Måned: november 2017

TEKST: TOMMY GULLORD

På lynraske furumoer på Eggemoen anslår arrangørene kilometertider ned mot fire minutter i herre- og seks minutter i dameklassene. – Her blir den anledning til å pynte på både personlige reorder og klubbrekorder hva gjelder kilometertider, sier en entusiastisk hovedleder Jørgen Holmboe.

 

– FORNYER OSS Det er Tyrving som sammen med Ringerike frister med fartsterreng ispedd detaljrike skrålier og dødisgroper for «voksen-klassene». Stafetten starter fredag kveld og fortsetter med jakstart for alle klasser påfølgende lørdag. – Vi prøver å fornye og forbedre oss år for år. Derfor har vi flere nyvinninger på programmet også i år, og er spesielt fornøyde med at Night Hawk ser ut til å slå så godt an hos de yngste. Jeg tror de synes det er veldig stas å få løpe nattstafett, sier Jørgen Holmboe. Night Hawk arrangeres i år for femte gang, og for første gang utenfor Oslo-gryta. – Det er et poeng at Tyrving har vært en del av denne stafetten i alle fem år. Men vi har ikke masse egnet terreng og samlingsplasser å ta av. Derfor søker vi samarbeid med andre partnere. I år Ringerike, neste år blir det Konnerud, sier Holmboe.

 

ÅPEN FOR ALLE

Night Hawk er åpen for flere typer lag; vennelag, bedriftslag, skolelag o.l. Samme løper kan løpe både natt og dag – på samme lag eller for flere lag. Herrestafetten består av åtte etapper (4+4), damer og herrer veteran seks (3+3) mens damer veteran samt gutte og jentestafetten (12-16 år) har fire etapper (2+2). De to sistnevnte har for øvrig ugaflede C-løyper på sine nattetapper.

Med 1,3 millioner stolpebesøk i 2016 er målet 1,7 millioner besøk i løpet av året. Så lagt ser det ut til at målsettingen om 50 arrangører i 13 fylker og samlet 50 000 deltakere skal oppfylles. Det er grunn til å slå seg på brystet. Stolpejakten kan gi en velkommen rekrutteringseffekt også inn i klubbene.

– REKRUTTERINGSKILDE
I Bækkelaget ser vi så absolutt Stolpejakten som en rekrutteringsmulighet, sier Carl Godager Kaas som la elitesatsingen på hylla etter fjorårets stafett- VM-gull. – Vi har ikke lagt noen konkret plan, men på sikt tror jeg det kan bidra til å øke rekrutteringen betydelig. Så langt har det viktigste vært at flest mulig benytter seg av tilbudet. Men med så stor utbredelse, er det naturlig at vi og klubbene også legger en strategi vinklet mot økt rekruttering, sier Kaas. Verdensmesteren på mellomdistanse i 2010 påpeker viktigheten av at klubber som plutselig får en gruppe ungdommer inn, har en plan for å ta dem imot på en god måte. – Også her tror jeg det blir viktig å dele erfaring klubbene imellom, men hvilke grep som tas i forhold til Stolpejakten må bli opp til de enkelte klubbene. Han mener det gjerne kan legges en sentral strategi, men tror det er riktig og viktig å holde på Stolpejakten som noe eget med et stort potensial som rekrutteringsarena. – Konseptet er jo kjempebra og viktig å holde på, både på grunn av finansiering og at det funker i forhold til å gi økt popularitet. Men jo flere som finner stolper, jo flere potensielle o-løpere har vi. Så gjelder det å finne ut hvordan en skal få de som synes det er artig å jakte stolper, over til å bli nybegynnere i orientering. For det er jo det samme – bare at de får det sosiale aspektet i tillegg, sier Carl Godager Kaas. I Groruddalen i Oslo står Lillomarka OL for 80 stolper på kulturhistoriske steder samarbeid med fire bydeler. Jakten på stolper blitt en suksess.

POPULÆRT I GRORUDDALEN
– I år har vi gjort noen tiltak i forsøk på å rekruttere til orienteringslaget via tur-O og Stolpejakten, sier Vidar Benjaminsen som også er engasjert av Grorud bydel. – Vi kjører ”Kom i form – Tour of Lillomarka” – 10 mandagskvelder som et tiltak for å tilby litt utover stolpejakt og tur-o. Vi har kjørt touren som gratis for medlemmer og har på denne måten fått 20 nye denne våren, sier Benjaminsen som har hentet ideer fra forenklingsutvalget i NOF. Kom i form-touren arrangeres som et Flex-O-løp der klubbens ungdommer under 16 står for både løyper og det meste rundt. – Touren har vært et tilitak for å få noe mer ut av Stolpejakten og tur-otilbudet. Sist mandag kom det tre i 20-årene som ville prøve orientering, to dager etter at de hadde prøvd tur-O.

