februar 2015 - Veivalg

Natt-NM: Carl og Kamilla – nattens vinnere

Posted on 2015-02-122021-05-28 by administrator

Krevende nattarbeid

Utvilsomt et av de mest krevende nattløpene jeg har vært borti», sa Carl Godager Kaas som også måtte tåle noen småsvinger mot NM-gullet

Carlløstenattabest

En av de mest krevende nattløpene jeg har løpt

Med en kropp som ga positive svar og o-teknikk som en nattravn, var Carl Godager Kaas suveren i natt-NM.

Etter en krevende 11 kilometer i et diffust, vasstrukkent terreng ved Jessheim, var Bækkelags-løperen nær seks minutter foran Bjørn Ekeberg, Tyrving på sølvplass og ytterligere to minutter bedre enn Lillomarkas Nicholas Oskarsson.

NM-STAFETTEN BEST

Riktignok ville Olav Lundanes hatt sølvet om han hadde husket å stemple da han var innom posten før gaflingsrunden, men likevel. Denne natta var Kaas sjef.

– Kroppen svarte bra også i dag, men på natta er det ikke alltid at det gir en riktig pekepinn. Intensiteten blir litt lavere i mørket, sier 33-åringen som fem dager før imponerte konkurrentene med sin avslutningsetappe i NMstafetten i Frol.

– Det var nok den dagen kroppen har fungert best i år. Uten at jeg helt vet hvorfor, sier han om stafettetappen.

– Det o-tekniske satt også. Det har ofte en sammenheng. Det var utvilsomt det beste «fysiske» løpet jeg har gjort i år, og det var gøy å se at en kan utklasse de andre på en stafett, sier han om etappen for Bækkelaget SK.

I VANSKELIGSTE LAGET

I det krevende natt-NM-terrenget var det først om å gjøre å holde tak i kartet og kompasset.

– Det var utvilsomt et av de mest krevende nattløpene jeg har vært borti. Vi fikk alle utfordringer underveis. Nesten i vanskeligste laget med diffuse partier der du ble ekstra straffet om du ikke stolte på kompasset.

VALGTE MYRENE

Mens de andre la igjen sine 5–10 minutter rundt ringene, var Carl presis i orienteringen. Det holdt i massevis, selv om også han hadde noe smårusk.

– Starten var litt trå. Jeg følte jeg satte meg litt fast. Så gikk det veldig bra helt til de siste fire–fem postene. Det var litt rufsete. Jeg skiftet taktikk fra å stole på kompasset til å tolke karet – da går det gjerne gærent om natta, sier Carl som dermed forsvarte NMgullet fra i fjor.

Da han løp til mål ved Allergodt skole, var han litt overrasket over at det holdt til seier, selv om han fornøyd med gjennomføringen.

– Det var gøy å få en real utfordring både o-teknisk og fysisk. Jeg valgte ofte myrene selv om jeg sto med vann til livet tre–fire ganger. Han fastslo at denne NM-natta var definitivt vill, vakker og våt.

CARLS VEI TIL GULLET

Carl Godager Kaas (rød) var i realiteten i en klasse for seg. Etter at Lundanes i sølvfart ble disket, var gapet ned til Bjørn Ekeberg (blå) og Nicholas Oskarsson (sølv og bronse) stort. Noen av strekktidene. 2. post: CGK 2.28, BE 3.34. 3. post: CGK 11.29, BE 12.48. 5. post: CGK 1.23, BE 3.56. 7. post: CGK 8.30, BE 9.40. 12. post: CGK 5.50, BE 6.31. 15. post: CGK 12.32, BE 12.57. På 15. post ledet Carl med åtte minutter.

Kamilla stødigst

I løpet av ei uke hentet Kamilla hjem gull, sølv og bronse fra NM. I bekmørket var hun dronning.

– Selvsagt er det gøy å ta NM-gull. Det var slett ikke prikkfritt, men jeg tok meg inn relativt raskt og unngikk de store bommene, sa Fredrikstad-løperen etter natt-NM-gullet ved Jessheim. Med gullet i lomma kunne hun såvisst stemple «godkjent» på sin NM-høst.

