Orientering skal være for alle

Vår visjon er «orienteringsglede for alle». Dette er dessverre ikke alltid like lett å få til. Heldigvis er det hjelp å få, blant annet gjennom to ganske like støtteordninger koordinert fra NIF.

I høst kan alle våre klubber, via Norges idrettsforbund til Stiftelsen Dam, søke om midler til prosjekter som har som mål om å legge til rette for og inkludere utsatte gruppe inn i idrettslag:

  • mennesker med funksjonsnedsettelse
  • mennesker med minoritetsbakgrunn
  • mennesker med lav betalingsevne
  • mennesker med en fysisk eller psykisk sykdom

NIF har også utlyst støtte til pilotprosjekter for mangfold og inkludering gjennom prosjektet «Krafttaket for mangfold».

«Krafttaket for mangfold» er en satsning som skal ta utgangspunkt i et bredt mangfoldsperspektiv, og prioriterer følgende fire områder:

  • Arbeid mot sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse
  • Arbeid for deltakelse blant personer med funksjonsnedsettelse
  • Arbeid for kjønnsbalanse og likestilling
  • Arbeid mot rasisme, diskriminering og hets

Målet er å gi støtte til prosjekter som kan bidra positivt og skape ny innsikt i arbeidet for mangfold i idretten – og skape engasjement og entusiasme rundt temaet.

De som ønsker mer info om disse søknadsmulighetene kan kontakte Lone på forbundskontoret og/eller gå inn på idrett.no og søke opp «Dam» eller «Krafttaket».

Mange sportslige høydepunkter

I en tid der nyhetsbildet er alt annet enn lystig, er det ekstra hyggelig å se tilbake på mange sportslige høydepunkter i sommer.

Friskest i minne er en nydelig avslutningsdag i EM med gull og bronse i henholdsvis herre- og damestafetten.

Det lover bra for fremtiden at også våre juniorer løp Norge inn til seier i tidenes første sprintstafett under junior-VM i orientering.

Som kjent kom sprintstafett inn på VMprogrammet da arrangøren i Portugal måtte utsette alle skogsdistanser på grunn av stor skogbrannfare. Juniorene får imidlertid nye medaljemuligheter. IOF har vedtatt at mesterskapet skal kompletteres ved å arrangere mellomdistanse, langdistanse og skogsstafett første helgen i november.

Gratulere så mye til våre trenere og utøvere med sterke resultater og medaljer i VM, World games og EM.

Ski-o ansettelser

Selv om det i skrivende stund fortsatt er mange som nyter sommerferien, har vi hyggelige nyheter vedrørende Ski-o. De har i lang tid levert imponerende resultater med forholdsvis små ressurser. NOF har nå valgt å sette inn flere ressurser på skiorientering og har ansatt Christian Hohl som ny landslagstrener i en 50 prosent stilling. I tillegg trer Bjørnar Kvåle inn i en administrativ rolle i 20 prosent stilling. De startet begge opp med arbeidet 8. august. Det blir spennende å se hvilke utslag dette vil gi i kommende sesonger, og vi ønsker de lykke til i ny jobb.

Kompetansehelgen

Det er på tide å begynne å tenke på høstens hyggeligste happening – Kompetansehelgen.

Målet er at helgen skal bidra med inspirasjon, erfaringsutveksling og faglig påfyll som igjen skal bidra til økt aktivitet og utvikling innen orientering.

Programmet er i skrivende stund ikke ferdigstilt, men det blir et rikholdig og variert program med seminar og kurs om blant annet:

  • Synlighet
  • Arrangementsutvikling
  • Trener- og utøverutvikling
  • Turorientering
  • Barn og ungdom
  • Klubbutvikling

Påmeldingen åpner rundt 1. september.
2Sted og dato er Quality Airport Hotel, Gardermoen, lørdag og søndag 29.-30. oktober. Noter datoene og sett av helgen!

Bronse-bonanza

There have been many good races by the Norwegian runners down here. We have also experienced some misses, misstampings and counters. But the total is well summarized by team manager Jonas Juveli to orienteering.no after the championship.

On the very first day, the runners got a taste of the heat in Hungarian Salgótarján. Then long distance was on the program, which Ingeborg Roll Mosland handled very well.

Impressed

The girl from Oppsal impressed when she ran to Norway’s first bronze medal, only beaten by Sweden’s Alma Svennerud and Eeva Liina Ojanaho from Finland. In addition, Elisa Götsch Iversen from BUL Tromsø and Anna Taksdal from Ganddal followed with 11th and 13th place.

In the men’s class, Philip Lehmann Romøren was the best of the Norwegians with 6th place, beaten by just over five minutes by the winner.

For Alfred Bjørnerød, it was unfortunately a slightly bigger boom after passing the arena. The junior from Moss thus became 11th in a competition where Tadas Dementavicius from Lithuania won ahead of Czech Jiri Donda and Danish Hannes Mogensen.

Romero’s Day

In the sprint, Philip Lehmann Romøren showed that it is a distance he has a good command of when he ran in for bronze, 12 seconds behind gold winner Gonzalo Ferrando from Spain and five behind French Guilhem Verove in silver.

Alfred Bjørnerud also impressed with 6th place over the distance, beaten by half a minute by the winner.

