desember 2019 - Veivalg

Knockout-sprintfinalen kan bli uten gafling

Posted on 2019-12-142021-05-28 by administrator

Det bekrefter både neste års VM-arrangører i Danmark og IOFs generalsekretær Tom Hollowell. – Det finnes tre muligheter – sommerfuglgafling, «runners choice» eller ingen spredning, sier «Event director» Susanne Højholt om nykommeren på sprint-programmet. Et alternativ er ifølge Højholt å hemmeligholde alternativene helt fram til løpsdagen. Det bekrefter også «Competition director» Flemming Jørgensen – og IOFs generalsekretær Tom Hollowell.

– SKAL VÆRE FORBEREDT PÅ ALT

– Reglene sier at løperne ikke nødvendigvis skal vite hvilken modell som er valgt for knockout-sprinten før de står på startstreken. Nettopp dette er en del av momentet for knockout – løperne skal være forberedt på alt, sier IOFs generalsekretær til Veivalg.

IOF har gitt de danske arrangørene en beskrivelse av knockout-formatet og hvordan konkurransen kan avvikles. Innenfor disse rammene vil WOC2020 sammen med IOF og IOFs kontrollører bestemme løsningen på det første knockout-sprinten i VM-historien.

– Under verdenscupen i Sveits nylig visste ikke utøverne hvilken modell som ventet før de sto på start. Der ble det benyttet sommerfugl- gaflinger med kartbytte i kvartfinalen, Runners Choice i semien, mens finalen gikk uten gafling, sier Tom Hollowell.

FINALEN KAN GÅ UTEN GAFLING

– Betyr det at VM-finalen også kan gå uten gafling?

– Ja, svarer IOFs generalsekretær. Ifølge IOFs regler for VM, er det to godkjente spredningsvarianter: Sommerfuglgafling og Runners Choice.

Hva som blir valgt, kan avhenge av terrenget – eller byområdets naturlige utfordringer.

– For neste sommers sprint-VM er det foreløpig bare bekjentgjort at prologen vil gå fra en arena i Fredericia på morgenen, mens de tre finalerundene går fra en annen arena i samme by seinere på dagen, sier «Competition director» Flemming Jørgensen.

De danske arrangørene har gjort avtale med det samme tsjekkiske TV-selskapet som produserte VM i Norge, og dansk TV2 vil sende fra alle konkurransene.

– I hvor stor grad påvirker tv-produksjonen den endelige løsningen?

– Produksjonsledelsen er med i diskusjonen og kan påvirke, men ikke avgjøre, sier generalsekretær Tom Hollowell og legger til:

– Under verdenscupen i Sveits så vi at løperne gjerne var samlet etter gaflingene, men at de deretter gjorde egne veivalg mot flere poster når løypa var lik for alle. Det ble også en god produksjon.

IOFs generalsekretær tror utøverne ser at det ikke «bare er å henge», men heller kjører sin egen plan med egne veivalg også om det er lik løype for alle.

– Men bør ikke utøverne vite hva slags konkurranse de skal trene og forberede seg imot?

Det er «Competition director» Flemming Jørgensen som svarer:

– Det er et godt spørsmål. Vi vil diskutere med IOF hva som er best for konkurransen – om vi offentliggjør dette på forhånd, eventuelt hvor lenge før løpet eller om det hemmeligholdes til løpsdagen. Siste alternativ vil gi utøverne en utfordring i forhold til å forberede seg på å håndtere det uforutsette, sier Femming Jørgensen.

– BØR FÅ VITE

Årets nykommer seniortoppen, junioren Kasper Fosser, har foreløpig ikke begynt spesialtrening mot knockout. Når programinnholdet blir klart fra IOF, vil han trene «mye» på alternativene.

– Jeg synes det vil være rart om Runners Choice ikke blir benyttet under VM – i og med at det er lagt ned så mye energi i uttestingen. Jeg mener løperne burde få vite hva de skal trene på – hvor mye som er gaflet og hvilke gaflingsmetoder som kommer i VM, sier Kasper Fosser.

Selv følte han ikke at han hadde noe å gjøre på knockoutøvelsen – før verdenscupen i Sveits.

– Det er en morsom øvelse. Det er jo utrolig tv-vennlig. Jeg så sendingen fra verdenscupen i etterkant, og ser jo at denne konkurransen er mer spennende å se for en ikke-o-løper, sier junioren som fikk med seg en 7. plass fra verdenscupen i Sveits.

