TRIGGET AV BOMTUR

FLYTTER TIL FINLAND FOR Å BLI ENDA BEDRE

Olav Lundanes tapte gullet på mellomdistansen etter å ha bommet et snaut halvminutt på 4. posten. 28-åringen innrømmet at det trigget ham til monsterløpet som ga VM-gull på langdistansen.

– Ja, den bommen motiverte meg veldig. Både til dagens løp og mellomdistansen i Estland neste år. Det innrømmet Olav Lundanes etter å ha gjenerobret o-tronen. Og det forteller litt om hvorfor sunnmøringen på sitt beste et skogens «terminator» – kompromissløs og tilnærmet ustoppelig når han får ferten av gull. Det vet samboer Ida Marie Næss Bjørgul alt om.

 

DEDIKERT

FASIT: 15 sekunder unna storeslem, men to gull og en sølv får Olav Lundanes til å smile, svært fornøyd.

Hun heiet fram gullgutten før hun forserte alle gjerder og sperringer for å gi samboeren en velfortjent seiersklem i målområdet. Etter gulløpet var heller ikke hun i tvil.

– Du kan banne på at bommen på 4. posten på mellomdistansen trigget Olav noe voldsomt. Når han kommer på gamlehjemmet, vil han fortsatt sitte og irritere seg over den missen, humret Halden-jenta. På oppfordring beskriver hun gullgutten med følgende tre ord: Dedikert, omsorgsfull og inspirerende.

– Jeg liker å erte Olav med at han bestandig skal spare millisekunder for å optimalisere hverdagen. På hjemmebane ender det med et brak. I skogen er det bokstavelig talt gull verdt. For på langdistansen var det perfeksjonisten Lundanes som hentet inn den ene løperen etter den andre før han løp inn til sitt tredje VM–gull på distansen. På hjemmebane i Trondheim i 2010 og i Sveits for fire år siden. Etter løpet sleit han med å rangere triumfene.

– Kanskje VM-gullet i Sveits var større. Men dette var nesten hjemmebane og betyr derfor veldig mye, sa Halden-løperen. I mål var han over halvannet minutt foran Thierry Guergiou, mens Daniel Hubmann fra Sveits tok bronsen drøye to minutter bak nordmannen. Sammen med Carl Godager Kaas og gullvinneren på mellomdistansen, sveitsiske Matthias Kyburz, ble han «slukt» av Lundanes etter hans tilnærmet perfekte løp.

 

INGEN «FLY-FØLELSE»

– Dette har vært en drøm for meg de fire siste årene. Før start følte jeg meg roligere enn foran mellomdistansen. Jeg hadde en god følelse da jeg tok igjen Daniel, selv om jeg aldri hadde følelsen av på «fly» gjennom løypa. Men det er kanskje ikke mulig å slik terreng. Løpet var det lite å utsette på, men hadde andre ting å sette fingeren på.

 

– GJØR ALT 100 PROSENT

Få kjenner mester Olav bedre enn pappa Lars Roger som fulgte sønnens VM-show i Strömstad sammen med store deler av Lundanes-slekta.

VANLIG SYN: Slik har Olav Lundanes ligger etter VM-målgang siden 2010. Han har reist seg til fem individuelle gull.

– Hvorfor Olav har blitt en mester? Han har kanskje en egen drive som ikke så mange har, starter pappa Lars Roger.

– Han gjør alt 100 prosent for å bli bedre. Tar tak i ting, analyserer for å finne ut hvorfor ting har gått feil. Så humrer han litt og husker tilbake.

– Det var før junior-VM i et sommervarmt Sveits 2005. Resten av familien reiste på ferie, mens Olav skulle forberede seg hjemme på Eikenos. Jeg hadde lagt ei tøff løype en halvtimes sykkeltur unna. Det var først etterpå at jeg fikk høre at han hadde løpt i fullt superundertøy i varmen – for å forberede seg på den forventede varmen der nede.

– Foran det siste junior-VM i Australia kom jeg rundt huset og lurte på hvorfor det sto et 50 meter bredt og en meter høyt sauegjerde der. Jo, Olav hadde fått vite at det var ventet mange gjerdepasseringer underveis, humrer han. Men kapasiteten bygde han nok som 12-13-åring tror Lars Roger. Mange lange to-tre timers skiturer i bra tempo.

– Han er råsterk i beina og brøyter seg gjennom tung skogbunn.

– Kanskje han får igjen for tåhevingene han alltid tar når han pusser tenner. Han kaster ikke bort tida på unødvendigheter.