The same position was given to the bronze winner in the long distance,

Ingeborg Roll Mosland. Here, Rita Maramarosi took a superb home victory, while Michaela Novotna from the Czech Republic ran into silver and Finland’s Silva Kemppi took bronze.

Anna Taksdal also ran into the top ten with 9th place in the city sprint.

Relay cheer

Bronze was also won in the final relay. After three good stages by Elisa Götch Iversen, Anna Taksdal and Ingeborg Roll Mosland, the Norwegian girls’ team could cheer for a medal in the final distance.

– They fought for the victory right up to the last post, and the whole team ran very well throughout the entire relay, Jonas Juveli summarized after a relay in which only Finland and the Czech Republic were ahead of the Norwegian girls. Ingeborg Roll Mosland on the last stage was only a scant half a minute behind the gold winners from Finland.

For the Norwegian boys – Andreas Myrvold Skovlyst, Philip Lehmann Romøren and Alfred Bjørnerød – the relay unfortunately ended with a misprint and a disk.

Here Alfred fell out of the medal match

Moss junior Alfred Bjørnerød (BLÅ) had gradually worked his way up and passed the arena in 4th place.

Then came the miss on the 16th post. In Skållia, barely three extra minutes passed before he stamped the post.

Thus the race was over.

Fossum’s Philip Lehmann Romøren, who made a consistently good run through the tough 23rd long distance, had a couple of half-minute misses along the way. The last one – on the 19th post cost him a couple of places, but not the medal.

Det viktige kontorarbeidet

Britenes forberedelser skiller seg kanskje ikke stort fra det andre nasjoner gjorde før de reiste til Danmark. Uansett er det påtakelig å se hvor mye arbeid de aller beste legger ned både fysisk, mentalt og ikke minst ved å bruke Google Street View og egenutviklede kart basert på all tilgjengelig informasjon.

La oss ta det siste først, kartene. Ut fra kommunale kartverk, Google Street View og andre lovlige kilder har det britiske laget brukt mange timer på å sette sammen kart fra områdene VM ble arrangert i. Over Kolding fantes det et gammelt kart som fungerte som et meget godt grunnlag. I Fredericia og Vejle fantes det knapt nok gamle kart over byene. Her måtte det lages kart fra så godt som bunn av, og det er ingen tvil om at det var viktig at disse kartene holdt høy kvalitet, for det er et «must» at kartene holder mål – om målet er å hevde seg i VM.

I mine øyne som trener for løpere på VM-nivå, er du sjanseløs om du ikke har laget kart som holder god nok kvalitet. Da vil forberedelsene bli for dårlige, og du vet at andre har forberedt seg bedre. Det fungerer hverken mentalt eller taktisk/ teknisk om du er for dårlig forberedt, slik både nordmenn og flere andre nasjoner var i 2021.

Forebredelsen gull verdt

I 2021 hadde svenskene klart å lage et kart over alle tunellinngangene i festningen utenfor den tsjekkiske byen Terezin hvor VM sprinten ble arrangert. Her fantes det ingen Google Street View bilder, eller annet – det gjorde det krevende å forberede seg. De som var best forberedt vant, og det var svenskene.

Isac Von Krusenstierna har vært åpen om dette i ettertid, og forberedelsene gjort med Thierry Gueorgiou i spissen var en av de viktigste faktorene til at han tok gullet. Svenskene hadde i tillegg funnet en by i Frankrike bygget av samme arkitekt som VM-byen. Hit dro svenskene på siste pre-camp for sprinterne. Det norske laget hadde ingen tilsvarende pre-camp.

Gode norske forberedelser

Men det er liten tvil om at nordmennene hadde lært til 2022. Jeg vet at kartforberedelsene til VM i 2022 startet allerede høsten 2019. Det ble organisert møter hvor løperne lagde løyper til hverandre ut ifra gamle kart som ble gjennomgått i plenumsmøter cirka hver andre uke.

Med en så tidlig og god forberedelse var kartene til nordmennene antatt å være i alle fall like gjennomarbeidet som britene sine. For britene sine var utrolig bra, og de var også klare i god tid.

Det er viktig, for hastverk er lastverk, også i toppidretten.

Forberedelsene til VM starter ikke to uker før mesterskapet, da handler det om å terpe interessante detaljer fra siste bulletiner og lagledermøter, og konstruere de siste gode strekkene.

Det har lenge vært kjent hvor arenaene under VM skulle være. Koldinghus festning, torget i Fredericia og byparken i Vejle. Alle tre områdene med hver sin karakteristikk, men enkelte likheter. Alle byene har historisk sus. Vejle og Kolding med historie tilbake til 1200-tallet, noe som betyr trange smug og gater. Antatte retningsforandringer ligger et sted mellom hvert 7-10. sekund i Vejle og Kolding, men arenaene ligger et lite stykke unna de mest tekniske områdene.

For eksempel Koldinghus ligger noe isolert fra byen. Dette betyr en del transport, i og med det antas å være arenapassering i tillegg til start og mål her. Det betyr arenapassering cirka midtveis om man skal få til spennende orientering på begge sløyfene. Det var i hvert fall mine betraktninger i løypeforslagene jeg lagde.

