Veien til sølvet

1. POST: Vurderte en venstresving for å få bedre løpbarhet, men virka sikrere å holde meg nærmere streken for å ha kontroll på retningen. Kontroll med søkket midtveis, men følte meg likevel litt usikker inn mot posten.
2. POST: Retning ut til veien, over kolle, rygg, gjennom den store gropa og opp i posten. Greit gjennomført, men kanskje litt for forsiktig.
3. POST: Prøvde å få tak på platået etter gropa, men ble mest å stole på kompasset
4. POST: Planen var å treffe den store gropa foran posten, men da jeg kom dit ble jeg usikker på om jeg var der eller i søkket lenger nordøst. Ble en stopp før jeg var sikker nok til å fortsette. Var deretter unøyaktig med retningen fra enden av gropa, og kom opp på ryggen for langt til venstre. Så at jeg skulle opp til det høyeste punktet, og tok derfor sjansen på å løpe mot høyre og fant posten. Tapte 30-40 sek på strekket, jevnt fordelt på nølinga på strekket og bommen på selve posten.
5. POST: Retning mot gropa. Greit, men løp litt mye siksak. 6. POST: Så ikke noe å tjene på å løpe langt vekk fra streken. Stoppa på veien og tok en nøyaktig kurs.
7. POST: Dro litt mye venstre ut av 6.posten.
8. POST: OK 9. POST: Litt redd for å dra ned for tidlig og bli kavende i lia. Men så den lille gropa på toppen, og visste dermed at jeg dro ned rett sted.
10. POST: Hørte at jeg leda ved passering, men visste at det starta mange sterke løpere bak meg. Sa til meg selv at jeg måtte fortsette å plukke post etter post. Kontroll med gropene inn mot posten.
11. POST: Mista kartkontakten litt over midtveis på strekket, etter at jeg hadde lest den grønne gropa nord for streken som en kolle. Men leste meg inn på nesa etter den lange kollen på
tvers. Greit inn mot posten.
12. POST: Gjorde en ny kartlesingsfeil og leste det grønne søkket sør for 11.posten som en rygg. Stoppa i enden av søkket da kurvebildet dermed ikke stemte videre, og innså at det sannsynligvis var den hvite ryggen sørover fra posten jeg hadde kryssa over. Hadde heldigvis grei kontroll på retning, og kom meg ned til bunnen av den vide gropa/søkket. Videre prøvde jeg å holde kontroll på retningen mens jeg telte rygger og groper. Men var usikker inn mot posten og fikk en liten sving.
13. POST: OK, men viktig å holde i kompasset her pga veldig dårlig sikt i dette området.
14. POST: Litt bedre sikt og lettere å forenkle. En liten sving inn i posten fordi jeg trodd jeg skulle til rygg i stedet for søkk, men innså feilen raskt og fikk korrigert meg inn.
15. POST: La meg litt til venstre for å få mindre stigning. Dette gjorde også orienteringa enklere fordi jeg store deler av strekket kunne følge kanten av koller eller groper. Bedre sikt på østsiden av skiløypa og deilig med en post man kunne se på god avstand.
16. POST: Opp ved gropa
17. POST: Ut ryggen
18. POST: Vurderte høyre, men syntes gropa foran posten virka som et sikkert angrepspunkt. Lurte på om jeg var i ferd med å gjøre noe dumt da det var lite tråkk gjennom gresset på det halvåpne området. Dårlig sikt opp lia etter gropa. Nølte litt, men fant posten rimelig greit.
19. POST: Ville helst få øye på posten før jeg kom ut på det åpne området der alle kunne se meg, men sa til meg selv at jeg måtte slutte med sånt tull. Fikk heldigvis raskt øye på skjermen da jeg kom ut av skogen.
20. POST: Inn den gula stripa og over ryggen.
21. POST:21. POST: Langs ryggen mot Langs ryggen mot den gule stripa.

Rett etter løpet var følelsen at jeg hadde gjort et greit løp, men at jeg hadde tapt en del på bommen til 4.post og på de stedene jeg måtte stoppe eller nølte mye mellom 10. og 14. post Nå i etterkant ser jeg at jeg ikke tapte så mye som jeg trodde i det sistnevnte partiet (eller at jeg iallfall tjente mer på å stoppe opp enn å fortsette og sannsynligvis bomme), men at jeg, i tillegg til det dårlige 4.strekket, generelt løp litt for forsiktig og nølende fram til 6. posten.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

6. posten ødela løpet for Ingjerd

Ingjerd Myhres muligheter stoppet på vei mot 6. posten på mellomdistansen.Kongsberg-jenta løse den krevende åpningen greit selv om hun tapte sekunder på sin nøyaktige vei mot skjermene. Da hun stemplet på femte post var avstanden fram til Marianne Anderesen 42 sekunder. Da hun endelig kunne kvittere ut den neste posten, var fire ekstra minutter lagt til på sløyfa hun gjorde. Da hjalp det lite at resten av den krevende løypa gikk jevnt og greit. Trøsten kan kanskje være at om hun kunne trekke fra de fire minuttene, ville hun stått på podiet – så bra var nemlig resten av løpet.

Maja kan ende i OL

Danmarks sprintess Maja Alm sikret sitt tredje strake VM-gull på sprinten og løp laget opp til sølv på sprintstafetten. Nå ser den danske mesteren med 13 VM-medaljer mot nye utfordringer. Det kan ende med OL i Tokyo 2020 og 5000 meter. – Jeg har alltid drømt om en OL-finale. Skal man bryte grenser, må en våge å sette mål, sier hun til Team Danmarks nettside. På et stevne i Belgia i sommer noterte hun seg med 15.40 for Danmarks sjette beste tid gjennom historien og var bare 18 sekunder fra kvalifiseringskravet til VM i London.

om_footer_second_section

Samme gamle mestertrio

Det er ikke enkelt å slå seg inn på gullplass i herreklassa så lenge trioen Thierry Gueorgiou, Olav Lundanes og Daniel Hubmann er med. Trioen som de siste årene har bekledd langdistansepallen. fordelte denne gang gullene seg i mellom – Daniel sprint, Thierry mellom og Olav langen.