 

LES OLAVS EGEN ANALYSE

GOD STØTTE: Ida Marie Næss Bjørgul. De er der for hverandre i gode og vonde dager.

– Det irriterte meg også at karttrykken ikke var av beste kvalitet. Og jeg liker ikke at fire av verdens beste løper sammen slik vi gjorde i dag. Jeg hadde helst sett at det var tre minutter startintervall på langdistansen, og ikke to. Jeg tror vi alle ønsker at vi skal gjøre opp kampen om medaljene hver for oss, sa en blodig Olav Lundanes etter å ha løpt i mål med ei teipet skulder etter skaden fra Tiomila.

– Jeg slo hodet ute i løypa og merket at det blødde, uten at det hindret meg. Det gjør heller ikke den teipede skuldra. Det blir omtrent som å teipe en ankel, selv om jeg roterer litt mer med kroppen fordi skuldra er «fastlåst».

 

FLYTTER TIL FINLAND

Olav Lundanes kan kvittere ut VM 2016 som svært vellykket. Nå rettes blikket mot Estland og Latvia 2017 og 2018. Selvsagt har han en plan for å utvikle seg videre. 15. septemer tok samboerparet med seg flyttelasset til Finland. Åbo blir adressen i hvert fall i ett år, men paret er nok tilbake i Østfold når planene legges mot VM 2019.

– Vi trengte et miljøskifte og ny motivasjon. Olav har bodd i Halden i ni år. Jeg har bodd der nesten hele livet, sier Ida Marie.

– Jeg gleder meg, sier Olav.

– Åbo er et kartparadis og avstanden til Estland og Latvia er kort. Jeg tror miljøskiftet skal føre meg noen steg videre. Hva som blir klubbvalget er ikke avklart, men for Olav er oppgaven uansett klar: Forberede seg godt nok til å kunne ta revansje på mellomdistansen. De 40 sekundene glemmer han ikke.

JEG KAN IKKE GI MEG NÅ

Hausken (40) vil bruke sin aktive tid til å gi noe tilbake til de unge

Anne Margrethe Hausken Nordberg måtte vente til hun ble 40 år før hun sikret sin første individuelle VM-medalje fra skogen. Tobarnsmammaen har ikke gjort seg ferdig i toppen.

– Jeg kan ikke gi meg nå, sa Hausken to dager etter VM-bronsen. Da hadde veteranen avsluttet en mislykket stafett og begge lagvenninnene, Heidi Østlid Bagstevold og Mari Fasting hadde fortalt at de legger opp, men at de holder døra på gløtt for comeback mot VM i Østfold 2019.

– Jeg sa det før stafetten. «Vi sitter nok her på precamp også om tre år».

ENDELIG: Tove Alexandersson gull, Natalia Gemperle sølv – og Hausken endelig en skogsmedaje.

 

VIL GI NOE TILBAKE

Selv skal hun ta en prat med ektemann Anders Nordberg, men alt tyder på at Hausken er med videre.

– Det er den beste jobben som kan kombineres med Anders sin trenerrolle i Nydalen og to små unger, argumenterer hun. Hun stortrives som en slags o-ambassadør.

– Å hilse Nydalen-ungdommene med en high five før løpet gir meg mye. Jeg har lyst til å gi mest mulig tilbake til de unge. Det gjør jeg best mens jeg satser selv. Legger du opp, er du liksom ferdig. Nå kan jeg være med å inspirere unge, bidra til å gi dem en bra «utdannelse» gjennom idretten, sier Norges superveteran.

 

 

STOLT AV BRONSEN

Med VM-baggen full av plasseringer mellom fire og åtte på langdistansen før VM i Strömstad, var bronsen stor for henne personlig.

– Jeg er stolt av bronsen. At jeg ikke stoppet på fjerdeplassene jeg hadde fra før. Det snudde litt da Mari sikret sølvet på langen under VM i fjor. «Neste år skal jeg klare det», tenkte jeg. Den ubestridte dronningen og veteranen i norsk orientering løp til bronse i et fysisk krevende terreng øst for Strömstad. Bare svenske Tove Alexandersson og russiske Natalia Gemperle var raskere. Sveitsiske Judith Wyder var 18 sekunder for seint ute til å frarøve Hausken Nordbergs første medalje på VM-langdistansen.