GULLGLEDE: Kamilla Olaussen gjorde jobben i et krevende natt-NM. Det var Fredrikstad-jentas første seniorgull.

– Nattorientering er jo litt spesielt. Jeg trente en del med lykt tidligere, men foran årets NM har det blitt lite spesialtrening. Det spilte ikke så stor rolle. På den 6,9 kilometer lange, krevende løypa dreide gullkampen seg etter hvert om ungjenta fra Fredrikstad og veteranen Anne Margrethe Hausken Nordberg fra Nydalen. Det var etter at Mari Fasting hadde servert kveldens spaghetti ved 10. posten. Kamillas oppførsel gjennom NMnatta var ikke plettfri, men etter at hun tok grep om ledelsen 40 minutter ut i løpet, hjalp det ikke at Hausken fikk selskap av Bodil Helgerud.

– Kamilla fortjente dette. Vi ble to i sammen og i mørket er det en fordel, innrømmet veteran Hausken som var 41 sekunder bak gullet i mål.

Med Heidi Østlid Bagstevold på bronseplass, sto Fredrikstad med to damer på pallen ved Allergodt skole der OL Raumar sto for ei godt gjennomført O-helg med både natt-NM, O-Idol, Norgescup og stafett-NM for juniorer.

SPAGHETTI A LA FASTING

BOM, BOM: Mari Fasting har gjort det meste riktig siden VM. I nattemørket fikk hun en gedigen bomtur.

INGREDIENSER: Et stykk VM-sølvmedaljevinner fra Halden SK, en hodelykt, et kart, et kompass (glemt hjemme?) og en GPS-enhet.

TILBEREDING: Start forsiktig uten for mye rør. Mal på i jevnt tempo. Etter 50 minutter i jevn, svak varme, skrus farten opp. Rør med begge hender, pass på å virre mye med hodet og løp mest mulig i sikksakk med hodet under armen.

Kontroller at halen som vises på GPSenheten står på minimum 20 minutter.

RESULTAT: En passe kokt GPS-spaghetti (rødt) – gjort på 21 minutter mellom 9. og 10. post. PS: Mari Fasting kjempet om gull da spaghettibommen kom på 10. post. Hun tapte 18 minutter. I mål var hun 21.32 bak – på 14. plass.

Nattøkter GA GULL

Førsteårsjunior Tilla Farnes Hennum øvde med hodelykt to kvelder i NM-uka. Det holdt til gull.

– Dette ble den tredje økta med lykt i år. De to andre gjorde jeg tidligere i uka, sa

Asker-løperen med gullet i D17–18 om halsen.

– Jeg er fornøyd med det jeg fikk til i dag. Jeg forsøkte å stole på meg selv underveis.

– Orienterer du annerledes i mørket enn om dagen?

– Jeg forsøker å gjøre det litt sikrere og løper heller lengre rundt på sti, men det er egentlig ikke så annerledes enn om dagen, sier Tilla som dermed kan stemple «godkjent +» på sin første juniorsesong. I mål etter 4,3 kilometer var hun 22 sekunder bedre enn Halden SKs Gina Granstedt som tok sølvet tross fem minutters bom på andre post. Ingeborg Eide, Byåsen sikret bronsen.

NÅ ER ANDREAS VOKSEN

– Det har vært ei ganske bra juniortid, ja, sier den nøkterne trønderen. Leik-gutten som nå veksler mellom Trollelgs og IFK Göteborgs klubbdrakt der han har startet geografistudie, har holdt stø kurs siden han vant det første O-Idol.

– Jeg har hatt den utviklingen jeg håpet gjennom juniorårene. Jeg er blitt veldig mye bedre teknisk og også sterkere fysisk, sier Andreas som sikret VM-bronse i Rauland.

– Klar for å bli seniorløper nå?

– Jeg gleder meg, sier han og smiler.

– Jeg slipper litt av presset. Det blir mer en bonus om jeg hamler opp med de beste, men jeg håper å være med og kjempe om en VM-plass.

I Göteborg der han var en del av IFKs vinnerlag i årets Tiomila, håper og tror han at han vil ta nye steg.

– Klubbmiljøet er godt og vi er mange unge løpere som trener sammen. Selvsagt snakker vi om neste års Tiomila.