Ferskingen & Veteranen

VETERANEN Leif Thingsrud

Klasse: Alder 61
Klubb: Klubb: Østmarka OL
Debut: 1961

1) Når debuterte du som orienteringsløper?
Det var på et lite løp ved Jessheim i 1961. Klassen var Guttter 2, G2, som det het – og upremiert. Det var faderen som løp orientering og jeg gled naturlig inn.

2) Siden har det vært orientering?
Det har vært litt opp og ned hvor mye det har blitt, men jeg har holdt på. Nå blir det mest ferieløp – og noen slengeløp.

3) Hva opplever du som forskjellen på o-løp
på 70-tallet og nå? Kartkvaliteten er jo en helt annen, slumpen er borte. Da jeg begynte var det nærmest «tomt» i dameklassene over 35 år på Romerike, mens det var svære gutteflokker. Jeg husker jeg fikk
19. premie i et løp på Hedmark. Bredden i ungdomsklassene var voldsom.

4) Hva er din styrke som o-løper?
Det er nok løpsstyrken når det er godt løpbart. Jeg prøver å trene daglig, men ikke på kart. 5) Hvilke hovedprinsipper orienterer du etter? Jeg er nok en kartleser framfor en kompassløper. Når du er vokst opp på Romerike, blir det mest å «stå på» langs ledelinjer.

6) Hva er det mest morsomste med o-løp?
Når det er fint terreng og ei god løype er det moro. Jeg pleier å reise en del. Østlendingene burde prøve den indre delen av Vestlandet oftere – der er det mye fint terreng. NordØsterdalen har også mye fint. Så har jeg gode minner fra flott terreng i Portugal. Jeg bryr meg ikke om det er World Master eller et kretsløp. Går du rett i flaggene, får du et kick.

7) Hva får deg til å holde på fortsatt?
Gleden ved å holde deg i form slik at du tror du er 20 år yngre. Du trenger noen gulerøtter for å holde treningen oppe.

8) Hvilken målestokk foretrekker du?
1 10 000 går greit, men er det detaljrikt er 1:7500 best. Det avhenger jo også av lysforholdene.

FERSKINGEN Sigurd Størmer-Antonsen

FOTO: JENS O. KLØVRUD

Klasse: H10
Klubb: Nydalen SK
Debut: 2013

1) Når løp du ditt første o-løp?
Jeg løp mitt første løp i 2013.

2) Hvorfor løper du orientering?
Jeg gjør det fordi det er gøy

3) Hvordan finner du postene?
Jeg bruker kartet og kompasset.

4) Hva gjør du hvis du ikke helt vet hvor du er?
Da spør jeg noen om de kan hjelpe meg.

5) Hva er egentlig høydekurver?
Høydekurvene viser om det går opp eller ned i terrenget.

6) Vet du hvem Olav Lundanes er?
Han er på landslaget i orientering og har tatt VM gull.

7) Hvor god har du tenkt å bli i orientering?
Det vet ikke.

8) Hva er mest gøy med orientering?
Det mest morsomste er å finne fram til postene.

9) Hva er det verste?
Å ikke vite hvor man er, er det aller verste.

10) Hva er forskjellen på nord og sør?
Nord går mot Nordpolen og sør går mot Sørpolen.

11) Hva er det morsomste du har vært med på i orientering?
Å vinne orienteringsløp.

12) Hvor mye trener du?
Jeg trener ikke så veldig mye orientering men driver med løping, fotball og langrenn.

13) Hva gjør du om du møter en elg i skogen?
Jeg hadde nok sett litt på den og så hadde jeg løpt forbi.

FELLESSTART GA TETTE OPPGJØR

Med mars måned fortsatt som kalenderblad, var nok noen fortsatt litt rustne og glade for klyngeløping de vanskelige postene arrangøren Kristiansand OK hadde gitt som nattas oppgave.

HER ER GULLLØPENE

– Fysisk selvtillit

Fossum-løperen var selvtillit i spurtoppgjøret. Det hjalp til gull. – Etter en god treningsvinter hadde jeg selvtillit på det fysiske. Jeg forsto at det kunne stå om en medalje da vi nærmet oss mål. Einar traff stiene og banket på – det var nok til at arrangørens egen Sebastian Daland de nødvendige to sekundene bak over mållinja. – Jeg har følt at jeg har hatt nivået inne også tidligere, og nå er målet for sesongen å få det ut i litt flere løp. Dette var i hvert fall en god start, smilte han. Bronsen gikk til en annen Fossumløper, Erling Hjermstad.

 

– Usikker før start

D21: MAREN JANSSON HAVERSTAD

NTNUI-løperen fra Lierbygda har slitt med skader gjennom vinteren og var usikker før start. – Utrolig moro. Det hadde jeg aldri trodd, sa hun smilende etter å ha distansert det øvrige feltet. – Jeg har vært mye skadet i vinter, og var derfor litt usikker før start. I tillegg er ikke Fellesstart er akkurat det som passer meg best, men i dg gikk det jo greit, sa hun etter seieren drøye to minutter foran Nydalens Siri Ulvestad. Kaja Winsnes Nordhagen ble nummer tre.

 

– Etterhvert ble jeg alene

H 19-20: AUDUN HEIMDAL

Konneruds Audun Heimdal fortsatte der han slapp i fjor – med NM-gull. – Til første post var vi samlet, men så ble det spredning og da ble jeg alene. Jeg var litt usikker på om jeg var foran eller bak. Men etter hvert skjønte jeg at jeg var foran, og da fortsatte jeg å løpe sikkert uten noe særlig feil, oppsummerte den stødige junioren. I mål hadde han snaue minuttet ned til Nydalens Eirik Langedal Breivik og Haldens Håkon Raadal Bjørlo.