 

TO PAR

Og det var disse fire det handlet om fra start til mål på «langen». Natalia Gemperle slo halvveis knockout på de andre ved å løpe veien rundt på langstrekket til 2. post. Snart var hun i ryggen på foran startende Wyder. Sammen utgjorde de et par som løp seg rett inn i medaljekampen. Bak fikk Tove Alexandersson kontakt med Husken Nordberg ved 9. post, etter at begge lå godt bak ledende Gemperle i starten. Sammen dannet de det andre medaljejaktende paret.

– Jeg følte jeg sto en evighet på 1. posten for å vurdere strekket til neste post. Men jeg så aldri veival-get rundt på veg til høyre, sa Hausken Nordberg. Dermed valgte hun, i likhet med mange andre, en rett på-variant.

 

STANGET

– Jeg hadde en dårlig følelse på hele det strekket. Jeg jobbet med meg sjøl for å holde farta oppe, men synes jeg bare stanget mot terrenget. Jeg tror også jeg tapte nærmere minuttet ved å løpe gjennom ei blaut myr, analyserte bronsevinneren. Da Tove Alexandersson hentet henne inn med to minutter, var det en offensiv Hausken Nordberg som tok kommandoen i jakten på medalje.

– Da hadde jeg bevisst løpt rundt på vei til 6. posten. Jeg følte jeg trengte den veien for å slappe av litt etter et veldig intensivt løp fram dit. Da Tove kom, la jeg meg foran og var stort sett der fra 10.- til nest siste post. Da gjorde jeg en liten sving, og hun smatt forbi. Heldigvis holdt det til medalje, sa en glad og lettet Hausken Nordberg.

 

INGEN REFERANSE

Hun hadde i det lengste håpet at gullvinner Alexandersson skulle slippe på de siste, tøffe kilometerne.

– Jeg vet at jeg alltid står distansen godt, mens Tove bestandig klager over at hun blir så sliten mot slutten. Derfor var ikke hun noen referanse for meg da hun tok meg igjen. Jeg måtte bare kjøre på, men fikk aldri den luka jeg håpet på.

– Hva fikk du med deg ved passering inne på arenaen?

– Jeg hørte noe om fem sekunder, men visste ikke om det var foran eller bak. Men jeg skjønte det var veldig tett og at jeg kjempet om en medalje. Heldigvis holdt det akkurat, sa bronsejenta som tok sin første VM-medalje på langdistansen i en alder av 40 år.

 

SKOA PÅ HYLLA – MEN DØRA PÅ GLØTT

INGEN REPRISE: Mari Fasting hadde gjort jobben for å forsvare VM-sølvet fra i fjor. – Jeg kaster bort muligheten i et terreng jeg burde mestre, sa hun skuffet.

Mari Fasting beskriver sitt VM som helbom – ikke en gang stang ut.

– Hadde jeg bare fått til den posten, sier hun om stafettmissen som ga Hausken en angrepsposisjon hun ikke klarte å utnytte. Nå legges satsingen på hylla. Hun trenger pausen som hun annonserte allerede i fjor høst. Som nygift kan det være andre ting som er viktigere.

– Men er jeg fortsatt gira, kan det jo hende dere ser meg igjen. Døra mot hjemme-VM i 2019 holdes på gløtt, sier hun og legger til. – Det hadde jo vært moro og avsluttet med litt verdighet. Ikke bare dette.

 

BLID OG GOD

Russiske Natalia Gemberle overrasket da hun holdt storfavoritten Tove Alexandersson bak seg helt til missen kom på slutten av mellomdistansen. Foran pressen fortalte hun at hun ikke hadde vært på treningsleir i området.

– Men det er jo enkelt. Vi har jo kart. Det er bare å følge det, sa hun og smilte. Da VM var slutt sto hun der også med langdistanse-sølv og like godt gull på stafetten – etter en ny oppvisning på siste etappe. Neste år går VM i Estland. Der kjenner hun terrengtypen bedre…

SISTE SKUDD PÅ STAMMEN

Mye handler om familien Baklid når orientering står på programmet i Konnerud IL. Så også på Hovedløpet, der minstejenta Jenny imponerte. Akkurat som i fjor tok hun gull både på sprinten og langdistansen. I tillegg har ungjenta gull i de to hovedløpene hun har stilt opp i i skiorientering. Det blir smått utrolige seks HL-gull på to sesonger.

Men hjemme på Konnerud fikk hun godt følge av lagvenninnene. På sprinten var det fire Konnerud-jenter blant de fem beste i D15. Bare Janne Tjørhom Aasheim fra Ganddal på sølvplass klarte å splitte kvartetten Jenni Baklid, Anniken Ranvik (bronse), tvillingsøster Andrea Ranvik og Mari Landro Svingheim.

