– Det lugget litt. Jeg følte ikke at jeg hadde den gode rytmen, forklarte Andrine mens hun ventet på at de sist startende skulle løpe over målstreken i Byparken, Vejle.

Ei drøy uke etter VM sier hun det samme.

– Jeg synes jeg knotet og fikk ikke flyt i finaleløpet. Det ble for mange stopp og for mye nøling. Men jeg kjempet på hele veien og når jeg først «løp», tror at jeg løp veldig fort.

– Litt stang ut

– Hva tenker du i etterkant om VM der du så avgjort var en sterk medaljekandidat – ikke minst på knockouten?

– Totalt sett tenker jeg ok, men litt stang ut. Jeg sitter ikke igjen med noen veldig tilfreds følelse. Det ble en følelse av et antiklimaks – mest fordi det var så nært å bli veldig bra. I stedet tenker jeg «middels», sier hun og legger til: – Det er små marginer: Ett sekund – så hadde det blitt en individuell medalje og et godt mesterskap.

Sterk stafett

Det startet lovende for Andrine. På mesterskapets åpningsdistanse – stafetten i Kolding – løp hun Norge inn til bronse med en trygg og sterk sisteetappe.

– Jeg gikk ut i en posisjon der jeg hadde alt å vinne og følte at jeg var komfortabel med teknikken. Jeg fikk dratt nytte av min fysiske kapasitet, sier hun om prestasjon da hun løp Norge opp fra 6. plass til bronse.

– Med tre lag like bak, visste jeg at jeg ikke hadde råd til å gjøre noen feil – at jeg ikke hadde tid til å nøle teknisk. Jeg tok gode, trygge beslutninger og var godt fornøyd etter åpningsdistansen.

Ut i semifinalen

Like happy var hun ikke etter knockouten i Fredericia der hun røk ut i semifinalen.

– Jeg lå en meter bak Megan Carter Davis da hun svingte til venstre mot nest siste post. Det kom brått på. Jeg hadde ikke sett venstreveivalget og fortsatte på mitt eget valg. Da jeg så Megan med to andre på slep, løpe inn i passasjen mot de to siste postene, skjønte jeg at det var en tabbe – at det var over.

– Og da tenkte du?

– Selvsagt kjipt. Det er ikke slik at jeg liker å mislykkes, men det ga også motivasjon til skjerping mot den individuelle sprinten. Under et mesterskap har du ikke tid til å bry deg om nedturene, du må fokusere på neste oppgave, sier Andrine som ikke legger skjul på at det er ekstra tøft å forberede seg godt til knockoutsprint.

– Det må eventuelt gjøres med sprintintervalltrening, men det er manko på muligheter til matching som er så rele- vant. Kanskje særlig for gutta. Vi jentene kan jo lettere å få matching med gutta.

Gleder seg til skogs-o

– Hva tar du med deg fra mesterskapet i Danmark?

– Individuell sprint er kanskje «mitt svakeste ledd». At jeg ble nummer fire på min svakeste disiplin, er jeg ganske så fornøyd med likevel.

27-åringen legger ikke skjul på at hun gleder seg til å fokusere på skogsorientering framover.

– Det blir godt å tenke skog – både fordi skogsorientering har vært min favoritt, men også fordi det alltid er godt med et skifte etter at du har forberedt deg lenge til noe. Men det blir godt med et skifte nå.

– Det er to år til neste sprint-VM i Edinbourg. Er det i tankene?

– Jeg har ikke spesialtrent til sprint denne sesongen selv om jeg har vektlagt det noe mer enn vanlig. Det er ikke sikkert jeg gjør det mot neste mesterskap. Jeg tror jeg kan komme i god sprintform om jeg trener godt allround, sier Andrine Benjaminsen.

God debut for Ane

Ane Dyrkorn kunne reise hjem fra VM med en bronse og 14. plass individuelt. Det er så avgjort godkjent

På sprintfinalen fikk hun hele veien vanskelige oppgaver å løse.