ANDRINES MEDALJEUKE

Lillomarkas Andrine Benjaminsen opplevde en solid opptur gjennom NM-uka i Levanger. Den gode følelsen tok hun med seg til NM-natta. Sisteårsjunioren orienterte stødig gjennom natta med sikre holdepunkter og flittig kompassbruk. På den 5,2 kilometer lange løypa overtok hun ledelsen da sølvvinner Karen O. Kolstad, Freidig misset på 8. post. Derfra var den ingen tvil. Margin: 2.29.

Camp Norway

Posted on 2015-02-042021-05-28 by administrator

Et bindeledd mellom forbund

På seks år har Camp Norway gått fra å være en «åpen landslagssamling» til en samling med konkrete fokusområder.

Camp Norway-konseptet til Norges Orienteringsforbund startet høsten 2009 med samling i Halden.

– Målet er å bidra til god kultur, binde forbund og klubber tettere sammen, samt å vise hvilke krav det stilles både til utøvere og trenere på høyt nivå. Fra starten av var landslaget knyttet tett opp til Camp Norway, men det siste året er fokus rettet mer mot de tre områdene; mental, teknisk og fysisk trening, sier Eivind Tonna som har vært ansvarlig for Camp Norway i Norges Orienteringsforbund. Nå er tilknytningen til landslaget mye i form av foredrag, mens det tidligere var mer en åpen landslagssamling.

HØY KVALITET

Tonna og Norges Orienteringsforbund har hatt fra to til fire Camp Norwaysamlinger i året, med rett i underkant av 100 deltakere i gjennomsnitt. Da kan det være tid for å stemme av, med to bein i bakken i forhold til måloppnåelse.

– Camp Norway er etablert som en høykvalitetssamling for de aktive – en gruppe med unge o-løpere, der hovedtyngden er fra 17-20 år. Og klubbene legger inn Camp Norway som en klubbsamling, forteller Tonna, og fortsetter:

– Om vi har nådd målene våre kan en svare både ja og nei på; vi har nådd målsettingen med at vi har mange deltakere som får erfaring i hvor lista ligger. Og de får gode foredrag slik at de vet hva som kreves for å nå toppen i orientering samtidig som de får god kunnskap om trening.

FLERE LEDERE MÅ MED

Tonna mener det fortsatt er en vei å gå, og mener forbundet må bli flinkere til å trekke flere ledere og trenere med på samlingene.

– Her må klubbene og forbundet sammen finne gode løsninger. Jeg er helt overbevist om at utbyttet på veldig krevende treninger og gode foredrag er større om det er en leder tilstede. Junioren Andreas Sølberg, som er på utviklingsgruppen til Norges Orienteringsforbund, har vært en flittig deltaker på Camp Norway-samlingene helt siden han gikk inn i junioralderen.

– Jeg synes alle samlingene har vært gode. Konseptet har vært bra hele veien. Men den siste tiden har det kanskje blitt mer foredrag, som for eksempel nå i Danmark. Det er givende å høre på dyktige folk, gjerne med god erfaring, som har velbegrunnede meninger om hvorfor de har kommet dit de er i dag, sier Sølberg når han ser tilbake på sin Camp Norway- historie.

EN GOD HELHET

En historie, og reise, som er litt annerledes enn de tradisjonelle landslagssamlingene, hvor det handler mer om å trene og matche seg med likesinnede. – For meg blir det en god helhet. Jeg synes også det er fornuftig å ha ulik tematikk på Camp Norway-samlingene, hvor en deler opp mental, fysisk og o-teknisk trening. Personlig har jeg har mye å hente på alle områdene, sier en ærlig og ydmyk Sølberg.

– Når en er bevisst denne oppdelingen kan det bli lettere å holde tråden i tematikken. De utøverne som holdt foredrag under samlingen i Danmark «traff» i hvert fall veldig bra med sine innspill, supplerer Stig Alvestad.

GODE FOREDRAG

Den tidligere eliteløperen i Wing OK er nå kretslagstrener i Rogaland, og har fått øynene opp for tilbudet med Camp Norway-samlinger.