 

SYKT BRA

SPRINTGULL: Jenny Baklid på vei til klar seier på sprinten i D15.

– Det var kjempegøy å vinne på hjemmebane. Jeg hadde gledet meg veldig og i lang tid til disse løpene. Det er uten tvil årets høydepunkt, kunngjorde gulljenta. Men det kunne fort ha endt annerledes for Jenny Baklid. Ei uke før mesterskapet ble hun nemlig syk.

– Jeg har gått syk hele denne uka og ikke fått trent noe. Heldigvis ble jeg frisk til sprinten, der jeg hadde lyst til å prøve å få en medalje. Det gikk kjempebra, sjøl om det ble en liten bom på 4. posten. Heldigvis klarte jeg å beholde roen og ikke begynne å stresse, sa ungjenta etter å ha knepet gullet med 38 sekunders margin til Janne Tjørhom Aasheim. Ren utklassing, med andre ord.

 

DOBBELT GRUBEGATA

DOBBELT GRUBEGATA: Andrea Ranvik sørget for dobbeltseier til Grubegata da hun tok sølv på langdistansen i D15.

Heller ikke på søndagens langdistanse var det noen som kunne hamle opp med Jenny Baklid. Andrea Ranvik fulgte 49 sekunder bak og sørget for dobbeltseier til Grubegata på Konnerud. På sprinten tok Ranvik feil postbeskrivelse, tapte rundt et halvt minutt og måtte se tvillingsøster Anniken ta bronsen med to sekunders margin. Bronsen på langdistansen gikk for øvrig til Anna Øfsthus Gravir fra Asker.

– Jeg bommet litt på den første posten og den første etter passering på arenaen. Jeg hørte jeg ledet med to minutter da jeg passerte, og tenkte at jeg kanskje kom til å miste ledelsen. Heldigvis klarte jeg å roe meg og avslutte bra. Det gikk akkurat, oppsummerte Jenny Baklid, som har følgende forklaring på hvorfor hun er så stabil og god.

– Det henger kanskje sammen med at jeg deltar i veldig mange løp.

 

 

MER BAKLID

TO MEDALJER: Aslak Heimdal løp inn til sølv på langdistansen i H16, etter å ha tatt bronse i storebror Auduns sprintløype dagen før.

Det var ikke bare D15-jentene som hevdet seg på hjemmebane. Aslak Heimdal løp til bronse på sprinten og sølv på langdistansen i H16. Sindre Lysaker Norbom i H15 løp også inn til gode plasseringer i begge konkurransene. Og i kulissene var det flere «Baklider ».

16 år gamle Jørgen var løypelegger på sprinten sammen med tre år eldre Audun Heimdal. På langdistansen var det storesøster Anette som sørget for krevende løyper sammen med Jonas Juveli, mens mellomste søster Synne var sjef ved premiebordet.

 

MER O ENN NORMALT

Som om ikke det var nok; mor Isa Heggedal hadde hovedansvaret for O-Landsleiren, mens far Bjørn Baklid la løypene til kretsstafetten.

– Det har vært litt orientering hjemme i sommer. Nesten enda mer enn normalt, humret lillesøster Jenni Baklid.

 

 

 

KNALLDEBUT FOR SCHEELE

TO GULL: Oda Scheele fra Nydalen imponerte med gull både på sprinten og langdistansen i klasse D14.

Oda Scheele var utilnærmelig i D14 og sikret seg gull på begge distanser i sitt første Hovedløp for yngre.

Lørdag vant Nydelen-jenta sprinten foran Åsne Hovengen fra Kongsberg og Sara Nystrøm Olsen fra Stavanger. Ungjenta fullførte HL-helga med å vinne langdistansen tre minutter foran Kristine Kravdal fra Gjø-Vard. Åsne Hovengen tok sin andre medalje da hun løp inn til bronse i den krevende D14-løypa.

– Det var veldig gøy å vinne begge konkurransene. Sprinten var nesten perfekt. På langdistansen nådde jeg igjen Kristine Kravdal på den første posten etter passering. Der bommet vi begge, og jeg merket at pulsen steg og jeg ble litt stressa akkurat da. Heldigvis fant posten først, fortalte en lykkelig gullvinner.