 

– God kontroll hele veien

D 19-20: MARIE OLAUSSEN

Fredrikstad-løperen løp etter hvert alene i front – til gull. – Jeg hadde mye føring og god kontroll hele veien. Og løp helt alene fra andre gafling, sa jenta som beholdt roen selv om hun var «jaget» av resten av feltet. Etter en til dels trøblete fjorårssesong er Marie Olaussen tilbake på sporet. I Randesund stemte fart og o-teknikk – det holdt til gull over to minutter foran Ingrid Lundanes, Emblem IL og Ingeborg Eide, Byåsen IL på de neste plassene.

 

– Krevende o-teknisk

D 17-18: VICTORIA HÆSTAD BJØRNSTAD

Fossum-løperen startet sesongen med å ta nytt NM-gull. – Det var krevende, så jeg har løpt med lav fart for å ha god kontroll o-teknisk, sa hun etterpå. En liten bom ble det, men det var først på tampen av løpet det ble avgjort. – Jeg fant en bedre trase enn dem på slutten, da ga jeg alt jeg hadde, sier hun om avgjørelsen. Til slutt var hun 13 sekunder foran Ane Dyrkorn, Eiker OL og 14 foran Thea Sildnes Baklid, Konnerud IL.

 

– Måtte være lur

H 21: HÅKON JARVIS WESTERGÅRD

Varegg-løperen viste at han er en allrounder. Nå er sprinteren også natt-mester. I en herreklasse der sju sekunder skilte de fem beste, var det i spurten «sprinteren» Westergård avgjorde. – Det var klyngeløping hele veien. Det handlet om å være lur i feltet. Det ble en liten bom på nest siste som alle ble med på. Til slutt ble det avgjort på oppløpet, sier bergenseren som tok sitt første senior-gull. Frols Ulf Forseth Indgaard var sekunder bak. Haldens Espen Fiskum på bronse ytterligere to sekunder bak. Med andre ord – tett.

«GIRLPOWER» PÅ HAMAR VEST

TEKST OG FOTO: TOMMY GULLORD

Første lørdag i mai var 14 spreke jenter samlet til sprintintervaller, styrkesirkel og sosialt samvær på beste o-vestkant i Hamar. Den regionale samlinga – et ledd i jenteprosjektet – ble godt mottatt. – Jeg tror slike samlinger er viktige. Ikke minst for de som bor utenfor de store byene, sier Ane Holm Grøneng (17). Lillehammer-jenta er eneste junior i Lillehammer OK (LOK), ungdomsrepresentant i Mjøs-O og webansvarlig i LOK. I tillegg til o-løper og en del av jenteprosjektet.

 

FLOTT INITIATIV

– Jeg deltok på oppstartsamlinga på Sjusjøen. Der fikk vi komme med ideer og innspill til hva vi ønsker jenteprosjektet skulle være. Dette er virkelig et bra initiativ fra NOFs side. Jeg tror gode treninger, sosialt fellesskap og det å bli kjent med andre utøvere gjør terskelen for å ”hoppe av” høyere, analyserer ungjenta fra Lillehammer. Flere er av samme oppfatning. Thea Dyrkorn (17) fra Krokstadelva og Eiker o-lag tok toget fra Oslo sammen med tvillingsøster Ane for å delta på samlinga. – Jeg liker å være på samling og bli kjent med andre folk. Også lokket sprinttreninga, innrømmet Eiker-jenta. Også hun deltok på oppstartsamlinga på Sjusjøen og lovpriser jenteprosjektet.

 

MER MOTIVASJON

– Det gir økt lyst og mer motivasjon til å drive med orientering når vi kan samles på denne måten. Også er det flott at vi får lov til å være med å bestemme litt selv. På den måten får vi et tettere eierforhold til prosjektet, fastslår hun. På Hamar ble det tid til både trening, gode samtaler, latter og sosialt samvær. – Noe av det jeg liker best med o-idretten, er den avslappende atmosfæren. Det spiller liksom ingen rolle om du er god eller ikke. Alle blir akseptert uansett, og du blir kjent med folk over al der du er, påpeker Thea Dyrkorn. Anine Lome (17) Hamar er av samme oppfatning. Ungjenta fra Hamar vant NM-gull på langdistanse i D17-18 i fjor, satser for fullt men mener likevel miljøet og det sosiale betyr mye.

 

LETTERE Å FORTSETTE – Det sosiale er viktig med tanke på å opprettholde motivasjonen til å trene mye og godt. Også er det veldig gøy for oss som bor i Innlandet å trene med andre jenter. Her er vi ikke så mange, og derfor tror jeg jenteprosjektet er viktigere for de som bor i større byer, påpeker hun. Hun tror også det er lettere å fortsette med orientering opp gjennom junior- og senioralderen dersom man er en del av et sosialt miljø og nettverk. – Da blir det naturlig å dra på o-løp for å treffe venner. Derfor er jenteprosjektet er skikkelig bra tiltak, både

FERDIGE: Ferdige med første økta – sprintintervaller på urbane
Storhamar.

”storsamlingene” og de regionale samlingene, fastslår den hardt satsende juniorjenta fra Ottestad sør for Hamar.

 

KRYSSPRESS

Kari Svingheim er ambassadør for jenteprosjektet. 28-åringen fra Hadeland flyttet for et års tid siden fra Trøndelag til Lillehammer. På Hamar trakk hun i trådene og sørget for at ingen ”falt utenfor”. – Rollen som ambassadør består stort sett i at jeg deltar på samlinger motiverer jentene til å delta, sier Svingheim, som ser nødvendigheten av et slik prosjekt. – Ungdom er utsatt for mye krysspress. De skal prestere både på skole, sosialt og i idrett. Det prøver vi å ”slå sammen” litt på disse samlingene. Målet med prosjektet er å få flere jenter til å forbli i o-idretten, eller å komme tilbake etter ei pause. Vi trenger større bredde, ikke minst i D19-20 og senior ¬, og da tror jeg det er viktig å knytte bånd mellom utøvere fra flere klubber og vise at det er mulig å kombinere trening med å prestere også på andre arenaer. Men det er selvfølgelig en balansegang, sier ambassadør Kari Svingheim.