– En bra kombinasjon av gode treningsøkter og foredrag av dyktige folk med gode innspill på orientering, sier han om sin opplevelse, og legger til:

– Vi prøver også å sette sammen et slik program på våre egne samlinger, men da blir det fort veldig hektisk. Det er lettere når vi får det servert slik som på Camp Norway. Samtidig mener Alvestad det er viktig å erkjenne at vi ikke sitter på fasit i forhold alle typer orientering, og spesielt kontinental orientering. Derfor mener han det er greit med innspill, i form av foredrag fra utøvere eller trenere med denne spesialkompetansen.

DANSKE ESS

Under samlingen i Danmark var det eliteløperne Maja Alm og Ida Bobach, samt den danske treneren Bjarne Hoffmann som øste av sin kompetanse til de tilreisende fra Norge.

– Jeg synes Camp Norway er et bra konsept, spesielt at vi får inn en del relevant teori under foredragene. Dette er vanskelig å få inn i trenings hverdagen hjemme, sier Terje Maroni som er trener ved orienteringslinjen ved Heimdal videregående skole, og fortsetter:

– I tillegg er det gunstig for utøverne at de kan møte løpere fra andre steder i landet, for utveksling av erfaringer og motiverende innspill i uformelle omgivelser. Vanligvis treffes utøvere på tvers av regioner primært på konkurranser, og da er det ikke like naturlig med denne type «sosial» omgang.

KAN VÆRE TRENER

FORNØYD: Vareggs Vegard Jarvis Westergård er full av lovord om Camp Norwaykonseptet.

Også Maroni ser positivt på å komme til dekket bord med poster i skogen på preparerte kart.

– Helt klart en fordel for oss trenere at vi kan få mulighet til å være nettopp det. Trener, sier han. Maroni mener utøverne kan få mye tettere oppfølgning når samlingene er lagt opp på denne måten. Dette er den lovende junioren Vegard Jarvis Westergård enig i, men han kunne godt tenke seg besøk av landslaget på samlingene også i fortsettelsen.

– Jeg tror det gir bedre «trøkk» på øktene når de aller beste i Norge er med, men selve konseptet med Camp Norway er bra, spesielt for dem som har klubbtrener med seg. Trønder-trener Maroni liker imidlertid konseptet hvor en fokuserer på en ting under hver samling; fysikk, o-teknikk og mental trening.

– Jeg har veldig tro på at en har sterkt fokus på en ting av gangen. Da gir en akkurat dette all oppmerksomhet i en «bolk», og utøverne får mulighet til å løfte seg på dette, sier han. Om en bare «trener på» som vanlig, mener Maroni det fort blir slik at alle komponenter i treningen «røres sammen» uten at en klarer å ha verken klart fokus eller konkret mål i forhold til de enkelte elementene.

BEHOLDER MYE

Nå gjelder det å se hvilke elementer Camp Norway skal inneholde i fremtiden.

– Mye av det samme, sier Tonna i Norges Orienteringsforbund, og utdyper:

– Vi har i år gjort campen gratis og gitt klubbene frihet til selv velge et sted å bo. Dermed kan de ha mer tid for seg selv til å bygge et godt miljø i klubben sin og samtidig delta på Camp Norway. I tillegg jobber det med å gjøre campene mer attraktive for trenere.

– Etter hvert vil det være mulig å ha etterutdanning for trenere på våre camper. Vi ser et samsvar mellom klubber som er flinke til å ha med seg trenere – og hvilke resultater løperne oppnår, sier Tonna. Dette er Rogalands trener enig i, men kan ikke love deltakelse fra Rogaland.

– Det kan være tøft å få plass til en slik samling på tampen av en lang sesong, sier Stig Alvestad i vest, men understreker at en ikke velger bort Camp Norway på grunn av at tilbudet ikke holder mål.

ALLTID LIVETS RETT

– Camp Norway er attraktive samlinger med bra opplegg. Samlinger med helt klare mål om godt o-teknisk utbytte har alltid livets rett, sier yngstebla’ Westergård fra Varegg. Dermed er det å anta at han allerede har lagt inn Trondheim 23. – 25. oktober, eller Vestfold 28. oktober – 1. november i sin treningsdagbok. Det er datoene som gjelder for høstens Camp Norway med fokus på treningsplanlegging.