TRENER PÅ AVSLUTNINGEN

Sølvvinneren fra VM-langen i Østfold tror uansett at det blir veldig viktig å ha en god avslutning. – Det gjelder å ha mest krefter på slutten – gjerne ligge som nummer to helt til sistepost, så løpe ifra. Det er dette jeg vil prøve å gjøre noe med. Få litt mer fart i beina, sier Kasper Fosser som venter spent på mer info fra IOF…

SLIK FUNGERER RUNNERS CHOICE

Så langt har ulike varianter av Runners Choice vært benyttet, men prinsippet er likevel det samme. I løpet av 20-30 sekunder skal løperne som blir sluppet samtidig inn til «båsene», velge den av de tre strekkene de mener ser raskest ut – A, B eller C.

Når de sekunder etterpå står på fellesstart-streken, vet de ikke hvem som har valgt hva og heller ikke hvor i løypa Runner Choice-strekkene kommer.

Men hva ser løperne etter Knockout-sprintfinalen «Knockout» står på programmet i historiens første sprint-VM. Hva som SLIK FUNGERER RUNNERS CHOICE når de i løpet av sekunder skal velge? Vi spurte Kasper Fosser.

– Det kan være umulig å se hva som er raskest på så kort tid. Min taktikk er å ta et kjapt blikk på hvordan det ser ut. Blir det for komplekst, eller at jeg ikke klarer å bedømme det ved første blikk, finner jeg et alternativ som ikke ser dårligst ut og forsøker å terpe veivalgene. Går det i et vanskelig område kan det også være tid å spare på det.

WOC2020: Kolding, Fredericia and Vejle er vertsbyer. Foto: WOC2020

– SPENTE PÅ PUBLIKUM

WOC 2020 arrangeres fra 7.- 11. juli med Kolding, Fredericia og Vejle som arrangørbyer. VM-programmet består av vanlig sprint, knockout sprint og sprintstafett. I tillegg blir det seks publikumsløp, tre skogdistanser og tre sprinter.

– Vi håper mange tar turen til Danmark for å heie fram sine «landshold» og delta i publikumsløpene. Men vi er litt spente på hvor mange som vil benytte deler av ferien sin for å overvære VM, innrømmer Susanne Højholt.

– Hva gjør dere for å promotere mesterskapet?

– Vi annonserer i relevante medier. I tillegg har vi fått penger fra regionen for å involvere innbyggerne i de tre VM-byene. Vi jobber for å introdusere de for o-løp, lage spennende aktiviteter og promotere profilene slik at de blir kjent med de største stjernene før VM starter, forteller Højholt.

En delegasjon fra neste års VM-arrangør overvar selvfølgelig VM i Østfold. I tillegg var de til stede både på fjorårets verdenscup i Praha og i Sveits tidligere i høst – begge steder med knockout sprint på programmet.

– Hvilke erfaringer har dere høstet herfra?

– VM i Østfold gikk jo i skog, det blir litt annerledes enn et sprintmesterskap. Men vi tar med oss erfaringer fra mange funksjoner knyttet opp mot VM i Norge, ikke minst hvordan de har jobbet for å rekruttere unge frivillige. Både Praha og Sveits var også lærerikt for oss å overvære, sier Susanne Højholt, som lover TV-sendinger også fra Danmark neste år.

Stolt av o-idretten

Posted on 2019-12-12 by administrator

Det er grunn til å anta at deler av samfunnet vårt blir mer og mer opptatt av seg selv og å fremme egne fordeler. Da er det med stolthet jeg observerer at utøvere i vår fantastiske idrett utøver fair play til det ytterste. Her er en episode fra et såkalt «viktig» løp.

En utøver i juniorklassen kommer sliten til mål. Underveis har han uten bevisst å ville det, løpt inn i forbudt område. Han merker feilen, snur og løper ut av det forbudte området. Deretter fullføres konkurransen i henhold til konkurransereglene. Etter målgang går utøveren, etter å ha konferert med sin klubbleder, bort til arrangøren og forklarer hva han har gjort. Ingen konkurrenter eller andre personer hadde sett feiltrinnet, så han hadde således ingen vitner fra hendelsen. Arrangøren tar en kort diskusjon og utøveren blir diskvalifisert. Utøveren blir naturlig nok lei seg for at ærligheten hans blir straffet. Han hadde jo ikke spart noe tid på sitt «regelbrudd ».

Likevel vil jeg med relativt stor sikkerhet kunne si at denne unge utøveren sov godt den natten. Han hadde i hvert fall all mulig grunn til det. Det er nemlig slik vi skal opptre i vår idrett. Vi skal forsøke å finne raskeste lovlige vei fra post til post. Og dersom vi bryter en regel, skal vi diskvalifiseres, uansett om regelbruddet er stort eller lite, eller om det ga en konkurransefordel. Mange vil nok mene at dette var for streng tolkning av konkurransereglene – og at utøveren burde fått godkjent sitt løp. Og de har muligens rett. Men poenget mitt er følgende:

Et plettfritt omdømme som bygger på ærlighet og respekt for konkurransereglene og ikke minst respekt for naturen og andre mennesker og deres verdier, er helt vesentlig for vår sports utvikling og fremtid. Det er derfor viktig at vi på alle nivåer har en felles forståelse for og et klart forhold til hva som er akseptabel atferd i o-sporten.