 

GLEDET SEG

Oda Scheele har dominert D14 i hele sommer. På O-Ringen i Sälen løp hun inn til fjerdeplass sammenlagt, etter å ha blitt nummer tre på de to første etappene. På Konnerud viste hun at det ikke var noen tilfeldighet.

– Jeg hadde gledet meg lenge og sett veldig fram til Hovedløpet. Jeg hørte fra mange som deltok i fjor, at det var veldig gøy. Også er det morsomt å løpe sammen med mange av venninnene mine, forsikret Nydalen-jenta.

 

IKKE NERVØS

Selv om hun stilte til start som favoritt, preget ikke det ungjenta det minste.

– Jeg tenkte at jeg er bare 14 år, og bommer jeg så bommer jeg. Det var ikke noe å være nervøs for, hevdet Scheele. Hun innrømmet at mange gode løp før i sesongen har gitt trygghet og sjøltillit i orienteringa. Scheele trekker også fram det gode treningsmiljøet i Nydalen.

– Det er et veldig godt miljø med mange på treninger. Vi drar hverandre opp og har flinke trenere i Sondre Ruud Bråten og Bojan Blumenstein. I tillegg er Anne Margrete (Hausken Nordberg) flink til å prate med oss yngre. Hun følger oss også opp så mye hun får tid til ved siden av å satse sjøl. Det er kjempebra, avsluttet gullvinner OdaScheele.

 

UTSATTE STARTEN

Det er ikke hver dag o-løp blir utsatt på grunn av været. Det skjedde imidlertid på Konnerud lørdag 6. august. Et regnskyll av en annen verden gjorde at starten på lørdagens sprint i Hovedløpet ble utsatt med en time for å gi utøverne så rettferdige forhold som mulig. Det viste seg å være en klok beslutning. Da ny starttid nærmet seg, hadde det nesten sluttet å regne.

 

UTKLASSET KONKURRENTENE

Kornelius Kriszat-Løvfald utklasset konkurrentene på sprinten i H14. Unggutten fra Nydalen fulgte opp med gull også på langdistansen.

Den fotrappe unggutten var hele 1,12 minutter foran sølvvinner Vebjørn Blom Hagen fra Fossum på sprinten. Bronsevinner Vetle Drage fra Kongsberg var ytterligere halvminuttet bak. På langdistansen var seiersmarginen betydelig knappere. Sølvvinner Sondre Ytterbø fra Asker var bare fire sekunder bak, mens Ådne Skjærstein fra Tyrving løp inn til bronde på den krevende langdistansen.

 

LØP FOR GULL

TO GULL: Kornelius Kriszat-Løvfald fra Nydalen imponerte med gull på begge distanser i H14.

– Jeg visste formen var bra og at jeg kunne vinne med en del på sprinten hvis jeg løp godt. Målet var å vinne, jeg kan ikke legge skjul på det, sa Nydalen-gutten etter en imponerende oppvisning på sprinten.

– Jeg var litt usikker på noen veivalg og hadde en minisving på sisterunden. Ellers gikk det veldig bra, oppsummerte han. Bra gikk det også på langdistansen, selv om det løpet ikke var prikkfritt.

 

 

STOR RESPEKT

– Jeg hadde respekt for et terreng jeg visste var krevende, kanskje litt for stor respekt. Likevel ble det litt tidstap til 1. post. Selv om jeg følte det gikk bedre etterhvert, ble det litt småsurr hele veien. Det var ikke noe optimalt løp, men jeg skjønte jeg kunne ligge godt an ettersom jeg ikke hadde gjort de store bommene, oppsummerte Kornelius Kriszat-Løvfald. Litt nervøs innrømmer H14-gullvinneren at han var før sitt første hovedløp.

 

PÅ STØ GULLKURS UTEN KOMPASS

DOBBELT GULLGUTT: Marius Aurebekk fra Kristiansand i H16 vant gull både på sprinten og langdistansen, akkurat som i fjor.

Marius Aurebekk gjorde rent bord i H16. Selvfølgelig uten kompass på sprinten.

– Jeg løper bestandig uten kompass på sprint. Det vil si – noen ganger har jeg hatt med meg kompasset, men da har jeg aldri brukt det. Det sa gullvinneren fra Kristiansand som kopierte de to triumfene fra fjorårets Hovedløp i Larvik. Ingen matchet farten til sørlendingen på Konnerud.

– Jeg føler jeg har god kontroll selv om jeg løper uten kompass. Men i dag tapte jeg 20-20 sekunder da jeg kom inn i et parkliknende område mot 7. posten. Da savnet jeg kanskje kompasset litt for å sjekke nordretningen, sa eldste gullvinner i gutteklassene på Konnerud.