 

FULL FART:
Agnethe Hasli fra
Gjø-Vard på full fart
mot en av postene,
mens andre er på vei
til neste.

Deltakere på regionsamlinga på Hamar

Solveig Eline Berg, Tyrving
Maren Norderud, Tyrving
Ane Dyrkorn, Eiker
Ane Holm Grøneng, Lillehammer
Agnethe Hasli, Gjø-Vard
Pernille Katla, Fossum
Anne Cecilie Linløkken, Østmarka
Mathilde Sønsterudbråten, Raumar
Anine Lome, Hamar
Emilie Westli Andersen, Løten
Heidi Therese Wiest, Vang
Nikoline Ekeberg Schjerve,
Bækkelaget
Kari Svingheim, Lillehammer
(ambassadør)

NIGHT HAWK 2017: EGGEMOEN 4.-6. AUGUST Inviterer til FARTSFEST

TEKST: TOMMY GULLORD

På lynraske furumoer på Eggemoen anslår arrangørene kilometertider ned mot fire minutter i herre- og seks minutter i dameklassene. – Her blir den anledning til å pynte på både personlige reorder og klubbrekorder hva gjelder kilometertider, sier en entusiastisk hovedleder Jørgen Holmboe.

 

– FORNYER OSS Det er Tyrving som sammen med Ringerike frister med fartsterreng ispedd detaljrike skrålier og dødisgroper for «voksen-klassene». Stafetten starter fredag kveld og fortsetter med jakstart for alle klasser påfølgende lørdag. – Vi prøver å fornye og forbedre oss år for år. Derfor har vi flere nyvinninger på programmet også i år, og er spesielt fornøyde med at Night Hawk ser ut til å slå så godt an hos de yngste. Jeg tror de synes det er veldig stas å få løpe nattstafett, sier Jørgen Holmboe. Night Hawk arrangeres i år for femte gang, og for første gang utenfor Oslo-gryta. – Det er et poeng at Tyrving har vært en del av denne stafetten i alle fem år. Men vi har ikke masse egnet terreng og samlingsplasser å ta av. Derfor søker vi samarbeid med andre partnere. I år Ringerike, neste år blir det Konnerud, sier Holmboe.

 

ÅPEN FOR ALLE

Night Hawk er åpen for flere typer lag; vennelag, bedriftslag, skolelag o.l. Samme løper kan løpe både natt og dag – på samme lag eller for flere lag. Herrestafetten består av åtte etapper (4+4), damer og herrer veteran seks (3+3) mens damer veteran samt gutte og jentestafetten (12-16 år) har fire etapper (2+2). De to sistnevnte har for øvrig ugaflede C-løyper på sine nattetapper.

Når du ikke har følelse i tærne…

«Man lærer så lenge man lever». Et kjent ordtak som har kvernet rundt i hodet mitt etter årets 10mila.

Det ble en kald affære.

Det startet med en fleipete tone høsten 2016. Långa natten er den eneste etappen jeg ikke har på CV ‘en. Og slik ble det. Ok, jeg er ikke ung lenger. Bør jeg gjøre dette? 2,30-3,0t i nattemørket er ikke for pyser eller utrente kropper? Usikkerheten har meldt seg flere ganger gjennom vinteren. Treningsgrunnlaget er ikke det beste, men dette bør gå.

Utover våren ble jeg mer sikker på at dette skulle jeg klare. Planen ble lagt, drikkebelte fylt opp og litt gel ble trygt plassert i lomma. Jeg var klar til å legge i vei på de ca 17 km som ventet meg.

Men var jeg egentlig klar?
Det var kaldt denne april natta. Kaldere enn jeg var forberedt på. Med tynne o-strømper ble den en kald økt i skogen. På væskepost måtte jeg kakke hull i drikken i drikkebegeret og knaske sportsdrikk i isbit form!! Etter 3,18t skulle det vise seg at dette ikke var så lurt. Bra nedkjølt krøp jeg ned i soveposen i håp om å få i meg varmen, men det viste seg å bli en smertefull stund. Jeg hadde ikke følelse i tærne …

Og verre ble det. Etter 1t i soveposen bar det av sted til stevnelegen. Her kunne jeg ikke kjenne legens prikking med saks på tærne!! Jeg ble litt bekymret. Etter 45min pleie med beina godt plantet opp mot ei varmelampe, ble jeg sendt «hjem» med beskjed: kraftig forfrysning av tær. Og jeg sliter med ettervirkninger ennå. Tærne er ømme og har ikke den samme følelsen friske tær skal ha. Jeg lever i håpet at dette skal bli bra etter hvert.

Hvordan kan min dumskap, med tynne o-strømper på vei gjennom 10mila skogen, brukes til noe godt?
Jeg unner igjen å oppleve det samme og ønsker at min lille historie kan være en liten vekker og informasjon til O-løpere. Etter å ha snakket med en lege er anbefalingen denne: » Bruk neoprensokker/våtsokker eller ullsokker hvis du skal ut å løpe når det er kaldt. Løp heller korte treningsøkter i skogen hvis det er kaldt og vått. Har du forfryst tærne, er det lett at du ved videre trening/ konkurranse under samme forhold tåler mindre og kan få vedvarende plager med tærne.

Hilsen Ståle Sønsterudbråten

Stolpe inn for rekrutteringen

Med 1,3 millioner stolpebesøk i 2016 er målet 1,7 millioner besøk i løpet av året. Så lagt ser det ut til at målsettingen om 50 arrangører i 13 fylker og samlet 50 000 deltakere skal oppfylles. Det er grunn til å slå seg på brystet. Stolpejakten kan gi en velkommen rekrutteringseffekt også inn i klubbene.