Det kunne jo tenkes at grunnen til at området var definert som forbudt var et helt klart punkt i avtalen med grunneier om å få lov til å arrangere. Og at arrangøren i ettertid ville fått problemer med denne grunneieren. Eller grunnen til forbudssone kunne være at det var forbundet med fare å løpe inn der. Dette er det ikke opp til utøveren å vurdere underveis. Et forbud er et forbud dersom kartet sier det!

Norges Orienteringsforbund tar sterk avstand fra enhver form for doping. Vi er av Antidoping Norge sertifisert som «Rent Særforbund». Dette sertifi katet krever at vi tar et klart standpunkt i alle former for ulovlige snarveier som måtte gi en sportslig fordel. Og vi har forpliktet oss til å innarbeide strenge rutiner for medisinering. Der er vi gode! Alle landslagsutøvere eller utøvere som skal representere NOF internasjonalt får tydelig informasjon om antidoping. Der er vi også gode! Og alle som utdanner seg til trenere vil gjennom trener 2-kurs få opplæring i antidopingarbeid. Der er vi også gode! Men aller viktigst er at vi aktivt sprer informasjon og driver forebyggende holdningsskapende arbeid i hele organisasjonen. Og der kan vi bli bedre.

For å bli god i dette arbeidet kreves kunnskap. Gå inn på orienteringsforbundets sider og følg link’en til e-læringskurset «Ren Utøver». Alle som er med i norsk orientering har godt av denne kunnskapen, uansett nivå eller ambisjoner. Og så henger du dessuten bedre med i enhver diskusjon om temaet.

Vi skal være ytterst forsiktige med å innta ukjente stoffer, enten det kommer som medisiner eller kosttilskudd. Det holder ikke å tro at noe er greit, vi må alltid dobbeltsjekke. Og vi må for all del ikke stole på produsenter som påstår at deres produkt er rent. Det er åpenbart salgsfremmende når et produkt gir bedre yteevne eller raskere restitusjon. Og deklarasjonen på pakken kan være mangelfull.

Det er derfor et godt råd å følge når ernæringsekspertene i vår egen Sunn Idrett fastslår at det ikke er grunn til å ta kosttilskudd. Sitat:

«Kosttilskudd kan altså ikke erstatte et godt og variert kosthold, og utgjør en risiko for helseskader og positive dopingprøver. Med unntak av tran, og med mindre du har medisinske grunner (gitt av fastlege), er det unødvendig å ta kosttilskudd».

I orienteringssporten har vi stor grad av selvjustis, i og med at det ikke står dommere eller kontrollører langs løypa og passer på at vi beveger oss i henhold til reglementet. Det er derfor viktig at vi har et aktivt forhold til bekjempelse av «urent trav» i vår idrett.

Vi kan le av hendelsen i Militær-VM i slutten av oktober, der de kinesiske utøverne hadde tilegnet seg kjennskap til terrenget og visste om snarveier som ikke sto på kartet. Dette gjorde at ellers moderate o-løpere knuste verdenseliten. Heldigvis var jukset så åpenbart at det ble merket. Hele laget ble diskvalifisert og utestengt fra resten av mesterskapet. Men skal vi bekjempe ondet, må vi ta all form for forakt for fair play-idelaet på alvor. Vi må aktivt arbeide for gode holdninger, og det starter i eget reir!

Med alt dette sagt, er det derfor så deilig å observere unge utøvere i o-idretten som tar de riktige valgene mht fair play!

La oss fortsatt kunne slå oss på brystet og kalle oss verdens reneste idrett!

Lasse A. Generalsekretær

Ferskingen og veteranen

Posted on 2019-12-102021-05-28 by administrator

Torodd Os

– Fortell oss om din debut som o-løper?

– Det skjedde da jeg var 12-13 år gammel her i Førde. Da sprang vi på kart i målestokk 1:30.000 og tegnet inn en og en post. Bortsett fra en liten periode seinere, har jeg fortsatt med orientering.

– Hva er den største forskjellen på orientering den gang og nå?

– Kartene. De har blitt mye mer detaljerte og bedre.

– Hvorfor holder du på med orientering fortsatt?

– Det er utrolig spennende. Også liker jeg å være ute, deltar også i noen motbakkeløp og er generelt mye ute i naturen.