 

RÅ AVSLUTNING

Tidstapet på 7. posten gjorde at Aurebekk lå 21 sekunder bak på første meldepost. En rå avslutning resulterte i gull, åtte sekunder foran Niels Christian Hellerud fra Halden og med Askal Heimdal fra arrangørklubben Konnerud ytterligere 10 sekunder bak på bronseplass.

– Jeg skjerpet meg og følte jeg hadde god kontroll etter bommen. Resten av løpet var «smooth», selv om jeg trodde gullet hadde røket helt til vi passerte arena mot slutten av løpet. Da skjønte jeg at det kunne gå mot seier likevel, oppsummerte H16-vinneren. Unggutten føler seg sikrere på sprint enn i skogorientering.

– Det er den distansen jeg føler meg tryggest på, selv om fjorårets HL-sprint var bedre enn årets. Men heldigvis holdt det til seier. Det var nok mest fordi jeg ikke ga opp, mens to på etter en litt dårlig følelse i starten av løpet og bommen mot 7. posten.

 

TIPS AV OMDAHL

STØ KURS: Marius Aurebekk holdt stø kurs gjennom sprintløypa, sjøl uten kompass. Bare til 7. posten ble det et snaut halvminutts tidstap for kristiansanderen.

Kristiansanderen deltok også på O-Ringen i Sälen, som ble avsluttet ei drøy uke før Hovedløpet. Der gikk det ikke fullt så bra, selv om det ble åttendeplass sammenlagt i ei sterk H16-klasse.

– Jeg hadde en dårlig fysisk opplevelse på O-ringen. Derfor kontaktet jeg klubbkamerat Hans Gunnar Omdal da jeg kom hjem. Vi pratet sammen, og jeg fikk noen gode tips og råd før den siste uka inn mot Hovedløpet. Hans Gunnar anbefalte meg å trene rolig for å samle overskudd. Det fungerte bra. Rådene fra Hans Gunnar Omdal kom også godt med på den krevende langdistansen fra idylliske Skjoldhytta nesten på grensa mot Nedre Eiker. Marius Aurebekk holdt imidlertid hodet kaldt og vant med nesten halvannet minutt til Askal Heimdal, mens bronsen gikk til Petter Astrup Arnesen fra Heming.

– Jeg bommet litt i starten og følte jeg aldri fikk go’følelsen i det krevende terrenget. Jeg klarte imidlertid å holde farten oppe og unngikk store bommer, oppsummerte gullvinneren.

 

MÅ TRENE MER

Til langdistansen hadde han også funnet fram igjen kompasset.

– Ja, i dette terrenget trengte du virkelig kompasset. Jeg hadde bestemt meg for å sjekke kursen minst hvert tiende sekund. Neste år er det juniorklassene og enda tøffere konkurranser som venter sørlendingen.

– Jeg har blitt mer stabil teknisk i år. Men jeg må nok trene enda litt mer skal jeg hevde meg der også. Gjør jeg det, tror jeg det kan bli bra, sa Marius Aurebekk etter sitt fjerde strake gull i Hovedløpet.

 

VEL BLÅST!

Sjøl værgudene klarte ikke å forhindre at Oskar Arnevik (bildet) fra Ringerike og over 400 andre ungdommer fra hele landet opplevde et strålende Hovedløp. Konnerud IL arrangerte til toppkarakter med flotte arenaer på Konnerud skole og Skjoldhytta.

 

IVRIG GULLGUTT

Bendik Eliassen karketeriserer seg sjøl som over en over gjennomsnittlig ivrig orienterer. På Konnerud resulterte iveren i gull på langdistansen i H15.

– Jeg hadde et par litt dårlige veivalg der jeg kanskje tapte 25-30 sekunder. Ellers var løpet nesten perfekt, og jeg er veldig fornøyd med å ha tatt gull, sa Fredrikstadgutten etter å ha vunnet foran Vegard Kittelsen fra Freidig og David Runde fra Kristiansand. Bendik Eliassen er ikke i tvil om hva som er hans styrke som o-løper.

– Det er o-teknikken. Jeg trener mye på det, også på egenhånd, sier Fredrikstadgutten, som ofte trener seks-sju ganger i uka.

– Jeg får også mye oppfølging av Hans Petter Mathisen, som er trener i klubben. I tillegg er det mange andre som kommer med gode råd. Det er veldig inspirerende. Unggutten legger heller ikke skjul på at han kom til årets Hovedløp med store amsbisjoner.