GRORUD: Vidar Benjaminsen i spissen for Lillomarka som tilbyr stolpejakt i samarbeid med fire bydeler. FOTO: AKERS AVIS GRORUDDALEN

– REKRUTTERINGSKILDE
I Bækkelaget ser vi så absolutt Stolpejakten som en rekrutteringsmulighet, sier Carl Godager Kaas som la elitesatsingen på hylla etter fjorårets stafett- VM-gull. – Vi har ikke lagt noen konkret plan, men på sikt tror jeg det kan bidra til å øke rekrutteringen betydelig. Så langt har det viktigste vært at flest mulig benytter seg av tilbudet. Men med så stor utbredelse, er det naturlig at vi og klubbene også legger en strategi vinklet mot økt rekruttering, sier Kaas. Verdensmesteren på mellomdistanse i 2010 påpeker viktigheten av at klubber som plutselig får en gruppe ungdommer inn, har en plan for å ta dem imot på en god måte. – Også her tror jeg det blir viktig å dele erfaring klubbene imellom, men hvilke grep som tas i forhold til Stolpejakten må bli opp til de enkelte klubbene. Han mener det gjerne kan legges en sentral strategi, men tror det er riktig og viktig å holde på Stolpejakten som noe eget med et stort potensial som rekrutteringsarena. – Konseptet er jo kjempebra og viktig å holde på, både på grunn av finansiering og at det funker i forhold til å gi økt popularitet. Men jo flere som finner stolper, jo flere potensielle o-løpere har vi. Så gjelder det å finne ut hvordan en skal få de som synes det er artig å jakte stolper, over til å bli nybegynnere i orientering. For det er jo det samme – bare at de får det sosiale aspektet i tillegg, sier Carl Godager Kaas. I Groruddalen i Oslo står Lillomarka OL for 80 stolper på kulturhistoriske steder samarbeid med fire bydeler. Jakten på stolper blitt en suksess.

POPULÆRT I GRORUDDALEN
– I år har vi gjort noen tiltak i forsøk på å rekruttere til orienteringslaget via tur-O og Stolpejakten, sier Vidar Benjaminsen som også er engasjert av Grorud bydel. – Vi kjører ”Kom i form – Tour of Lillomarka” – 10 mandagskvelder som et tiltak for å tilby litt utover stolpejakt og tur-o. Vi har kjørt touren som gratis for medlemmer og har på denne måten fått 20 nye denne våren, sier Benjaminsen som har hentet ideer fra forenklingsutvalget i NOF. Kom i form-touren arrangeres som et Flex-O-løp der klubbens ungdommer under 16 står for både løyper og det meste rundt. – Touren har vært et tilitak for å få noe mer ut av Stolpejakten og tur-otilbudet. Sist mandag kom det tre i 20-årene som ville prøve orientering, to dager etter at de hadde prøvd tur-O.

VALDRES: Også til
fjells ved Vaset tilbys
jakt på stolper.
FOTO: STOLPEJAKTEN

– GENIALT KONSEPT
– Vi mener NOFs retningslinjer for vanskelighetsgrad er fornuftig og har kalt løypene svart, rød, blå og grønn. Det er noe folk forstår, sier Vidar Benjaminsen som mener stolpejaktkonseptet er genialt. – At det finnes et slik gratistilbud som er så lavterskel, noe du kan gjøre når du vil – er midt i blinken. Bydelene vi samarbeider med er kjempefornøyde med det vi legger til rette.

STOLPEJAKTEFFEKT
På Gjøvik der det ”væks blommer i gata” og Gjø-Vard sto bak det som ble Foreningen Stolpejakten i 2013, mener en av drivkreftene for rekruttgruppa, Hege Solerød, at klubben har fått en stolpejakt-effekt. – De som kommer inn som rekrutter har oftere et lite grunnlag – de har gjerne vært med på stolpejakt og starter ikke helt på null når det gjelder kart, sier hun. Foreløpig er det for tidlig å si hvor mange av rekruttene som ”blir” o-løpere. – Utfordringen f er å få med familiene på løp. De sitter løst. For mange er det en aktivitet på linje med alt annet. Vi er blitt litt shoppere alle mann. Plutselig passer det ikke, noe annet skal prøves. Det er det ikke så lett å demme opp for, sier Hege Solerød.

Verdt å vite om Stolpejakten

Foreningen Stolpejakten er allerede i ferd med å nå sin mål for året.

STOLPEGENERAL: Arnfinn Pedersen
er prosjektleder for stolpejakten.

* Stolpejakt arrangeres av lokale idrettslag og andre frivillige organisasjoner koordinert gjennom Foreningen Stolpejakten. Foreningen er allmennyttig, med mål om å bidra til økt fysisk aktivitet blant folk flest i hele landet.

* Stolpejakten tar sikte på å legge til rette for å aktivisere både unge og gamle; inaktive, skoleelever, syklister, funksjonshemmede og rullestolbrukere. Stolpejakten er et gratis tilbud for alle brukere/deltakere. * I 2016 var også Foreningen Stolpejakten en av tre kandidater til Friluftslivets ildsjelpris.

* Siden den spede oppstarten i 2013 har stolpejakten bredt om seg som en aktivitet for store og små, spreke og litt mindre spreke i stadig flere områder og i større omfang. I 2016 ga dette følgende resultater: 29 arrangører i åtte fylker tilbød stolpejakt i cirka 75 områder 30.553 antall deltakere totalt 1.267.556 antall stolpebesøk Med 600 meter i snitt mellom stolpene, tilsvarer det en strekning på drøyt 760.000 kilometer – 19 ganger rundt ekvator, eller tur/retur månen.

* For 2017 har Foreningen Stolpejakten følgende målsetting: Stolpejakt i 13 fylker 50 lokale arrangører 50.000 deltakere 1,7 millioner stolpebesøk.

En opplevelse – Krevende for veteranene på New Zealand

– Jeg har stått over flere av de siste veteranmesterskapene, fordi jeg hadde veldig lyst til å få med meg New Zealand. Det innfridde på alle måter, forteller Asker-løperen. Sammen med samboeren gjorde han som flere av de cirka 160 norske deltakerne – kombinerte o-løp med ferie og opplevelser på den andre siden av jordkloden i april.

