Stolt av o-idretten

Det er grunn til å anta at deler av samfunnet vårt blir mer og mer opptatt av seg selv og å fremme egne fordeler. Da er det med stolthet...

Det er grunn til å anta at deler av samfunnet vårt blir mer og mer opptatt av seg selv og å fremme egne fordeler. Da er det med stolthet jeg observerer at utøvere i vår fantastiske idrett utøver fair play til det ytterste. Her er en episode fra et såkalt «viktig» løp.

 

En utøver i juniorklassen kommer sliten til mål. Underveis har han uten bevisst å ville det, løpt inn i forbudt område. Han merker feilen, snur og løper ut av det forbudte området. Deretter fullføres konkurransen i henhold til konkurransereglene. Etter målgang går utøveren, etter å ha konferert med sin klubbleder, bort til arrangøren og forklarer hva han har gjort. Ingen konkurrenter eller andre personer hadde sett feiltrinnet, så han hadde således ingen vitner fra hendelsen. Arrangøren tar en kort diskusjon og utøveren blir diskvalifisert. Utøveren blir naturlig nok lei seg for at ærligheten hans blir straffet. Han hadde jo ikke spart noe tid på sitt «regelbrudd ».

 

Likevel vil jeg med relativt stor sikkerhet kunne si at denne unge utøveren sov godt den natten. Han hadde i hvert fall all mulig grunn til det. Det er nemlig slik vi skal opptre i vår idrett. Vi skal forsøke å finne raskeste lovlige vei fra post til post. Og dersom vi bryter en regel, skal vi diskvalifiseres, uansett om regelbruddet er stort eller lite, eller om det ga en konkurransefordel. Mange vil nok mene at dette var for streng tolkning av konkurransereglene – og at utøveren burde fått godkjent sitt løp. Og de har muligens rett. Men poenget mitt er følgende:

Et plettfritt omdømme som bygger på ærlighet og respekt for konkurransereglene og ikke minst respekt for naturen og andre mennesker og deres verdier, er helt vesentlig for vår sports utvikling og fremtid. Det er derfor viktig at vi på alle nivåer har en felles forståelse for og et klart forhold til hva som er akseptabel atferd i o-sporten.

Det kunne jo tenkes at grunnen til at området var definert som forbudt var et helt klart punkt i avtalen med grunneier om å få lov til å arrangere. Og at arrangøren i ettertid ville fått problemer med denne grunneieren. Eller grunnen til forbudssone kunne være at det var forbundet med fare å løpe inn der. Dette er det ikke opp til utøveren å vurdere underveis. Et forbud er et forbud dersom kartet sier det!

 

Norges Orienteringsforbund tar sterk avstand fra enhver form for doping. Vi er av Antidoping Norge sertifisert som «Rent Særforbund». Dette sertifi katet krever at vi tar et klart standpunkt i alle former for ulovlige snarveier som måtte gi en sportslig fordel. Og vi har forpliktet oss til å innarbeide strenge rutiner for medisinering. Der er vi gode! Alle landslagsutøvere eller utøvere som skal representere NOF internasjonalt får tydelig informasjon om antidoping. Der er vi også gode! Og alle som utdanner seg til trenere vil gjennom trener 2-kurs få opplæring i antidopingarbeid. Der er vi også gode! Men aller viktigst er at vi aktivt sprer informasjon og driver forebyggende holdningsskapende arbeid i hele organisasjonen. Og der kan vi bli bedre.

For å bli god i dette arbeidet kreves kunnskap. Gå inn på orienteringsforbundets sider og følg link’en til e-læringskurset «Ren Utøver». Alle som er med i norsk orientering har godt av denne kunnskapen, uansett nivå eller ambisjoner. Og så henger du dessuten bedre med i enhver diskusjon om temaet.

 

Vi skal være ytterst forsiktige med å innta ukjente stoffer, enten det kommer som medisiner eller kosttilskudd. Det holder ikke å tro at noe er greit, vi må alltid dobbeltsjekke. Og vi må for all del ikke stole på produsenter som påstår at deres produkt er rent. Det er åpenbart salgsfremmende når et produkt gir bedre yteevne eller raskere restitusjon. Og deklarasjonen på pakken kan være mangelfull.

Det er derfor et godt råd å følge når ernæringsekspertene i vår egen Sunn Idrett fastslår at det ikke er grunn til å ta kosttilskudd. Sitat:

«Kosttilskudd kan altså ikke erstatte et godt og variert kosthold, og utgjør en risiko for helseskader og positive dopingprøver. Med unntak av tran, og med mindre du har medisinske grunner (gitt av fastlege), er det unødvendig å ta kosttilskudd».

I orienteringssporten har vi stor grad av selvjustis, i og med at det ikke står dommere eller kontrollører langs løypa og passer på at vi beveger oss i henhold til reglementet. Det er derfor viktig at vi har et aktivt forhold til bekjempelse av «urent trav» i vår idrett.

 

Vi kan le av hendelsen i Militær-VM i slutten av oktober, der de kinesiske utøverne hadde tilegnet seg kjennskap til terrenget og visste om snarveier som ikke sto på kartet. Dette gjorde at ellers moderate o-løpere knuste verdenseliten. Heldigvis var jukset så åpenbart at det ble merket. Hele laget ble diskvalifisert og utestengt fra resten av mesterskapet. Men skal vi bekjempe ondet, må vi ta all form for forakt for fair play-idelaet på alvor. Vi må aktivt arbeide for gode holdninger, og det starter i eget reir!

Med alt dette sagt, er det derfor så deilig å observere unge utøvere i o-idretten som tar de riktige valgene mht fair play!

La oss fortsatt kunne slå oss på brystet og kalle oss verdens reneste idrett!

Lasse A. Generalsekretær

Kategorier
Aktuelt
Ingen kommentarer

Legg inn svar

*

*

LIGNENDE ARTIKLER