– GENIALT KONSEPT
– Vi mener NOFs retningslinjer for vanskelighetsgrad er fornuftig og har kalt løypene svart, rød, blå og grønn. Det er noe folk forstår, sier Vidar Benjaminsen som mener stolpejaktkonseptet er genialt. – At det finnes et slik gratistilbud som er så lavterskel, noe du kan gjøre når du vil – er midt i blinken. Bydelene vi samarbeider med er kjempefornøyde med det vi legger til rette.

STOLPEJAKTEFFEKT
På Gjøvik der det ”væks blommer i gata” og Gjø-Vard sto bak det som ble Foreningen Stolpejakten i 2013, mener en av drivkreftene for rekruttgruppa, Hege Solerød, at klubben har fått en stolpejakt-effekt. – De som kommer inn som rekrutter har oftere et lite grunnlag – de har gjerne vært med på stolpejakt og starter ikke helt på null når det gjelder kart, sier hun. Foreløpig er det for tidlig å si hvor mange av rekruttene som ”blir” o-løpere. – Utfordringen f er å få med familiene på løp. De sitter løst. For mange er det en aktivitet på linje med alt annet. Vi er blitt litt shoppere alle mann. Plutselig passer det ikke, noe annet skal prøves. Det er det ikke så lett å demme opp for, sier Hege Solerød.

Verdt å vite om Stolpejakten

Foreningen Stolpejakten er allerede i ferd med å nå sin mål for året.

* Stolpejakt arrangeres av lokale idrettslag og andre frivillige organisasjoner koordinert gjennom Foreningen Stolpejakten. Foreningen er allmennyttig, med mål om å bidra til økt fysisk aktivitet blant folk flest i hele landet.

* Stolpejakten tar sikte på å legge til rette for å aktivisere både unge og gamle; inaktive, skoleelever, syklister, funksjonshemmede og rullestolbrukere. Stolpejakten er et gratis tilbud for alle brukere/deltakere. * I 2016 var også Foreningen Stolpejakten en av tre kandidater til Friluftslivets ildsjelpris.

* Siden den spede oppstarten i 2013 har stolpejakten bredt om seg som en aktivitet for store og små, spreke og litt mindre spreke i stadig flere områder og i større omfang. I 2016 ga dette følgende resultater: 29 arrangører i åtte fylker tilbød stolpejakt i cirka 75 områder 30.553 antall deltakere totalt 1.267.556 antall stolpebesøk Med 600 meter i snitt mellom stolpene, tilsvarer det en strekning på drøyt 760.000 kilometer – 19 ganger rundt ekvator, eller tur/retur månen.

* For 2017 har Foreningen Stolpejakten følgende målsetting: Stolpejakt i 13 fylker 50 lokale arrangører 50.000 deltakere 1,7 millioner stolpebesøk.

VEKSLINGSPLANKEN ER IKKE lenger en planke slik det var før, men et kaldt og effektivt metallgjerde. Området – vekslingsfeltet eller som Tiomilaspeaker Per Forsberg sier, ”vekslingsfollan” – har sitt eget liv. Fredagens styrtregn har gjort jordet ved Partille til et gjørmehull. Bak gjerdet er det trangt om plassen. Men det er her de må stå. Løpere, ledere og foreldre.

 

315 UNGDOMSLAG VENTER med nervøse mager. Noen med lag og ambisjoner om å være blant de aller beste. Andre fordi Tiomila er et av årets høydepunkt. En sosial tur med fellesskap og artige påfunn – noe de trent på og snakket om gjennom vinteren. Noe de må få med seg. Men når de står der i vekslingsfollan, blir det alvor uansett ambisjoner. Det lyttes. Trippes rundt i gjørma. Speides. Kommer min løper snart?

 

IDET ISAK JONSSON kommer alene  i tet inn mot første tv-post 1,6 kilometer ute på åpningsetappen, er Nydalenungdommen der de skal være. Storklubben fra Oslo med første- og tredje-plass fra de to siste årene, er blant de heiteste vinnerkandidatene i Ungdomsstafetten også i år. Det er ti minutter siden Isak Jonsson valgte sitt eget venstrespor opp mot starttrekanten i dyp konsentrasjon. Pia Young Vik som var en del av Nydalen SKs bronselag i 2016, er allerede i gang med de siste forberedelsene i vekslingsfollan. Går alt etter løypeleggernes beregninger, skal de første lagene være der klokka 10.52. Isak Jonsson og Nydalen kommer først av alle. 21 minutter og 48 sekunder etter at startskuddet gikk. Litt før skjema. Det går 39 sekunder før neste lag kommer inn etter 3,6 kilometer. Så kommer mange.