Målte opp sentrale veivalg

Fredericia skiller seg i større grad ut. Kvadratur i bebyggelse, mindre smug og trange gater. Men arena ligger sentralt vent mot noen av de mest sentrale kvartalene i byen. Det antas at de siste veivalgene vil bli interessante, her må det brukes tid i siste forberedelser. I et felt med mye nerver kommer det ofte ned til hva som skjer på de siste postene. Jeg tror så spesifikke forberedelser som mulig er viktig her. Derfor valgte jeg i stor grad å måle opp sentrale mulige veivalg nærme målgang. Ikke fra post til post, men for eksempel rundt sentrale bygninger så man visste i stor grad hva som ville lønne seg når man nærmet seg målgang. Ergo minst mulig overlatt til tilfeldighetene, mest mulig forberedte utøvere.

Den individuelle sprinten i Vejle antok jeg at ville bli krevende. Fra samlingene i forkant var det liten tvil om at det ofte var de halvlange strekkene som skilte mest.

Det var krevende å se de beste veivalgene, samtidig som det var krevende å gjennomføre optimalt. Med en arena trukket ut fra gamlebyen var det opplagt å anta veivalg både på strekk inn og ut fra arena ville bli avgjørende. Å bruke sperringer her var et must for å skape interessante valg. Jeg tror det kom som en overraskelse på mange at starten ikke var på arena. Det gjorde det i alle fall på meg, men det handler om å ikke låse forberedelsene mot å bli skråsikker, men mer mot å bli familiær mot hva som venter.

Her er de beste aller best, de takler også det uventede best.

En del av treninga

Å sette seg inn i slike forberedelser må til skal du bli best. Det er faktisk en del av treninga. Du kan trene hvor mange timer du bare vil fysisk, men har du ikke gjort hjemmeleksa de, vil du bli avkledd på start. Som Ralph Street sa til meg etter målgang på den individuelle sprinten: «Jeg så at det var en åpning midtveis rett på til 2.post på løpskartet, likt som på kartet vi hadde laget. Så jeg løp bare det veivalget, for da visste jeg hvor jeg skulle».

Kasper Fosser var også ekstremt godt forberedt. Han har brukt 100-talls timer på Google Street View, løypeforslag, strekkanalyser og andre verktøy for å stå best mulig forberedt til start.

Det handler om å lage byen til sin hjemmebane, og det er det liten tvil om at Kasper klarte.

Han løp tross alt 4325meter orientering med 22 poster på 13 minutter og 56 sekunder. Dette med retningsforandringer, snu i post og akselerasjoner cirka hvert åttende sekund – i tillegg til navigering. Det gir en gjennomsnittshastighet på nesten 18,7 km/t. Skal du klare dette må du være forberedt, noe det var ganske enkelt å se hvem som var og ikke var ut fra start.

Skapte britisk trygghet

Like imponerende er måten Emil Wingstedt og resten av det britiske landslagsapparatet har klart å skape trygghet i laget. Mot alle odds, for etter verdenscupen i Borås så det stygt ut da flere ble slått ut av corona. Faktisk tre av fire på sprintstafettlaget i VM til britene ble syke etter verdenscupen i Borås. Men måten de har jobbet strukturert og målrettet mot VM i lang tid, skapte den tryggheten de trengte gjennom noen usikre uker før VM-starten.

For britene visste hva de gikk til, var ekstremt godt forberedt og man ser hva det gjør med selvtillit og trygghet. Byene på Jylland hadde blitt Wembley før start, og slik blir det medaljer av.

Det er bare å ta av seg hatten for en liten orienteringsnasjon som har så lite ressurser at til og med verdenscupløp må finansieres på egenhånd. Støtteapparatet teller færre personer enn antall medaljer og podiumplasseringer landet fikk med seg fra VM.

Så blir det spennende å se hva de klarer på sin virkelige hjemmebane om to år.

Eskil sande gullord

  • Bachelorgrad ved Norges Idrettshøgskole, trener Coaching og idrettspsykologi 2012-2016.
  • Treningskomiteen til Gjø-Vard fra 2008-2011.
  • Aktivitetskoordinator Mjøs-O/ Innlands-O 2011-2012.
  • Barnetrener Koll 2012 – 2014
  • Ungdomstrener Heming 2013-2014 Juniortrener Fossum 2015
  • Trener WANG Toppidrett Orientering 2015-2018
  • Sportslig utviklingsansvarlig Norges Orienteringsforbund 2018-2019.
  • Seniorlandslagstrener hovedansvar herrer NOF 2020-30.april 2021.
  • Seniortrener Bækkelagets SK siden 2017

Hoppet i mål til bronse

– Det var godt å få denne avslutningen på et tungt EM, sa en lettet Benjaminsen da medaljen var sikret.

For det åpnet ikke helt som planlagt for Norges førstelag.

– Jeg var nok for nervøs, sier Ane Dyrkorn om sin førsteetappe.

– Førstestrekket så ut som et enklere strekk, men jeg kom meg ikke ned til myra som planlagt. Jeg ble nok litt stressa. Derfra og inn gikk det imidlertid bra, sier Ane som ga Marie Olaussen en stor oppgave.

– Jeg følte meg sterk i dag, sa Marie da hun hadde løpt Norge fra 18. til 6. plass og to minutter til medaljeplass.

Dermed var det «bare» for Andrine å gjøre det er hun er god til: Sikre norsk stafettmedalje.