– Da jeg kom til første posten og vurderte neste strekk, tenkte jeg «hva skal jeg gjøre her», sa Ane Dyrkorn og smilte etter å ha løpt inn til 14. plassen på den individuelle sprinten.

Det var slett ikke bare VM-debutanten fra Eiker og NTNUI som strevde med å se de smarteste veivalgene gjennom de trange passasjene i Vejle.

– Jeg følte at jeg fikk bedre flyt i løpet etter hvert. Nervene var nok mest før start – underveis kunne jeg løpe for meg selv, men jeg manglet nok et gir for å kjempe helt der oppe.

For Ane ble VM uansett en en god opplevelse.

Bronsen fra stafetten var god å ta med seg.

– Alt i alt er jeg fornøyd med mesterskapet selv om den individelle sprinten kunne vært et hakk bedre, oppsummerte hun etterpå.

Trener Anders Nordberg mener også Ane bør vær fornøyd.

– Det var bra løping av Ane. Det er så lite som skal til for at det skal bli skikkelig bra. Det kan komme neste gang.

Nedtur for Ingrid

Ingrid Lundanes kom liksom aldri inn i løpet og løp inn til 22. plass på den individuelle sprinten i Vejle.

På den krevende løypa i sentrum av Vejle tapte hun tid hele veien og sleit med flyten inn og ut av smugene og passasjene som var vanskelig å oppdage på kartet. Selv om feilene underveis hver for seg var små, gikk sekundene. 1.19 bak gullet er slett ikkr mye, men i en VM-finale blir det plass til mange foran på resultatlista.

Marginen til Ane Dyrkorn på 14. plass var 21 sekunder.

– Det var andreposten, sier han der han står i sola i Fredericia.

Ekstrarunden han måtte ta, tok over 40 sekunder – dermed var han sjanseløs i kampen om en topp-12 i heatet og kvalifi sering til kvartfi nalen.

Leste den runde muren

– Jeg har problemer med å lese det lilla oppå det olivengrønne og leste den runde muren på andre siden av bygget som postdetaljen. Jeg hadde funnet flyten og lå i forkant med kartlesingen og orienterte sikkert dit jeg hadde tenkt meg. Men der var det jo ingen post, sier 27-åringen oppgitt.

Byåsenløperen har jobbet hardt og målbevisst med VMs knockoutsprint som mål.

Nå var det slutt før moroa hadde begynt.

Den løpssterke 27-åringen som imponerte da han slo «alle» utlendingene i testløpet i Danmark tidligere på sesongen, fikk aldri muligheten til å vise sin kapasitet mann-mot-mann i en knockout i bygater som unektelig hadde passet ham godt.

– Enden av planen

Riktignok måtte den siste finpussen mot VM justeres noe etteer en skade, men han rakk å kjenne at formen var god.

– Jeg hadde virkelig gledet meg til dette og var klar over at kvaliken kanskje var den største utfordringen.

– Hva tenker du nå? Hva blir det neste målet?

– Jeg vet ikke. Dette var enden av planen jeg hadde. Nå må jeg finne ut hvordan veien videre skal bli.

Ett sekund fra semifinale

Med dronningen, Tove Alexandersson 10-15 sekunder foran, kjempet Marie Olaussen om semifinaleplass i gruppa bak.

Da spurten skulle avgjøres på torget i Fredericia, var Fredrikstad-jenta ett sekund fra en plass i semifinalen.

Falunbosatte Marie Olaussen har hatt hovedfokus på «skog» gjennom vinteren og våren, men har vist at hun kan hevde seg også i sprint.

– Ett sekund er litt kjipt, men jeg har ikke trent nok sprint til å forvente å kjempe helt i toppen.

Fikk en sprint-leksjon

Eirik Langedal Breivik (23) fikk føle at han burde spesialtrent mer for knockoutsprint. I semifinalen var han sjanseløs da farten ble skrudd opp.