– Hva er din styrke som o-løper?

– Det er vel mest kondisen og farten. Men det blir fort litt bomming, da.

– Og styrken på brilleglassene?

– Jeg bruker ei linse; pluss 2,5

– Hvilke hovedprinsipper orienterer du etter?

– Jeg bruker mye kompasset. Jeg er mest komfortabel med det.

– Hvor ofte trener du?

– Det varierer litt, men ofte to-tre dager i uka. Det blir fort et par timer når jeg først er ute.

– Hva synes du om veteranløypene?

– De er stort sett bra.

– Hvilken målestokk foretrekker du?

– Det varierer litt med terrenget, men både 1:7500 og 1:10.000 går bra.

-Hva har vært det morsomste denne sesongen?

– Det må være 5. plassen på sprinten i veteran-NM.

– Og O-miljøet i Førde for tida?

– Det har vært for oppadgående de siste to-tre årene. Vi har treningsløp hver onsdag gjennom hele sommeren, bortsett fra i juli måned. I gjennomsnitt har vi hatt over 60 på løpene.

Magnhild Olive Kleppa Madslien

– Hvorfor løper du o-løp?

– Ble med fordi hele familien var med – og fortsetter fordi det er GØY! –

Hvordan finner du postene?

– Ser på kartet hvor postene er, og så løper jeg dit.

– Hva er egentlig en høydekurve?

– Et slags karttegn som viser om terrenget er flatt eller bratt.

– Vet du hvem Anne Margrethe Hausken er?

– Ja! Og hun gratulerte meg da jeg vant en etappe på O-Ringen i sommer.

– Hvor god har du tenkt å bli til å løpe orientering?

– Så god som jeg klarer…

– Hva er mest gøy med orientering?

– Å vinne – og at det nesten alltid er kiosk! Og så er det veldig mange hyggelige folk med.

– Hva er det verste?

– Det kan kanskje bli litt lite ferie og mye o-løp i ferien…

– Hva gjør du når du ikke helt vet hvor du er?

– Stopper opp og prøver å finne ut hvor jeg er. Spør noen om jeg absolutt ikke skjønner noe!

– Hva er egentlig forskjellen på nord og sør?

– Det er helt motsatt retninger. (Men de kommer til slutt til samme sted, på andre siden av jorda, da. Vil ikke anbefale å gå mot sør når man skal til nord!)

– Hva var det morsomste løpet du har vært med på i år?

– O-Ringen, fordi da vant jeg to etapper, det var kjempegøy.

– Hvor mye trener du?

– Jeg trener orientering en dag i uke. Så er det noen ganger treningsløp, og ofte løp i helgene. Ellers er jeg med på fotball, ishockey og langrenn.

– Hva gjør du om du møter en elg i skogen?

– Vet ikke, har aldri møtt en elg! Tror jeg vil prøve å gå litt unna.

Historietimen: Ubrukte skoger

Posted on 2019-12-082021-05-28 by administrator

Jeg velger kartet Tveitelii som illustrasjon. Det er fra Myrkdalen i Vossestrand og i sin helhet laget av Gularløperen Svein Linga og sønnene hans. Det ble brukt til Vestlandsmesterskapet i fjor. Rundt 180 kvinner og menn fra Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane tok imot invitasjonen om å få løpe orientering i ubrukt terreng. Dette var skuff ende få til et mesterskap å være. Jeg siterer Svein Linga i O-Boka til Vidar Benjaminsen og Erik Borg fra 2018:

«Å komme til ukjente omgivelser er det som etter min oppfatning er orientering, men jeg innser at jeg ikke er helt i takt med flertallet av dagens orienterere. For meg er det uforståelig at mange orker å løpe i de samme terrengene uke etter uke i år etter år. Jeg tenkte at alle ville stille da det var tilbud om å springe i et jomfruelig terreng på et nytt kart med god løpbarhet, men slik ble det ikke».

Nei, det er dessverre andre tider nå. Hele løpsmønsteret er lagt om, fra helgeløp til midtukeløp. Tallet på nasjonale løp og kretsløp minker i de fleste o-kretser, og det kan virke som at o-løpere flest er tilfredse med tilbudet slik det nå er. Dessuten koster det flesk å produsere et nytt kart, og de fleste klubber velger derfor å oppjustere gamle kart med jevne mellomrom. Det er kanskje forståelig. I tillegg er det bare å innse at en – dessverre – minkende flokk av norske orienterere ikke lenger er like interessert i å bruke helgene på o-løp.