Stafett damer
1. Sverige 1 1.49.18
2. Tsjekkia 1.54.28
3. Norge 1 (Dyrkorn, Olaussen, Benjaminsen) 1.55.32
7. Norge 2 (Lye, Lundnes, Bjørnstad) 1.59.23
11. Norge 3 (Ulvensøen, Arnesen, Nordhagen) 2.03.00

Etterlengtet opptur

Med 12. plass på langdistansen og 25. plass på mellomdistansen hadde ikke Magne Dæhli mye å slå i bordet med før den avsluttende stafetten i EM.

Men der var 35-åringen stødig som et sveitserur, orienterte kontrollert i tetgruppa og kunne sende Kasper Fosser ut på 2. etappen som andremann – 20 sekunder bak Sverige 2.

Fikk luke

Kasper Fosser forvaltet utgangspunktet på best mulig måte, dro ifra de andre midtveis i løypa og kunne sende Eskil Kinneberg ut på ankeretappen med en ledelse på nøyaktig ett minutt.

– I starten av min etappe lå jeg bare med de andre lagene, men etter hvert fikk jeg muligheten å gi Eskil en luke. Det er jeg veldig glad for, og jeg var ganske sikker på at Eskil skulle «ta det» når han fikk gå ut alene i tet, sa Kasper Fosser etter sin etappe.

God kontroll

Og Eskil Kinneberg viste seg tilliten verdig. Stødig og sikkert plukket han post etter post, mens avstanden ned til de jagende lagene bakfra sakte, men sikkert økte. I mål var nordmennene halvannet minutt foran Sverige 3 som tok sølv foran Sveits på bronseplass.

– Jeg har løpt et solid løp med god kontroll hele veien. Jeg visste at jeg hadde en bra ledelse, så om jeg orienterte bra ville det holde, sa Kinneberg selv om ferden alene i tet til EM-gull.

Dermed forsvarte han Norges gull fra EM i Sveits for fire år siden. Da var det Magne Dæhli, Eskil Kinneberg og Olav Lundanes som tok gull.

Stafett herrer
1. Norge 1 ( Dæhli, Fosser, Kinneberg) 1.46.44
2. Sverige 3 1.48.15
3. Sveits 1 1.48.25
20. Norge 2 (Sølberg, Steiwer, Jonsson) 1.58.58
32. Mix 6 (Baklid, Mathisen, Siller)

Anes gjennombrud

– Det betyr selvsagt mye å få det til. Det er gøy. Det viser at om jeg gjør det bra teknisk, kan jeg være med å kjempe. I alle fall på en mellomdistanse, sier hun til Veivalg noen dager etter hjemkomsten fra EM ved Rakvere, Estland.

Bare trioen Simona Aebersold, Evely Kaasiku og Venla Harju var foran henne på lista. At det manglet bare 27 sekunder opp til langdistansevinneren Harju, tenker hun lite på.

– God flyt

– Jeg følte at jeg gjorde et bra løp. Særlig i de partiene der det var litt mer åpent følte jeg at jeg hadde god flyt. Jeg turte «å løpe på».

Da hun løp i mål visste hun bare at hun var fornøyd – ikke hva det ville holde til.

– Det var stort da jeg forsto at det ville bli enda bedre enn topp seks.

Da hun underveis ble tatt igjen av overraskelsen, Estlands Evely Kaasiku, skjønte hun at hun måtte stå på.

– Vi så hverandre på de åpne områdene. I de tettere delene kom vi ofte fra hver vår retning i i postene, sier Ane.

Ane Dyrkorn har virkelig blomstret denne sesongen. Etter en langdistanse der hun med tidlig startnummer både gjorde småfeil og var løypetråkker, var hun med og sikret bronse på den avsluttende stafetten.

Dermed reiste 23-åringen som til daglig kler seg i NTNUIs drakt, hjem med god fangst.

17. POSTEN ØDELA: Marie Olaussen kjempet topp-6 da missen på den 17. posten ødela. Mesterskapet viste likevel at hun hører med blant de beste selv om det ble noen «stang ut-løp». FOTO: EOC2022 / IOF

– Fornøyd uansett

– Etter å ha vært debutant både i et sprint-VM og i skogs-EM, hva tar du med deg?

– Det er først og fremst motiverende å se at det er mulig å kjempe blant de beste . Gi dem konkurransedet gir mye motivasjonen. Jeg har holdt på en god følelse i hele år og ønsker jo å fortsette å holde på den følelsen. Ha det gøy med o-løpingen.

– Det har vært mye bra denne sesongen. Over forventningene. Uansett hvordan det går i høst er jeg fornøyd.

Tone Bergerud Lye leverte både på mellomdistansen og på stafetten. FOTO: EOC2022 / IOF

Imponerende av Bergerud Lye

Tone Bergerud Lye kan snart løpe i D40, men biter fra seg også mot verdenseliten. 7. plassen på mellomdistansen var sterk.

– Jeg har et strekk der jeg løp ganske dårlig. I tillegg finner du jo alltid noen småting «å plukke på». Men jeg er fornøyd, sa Nydalen-løperen.

Tone var sentral da Nydalen knuste alle under årets Tiomila – en stafett som skal ha mye av skylda for at veteranen holder treningsarbeidet på et høyt nivå. Det må hun for å bli en del av Osloklubbens førstelag.