– Jeg gjorde tre gode løp på O-ringen og vant to løp i O-Festivalen. Så målet her på Hovedløpet var medalje på begge distanser. Det klarte jeg heldigvis, sa Eliassen, som også tok bronse på sprinten.

 

PRIKKFRITT SPRINT GULL

Halvor Tørnqvist Halden fra Nydalen løp tilnærmet prikkfritt da han vant sprinten.

Tørnqvist Halden var 14 sekunder foran klubbkamerat Lars Young Vik og med Bendik Eliassen fra Fredrikstad på bronseplass. Det ble en stor dag for Nydalen på HL-sprinten med tre gull og en sølv. Tørnqvist Haldens taktikk viste seg gull verdt.

– Jeg hørte at mange hadde bommet, og tok det litt rolig i starten. På langstrekkene «gunna» jeg på. Det var nok der jeg avgjorde løpet, sa unggutten fra Nydalen. I fjor fikk han det ikke til på Hovedløpet. Årets revansj smakte derfor ekstra godt.

– Jeg løp veldig mange løp i fjor og var litt lei orientering da jeg kom til Hovedløpet. Det gikk dårlig. Jeg har løpt mye i år også, både O-Festivalen, Sørlandsgaloppen, fire løp i Sveits 5-dagens og O-Ringen. Jeg var litt bekymret for om jeg ville oppleve det samme i år også, men heldigvis følte jeg meg veldig sulten på en medalje foran dette løpet, forklarte H15-vinneren. Tørnqvist Halden innrømmer at han har tenkt mye på det som skjedde i fjor, og at det har motivert ham til å holde trøkket oppe etter en hektisk sommer.

– Jeg var veldig revansjesugen og gjennomførte en nesten prikkfritt løp. Det var deilig. Utrolig gøy å få fullklaff på Hovedløpet, strålte en lykkelig gullvinner.

 

ALLSIDIG GULLJENTE

UTKLASSING: Ragne Wiklund vant langdistansen i D16 med over fire og et halvt minutts margin.

Hvis allsidighet er viktig for prestasjoner i voksen alder, bør Ragne Wiklund gå ei lys framtid i møte.

På Konnerud imponerte Nydalen-jenta voldsomt da hun moste konkurrentene på langdistansen i D16. Seiersmarginen ble på godt over fire og et halvt minutt til sølvvinner Åsne Holo fra Fossum, mens Hedda Raadal Bjørlo fra Halden tok bronsen.

– Dette var veldig gøy. Jeg hørte jeg lå ni sekunder foran ved passering og at mange hadde bommet mot slutten. Derfor løp jeg veldig kontrollert på sisterunden, forteller Ragne Wiklund.

 

SISTE FORSØK

Tidligere i sesongen har hun løpt 1. etappe for Nydalens damelag som endte på andreplass i Tiomila, samt vunnet D16 i O-Ringen i Sverige. Før den avsluttende langdistansen på Hovedløpet sto hun imidlertid uten medaljer i det gjeveste ungdomsmesterskapet her til lands.

– Jeg har to 4. plasser fra før. Derfor var det ekstra morsomt å lykkes i siste forsøk. Jeg forsøkte hele tiden å holde hodet kaldt og ikke stresse. Det fungerte bra, analyserer Hovedløpets mest suverene vinner. Orientering er imidlertid ikke den eneste idretten Ragne Wiklund har beskjeftiger seg med. Inntil i fjor spilte hun fotball i Lyn, der hun blant annet var med på Dana Cup og å vinne OBOS-cupen med sitt lag.

 

STRÅLENDE SKØYTELØPER

Først og fremst er det på skøyter ungjenta har gjort seg bemerket, ved siden av i orientering.Sist vinter tok hun tre gull og ett sølv i Landsmesterskapet, samt sølv i junior-NM allround.

– Det er kanskje ikke en så veldig vanlig kombinasjon, men til nå har det gått bra å satse kombinere begge deler. Jeg vil nok fortsette å satse på både skøyter og orientering også, i hvert fall inntil jeg finner ut hva jeg vil drive mest med. Foreløpig er begge deler like morsomt, sier Ragne Wiklund, som konkurrerer for Aktiv SK på skøyter. Og for de som lurer; det er selvfølgelig på langdistansene Ragne Wiklund har sin styrke, med sterke 4.29 som pers på 3000 meter og 2.08 på den halve distansen.