Trass i dette aner jeg en liten dreining tilbake til det opprinnelig – til samlingsplassen på setervollen i bjørkebeltet, til sletten ved et idyllisk tjern i tjukkeste granskauen, fine løyper og god løpbarhet oppe på flakene. Det fins heldigvis o-løpere som tiltrekkes av dette, og jeg tror de blir flere etter hvert som de blir lei av å løpe rundt Sognsvann, på Fløyen og i Bymarka.

Time will show

I mellomtiden får vi være glade for at det fins klubber som Gular. Som ser ut til å være inspirert av Askeladdens «Jeg fant, jeg fant», i dette tilfellet ubrukte skoger «som aldri har kjent knottesko», for å sitere en velkjent østlandsk kartmaker. Men det krever jo at vi som løper orientering får lyst til å kjøre noen mil for å få den fine opplevelsen det er å konkurrere i ukjent mark. Noen o-løpere er mer vant med dette enn andre. Vestlendinger for eksempel. De har ikke alltid o-terreng like utenfor stueveggen. Fra Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane kom 60 veteraner til mesterskap på Krokskogen i høst. Fra VM-fylket Østfold stilte 29.

PS! Det blir nok flere løp i Myrkdalen.

SPØRSMÅL

1. Hvem er dette?
2. Hvem ble beste nasjon under sommerens VM i Østfold, og hvor mange gull tok de?
3. Hvem kommenterte VM i Østfold for NRK?
4. Hvor og når arrangeres det neste «skogs-VM» i orientering?
5. Hvor mange stafett-gull på rad har de norske gutta tatt i junior-VM?
6. Årets kart i 2018 er kåret. Hvem gikk det til?
7. Hva er Norsk Orienterings visjon, nedfelt i dokumentet «Strategi 2018-2020»?
8. I hvilken krets/fylke ligger Hisøy OK?
9. Vet du hvilke 10 medlemsland som var tilsluttet IOF fra starten i 1961?
10. I hvilket år ble den første internasjonale kartnormen vedtatt?

SVAR

1. Petter Fure, Oppsal Orientering.
2. Sverige. Fire gull.
3. Arild Andersen og Kjetil Bjørlo.
4. Tsjekkia i 2021
5. Tre.
6. OK Øst for kartet «Eksismoa – Langfallåsen», synfart av Kristen Treekrem.
7. Orienteringsglede for alle.
8. Aust-Agder.
9. Belgia, Tsjekkoslovakia, Danmark, Vest-Tyskland, Øst-Tyskland, Finland, Ungarn, Norge, Sverige og Sveits.
10. 1975.

Ivaretok kravet til «fairness»

Posted on 2019-12-062021-05-28 by administrator

Ett år før løpet fikk vi en «godkjennelse » fra kontrollører og TV-produsent på løypene slik de er vist på kartet.

Tanken var å vise starten på storskjerm på arenaen og ha et TV-strekk mellom post 3 og post 4, med første mellomtid på post 4.

Det var lagt opp til tre «mikroveivalg » til post 1, ett veivalgstrekk til post 2 (forvarsel TV), en åpent plassert post 3 av TV-hensyn.

Deretter et løpsteknisk krevende strekk 4. Løperne skulle kunne gjøre seg til en viss grad kjent med terrenget, før de skulle ta den endelige beslutningen om veivalget på langstrekket til post 5.

ØSTFOLDTERRENG

Etter det første langstrekket, ønsket vi en del med teknisk krevende orientering, før vi på nytt presenterte at langstrekk med ulike veivalgsmuligheter.

Det var planlagt å ha TV-strekk på strekket før langstrekk 2 (6-7 i dameklassen, 9-10 i herreklassen). Etter langstrekk nr. to i herreklassen, var ideen at løperne skulle få kjenne på litt «typisk Østfoldterreng» med åpen furuskog med innslag av myr og et område med høy granskog og god løpbarhet i et detaljrikt område.

Mellom post 14 og 15 var det planlagt et TV-strekk i herreklassen. Damene skulle også få kjenne på et «Østfoldterreng» på strekket fra 8.-9. i et relativt krevende teknisk område. Inn mot arenapassering tenkte vi oss to veivalgstrekk i herreklassen og ett veivalgstrekk i dameklassen.

Veivalgene ville vi blant annet skape ved å definere visse deler av golfbanen som forbudt område, slik vi for øvrig også gjorde med jordene sør for arenaen og vest på kartet, for å skape veivalg på langstrekkene tidligere i løypa.

Passeringen av arenaen skulle komme fra nord og gå ut i øst med en avsluttende sløyfe med relativt krevende orientering i det nordøstligste området, hvor vi også hadde planlagt et TV-strekk med mellomtid på tredje siste post.