EKSOTISK
– Det var det som lokket meg og samboeren. Noen fløy nok direkte til løpene, andre kombinerte løp med sightseeing på egenhånd på New Zealand. Men mange reiste også som oss med PWT og besøk på stillehavsøyene Ny Caledonia, Vanuatu og Fiji på vei til New Zealand, forteller Rønneberg. Han synes det var overraskende mange nordmenn som valgte å dra ”nedover”, selv om både Sverige, Finland og Australia hadde flere deltakere i veteranmesterskapet. – Göteborg er kanskje ikke like spennende, for å si det sånn. For egen del kommer det i hvert fall litt an på hvor disse løpene går. Totalopplevelsen med nye land, spennende steder og interessante opplevelser er i hvert fall det som frister meg. Og kanskje mange andre også, reflekterer Trond Rønneberg.

SPRINT: Det var en krevende sprint som
møtte deltakerne i veteran-VM, selv om
finaleløypa her (H60) ikke var like «tricky»
som kvaliken.

UTFORDRENDE
Også arrangementet får god karakter og skryt av den meritterte Asker-løperen. – Det var vennlige og tilstrekkelig mange funksjonærer. Kart og terreng var spennende og utfordrende. Jeg tror det var felles for de fleste at det ble bommet litt både på langdistansen og sprinten, forteller han. Ikke minst kvalifiseringen til sprinten bød på utfordringer for flere.
– Den gikk i et veldig konsentrert område. Folk sleit med både veivalg og å lese kartet, og det var nok mange som kunne tenkt seg 1:3000 i stedet for målestokk 1:4000. Så hele mesterskapet svarte til forventningene? – Ja, absolutt. I tillegg var vi heldige med været. På Ny Caledonia fikk vi oppleve en liten syklon, men den hadde forlatt New Zealand da vi kom dit.

1700 DELTAKERE: Årets veteran-VM samlet1700 løpere, hvorav cirka 160 nordmenn. FOTO: TROND RØNNEBERG

104 LAND
Selv gjennomførte Trond Rønneberg til 4.- på langdistansen og 5. plass på spriten i klasse H60. – Det ble nesten pallen, ler Askerløperen, som kan notere seg for 104 land på ”skrytelista” etter årets veteran- VM. – Men det kommer litt an på hvordan du teller. Den lista inneholder både noen nasjoner som ikke lenger eksisterer og noen land som ikke er anerkjent av alle andre – slik som Palestina. – Men vet du om noen nordmenn som har flere? – Ja da, det er nok ti nordmenn som har flere. Jeg tipper Bernt Myrvold og Jörgen Mårtensson er de som topper lista. Uansett er det morsomt å kombinere orientering med å oppleve andre kulturer og nye, spennende steder. New Zealand innfridde i hvert fall for min del, avslutter Trond Rønneberg.

NORSKE GULLVINNERE
Tre nordmenn kunne klatre til topps på seierspallen i veteranmesterskapet. Paul Forseth ble den eneste med gull både på sprinten og langdistansen. Trønderen vant nemlig H85 begge dager. På langdistansen ble det også seier til en annen trønder. Kjellrun Sporild tok en klar seier i D60 med Kari Natvig på tredjeplass. I D80 løp Unni Bøhlerengen inn til seier, mens Katharina Mo Berge ble nummer to i D70. Også på sprinten ble det norsk seier ved Inger Vamnes i D80, med Unni Bøhlerengen på tredjeplass. Norske pallplasser ble det også til Kari Natvig med andreplass i D60 og Bjørn Grinde på tredjeplass i H65.

«Drømmetur» til Sveits

FORSIDEN DENNE GANG viser desembernummeret av NOF-posten som passerer 6. post i 1964.

God jul og godt nyttår ønsker redaktør Harry Lagert, som i lederen konstaterer at den norske innsatsen i EM i Sveits var skuffende. Utbyttet i den nordiske konkurransen i Sverige – forløperen til NOM – var visst heller ikke noe å hoppe i taket for. «Vi får bite i det sure eplet og erkjenne at vi ennå ligger etter finner og svensker i o-løypa».

Men: sett fra en mer usportslig side ble derimot turen til EM-byen Le Brassus en såkalt «drømmetur» for norske ledere og presse. I hva vi mest får tolke som et reisebrev får vi høre at ved ankomsten i EM-byen ble den norske troppen hjertelig mottatt av sine sveitsiske verter og deretter spredd for alle vinder. Aktive damer til Hotel de France, aktive herrer til Turnhalle! og ledere til Hotel de la Lande hvor også løperfesten ble avholdt. «Aldri har den samlede norske o-presse lært så mye om internasjonal orientering som innunder franskegrensen en sommervarm høstdag», beretter redaktøren. God jul var det flere som ønsker i denne utgaven. Blant annet en som kaller seg «gulsottpappa». Etter utallige oppfordringer gjentar han sin egen julehilsen fra året før: «God jul! -med håp om at alle er friske og kjekke. Hvis noen får gulsott rundt jul – som jeg dessverre regner med – så send beskjed slik at jeg kan komme på visitt eller sende en god bok, ikke Treningsboka ».

Mye artig stoff i gamle utgaver. Som at den svenske o-klubben Jøsse har sendt fullstendig resultatliste etter sin «internationella orienteringstavling» som inneholdt 648 navn, av disse 383 norske. 577 løpere fullførte fra 52 norske og 50 svenske klubber. «Nordmennene stod for hele 8 klasseseire. Vi håper Jøsses og Arvika Nyheters raske resultattjeneste blir fulgt opp av norske arrangører», heter det i omtalen. Lagert har lest i Tyrvingnytt at hele 49 o-løpere stilte til start i årets klubbmesterskap ved Svartbekk i Asker. «Oppslutningen i Bærumslaget er bemerkelsesverdig», heter det.