Bergen er sprintbyen

Posted on 2015-02-012021-05-28 by administrator

Bergen har snudd trenden!

– Da jeg kom til Bergen i 2009 skjønte jeg fort at det ikke var en by folk dro til for å løpe orientering. Men når vi nå får noen av Norges – og verdens beste sprintløpere på besøk til Bergen Sprint Camp føler jeg at vi på en måte har snudd den trenden. Det er litt artig, sier Niklas Profors.

Svensken kom til Bergen som ung mann med en ventende treneroppgave i Varegg Fleridrett i 2009. Parallelt med treneroppgaven har han, som initiativtaker, sammen med andre nøkkelpersoner, bygget opp Bergen Sprint Camp i løpet av 6 vintre. Profors selv har vandret videre til studier i Trondheim. Men holder likevel fremdeles kontakt med «Bergensmiljøet» med sin jobb inn mot Bergen Sprint Camp.

Og i år var det mer enn 360 deltakere fra over 20 nasjoner på plass i Vestlandets hovedstad for å løpe høyhastighetsorientering på kart i stor målestokk i månedsskiftet januar – februar.

– Litt av vår visjon er også at alle deltakere blir verdsatt like mye. Det betyr samme kvalitet for alle, enten de er bredde eller elite. Jeg håper de setter pris på det, sier Profors. Halden-trener Eva Jurenikova tok med seg store deler av elitestallen på kvinnesiden til årets sprinthelg.

– En finner ikke noe bedre enn Bergen Sprint Camp noen andre steder i Europa, skryter Jurenikova.

–Uansett er kvalitet på løypene, gode analyser og interessante foredrag gode grunner til å dra på Bergen Sprint Camp. Et rykte som den norske landslagsmannen Gaute Hallan Steiwer har snappet opp.

– Jeg har hørt mye positivt om Bergen Sprint Camp. Og det slo ikke feil. Jeg ble mektig imponert, skryter Lillomarka-løperen som deltok for første gang, med 3. plass som resultat.

– Opplegget og terrenget er perfekt for meg som satser på sprint. Jeg fikk lyst til å dra tilbake for flere gode sprinttreninger i Bergen.

DAMEPALLEN: 1. Galina Vinogradova, Alfta-Ösa OK Mari Fasting, Halden SK vinneren Galina Vinogradova , Alfta-Ösa OK og Ida Marie Næss Bjørgul, Halden SK. Foto: Jan Kocbach/www.woroldofo.com

Da er spørsmålet hva Bergen Sprint Camp skal gjøre for å utvikle seg som arrangement og konsept.

–Vi har kommet til et nivå hvor vi er fornøyd og deltakerne. Min opplevelse er at også deltakerne er fornøyd. Neste steg nå er at det heter NM, sier Profors, som vet at nettopp det blir realiteten neste år.

GAUTE GA GASS!

Gaute Hallan Steiwer gikk til arrangøren og disket seg selv fra en andreplass på fredagens nattsprint. Han hadde passert et forbudt område. Likevel fikk han vist seg fram Bergen Sprint Camp.

På bysprinten delte han seieren med Trond Einar Moen Pedersli, under Urb-O sløyfesprint vant han fire av fem sløyfer – og på den avsluttende finalen der han ble treer hadde han kommandoen store deler av løpet.

– Jeg var toneangivende i front stort sett hele veien, men når Yannick Michiels kommer med sitt steg som gir ham 8.06 på 3 000 meter, blir jeg akterutseilt, sa Gaute med et oppgitt smil like etter målgang.

25-åringen hadde ingen grunn til å være oppgitt etter en sterk sprinthelg, selv om Jonas Vytautas Gvildys og nevnte Michiels lurte seg forbi da han gjorde et feilvalg i avslutningen.

– En feil inn i den siste «gaflingen» gjorde at Yannick Michiels fikk noen sekunder på meg, erkjenner Lillomarka- løperen som kunne avgjort på egne ferdigheter.

Noe han etter hvert har lært seg.