 

FREIDIGS SIMEN S. Storhov har vist seg tidlig fram på storskjermen på hver tv-post. Han leverer kartet på 6. plass. Ett minutt har gått. Fossum, Nydalens og Freidigs 2.lag er også tidlig inne. – Jeg var alene allerede på første posten og har ikke bommet en meter. Det var en magisk følelse å løpe ensom i tet, sier førsteetappemann Isak Jonsson etterpå.

 

UTE I SKOGEN er Pia Young Vik ivrig. Litt overivrig. Hun gjør større feil enn hun liker. Lagene bak nærmer seg allerede på første melding etter 1,6 kilometer. – Vi kan få en kamp mellom 15-årige Oda og Sveriges beste 16-åring på siste etappe. Nydalens ungdomstrenere Bojan Blumenstein og Sondre Ruud Bråten har allerede hodet to etapper lenger fram. På avslutningsetappen. De snakker om fjorårets doble vinner av Hovedløpet Oda Scheele og Store Tunas sterke Tllda Östberg. Men skal det skje, må alle poster plukkes uten problemer også på neste etappe. Ved kartplanken er det fortsatt tettpakket. Mange venter på sin førsteetappeløper.

– DER KOMMER MICHAEL!

Sara Martini og Anette Jauhojärvi Markussens ansiktsuttrykk har vekslet som trønderværet. De har ventet lenge i askernylon bak gjerdet. Eller – egentlig er ikke de 9 minuttene og 25 sekundene som har gått siden Isak Jonsson kom inn på åpningsetappen, så mye. Men det føles lenge. 187 lag har allerede fått kartet for andre etappe – kortetappen på 2,6 kilometer som Sara og Anette kan løpe sammen. Det blir en kort diskusjon med kartet de fikk overlevert av Mikael Birkelund før de forsvinner mot startpost. Klokka er blitt 11.02. Underveis splittes de – Sara er inne 31 minutter seinere. Anette bruker fire minutter mer. Når alt er ferdig blir Asker 3. lag nummer 245.

 

PIA YOUNG VIK er fortvilet selv om hun kommer til veksling for Nydalen som første lag. Hun ville så mye mer og går raskt videre til trøstende Nydalenklem. I ettertid tar hun nok med seg at hun beholdt ledelsen gjennom hele etappen. Det er ikke enkelt å ha 315 lag jagende bak. En av jegerne er Hemings Hanna Eckhardt Andresen som klatrer 40 plasser helt opp til 5. plass. Mari Eidsmo sørger for at Freidig fortsatt er godt med selv om hun mister noen plasser.

 

HALVOR TÖRNQVIST HALDEN, han som ble sprintmester under Hovedløpet på Konnerud sist august, har sterke lag jagende hakk i hæl da han legger ut på den lengste etappen – 4,2 kilometer. Det skal vise seg å bli tøft. De første postene sitter ikke slik de skal. I løpet av noen minutter passerer lagene bakfra, Stora Tunas Victor Svensk styrer stødig og sikkert alene i tet. Nydalens 2. lag med sterke Lars Young Vik går som ei klokke og Freidigs Vegard Kittilsen gjør heller ingen feil. Ved kartplanken får den vanligvis så sikre Tilda Östberg kartet drøye to minutter foran Hakarpspojkarna på avslutningsetappen. Det går 3.13 før Lars Young Vik er der for Nydalens 2. lag på femte og nye 34 sekunder før Vegard Kittilsen sender Freidigs Vilde Lereim Storli ut på siste etappe som sjette lag. Halvor Törnqvist Halden rister på hodet idet han kommer inn. Problemene i starten forplantet seg. Da Oda Scheele tar i vei som 13. lag har det gått 5.06 siden Tilda Östberg startet.

 

SÅ VISER DET seg at stafett er stafett også for ungdom – ikke minst når GPStrackingen på storskjermen viser hvert steg de tar ute i skogen. Tilda Östbergs gule hale krøller seg på feil kolle allerede mot første post mens lag etter lag snor seg mot sin gaflingspost. Freidigs Vilde Lereim Storli gjør det mest helt rett, men da hun stopper opp litt for tidlig på langstrekket mot sjette post, går Oda Scheele og Nydalen SK klokkereint med sitt venstreveivalg. De to norske lagene har nærkontakt, men det er for få poster å gjøre det på. Pallplassene har for stor luke. Da Oda Scheele kommer først ned oppløpet, har Hakarpspojkarna stått der i nesten to minutter.