 

GULL I SISTE FORSØK

ENDELIG: På sprinten på Konnerud var det endelig Hedda Raadal Bjørlos tur til å ta gull i Hovedløpet.

I likhet med langdistansevinner Ragne Wiklund, sto Hedda Raadal Bjørlo uten medaljer fra Hovedløpet før hun kom til Konnerud.

– Endelig. Jeg har ikke tatt medalje de to gangene jeg har vært med før. Da var det veldig gøy å få det til siste året, sa Halden-jenta etter å ha gått til topps i ei superjevn D16-klasse. For sølvvinner Marlin Haavengen fra Kongsberg ble slått med tre fattige sekunder i den fartsfylte løypa, mens Hanne Vassend fra Porsgrunn på bronseplass fulgte ytterligere seks sekunder bak.

– Jeg var veldig fokusert på ikke å tenke fart i dag. Planen var å ha begge beina på bakken når jeg trengte det, sa gulljenta fra Halden. Det viste seg å være et sjakktrekk.

– Jeg var nøye med veivalgene og traff godt i forhold til måten jeg ønsket å gjennomføre på. Målet i dag var helt klart å ta en medalje, aller helst gull. Nå føler jeg både glede og en viss lettelse, innrømmer Hedda Raadal Bjørlo etter et etterlengtet gull på Hovedløpet.

 

H14-BOOM I ALTA

KOSTE SEG: Kvartetten Emil Jensen (fra venstre), Eskil Frischknecht, Gard Frost og Tom-Einar Paulsen fra Alta koste seg på Hovedløpet.

– Det er morsomt å se hvor fort de beste løper, og hvordan du står i forhold til dem.

Det sa Eskil Frischknecht og Gard Frost etter å ha debutert på Hovedløpet. De er for veteraner å regne i kvartetten fra Alta som satte farge på H14-klassen på Konnerud.

– Det er vi to som har vært med lengst. De to andre er kompiser som vi har klart å få med på orientering, forteller Eskil Frischknecht og sikter til «ferskingene» Tom-Einar Paulsen og Emil Jensen. Emil Jensen var også den som klarte seg best av atlaværingene med 12. plass på sprinten og enda et hakk opp på resultatlista på langdistanesen.

 

STORBOM

– Jeg ble disket på sprinten og er litt misfornøyd med at jeg bommet 12 minutter på 1. posten på langdistansen. Resten av løpet var imidlertid perfekt, fortalte Gard Frost.

– Sprinten var nesten perfekt. Også i dag var det veldig bra, selv om jeg nølte litt og var usikker på noen veivalg, oppsummerte Eskil Frischknecht etter langdistansen. Terrenget i Konnerud-skogene er temmelig forskjellig fra det de finner hjemme i Alta. Likevel kom ikke Altaguttene uforberedt til Hovedløpet.

 

SG OG O-RINGEN

– Bestemor bor på Sørlandet. Jeg har løpt Sørlandsgaloppen de tre siste årene, samtidig med at vi har besøkt henne, forteller Gard Frost.

– Vi har deltatt på O-Ringen de tre siste årene også. Dit reiser hele familien på ferieløp. Hjemme har vi trening en gang i uka, o-teknisk trening for spesielt interesserte en dag og løp i helgene, supplerer Frischknecht. Begge synes det er spennende med nye og annerledes terreng.

– Det er mye mer krevende o-teknisk her. Det er artig. Også har du et mål å jobbe mot når du kan sammenlikne deg med de beste og se hvor lista ligger, sa Eskil Frischknecht etter ei flott helg på Hovedløpet.

 

STAS MED KONKURRENTER

Anna Jacobsen-Gaski fra Bardu løp inn til en flott åttendeplass på langdistansen i D14.

– Jeg hadde noen småbommer, men stort sett er jeg fornøyd. Jeg hadde ingen forhåpninger før jeg kom hit til Hovedløpet, så åttendeplass er jeg veldig godt fornøyd med, sa Bardu-jenta (bildet) som også ble nummer 25 på sprinten i debuten på Hovedløpet. Hun syntes det var ekstra stas med så mange konkurrenter i klassa.

– Jeg er alene fra Bardu her på hovedløpet og O-Landsleiren. Hjemme er det som regel bare en eller to løpere i klassa mi. Derfor er det veldig artig å møte så mange andre, og jeg gleder med veldig til O-Landsleiren, sa Anna Jacobsen-Gaski etter en imponerende langdistanse.