– Under Bergen Sprint Camp fikk jeg en bekreftelse på at jeg kan hevde meg om jeg løper bra. Og at jeg har en rask og effektiv o-teknikk på sprint. I tillegg ser jeg at sprint er noe annet enn å løpe en 3 000 meter på bane, sier Gaute og fortsetter:

– Jeg leder til og fellesstarten på finalen, og det er mot gutter som løper 3 000 meter opp mot ett minutt fortere enn meg. Da skjønner alle at sprintorientering ikke er så «svarthvitt » som farten en har på en 3 000 meter på bane. Men når det er sagt; jeg veldig klar over at jeg har en del å jobbe med akkurat når det gjelder løpsfarten. Er det noen grense for hvor fort en må løpe på 3 000 meter for å ta VM-medalje på sprint?

– Ja, det tror jeg nok. Men samtidig er det ikke sikkert at jeg nødvendigvis må løpe like fort som alle andre, sier Gaute som har notert seg for 9.06 som best på 3 000 meter.

– Halvminuttet bedre på 3 000 meter er nok en forutsetning for meg. Sånn er det bare, selv om jeg har andre kvaliteter som min spisskompetanse.

GOD TEKNIKK

Det tekniske, sammen akselerasjonen, er der Gaute kommer mest til sin rett.

– Jeg har opparbeidet meg en teknikk på sprint hvor jeg bare er ett strekk på forskudd. Ikke mer. I tillegg har jeg tatt mye av den teknikken jeg benytter i vanlig orientering med over til sprintorientering. Har veldig tro på rask orientering i sprint. Og der har jeg en force. Landslagssjef Kenneth Buch er klar over Gautes sterke sider, og noterte seg hans fremferd i Bergensgatene under Bergen Sprint Camp.

– Han klarer seg bra. Men jeg må få påpeke at dette er en samling midt i vintertreningen, og da må vi ikke «overanalysere». Under Bergen Sprint Camp fikk vi ikke noe svar på om han har tatt det steget, sier landslagssjefen om løperen fra Lillomarka OL. Men med en dedikert satsing på sprint og mellomdistanse har fjorårets 16. mann på VM-sprinten i Venezia tatt grep for å løfte seg.

– Målet er topp 6 på VM – sprinten. I tillegg til at jeg har mål om å løpe VM-mellomdistanse. Etter 14.- og 16. plass på VM-sprint fra tidligere, uten full klaff, ser jeg dette som en realistisk målsetning, sier gutten fra Groruddalen. Selv om glimtet i øyet, spretten i steget og overskuddet i o-teknikken er tilbake etter noen år på sidelinjen med overbelastning, lar ikke teknikeren seg lokke til medaljesnakk i dytten fra medgangens medvind.

– Jeg har prioritert sprint- og mellomdistansesatsing i 2015 og 2016. Og når jeg ikke har vært topp 10 på VM tidligere, er det vanskelig å snakke om medaljer. Men det er klart at en drømmer, sier karen som gjorde sine juniordrømmer til virkelighet med dobbelt gull under junior-VM i Danmark.

Doble doser O-teknikk

Posted on 2015-02-01 by administrator

– Det kreves mer teknisk trening, men det avgjørende vil alltid være kvaliteten på økten, sier Frode Øverøyen Balchen.

Sørlendingen har tatt for seg samtlige norske verdensmestere fra Egil Johansen til Olav Lundanes, og funnene er entydige: Det er nesten en lineær utvikling i antall timer o-teknikk våre ni siste verdensmestere har trent. – Økt teknisk trening i grunntreningsperioden er hovedårsaken til utviklingen. Mestrene på 1970, 80- og til dels 90-tallet trente mest fysisk i denne perioden, mens dagens beste utøvere bruker mye tid på å utvikle seg teknisk også, forteller Frode Balchen.

PIONER: Egil Johansen trente mer o-teknikk enn de fleste på 70-tallet, men verdensmesteren fra 1976 og -78 trente bare halvparten av det Lundanes trener o-teknikk.