– Det går vanvittig fort mens de leser kartet, sa han og var nesten mer imponert av flokken han knivet med – enn han har var skuffet over selv å ha blitt slått ut.

August Mollen, Tim Robertson og Ralph Street hadde rett og slett et høyere nivå da det dro seg til.

For Nydalen- og NTNUI-løperen var ikke sprint-VM høyt på lista før sesongen. Det viktigste var å fortsette framgangen – bli en bedre o-løper både i skogen og i gatene.

– Jeg har nok ikke spesialtrent nok og er egentlig fornøyd med at jeg kom meg til semifinalen, sa Breivik som kom inn på knockout-laget da Kasper Harlem Fossers lyskeplager satte ham ut av spill.

– Nå blir det skogsfokus det neste året, så får vi se mot sprint-VM i Edinburgh 2024.

Matthias Kyburz: – Ikke overraskende

Etter VM-gull på knockoutsprinten måtte Mathias Kyburz ta til takke med 7. plass på den individuelle sprinten – slått med 44 sekunder av gullvinner Kasper Fosser.

– Jeg hadde ikke samme «punchen » i løpinga i dag som på knockouten. At Kasper vinner, er ikke overraskende. Han viste allerede i verdenscupen i Borås at han holder et veldig høyt nivå. Han er sterk teknisk og løper imponerende tatt i betraktning de problemene med skader han har slitt med i lang tid, sa Matthias Kyburz, som kunne konstatere at ingen av de tre som sto på pallen etter den individuelle sprinten, løp knockouten to dager tidligere.

Yannick Michiels: – Best på alt

Kasper fortjente å vinne. Han er best på alt, både teknisk og fysisk.

Det sa Yannick Michiels etter å ha løpt inn til bronse på den individuelle VM-sprinten.

– Jeg trodde medaljen glapp da Kristian Jones på startnummeret bak løp slo meg. Da en av våre ledere kom bort til meg og sa han var disket, trodde jeg det var en spøk. Fortvilelse ble snudd til oppriktig glede da jeg forstå at det ble en medalje, sa belgieren, som tror Kasper Fosser vil dominere også på sprintdistansene de neste årene.

– Denne medaljen har jeg kjempet for i 10 år. Kasper er ung og så teknisk god og løpssterk at han vil sanke flere medaljer de neste årene.

Gustav Bergman: – I en klasse for seg

– I dag var Kasper i en klasse for seg. Det var virkelig imponerende gjort, men på ingen måte overraskende.

Det sa Gustav Bergman etter å ha løpt inn til sølv på den individuelle VM-sprinten, for øvrig svenskenes eneste medalje på distansen.

– Mitt hovedmål i VM var å gjøre en god stafett. Denne bronsen er ren bonus, sa svensken som har trent spesifikt mot sprint-VM det siste halvåret.

– Likevel har Kasper et annet trykk i løpinga si enn meg på hardt og flatt underlag. Det er bare å beundre det han gjør, oppsummerte svensken.

Anders Nordberg: – Tar de rette valgene

– Jeg blir ikke overrasket lenger. Han har teknikken og farten og virker som han har tatt et steg opp. Han gjør sjelden feil, tar de rette valgene og har en flyt som ingen andre. I dag var han jo ganske suveren.

– Kasper er grundig på det han har troen på. Du ser det før start, på start og i mål – det er ingen som er så avslappet som Kasper. Han er utrolig flink på ting som betyr noe for ham.

Håvard Sandstad Eidsmo: – Gjør nesten ikke feil

– Det er imponerende. Selvsagt også fordi han har hatt sine skadeproblemer, men det mest imponerende er den tekniske gjennomføringen han gjør på løpsdagene – Se på VM og verdenscupavslutningen i fjor. Han gjør nesten ikke feil. Løpene han gjør er fantastiske. Det siste årene kan han ha levert flere av topp-10-løpene noen sinne,

Øystein Kvaal Østerbø:- Overlegent til å være sprint

– For meg virket det som Kasper løp perfekt. Å vinne med 16 sekunder er overlegent til sprint å være, sa Øystein Kvaal Østerbø etter å ha sett Kasper Fosser løpe inn til gull på den individuelle sprinten i Vejle.