Dagens o-løpere er antagelig ikke klar over at velkjente Sørlandsgaloppen hadde en forløper. Nordsjøkarusellen ble arrangert dette året, og den som stod fadder ved utrettelige Tor Ditlef Helland i Bergens Turnforening. For en som faktisk deltok i de seks løpene, er det artig å lese Toril Svendsens rapport i 1964-utgaven. Kompakt-karusell – eller galopp – var ikke «oppfunnet » for 53 år siden. Det var start i Skoger hvor «vi slet oss gjennom løypa til Erik Engebråten & co», og påfølgende søndag var det avslutning på Voss etter at vi hadde o-løpt via Arendal, Øyslebø, Sandnes og Tysvær ved Haugesund. Ikke småtterier, altså. Til slutt ber redaktøren oss om å vente til februar med å knuse sparegrisen. For da kommer fakturaen for 1965-abonnementet. Kroner 10 for 6 utgaver, takk!

Nerver og forhåpninger ved vekslingsplanken

TOKSTYRING:
Isak Jonssonhadde
kommandoenfor
Nydalenallerede mot
startpost.

VEKSLINGSPLANKEN ER IKKE lenger en planke slik det var før, men et kaldt og effektivt metallgjerde. Området – vekslingsfeltet eller som Tiomilaspeaker Per Forsberg sier, ”vekslingsfollan” – har sitt eget liv. Fredagens styrtregn har gjort jordet ved Partille til et gjørmehull. Bak gjerdet er det trangt om plassen. Men det er her de må stå. Løpere, ledere og foreldre.

 

315 UNGDOMSLAG VENTER med nervøse mager. Noen med lag og ambisjoner om å være blant de aller beste. Andre fordi Tiomila er et av årets høydepunkt. En sosial tur med fellesskap og artige påfunn – noe de trent på og snakket om gjennom vinteren. Noe de må få med seg. Men når de står der i vekslingsfollan, blir det alvor uansett ambisjoner. Det lyttes. Trippes rundt i gjørma. Speides. Kommer min løper snart?

 

GODT LEVERT:
Freidigs startmann Simen Spets Storhov
var tidlig ved hver
passering – og tidlig til
veksling etter første etappe.

IDET ISAK JONSSON kommer alene  i tet inn mot første tv-post 1,6 kilometer ute på åpningsetappen, er Nydalenungdommen der de skal være. Storklubben fra Oslo med første- og tredje-plass fra de to siste årene, er blant de heiteste vinnerkandidatene i Ungdomsstafetten også i år. Det er ti minutter siden Isak Jonsson valgte sitt eget venstrespor opp mot starttrekanten i dyp konsentrasjon. Pia Young Vik som var en del av Nydalen SKs bronselag i 2016, er allerede i gang med de siste forberedelsene i vekslingsfollan. Går alt etter løypeleggernes beregninger, skal de første lagene være der klokka 10.52. Isak Jonsson og Nydalen kommer først av alle. 21 minutter og 48 sekunder etter at startskuddet gikk. Litt før skjema. Det går 39 sekunder før neste lag kommer inn etter 3,6 kilometer. Så kommer mange.

 

FREIDIGS SIMEN S. Storhov har vist seg tidlig fram på storskjermen på hver tv-post. Han leverer kartet på 6. plass. Ett minutt har gått. Fossum, Nydalens og Freidigs 2.lag er også tidlig inne. – Jeg var alene allerede på første posten og har ikke bommet en meter. Det var en magisk følelse å løpe ensom i tet, sier førsteetappemann Isak Jonsson etterpå.

 

UTE I SKOGEN er Pia Young Vik ivrig. Litt overivrig. Hun gjør større feil enn hun liker. Lagene bak nærmer seg allerede på første melding etter 1,6 kilometer. – Vi kan få en kamp mellom 15-årige Oda og Sveriges beste 16-åring på siste etappe. Nydalens ungdomstrenere Bojan Blumenstein og Sondre Ruud Bråten har allerede hodet to etapper lenger fram. På avslutningsetappen. De snakker om fjorårets doble vinner av Hovedløpet Oda Scheele og Store Tunas sterke Tllda Östberg. Men skal det skje, må alle poster plukkes uten problemer også på neste etappe. Ved kartplanken er det fortsatt tettpakket. Mange venter på sin førsteetappeløper.

KOMMER
HAN?: Sara
Martini og Anette
Jauhojärvi
Markussen sto
klare til veksling for
andre etappe i god
tid før førsteetappeløperne
var
ventet. Så kom
Mikael Birkelund
endelig med kartet.

– DER KOMMER MICHAEL!

Sara Martini og Anette Jauhojärvi Markussens ansiktsuttrykk har vekslet som trønderværet. De har ventet lenge i askernylon bak gjerdet. Eller – egentlig er ikke de 9 minuttene og 25 sekundene som har gått siden Isak Jonsson kom inn på åpningsetappen, så mye. Men det føles lenge. 187 lag har allerede fått kartet for andre etappe – kortetappen på 2,6 kilometer som Sara og Anette kan løpe sammen. Det blir en kort diskusjon med kartet de fikk overlevert av Mikael Birkelund før de forsvinner mot startpost. Klokka er blitt 11.02. Underveis splittes de – Sara er inne 31 minutter seinere. Anette bruker fire minutter mer. Når alt er ferdig blir Asker 3. lag nummer 245.

 

PIA YOUNG VIK er fortvilet selv om hun kommer til veksling for Nydalen som første lag. Hun ville så mye mer og går raskt videre til trøstende Nydalenklem. I ettertid tar hun nok med seg at hun beholdt ledelsen gjennom hele etappen. Det er ikke enkelt å ha 315 lag jagende bak. En av jegerne er Hemings Hanna Eckhardt Andresen som klatrer 40 plasser helt opp til 5. plass. Mari Eidsmo sørger for at Freidig fortsatt er godt med selv om hun mister noen plasser.

 

HALVOR TÖRNQVIST HALDEN, han som ble sprintmester under Hovedløpet på Konnerud sist august, har sterke lag jagende hakk i hæl da han legger ut på den lengste etappen – 4,2 kilometer. Det skal vise seg å bli tøft. De første postene sitter ikke slik de skal. I løpet av noen minutter passerer lagene bakfra, Stora Tunas Victor Svensk styrer stødig og sikkert alene i tet. Nydalens 2. lag med sterke Lars Young Vik går som ei klokke og Freidigs Vegard Kittilsen gjør heller ingen feil. Ved kartplanken får den vanligvis så sikre Tilda Östberg kartet drøye to minutter foran Hakarpspojkarna på avslutningsetappen. Det går 3.13 før Lars Young Vik er der for Nydalens 2. lag på femte og nye 34 sekunder før Vegard Kittilsen sender Freidigs Vilde Lereim Storli ut på siste etappe som sjette lag. Halvor Törnqvist Halden rister på hodet idet han kommer inn. Problemene i starten forplantet seg. Da Oda Scheele tar i vei som 13. lag har det gått 5.06 siden Tilda Östberg startet.