250 TIMER Balchen har gått gjennom treningsdagbøkene til samtlige norske verdensmestere og studert treningen det året de ble verdensmester for første gang. Han har fokusert på det kvantitative i treningen, og ikke hatt like stor mulighet til å gå inn i hvordan den tekniske treningen er gjennomført. – Dette er en kvantitativ studie og sier ikke noe om kvaliteten på øktene eller typen økter som er trent. Jeg har sett på fordelingen mellom hardøkter og rolige økter, og på hvordan konkurransebildet har endret seg. Men jeg har ikke gått i detalj på kvaliteten av øktene, sier Balchen. –Når det gjelder hardøkter og konkurranser, har andelen ligget ganske konstant på 50 % gjennom hele perioden. – Det er heller ingen systematisk utvikling i antall konkurranser som ble løpt det året de ble verdensmestere, men de siste årene har antall viktige konkurranser økt signifikant, kommenterer Balchen.

LITEN ENDRING I FYSISK

I dag kan våre beste utøvere løpe mellom 20 og 25 viktige konkurranser i året, tidligere var dette antallet nærmere 10. Balchen, som har samarbeidet med Espen Tønnesen og Hanne Staff på Olympiatoppen om studien, har kort også sett på den fysiske treningen. – Dette har ikke vært hovedprioritet, men mer som en nyttig tilleggsinfo. Det er ingen tilsvarende mønster i utviklingen av den fysiske treningen. Våre verdensmestere har trent mellom 550 og 750 timer i det aktuelle året, og deres maksimale oksygenopptak (VO2 max) ligger mellom 70 og 75 for damer og 78-85 for herrer.

2 HOVEDÅRSAKER

Balchen tror det i hovedsak er fire hovedargument for hvorfor utviklingen har gått som studien viser: 1. Rammebetingelsene har krevd mer o-teknisk trening. – Kartene blir stadig mer nøyaktige, vi har fått flere øvelser med høyt teknisk fokus og løypenes karakter går i retning av mer intensiv orientering på alle distanser. 2. Utøvernes trenings hverdag har gitt rom for mer teknikktrening. – I dag er de aller beste orienteringsløperne profesjonelle utøvere, med flere ressurser tilgjengelig enn tidligere. De har tilgang til alle kart i Norge digitalt, billige reiser gir dem kort vei til kontinental trening, og mange klubber i Europa tilbyr treningsmuligheter for den som ønsker det året rundt.

3. Endring i treningskultur – flere nasjoner dominerer idretten.

– En idrett med flere nasjoner i toppen får nye impulser, det gjelder også for o-idretten. Europeiske utøvere, som har vært med å dominere de siste årene, har ofte andre kvaliteter enn de skandinaviske løperne, kommer ofte fra områder uten snø, og har derfor færre naturgitte begrensninger enn det vi møter i Skandinavia hva gjelder o-teknisk trening. Deres dominans de siste årene har vært med på å påvirke den norske kulturen, til å gå i retning av o-teknisk trening hele året.

4. De beste utøverne har drevet idrettens utvikling framover. – For meg virker det som at de aller beste utøverne er med på å drive idretten og dens arbeidskrav videre til nye nivå uten at noe rundt dem endrer seg. Det er vanskelig å bevise en slik antakelse, men om en ser på mine funn i denne studien kan vi se noen tendenser, sier Balchen og forklarer nærmere.

– Vi har to utøvere som skiller seg noe ut fra den lineære utviklingen i mengde o-teknisk trening. Jørgen Rostrup i 2000/01-sesongen og Olav Lundanes i 2009/10- sesongen ligger begge over trendlinjen for utviklingen. Det er lite som tyder på at rammebetingelsene har endret seg tilsvarende økningen vi ser i den tekniske treningen. Likevel satte utøverne nye standarder for hvor mye o-teknisk trening de mente var nødvendig for å nå sitt potensial. De ble begge verdensmestere i ung alder, og har begge blitt karakterisert som pionerer innen o-sporten.

–De har vært råere enn de andre og gått egne veier, særlig hva gjelder mengde o-teknikk, framhever Frode Balchen

FRAMTIDENS RAMMEBETINGELSER

Siste del av oppgaven til sørlendingen dreier seg om hvordan han tror o-idretten og dens arbeidskrav vil endre seg fremover.

– Det er meget krevende å skulle mene mye om fremtiden, men jeg tror og håper at utviklingen vil fortsette som det vi har sett. Det er jo utvikling som gjør idrett spennende, sier Balchen.