Etter EM-langdistansen der hun tapte 10 minutter til Andrine Benjaminsen på langstrekket og måtte ta til takke med 28. plass, smakte 7. plassen ekstra godt.

På den avsluttende stafetten viste hun på ny sin styrke da hun vekslet som andre lag på førsteetappen for Norges 3. lag.

Lyspunktet

I et mesterskap som for de norske herrene ble en skuffelse individuelt, var Falun-bosatte Eskil Kinneberg lyspunktet med sin første internasjonale medalje siden han tok gull både på mellomdistansen og stafetten i Latvia i 2018.

For det er noe eget med Eskil Kinneberg og Baltikum.

– Jeg føler dette er en terrengtype jeg behersker bra, sa sølvvinneren etter kraftprøven i krattskogen utenfor Rakvere.

Bra o-teknisk

Langdistansen ble en kraftprøve der bare et fåtall av deltakerne «gikk reint». Eskil Kinneberg var en av dem.

– Jeg har løpt veldig bra o-teknisk. Fysisk var det litt mer opp og ned underveis, men nå får vi bare se hva det kan holde til. Jeg håper på en medalje, for en «hederlig» topp 6-plassering er ikke verdt noe, sa Eskil Kinneberg til orientering.no like etter målgang på langdistansen.

Flere av de antatt sterkeste konkurrentene startet nemlig bak. Bare en klarte å tukte tida til nordmannen, svenske Martin Regborn som tok sin første internasjonale medalje. Finske Elisa Kuukka snøt Kasper Fosser på 4. plass for en medalje.

PALLEN PÅ LANGEN: Eskil Kinneberg sammen med EM-vinner Martin Regborn, Sverige og finske Elisa Kuukka. FOTO: EOC2022 / IOF

Fornøyd

– Jeg må være fornøyd med sølv i dag, selv om jeg alltid kan finne et halvminutt med tidstap. Det er min første medalje på langdistanse internasjonalt, og det må være bra, konkluderte sølvvinner Kinneberg etter at alle hadde løpt i mål.

Fornøyd med løpet var Eskil Kinneberg også etter mellomdistansen, selv om det bare holdt til en delt 5. plass i et løp der svenskene tapetserte pallen. Albin Ridefelt tok gullet foran Anton Johansson og Gustav Bergman.

– Det var et bra løp. Jeg har ikke gjort noen store feil, men farten var nok litt for dårlig. Jeg følte på en måte at jeg bare fortsatte der jeg avsluttet på langdistansen. Det var bare ett tempo, og da blir det litt for spedt til medalje, oppsummerte Kinneberg.

Dårlig utgangspunkt

For de øvrige nordmennene ble mellomdistansen en real nedtur. I kvalifiseringen ble det bommet over en lav sko. Dermed ble utgangspunktet for finalen dårlig.

På tidlige startnummer ble de «brøytemannskaper » i bushete terreng med mye undervegetasjon og dårlig sikt.

Kasper Fosser klarte så vidt å karre seg inn blant de 20 beste med sin 19. plass.

Den norske beholdningen i de individuelle konkurransene var det dermed Eskil Kinneberg som sto for. Etter flere sesonger med skader og sykdom, viste 30-åringen fra Gjerdrum at han endelig er tilbake der han hører hjemme – i toppen av internasjonal orientering.

EM mellomdistanse Rakvere, Estland
1. Albin Ridefelt, Sverige 35.40
2. Anton Johansson, Sve 35.57
3. Gustav Bergman, Sve 36.17
4. Olli Ojanaho, Fin 37.45 5. Eskil Kinneberg 37.59
5. Loic Capbern, Fra 37.59 19. Kasper Fosser 40.11
23. Elias Jonsson 40.47 25. Magne Dæhli 41.14
31. Gaute Steiwer 42.12

STERKT: Verdensmester KJasper Fosser hadde knapt fått løpt i skogen før EM. 4. plassen var egentlig imponerende. FOTO: EOC 2022 / IOF

Godkjent av kasper

Kasper Fosser løp en absolutt godkjent langdistanse, selv om det ikke ble medalje på den regjerende verdensmesteren på samme distanse.

I Estland måtte 23-åringen ta til takke med en 4. plass, slått med drøyt halvannet minutt av gullvinner Martin Regborn.

– Det var for mye bom på meg i dag, men jeg taper klart mest fysisk. Det er første gang siden verdenscupfinalen i Italia i oktober i fjor at jeg løper over 75 minutter i skogen, og da kan jeg på en måte ikke forvente så mye mer, sa Kasper Fosser til orientering.no etter løpet.

På mellomdistansen ble utgangspunktet dårlig etter en heller svar kvalifi sering. 19. plass i finalen, slått med fire og et halvt minutt av vinneren Albin Ridefelt, ble fasiten etter et løp der de tidligst startende nok hadde en ulempe i det «bushete» terrenget.

Lite sikt ga utfordringer på langdistansen

Langdistansen i Rakvere ble en tøff , krevende oppgave i et terreng med mye undervegetasjon og dårlig sikt. Det ga utfordringer og mange små og store bommer.

Eskil Kinneberg (RØD) gjorde ingen store feil og overtok ledelsen i løpet da Emil Svensk misset på 24. ger på langdistansen post. Da Eskil gikk seg litt «fast» mot 29. post, var det gullvinner Martin Regborn som overtok.

