprintstafetten sammen med Anna Ulvensøen i EM. Dårligste plassering i verdenscupen var en 5. plass på mellomdistansen i samme mesterskap, dersom vi ser bort fra en disk på samme distanse i første verdenscuprunde i østerrikske Tauplitz.

Kontorfeil

Jeg gikk via 19. posten da jeg skulle til nummer 18. Da jeg snudde tilbake til post 19, glemte jeg rett og slett å stemple. Det var en kontorfeil, innrømmer Baklid.

Det kostet ham sannsynligvis seieren i rennet. Dagen etter slo han tilbake og tok sesongens første seier på jaktstarten.

– Det var en herlig revansj, ikke minst fordi jeg også ble slått av Bjørnar Kvåle med ni sekunder på den innledende sprinten. Men det var gøy at Bjørnar vant. Han har jobbet lenge for den. Det var fortjent. Også var det ekstra gøy av vi dominerte såpass med blant annet tredobbelt på sprinten.

PÅ TOPPEN under det meste av sesongen. Jørgen Baklid fikk hardest motstand av finnene Aapo Viippola og Eevert Toivonen.

Gull og slurvefeil

Også på EM i Latvia ble det individuelt gull. På den fellesstarten avgjorde han i spurten mot finske Aapo Vippola med ett sekunds margin. Nettopp de to skulle kjempe om sammenlagtseieren i verdenscupen til siste stavtak på Beitostølen. I tillegg ble det 4.- og 5. plass på henholdsvis sprinten og mellomdistansen i latviske Madona. – Det ble noen slurvefeil og litt stang ut på både sprinten og mellomdistansen. Det var litt irriterende – jeg skulle gjerne luket vekk de feilene – men samtidig er jeg fornøyd med å ha kommet hjem med to gull. Heller det enn fire medaljer uten å ha fått med meg de to gullene fra det som var sesongens andre, store mål, sier Jørgen Baklid.

Rent bord

Slurvefeilene på de to EM-distansene gjorde at Konnerud-løperen viste han måtte ha en pangavslutning i den avsluttende verdenscuprunden for å vinne cupen sammenlagt.

Og gjett om han innfridde. På Beitostølen gjorde han rent bord med seier både på sprinten, mellomdistansen og den avsluttende jaktstarten.

– Jeg visste jeg måtte levere der. Det var tett i toppen, og jeg var litt nervøs i forkant av de rennene fordi jeg hadde vært litt snufsete etter EM. Derfor var det ekstra «digg» å vise at jeg hadde det lille ekstra på hjemmebane som var nødvendig for å avgjøre verdenscupen sammenlagt, sier Jørgen Baklid.

PASSERING foran bra med tilskuere under EM og World Cup i Latvia for Jørgen Baklid.

Imponerte på ski-nm

I tillegg har han sanket med seg NM-gull både på langdistanse, sprint og sprintstafett sammen med Aslak Heimdal. Bare på mellomdistansen i NM måtte han se seg slått og ta til takke med bronse.

Og det er kanskje ikke så rart.

– Jeg gikk to distanser i Ski-NM på Gjøvik rett i forkant av Ski-ONM på Skramstadsætra, forteller Baklid.

Og der imponerte han voldsomt med ellevte beste tid og avansement fra prologen på sprinten.

– Det var overraskede og veldig morsomt å bare bli slått med to sekunder av en så god løper som Erik Valnes, innrømmer 23-åringen.

KONSENTRASJON foran sprintstafetten på EM i Madona i Latvia der Jørgen vant sammen med Anna Ulvensøen.

Gøy med tv-tid

Det gikk heller ikke upåaktet hen hos NRK som sendte hele mesterskapet «live».

– Det ble litt TV-tid både etter prologen og på 15 kilometeren dagen etter der jeg startet tidlig. Det var gøy å få vist fram at vi som går ski-o, også kan gå fort på ski.

Og nettopp konkurranser er det som trigger 24-åringen aller mest, både sommer og vinter. I løpet av 32 dager denne vinteren fullførte han 18 konkurranser.

– Jeg synes det er ekstremt gøy å konkurrere. I perioden oktober til desember kjeder jeg meg litt. Da skjer det jo ingenting, men jeg forstår jo at det er nødvendig med noen treningsperioder også, sier Jørgen Baklid etter en sesong der han har nådd sine to store mål; seier sammenlagt i verdenscupen og gull i EM.

FELLESSTARTEN på EM og World Cup i Madona i Lettland ble også et spurtoppgjør mellom Jørgen Baklid og Aapo Viippola fra Finland. Her ser du Jørgens vei gjennom de tre rundene.