PASSET FOR LANGDISTANSE

Vi syntes de foreslåtte løypene ivaretok langdistansens egenart og kravet til «fairness » ved at langstrekkene kunne løpes med mange omgående veivalg. Alle postdetaljer var godt definerte uten noen form for slump. «Rytmen» i løypene var varierende med tilstrekkelige utfordringer for de beste løperne. Vi klarte også å utnytte de fleste terrengtypene innenfor kartområdet.

KUNNE DET GJØRES ANNERLEDES?

Innvendingene mot dette forslaget var imidlertid at man måtte rigge et eget startområde, bygge en egen karantene 2 for langdistansen og at man måtte etablere omfattende infrastruktur for å få fram TV-bilder og mellomtider.

Spørsmålet ble om vi kunne lage nye løyper uten å gå på akkord med de grunnleggende prinsippene for løypeleggingen? Man skal tross alt sette sin signatur på det ferdige produktet.

DE ENDELIGE LØYPENE

Innledningen av de endelige løypene ble noe enklere teknisk enn i den første versjonen, men vi fikk i stedet noen interessante veivalgsutfordringer. Løypene ble noe mer «kontinentale», hvilket gjorde at nær sagt alle startende klarte å fullføre løpet, noe som ikke skal undervurderes.

Dameløypa ble litt mindre teknisk enn det vi kunne ønsket. Med fasiten i hånd og Tove Alexanderssons fantastiske løp, ser vi at løypa kunne vært 1,5 km lengre, noe som kunne høynet kvaliteten.

Likeledes kunne herreløypa også vært 1,5 km lengre, hvilket hadde kunnet gitt oss mulighet for bedre balanse i det første langstrekket og noen flere tekniske innslag andre steder i løypa. Totalt sett er vi fornøyd med de løypene vi til slutt endte opp med alle forhold tatt i betraktning. At det ble overraskelser for mange, ser vi som positivt. Og at de beste vant, er det ingen tvil om!

Slik tenkte løypeleggerne i vm

Posted on 2019-12-042021-05-28 by administrator

– NRK ville ha noe annet

Tormod Jensen

Løypelegger VM mellomdistanse.

Tormod Jensen la løypene til mellomdistansen i VM. Han fant et spennende åsparti han gjerne ville utnytte, men det lot seg ikke gjøre. Her er hans egne ord.

Etter en del grubling fant jeg ut at det rett øst for det synfarte kartet lå et åsparti som ville være ypperlig til mellomdistanse. Dette området er ikke større enn cirka 500 x 500 meter og ganske annerledes i forhold til det området som tidligere var kartlagt. Her er det litt mer markerte koller med en del skrenter i kantene. Dette er ypperlig for veivalg på korte strekk.

ALLE FORSLAG FORKASTET

Kartet ble utvidet med dette området og det ble planlagt en start som passet bra med hensyn til tilgjengelighet og transport. Det ble laget et sett løyper og denne løsningen ble godkjent av kontrollørene for videre arbeid.

Etter en tid kom NRK på banen og spesifi – kasjonene ble snudd på hodet. De ville ha karantene 2 nær arena. Dermed måtte vi tenke nytt, og etter en tid ble alle andre forslag også forkastet.

Etterhvert ble det bestemt at tidsstarten skulle være på arenaen slik at løperne kunne filmes ved start. Utfordringene da ble å finne korteste vei ut i terrenget vestover, finne et område med passende terreng for korte strekk med intensiv orientering, mest mulig vekslende vegetasjon, ett eller to litt lengre strekk med veivalgsmuligheter og helst noen motbakker.

UTNYTTE TERRENGET

Planen var å legge tre korte strekk i skogen vest for golfb anen for å ha et utgangspunkt for et litt lengre strekk til post 4. Området hvor de tre første postene er plassert er åpen og lettløpt furuskog med finorientering.

På strekket til post fire endrer terrenget karakter og det er mer tett skog, kvist på bakken, en større myr og stigning spesielt mot slutten av strekket. Plasseringen av bruene skulle sørge for flere veivalgsmuligheter.

Så gikk løypene inn i et område med litt tettere furuskog, og selv om det er mange detaljer på kartet er området diffust og det er få store og tydelige detaljer.

Første TV-post var post 7 for damer og post 9 for herrer. I dameløypa er det nå to litt lengre strekk med veivalg og et lengre strekk i herreløypa. På disse strekkene er det flere grøntområder og uren bunn. I tillegg er det en del stigning (til å være i Østfold). Strekket til 11. post for damer og 14. for herrer er ganske enkelt, men selve posten er krevende.

KORT SISTERUNDE

Andre TV-post var post 13 for damer og post 16 for herrer. Resten av løypa er lik for begge klasser. Fra andre TV-post og til arenapassering er det mest transportstrekk.