I mål var Regborn 31 sek. foran. Kartet viser Kinnebergs rute, men andre løpere der veivalgene var forskjellige fra Kinnebergs.

Rom for tilfeldigheter

Det skraverte området inntil elva midt på både damenes og herrenes to kilometers langstrekk, burde løypeleggerne unngått.

Med ei elv som i følge kartnormen og bulletinen før løpet er «upasserbar» (svarte streker), ga det rom for tilfeldigheter.

I utgangspunktet kunne ikke løperne vite om det var «svømmebehov» før de løp ut i elva.

Eskil Kinneberg (RØD) valgte som Emil Svensk og Jørgen Baklid å løpe i elva langs det skraverte området.

Kasper Fosser (BLÅ) og de øvrige norske krysset over øya og løp på venstresiden av elva opp til veien.

Gullvinner Martin Regborn (RØD STIPLET) og Gustav Bergman var blant de mange som unngikk elva og løp rundt det skraverte området.

Denne ekstrasløyfa kostet svenskene omtrent 60 sekunder.

I etterkant er det kanskje greit og rettferdig at svenske Regborn tok gullet.

 

Gloheite Lukas Liland

– Det var langt og varmt. På det siste langstrekket «kokte» det. Jeg fant ei brygge i sørenden av et vann der jeg la meg ned, tok noen munnfuller vann og fikk avkjølt meg litt, fortalte Nydalens-løperen etter over to og en halv time i den 24 kilometer lange løypa på sommervarme Totenåsen.

Ned til NTNUI-duoen Emil Granqvist og Elias Jonsson på sølv- og bronseplass skilte det godt over åtte minutter.

– Jeg har gledet meg lenge til dette løpet, og det var en opplevelse å løpe i et så fint terreng. Jeg følte også jeg holdt greit helt inn, selv om jeg kjente litt til noen kramperykninger mot 17. posten. Det ga seg heldigvis, sa suverene Lukas Liland fra Nydalens SK.

– Jeg er veldig fornøyd med å ha tatt mitt første individuelle NM-gull som senior, sa Liland.

GULLVINNERE: Nils Anders Niklasson (fra venstre), Oda Scheele, Elisa Götsch Iversen og Tobias Alstad tok hvert sitt NM-gull i juniorklassene. FOTO: TOMMY GULLORD

Klare juniormestere

Tobias Alstad, Oda Scheele, Nils Anders Niklasson og Elisa Götsch Iversen tok hver sin fortjente gullmedalje i juniorklassene under NM ultralang på Totenåsen.

I D19-20 var Oda Scheele fra Nydalen helt suveren og vant med godt over fem minutters margin til klubbvenninne Pia Young Vik, mens Kristin Melby Jacobsen fra Lardal tok bronsen.

– Jeg har tatt meg god tid til å orientere hele veien, og det har vært en fin følelse å løpe med god kontroll. Det var gøy å lykkes i dag, for det var lenge siden sist, sa Oda Scheele etter løpet.

I H19-20 var Tobias Alstad fra Frol nesten fire minutter raskere enn klubbkamerat Martin Vehus Skjerve. Cornelius Bjørk fra Bækkelaget tok bronsen.

– På slutten gikk jeg næringstom, og krampa tok meg da jeg løp i mål. Men det smakte godt meg NM-gull igjen. Forrige gang jeg vant var i 2019, sa trønderen.

I H17-18 fulgte Alfred Bjørnerud fra Moss og Philip Lehmann Romøren fra Fossum nærmest gullvinner Nils Anders Niklasson fra Nydalen, mens Elisa Götsch Iversen fra BUL Tromsø vant D17-18 to minutter foran Synne Sandven fra Notodden og Anna Taksdal fra Ganddal.

– Jeg har løpt veldig bra både fysisk og teknisk, sa gullvinneren fra BUL Tromsø.

Evighetsmaskinen

6. september 2001 løp Marianne Andersen inn til NM-bronse på det som da het klassisk distanse. Siden har hun løp og løpt. Til tross for en kronglete karriere med mye skader, er evighetsmaskinen «still going strong».

Men på Totenåsen fikk hun kamp til døra av Anna Ulvensøen fra Nydalen. Kun ett fattig sekund skilte de to på ultralangdistansen etter godt over to timers løping.

Bommet

– Jeg bommet i starten. Først tapte jeg litt på 2. posten, så løp jeg feil retning ut av posten, innleder evighetsmaskinen fra Kristiansand.

På første meldepost etter 2,3 kilometer lå hun over fire og et halvt minutt bak ledende Ragne Wiklund fra Nydalen. Trøsten var at Anna Ulvensøen gjorde omtrent samme bomtur ved 2. posten, mens Ragne Wiklund tapte seks og et halvt minutt – og kanskje en NM-tittel – på det nesten seks kilometer lange strekket fra 4.- til 5. post.

Dermed ble det bronse på skøyteverdensmester Wiklund.

– Jeg skjønte jeg var avhengig av at andre også gjorde feil etter tidstapet i starten. Samtidig visste jeg at mye kan skje på et så langt løp, og var innstilt på at dette uansett skulle være en ultralangdistanse, forteller Marianne Andersen.