 

KLOKKA ER 9 minutter og 13 sekunder over 12 da Freidig spurter i mål til femte – fire sekunder bak Nydalen Skiklubb. – Vi hadde nok håpet på pallen, men fjerdeplass i en så stor stafett er også bra, mener Nydalens Oda Scheele etterpå. Hun får tredje beste tid etter en feilfri og klok avslutningsetappe. De neste norske lagene – Asker SK, Fossum IL og Heming IL – følger tett på 19.-, 20.- og 21.-plass drøye fem minutter bak Nydalen.

 

VED KARTPLANKEN ER det glissent nå 20 minutter etter at tetkampen er avgjort. Lillomarka OLs Ingrid Blindheim henger over gjerdet og venter. Det har hun gjort ei stund. Når hun etter hvert er ferdig med sin etappe, viser det seg at laget er disket. Det manglet en postkvittering på etappen foran. Kontrollen viser ingen nåde.

 

KOLL IL – klubben med tilhold i Nydalen- land helt opp mot Sognsvann i Oslo – er i ungdommelig vekst. Med ivrige, dyktige ressurspersoner med o-erfaring fra ulike klubber, har klubben skapt grobunn og miljø blant de yngste. I år er Osloklubben i Tiomila for første gang. De er nok der også til neste år – da trolig uten behov for å låne en løper Fra Fet OL for å skape et lag der alle er fortrolig med løypelengde og vanskelighetsgrad. Eirik Røhne Skofteland og brødrene Christian og Martin Borg hadde gjort unna de første to etappene da Pauline Myklebust og Olivia Opheim fikk kartene sine ved planken 20 minutter bak Nydalen. De er bare 11 og et halvt år og venninner i 6. klasse på Kringsjå skole.

 

DET ER 20 minutter siden vinnerne fikk kransen om halsen når de er ferdige med den lange tredjeetappen. Klokka er blitt 12.37. At de ramlet ned 70 plasser på den 57 minutter lange turen betyr lite. Det var snakk om 4,2 lange kilometer. – Vi har gledet oss lenge, forteller Pauline og Olivia. – Det var gøy. – Vi diskuterte og pratet en del underveis og var enige om hvordan vi skulle gjøre det. Vi brukte kompasset mye. – Men 5. posten var gjemt bak et grantre, forklarer de. – Der ble det bom. Ganske lenge og da var det ikke like gøy ei stund. Men jentene fant etter hvert posten og kunne gi kartet videre etter drøye 57 minutter i Tiomila-skogen.

 

TIL SLUTT STÅR Koll/Fet på 228. plass på lista – 57 minutter bak vinnerne fra Hakarpspojkarna, men det var 45 fullførte lag som ventet lenger ved kartplanken.

 

LANGSTREKKET AVGJORDE

Freidigs Vilde Lereim Storli hadde 1.19s margin på Nydalens Oda Scheele ut på siste etappe. I mål var Oda fire sekunder foran, hadde klatret fra 12. og var bare 1.53 bak vinneren Hakarpspojkarna. Freidigs ankerkvinne som klatret en plass, var fornøyd selv om Nydalen smatt forbi. – Jeg stoppet opp for tidlig på langstrekket og fikk en bom. Inn mot posten var vi sammen, men Oda ble for strek til slutt, sa Vilde etter løpet med 12. beste tid. Oda med tredje beste etappetid, løp litt smartere mot første og valgte klokt venstreveivalg på langstrekket. Det ble av

gjørende i kampen om å bli beste norske.

 

DET GROR I FREIDIG

Det ble en solid klubbrekord for Freidig-ungdommen. At Nydalen SK knep seg foran, betydde ikke så mye.

Det gamle 17. plassen ble solid slått. Fra nå er det 5. som må slås. – Vi har et stort miljø og trener sammen hele vinteren. Vi har rett og slett gode treninger og samlinger og har mange voksne som vi alltid kan snakke og diskutere, med sier kvartetten når de skal forklare framgangen. Simen Spets Storhov, Mari Eidsmo og Vegard Kittelsen gjorde alle gode løp før de sendte ut Oda Lereim Storli på siste etappe. – Taktikken var å holde seg oppe på kollene. Myrene skulle krysses, ikke følges – det hadde Johan Ivarsson instruert oss i. Han vet jo hvordan det skal løpes her, forklarte de.