 

SÅ VISER DET seg at stafett er stafett også for ungdom – ikke minst når GPStrackingen på storskjermen viser hvert steg de tar ute i skogen. Tilda Östbergs gule hale krøller seg på feil kolle allerede mot første post mens lag etter lag snor seg mot sin gaflingspost. Freidigs Vilde Lereim Storli gjør det mest helt rett, men da hun stopper opp litt for tidlig på langstrekket mot sjette post, går Oda Scheele og Nydalen SK klokkereint med sitt venstreveivalg. De to norske lagene har nærkontakt, men det er for få poster å gjøre det på. Pallplassene har for stor luke. Da Oda Scheele kommer først ned oppløpet, har Hakarpspojkarna stått der i nesten to minutter.

 

KLOKKA ER 9 minutter og 13 sekunder over 12 da Freidig spurter i mål til femte – fire sekunder bak Nydalen Skiklubb. – Vi hadde nok håpet på pallen, men fjerdeplass i en så stor stafett er også bra, mener Nydalens Oda Scheele etterpå. Hun får tredje beste tid etter en feilfri og klok avslutningsetappe. De neste norske lagene – Asker SK, Fossum IL og Heming IL – følger tett på 19.-, 20.- og 21.-plass drøye fem minutter bak Nydalen.

 

VED KARTPLANKEN ER det glissent nå 20 minutter etter at tetkampen er avgjort. Lillomarka OLs Ingrid Blindheim henger over gjerdet og venter. Det har hun gjort ei stund. Når hun etter hvert er ferdig med sin etappe, viser det seg at laget er disket. Det manglet en postkvittering på etappen foran. Kontrollen viser ingen nåde.

 

KOLL IL – klubben med tilhold i Nydalen- land helt opp mot Sognsvann i Oslo – er i ungdommelig vekst. Med ivrige, dyktige ressurspersoner med o-erfaring fra ulike klubber, har klubben skapt grobunn og miljø blant de yngste. I år er Osloklubben i Tiomila for første gang. De er nok der også til neste år – da trolig uten behov for å låne en løper Fra Fet OL for å skape et lag der alle er fortrolig med løypelengde og vanskelighetsgrad. Eirik Røhne Skofteland og brødrene Christian og Martin Borg hadde gjort unna de første to etappene da Pauline Myklebust og Olivia Opheim fikk kartene sine ved planken 20 minutter bak Nydalen. De er bare 11 og et halvt år og venninner i 6. klasse på Kringsjå skole.

 

DET ER 20 minutter siden vinnerne fikk kransen om halsen når de er ferdige med den lange tredjeetappen. Klokka er blitt 12.37. At de ramlet ned 70 plasser på den 57 minutter lange turen betyr lite. Det var snakk om 4,2 lange kilometer. – Vi har gledet oss lenge, forteller Pauline og Olivia. – Det var gøy. – Vi diskuterte og pratet en del underveis og var enige om hvordan vi skulle gjøre det. Vi brukte kompasset mye. – Men 5. posten var gjemt bak et grantre, forklarer de. – Der ble det bom. Ganske lenge og da var det ikke like gøy ei stund. Men jentene fant etter hvert posten og kunne gi kartet videre etter drøye 57 minutter i Tiomila-skogen.

STOLTE: Venninnene Pauline Myklebust og Olivia Opheim kom
seg gjennom 4,2 kilometer sammen for Koll IL.

 

TIL SLUTT STÅR Koll/Fet på 228. plass på lista – 57 minutter bak vinnerne fra Hakarpspojkarna, men det var 45 fullførte lag som ventet lenger ved kartplanken.

 

FERDIG: Hanna Syrdal Øien løp 2. etappe for
Heming 3 sammen med Guro Lillebo.

LANGSTREKKET AVGJORDE

Freidigs Vilde Lereim Storli hadde 1.19s margin på Nydalens Oda Scheele ut på siste etappe. I mål var Oda fire sekunder foran, hadde klatret fra 12. og var bare 1.53 bak vinneren Hakarpspojkarna. Freidigs ankerkvinne som klatret en plass, var fornøyd selv om Nydalen smatt forbi. – Jeg stoppet opp for tidlig på langstrekket og fikk en bom. Inn mot posten var vi sammen, men Oda ble for strek til slutt, sa Vilde etter løpet med 12. beste tid. Oda med tredje beste etappetid, løp litt smartere mot første og valgte klokt venstreveivalg på langstrekket. Det ble av

GODE HELE VEIEN: Oda Lereim Storli orienterte
selvstendig og godt og tok laget fra 6. til 5. plass på siste
etappen, fire små sekunder bak Nydalen.

gjørende i kampen om å bli beste norske.

 

DET GROR I FREIDIG

Det ble en solid klubbrekord for Freidig-ungdommen. At Nydalen SK knep seg foran, betydde ikke så mye.

Det gamle 17. plassen ble solid slått. Fra nå er det 5. som må slås. – Vi har et stort miljø og trener sammen hele vinteren. Vi har rett og slett gode treninger og samlinger og har mange voksne som vi alltid kan snakke og diskutere, med sier kvartetten når de skal forklare framgangen. Simen Spets Storhov, Mari Eidsmo og Vegard Kittelsen gjorde alle gode løp før de sendte ut Oda Lereim Storli på siste etappe. – Taktikken var å holde seg oppe på kollene. Myrene skulle krysses, ikke følges – det hadde Johan Ivarsson instruert oss i. Han vet jo hvordan det skal løpes her, forklarte de.