Han har sett på fire ulike tema som kan påvirke kravene i idretten:

– Framover tror jeg konkurranseprogrammet og hvordan konkurransene utformes vil være svært sentralt for hvilke arbeidskrav som vil være gjeldende. Tendensene går i retning kortere distanser, og mer fokus på dueller. Det er overveiende sannsynlig at idretten framover vil få et større press fra media på å skape et attraktivt produkt, dersom den ønsker å bli mer synlig. Signalene fra det internasjonale og nasjonale forbundet er at synlighet er viktig, og jeg tror derfor vi må forvente en dreining i retning mer sprint og mer fellesstart og jaktstart, som alle er «medievennlige » øvelser. Sannsynligvis vil dagens langdistanse og mellomdistanse også bestå, men det kan kanskje forventes færre løp av denne typen. Slike øvelser trenger ikke ha et mindre innslag av teknikk, men det må sannsynligvis trenes på en noe annerledes måte for å mestre endringen.

ØKT SPESIALISERING

– En ytterligere utvikling av o-idretten, med mer sprint og duellkonkurranser, kan bety større grad av spesialisering enn vi har sett i dag. I langrenn har vi sett tendensen etter at sprint ble en egen øvelse og fikk utvikle seg i

noen år. De siste årene har også «langløpene» fått sine egne spesialister. I orientering er det særlig sprinten som skiller seg ut, men om duelløvelsene blir enklere teknisk og får et større innslag at fysisk fokus, er en spesialisering også her en naturlig utvikling. Bredden i idretten og særegenhetene i de ulike øvelsene er per i dag likevel ikke større enn at de beste i skogen også dominerer sprint.

UTVIKLING AV TEKNOLOGIEN

– En x-faktor i utviklingen av idretten framover er hvordan teknologien vil påvirke den. Så langt har utviklingen vært til det positive for o-sporten. Nye muligheter både for forberedelse og analyser av konkurranser og treninger har gitt nye dimensjoner i treningsarbeidet.

Spørsmålet er om utviklingen om noen år gjør at bruk av kart og kompass forsvinner helt. GPSen har for lengst tatt over for kart i det daglige, og om noen år ser vi kanskje en o- idrett der det kun er bruk av GPS som gjelder. Det vil i så fall sette helt andre krav til de som ønsker å dominere idretten framover fortsetter Balchen, som innrømmer at han ikke håper spådommen blir en realitet.

– Til det er jeg alt for glad i dagens o-idrett og dens krav. Framtidas utøvere driver idretten videre gjennom ny og mer effektiv trening.

– Dersom dagens øvelser får bestå, vil det kreve like mye, eller mer teknisk trening for å nå toppen i fremtiden. Den tekniske treningen for de som satser på skogsorientering, tror jeg vil fortsette å utvikle seg videre fra dagens nivå. Det konkrete timetallet de beste trener vil variere noe, men at den tekniske treningen må utgjøre mellom 30 – 40 % av den fysiske treningen mener jeg bestemt. Andelen vil avhenge av hvor i karrieren utøverne befinner seg.

– Mengden i seg selv trenger ikke nødvendigvis utvikle seg betydelig, men kvaliteten og metodene vil de beste utøverne hele tiden pushe. De vil utforske og utfordre hele tiden, og på denne måten ta nye steg i utviklingen mot det perfekte o-løp.

TØRR Å UTFORDRE

Avslutningsvis våger Balchen seg på en formaning til det norske o-miljøet:

– Orienteringsidretten er i stadig utvikling. Det som er godt nok i dag, vil ikke være tilstrekkelig i framtida. Ikke fordi dagens utøvere ikke er gode nok, men fordi idretten og dens arbeidskrav til stadighet endres.

– For å møte framtidas krav, må vi som trenere våge å stille spørsmål ved våre etablerte sannheter om trening. Utfordre våre kjepphester og forsøke å se etter element i treningen som kan gjøre utøverne i bedre stand til å møte de kravene vi forventer vil komme, sier han.

Dersom noen ønsker å fordype seg ytterligere i studien, oppfordres de til å kontakte Balchen direkte.

Logg Inn