Opprinnelig skulle runden etter passering vært lengre, men denne ble kuttet slik at mest mulig av løypa ble i den vestre delen av ter-renget. De to første postene etter passering er forholdsvis krevende og flere bommet spesielt på første post etter passering.

JUSTERINGER

Ut fra forutsetningene var det vanskelig å lage gode løyper med vinnertid på 35 minutter. Derfor ble dameløypa laget litt for lang for å få kvaliteten bedre. Vi regnet da med en vinnertid på 38 min for damene. I ettertid ble løypene som forventet.

Det ble en del finjustering av enkelte postplasseringer helt på slutten, men de ble varierte og krevende nok. Det ble også veivalg på de forholdsvis korte veivalgstrekkene.

Dersom jeg blir spurt om å ta et tilsvarende «oppdrag» vil jeg utvilsomt svare ja. Selv om det har vært store endringer i spesifikasjonene underveis, og det har sett litt mørkt ut med hensyn til gode løsninger, har denne oppgaven vært interessant og lærerik.

Planen ble gjort om etter en tur i skogen

Løypene var lagt og godkjent av TV-produksjonen da mediesjef Claes-Tommy Herland (bildet) i september 2018 tok turen ut til de planlagte startstedene. Resultatet ble nye løyper.

– Jeg satt alene i skogen… Tenkte. Hva er det vi holder på med? Skal vi virkelig gjemme bort løperne. Dette blir sikkert veldig, veldig bra for noen få løpere, trenere og ledere, men når vi én gang skal ha VM i Østfold, så skal det bli noe som folk husker, sier Herland om prosessen tre måneder etter VM

Han bestemte seg for å forsøke å endre planen som under prøve-VM sist i august 2018 ble godkjent av IOFkontrollør/ internasjonal TV-produsent. Den innebar startsted for lang- og mellom-distanse «i skogen». På denne befaringen manglet flere av de sentrale personene i VMs ledelse.

– 1. oktober hadde vi møte med NRK på Mørk. Målet var klart: Å finne «folkefestkonseptet ». NRKs viktigste tilbakemeldinger var at de ønsket arenastart på langdistansen, tilgang til karantene i umiddelbar nærhet av arena og sein målgang for stafett menn, sier Claes-Tommy Herland.

Dagen etter fikk løypeleggerne servert NRKs tilbakemeldinger. Den opprinnelige planen ble dyttet i skuffen. Herfra og ut var TV-produksjonen sentral når områder skulle fordeles og nye løyper legges.

– Løypeleggerne tok de nye forutsetningene med seg og jobbet knallhardt for best mulige løyper. Det var særlig viktig for produksjonen å løfte langdistansen- der vi økte antall mellomtider og jobbet mye med planlegging av bruk av GPS-tracking for å fortelle «historiene ».

– Vi håper og tror at Østfold har satt en fremtidig standard for framtidige VM. Tsjekkeren Karel Jonak har løftet TV-produksjonen til et høyt nivå de siste årene, men NRK sørget for et nytt toppnivå under årets VM med god bistand fra både arrangører og IOF. Vi traff blink. Resultatet ble at aldri før har flere sett et VM i orientering på TV, sier Claes-Tommy Herland.

VM-langen kunne sett slik ut

Sprudlende prøvekaniner

Posted on 2019-12-022021-05-28 by administrator

Det er høst i lufta, seks plussgrader og sur nordavind når tre elever på NTG har o-trening en tidlig tirsdags morgen. Det er midt i september, O-idol er like om hjørner og knockout sprint står på timeplanen. – Det er for å forberede og kanskje ufarliggjøre det hele litt, forsikrer Fanny Horn Birkeland – trener for o-trioen på skolen.

HELDIGE

– Vi er heldige som har fått inn Fanny som trener. Hun er tidligere elev her på skolen og kjenner både Birgit og Martine fra før som trener i o-kubben her på Lillehammer (LOK), innleder Halvor Persson.

Han er tidligere skihopper, nå ansatt på NTG Lillehammer med ansvar for åtte av i alt tolv idretter – inkludert orientering.

– Jeg jobber mot forbund og trenere. I tillegg sitter jeg i ei gruppe som er ansvarlig for inntak på skolen, forteller han.

Denne høsten ble altså tre o-løpere tatt opp som elever. En aldri så liten milepæl, i hvert fall for o-idretten i Innlandet.

LITT TILFELDIG

– Det var litt tilfeldig at det ble slik. Vi har et fullverdig tilbud til elleve idretter fra før, men har mulighet til å innvilge søknader fra andre idretter også. I år var det to lokale o-løpere som søkte. Både Birgit og Martine har gått ungdomsskolen her hos oss og er veldig seriøse, forteller Halvor Persson.