Ambisjoner

Og 42-åringen har fortsatt motivasjon og ambisjoner om å hevde seg i o-løypa.

– Jeg synes det er fantastisk morsomt med o-løp så lenge formen er bra, og du finner en god flyt. Det gir en mestringsfølelse å løse utfordringene i ei god o-løype. Det er artig, forsikrer hun.

Nå ser hun fram mot NM-uka i Asker seinere i høst – og kanskje internasjonale oppgaver både til høsten og neste år.

– Det har vært alt for mye «surr» de siste årene, men jeg har på ingen måte gitt opp å få en god treningsperiode. Da tror jeg det skal være mulig å kjempe om en plass på verdenscuplaget til Sveits i høst og Østfold til våren. Det er kanskje mer realistisk enn å håpe på en VM-plass neste pr akkurat nå, innrømmer hun.

Første nm-medalje

Anna Ulvensøen var fornøyd med sølv på Totenåsen, selv om hun innrømmer at det var surt å tape gullet med ett sekunds margin.

– Jeg koste meg masse i flott terreng. Dette var også min første NM-medalje på sommerføre.

Fornøyd var også klubbvenninne Ragne Wiklund.

– Målet var å fullføre. Dette var første gang jeg løp ultra, og det var uvant å løpe så langt. En bronsemedalje er jeg veldig godt fornøyd med, konkluderte Ragne Wiklund, etter ultralangdistansen der flere av de beste løperne med Andrine Benjaminsen i spissen ikke stilte til start.

Her er resulatlistene med de 10 beste fra hovedløpet

Langdistanse 6. august

D14, 2 830 m

1) Helene Scheele, Nydalens SK, 26.13, 2) Sigrid Aamand, Idrettslaget Dyre Vaa, 32.37, 3) Mathilde Rekkertbø Koren, Nydalens SK, 33.27, 4) Amalie Myrvold Skovlyst, Kongsberg OL, 34.28, 5) Henni Hattestad Kristensen, Heming Orientering, 37.03, 6) Mia Stensland Melbye, Verdal OK, 37.23, 7) Tuva Skimmeli Halvorsen, OL Trollelg, 40.44, 8) Sofie Holm Nedrebø, OK Moss, 41.29, 9) Astrid Reusch, Heming Orientering, 43.29, 10) Josefine Oraug Rygh, Nydalens SK, 43.59.

D15, 4 120 m

1) Minna Sofi e Wingstedt, Halden SK, 41.04, 2) Mari Richter, Sandnes IL, 42.16, 3) Jenny Danevad, Fredrikstad SK, 43.34, 4) Ronja Götsch Iversen, IL BUL-Tromsø, 44.17, 5) Oline Soma Slåstad, Raumar Orientering, 47.11, 6) Cathrine Sogn, Notodden OL, 47.17, 7) Ada C Stokkeland, Ålgård Orientering, 47.22, 8) Hedvig Scheele Søyland, Fredrikstad SK, 49.28, 9) Julie Mydland Helland, Egersund OK, 49.36, 10) Selma White, Søgne og Songdalen OK, 49.52.

D16, 4 410 m

1) Eira Skaarer Wiklund, Nydalens SK, 42.32, 2) Sigrid Schmitt Gran, Halden SK, 48.29, 3) Martine Arntzen Haug, Østmarka OK, 52.04, 4) Ine Bohnhorst Tegdan, Freidig, 52.10, 5) Anna Øvrebø Myrvold, Heming Orientering, 53.16, 6) Sofi a Øhlckers, Tyrving IL, 54.50, 7) Juni Hagelid Norheim, Freidig, 55.49, 8) Astrid Ytterbø, Asker Skiklubb, 57.03, 9) Iselin Høivold, Kongsberg OL, 59.52, 10) Ingrid Pedersen Holmskau, Fredrikstad SK, 1.00.00.

H14, 3 280 m

1) Trygve Skumlien Myrland, Sandnes IL, 34.17, 2) Sindre Furland, Sandefjord OK, 36.29, 3) Jonas Alstad, Frol IL, 37.27, 4) Magnus Rørlien Jevanord, Fossum IF, 37.58, 5) Sondre Hafskjold, Nydalens SK, 40.15, 6) Thomas Duncan, Sandnes IL, 41.19, 7) Boye Wangensteen, Lillomarka OL, 41.57, 8) Eirik Ole Hessen, Stokmarknes OL, 42.58, 9) Eivind Vågsnes, Oppsal Orientering, 43.47, 10) Jon Strand, Kongsberg OL, 43.54.

H15, 4 820 m

1) Erlend Sommerhein, Fossum IF, 42.46, 2) Magnus Sigurdsson, Stokke IL, 46.42, 3) Peter Sæbbø, Sandnes IL, 50.16, 4) Simen Sommerstad Røste, Kongsberg OL, 51.09, 5) Syver Strand Gulbrandsen, Fredrikstad SK, 54.21, 6) Thomas Venbakken, Fossum IF, 55.37, 7) Peter Telle-Hansen, Tyrving IL, 55.51, 8) Jan Olav Bergan, Kongsberg OL, 56.57, 9) Simen Dalen Eriksen, Asker Skiklubb, 59.57, 10) Viktor Meland-Tangen, Bækkelagets SK, 1.00.13.

H16, 5 480 m

1) Emil Husebye Aamodt, Fredrikstad SK, 48.00, 2) Christoff er Ånensen, Oppsal Orientering, 49.45, 3) Jone Valdal, Sandnes IL, 49.47, 4) Jonas Fenne Ingierd, Bækkelagets SK, 50.12, 5) August Hellerud Sire, Konnerud IL, 50.13, 6) Oskar Heksem, Fana IL, 51.26, 7) Alf Petter Lynum, Freidig, 51.38, 8) Even Lien, Gjø-Vard OL, 52.11, 9) Aksel Nikolai Aubert, Oppsal O, 55.35, 10) Vebjørn Bergh-Hansen, Byåsen IL, 55.59.

Sprint 7. august

D14, 2 540 m

1) Helene Scheele, Nydalens SK, 11.32, 2) Mia Stensland Melbye, Verdal OK, 13.38, 3) Vilde Nordgård Leiren, Byåsen IL, 13.43, 4) Henni Hattestad Kristensen, Heming Orientering, 14.02, 5) Amalie Myrvold Skovlyst, Kongsberg OL, 14.03, 6) Nina Aksland, Sandnes IL, 14.14, 7) Sigrid Aamand, IL Dyre Vaa, 14.27, 8) Alida Hertzenberg, Fossum IF, 14.40, 9) Sofie Holm Nedrebø, OK Moss, 14.45, 10) Emilie Nubdal Frøseth, Verdal OK, 14.53.

D15, 3 040 m

1) Mari Richter, Sandnes IL, 15.12, 2) Minna Sofie Wingstedt, Halden SK, 15.19, 2) Selma Aure Skogedal, Asker Skiklubb, 15.19, 4) Selma White, Søgne og Songdalen OK, 15.26, 5) Jenny Danevad, Fredrikstad SK, 15.47, 6) Annika Lund Eikrem, Freidig, 16.06, 7) Cathrine Sogn, Notodden OL, 16.15, 8) Marte Eger, Kongsberg OL, 16.19, 9) Johanna Rosling, Stjørdals-Blink Orientering, 16.27, 10) Ida Øverli Støen, Lillehammer OK, 16.32.

D16, 3 160 m

1) Eira Skaarer Wiklund, Nydalens SK, 16.07, 2) Nora Halvorsen, Freidig, 16.20, 3) Martine Arntzen Haug, Østmarka OK, 16.30, 4) Maren Sofi e Fremstad, Larvik OK, 16.31, 5) Ine Bohnhorst Tegdan, Freidig, 16.41, 6) Juni Hagelid Norheim, Freidig, 17.08, 7) Inger Anne Svendsby Braarud, Halden SK, 17.16, 8) Hannah Gustad Strøm, OK Skøynar, 17.53, 9) Ellen Margrete Stubban Hygen, Østmarka OK, 18.27, 10) Elsa S. Lysheden-Vogt, Konnerud IL, 18.30.

H14, 3 000 m

1) Mathias Leroyer, Freidig, 12.58, 2) Jonas Alstad, Frol IL, 13.22, 3) Thomas Duncan, Sandnes IL (Rogaland), 13.45, 4) Jonatan Herman Lysheden-Vogt, Konnerud IL, 13.56, 5) Sindre Furland, Sandefjord OK, 14.07, 6) Dagfi nn Stenvik, Byåsen IL, 14.08, 7) Magnus Rørlien Jevanord, Fossum IF, 14.11, 8) Eivind Vågsnes, Oppsal Orientering, 14.16, 9) Trygve Skumlien Myrland, Sandnes IL, 14.37, 10) Ludvig Langøygard, Frol IL, 14.50.

H15, 3 300 m

1) Syver Strand Gulbrandsen, Fredrikstad SK, 14.10, 2) Simen Sommerstad Røste, Kongsberg OL, 15.08, 2) Erlend Sommerhein, Fossum IF, 15.08, 4) Idar Elias Jongenburger, Sandnes IL (Rogaland), 15.29, 5) Thomas Venbakken, Fossum IF, 15.36, 6) Peter Telle-Hansen, Tyrving IL, 15.43, 7) Magnus Sigurdsson, Stokke IL, 15.53, 8) Ask Felland Sætnan, Fossum IF, 16.28, 9) Magnus Svaland Dale, OL Vallset/ Stange, 16.32, 10) Jacob Finstad Land, Tyrving IL, 16.33.

H16, 3 420 m

1) Jonas Fenne Ingierd, Bækkelagets SK, 13.36, 2) Vebjørn Bergh-Hansen, Byåsen IL, 14.20, 3) Sondre Olaussen, Oppsal Orientering, 14.24, 4) Emil Husebye Aamodt, Fredrikstad SK, 14.26, 5) Jone Valdal, Sandnes IL, 14.30, 6) Even Lien, Gjø-Vard OL, 14.36, 7) Alf Petter Lynum, Freidig, 14.42, 8) Christoff er Ånensen, Oppsal Orientering, 14.55, 9) Fredrik Fet Andersen, Konnerud IL, 15.21, 10) Jonas Vistnes Myklebost, Sandnes IL, 15.25

IKKE BARE ALVOR: Filip Mitchell Iversen fra Verdal OK hadde tid til litt sprell da han løp tiil 14. plass på langen i H 16. FOTO: TERJE W. PETTERSEN