Skolen tok kontakt med LOK, som var tydelig i sin tilbakemelding.

– De syntes det var kjempeinteressant og ønsket å støtte tilbudet med blant annet kart. Fanny tente på ideen, og underveis i prosessen dukket det også opp en elev fra Elverum som hadde lyst til å være med. Det er slik det hele startet, forteller Persson.

SULTEFÔRET

De tre o-elevene inngår som en del av utholdenhetsgruppa på skolen sammen med blant andre langrenn og skiskyting. Det tror Halvor Persson er en bra løsning.

– Ved å trene en del økter sammen kan de hente inspirasjon fra andre miljøer og få tilgang på ekspertise fra andre idretter her, minner han om.

Sjøl håper han på sikt å kunne etablere et fullverdig tilbud om orientering med ti elever på skolen.

– Det er målet. Nå i ettertid har jeg også skjønt av hele regionen er litt sultefôret i forhold til tilbud på videregående skole. Derfor har vi allerede tatt høyde for å ta inn flere elever i årene som kommer, bekrefter Halvor Persson.

INSTRUKSER: Trener Fanny Horn Birkeland gir de siste instrukser til sine elever før ei økt med knockout sprint står på programmet.

AVGJØRENDE

Fanny Horn Birkeland var en avgjørende brikke å få på plass for på kort tid å kunne tilby orientering på NTG. Slik oppfatter hun det selv også.

– Jeg følte det sto og falt litt på meg da de kasta litt rundt på ting og forsøkte å få til dette omtrent i siste sekund. Som tidligere elev kjenner jeg NTG godt, og føler at skolen har blitt bedre med årene. Som trener i Lillehammer kjenner jeg også Birgit og Martine, så da takket jeg ja til en 30 prosent stilling, forteller Fanny.

Hun beskriver de tre elevere som en fin gjeng å jobbe med.

– Alle tre er på et bra nivå. De blir jo litt prøvekaniner med tanke på å lande dette som et tilbud som blir videreført etter dette året, men de beste vi kunne få for å promotere tilbudet her overfor andre, sier hun.

VALGTE NTG: Sander Tonjer Fingarsen fra Elverum valgte å flytte til Lillehammer og begynne på NTG etter å ha konferert med foreldrene.

FORDELER OG ULEMPER

Sjøl har Fanny et litt ambivalent forhold til Lillehammer som et satsningssenter for orientering.

– Det er jo lang vinter og mye snø her. Samtidig gir det muligheter for variasjon i treninga ved å gå en del på ski. I tillegg har skolen alle fasiliteter tilgjengelig for sine elever, påpeker hun.

I et eget rom på skolen gjennomgår hun sprintøkta sammen med Birgit, Martine og Sander når vi er på besøk. De tre elevene gleder seg, men er samtidig spente før O-idol i Verdal, der det for første gang skal løpes knockout sprint.

Varme i trøya har de også blitt på NTG, og trioen legger ikke skjul på at de så langt har fått innfridd sine forventninger.

TRIVES: Martine Skjelsvik legger ikke skjul på at hun trives på NTG hjemme på Lillehammer.

VELDIG BRA TILBUD

– Det er et veldig bra tilbud, sier Birgit, mens klubbvenninne Martine nikker samtykkende.

– Vi var aldri i tvil om å begynne her hvis vi fikk muligheten, sier hun.

Litt betenkningstid trengte Sander, som gikk ungdomsskolen hjemme på Elverum. Nå har han flyttet på hybel i Lillehammer.

– Det var de to (Birgit og Martine) som spurte om jeg ikke hadde lyst til å begynne på NTG. Så begynte jeg å tenke og fant ut sammen med foreldrene mine at dette var noe jeg ville gå for. Det har jeg ikke angret på. Det er veldig bra på alle målet her, sier 16-åringen fra Elverum.

HJEMMEBANE: Birgit Dorthea Kleppa Madslien er virkelig på hjemmebane på Lillehammer, der hun også har gått på ungdomsskolen ved NTG. FOTO: TOMMY GULLORD

AMBISJONER

I sommer tok han bronse på begge distanser i Hovedløpet på Tynset. Birgit var to små sekunder unna medalje på sprinten, mens en småsjuk Martine fikk 13. plass som beste plassering i samme klasse, D16.

Trioen legger ikke skjul på at de har ambisjoner når de trer inn i juniorenes rekke neste sesong.

– Vi håper å utvikle oss og kjempe i toppen, forsikrer Birgit, som også har gull fra Hovedløpet i ski-o på merittlista. –

Enig. Det er veldig bra her på NTG, så jeg ser ingen grunn til ikke å kjempe med de beste i klassa mi, sier Sander Tonjer Fingarsen.

Logg Inn