Trønderen er en av få nordmenn som i over et tiår satset for fullt på sprint, uten å bli belønnet med VM-medalje. Han legger ikke skjul på at han er imponert over «arvtakeren».

– Kasper la ikke noe mindre press på seg sjøl da han gikk ut og sa han gikk for gull med de skadeproblemer han har hatt. Da er det veldig imponerende å innfri slik han gjorde, sier Øystein Kvaal Østerbø.

Simona Aebersold: – Visste det var hans dag

Kasper Fossers sveitsiske kjæreste som selv løp inn til sølv, er ikke overrasket over Kaspers gulløp.

– Det er utrolig. Når han har vært skadet, kommer han alltid sterkt tilbake. Jeg visste at dette var hans dag. Han sparte krefter og lysken da han sto over knockouten, sier Simona som selv har slitt med skade det siste halvåret.

De siste to ukene har gått veldig bra. Det var deilig å ta sølvet i dag, sier hun om sitt eget løp.

 

– Da Kasper var liten, kunne han på ingen måte løpe. Beina slang i alle retninger, mest sidelengs. Vi har hatt mye moro med det internt i familien etter at han har blitt så god som han er nå.

Det forteller mormor Kari Fosser, som selvfølgelig var til stede sammen med flere familiemedlemmer da barnebarnet tok Norges første VM-gull i sprint på herresiden i Vejle.

– Det var først da bestefar begynte å trene Kasper litt at han fikk «stokket» beina og klarte å løpe ordentlig. Det er litt morsomt å tenke på i dag når han står her med VM-gull, innrømmer mormor.

Sjøl var hun så spent at hun bare «hylte» da Kasper først kom inn til runding på arena og deretter i innløpet.

– Med en gang han kom i mål, sendte jeg ei melding til sønnen min og fortalte at det ble gull. Jeg slapp heldigvis å dementere da alle hadde løpt i mål. Da kom det bare noen tårer – ekte gledestårer, innrømmer Kari Fosser.

– Det er utrolig deilig. Det er årets viktigste løp. I ett år har jeg gjort det jeg kan for å prestere best mulig akkurat i dag. Denne dagen har vært viktigere enn alt annet…

– Da er det brutalt om du ikke lykkes. Da er sesongen ødelagt.

Det er Kasper Fosser som sier det. 23-åringen har akkurat tatt sitt andre VM-gull som senior. Det første kom på langdistansen i Tsjekkia sist høst. Det andre på den individuelle sprinten i Vejle.

Idrettspsykolog Willi Railos bok «Best når det gjelder» var banebrytende da den kom i 1983. Railo, som var en pionér innenfor idrettspsykologi både nasjonalt og internasjonalt, var blant annet opptatt av hvordan våre tanker påvirker våre prestasjoner.

Kasper Fosser kler betegnelsen «best når det gjelder». De siste to-tre sesongene har skaderekken egentlig vært den største utfordringen. Alternativ trening har vært «normalen» store deler av vinterperiodene, men han har hvert år vist seg fram når det teller. De «vanlige» løpene har ofte vært så som så.

En imponerende rekke

Selv om han var med å vinne stafettgull som junior allerede i 2017, starter vi ballet ett år seinere:

2018: Junior-VM, Ungarn: Gull på langdistansen. Kasper hadde sammen med bestefar brukt mye tid i Ungarn for å bli «dus» med det unorske terrenget. Han skulle være best mulig forberedt.

Reiste hjem fra sesongens viktigste begivenhet også med stafettgull i tillegg til bronse på sprinten.

2019: Junior-VM, Danmark: Mesterskapet var et naturlig hovedmål for sisteårsjunioren.

Hjem med tre gull og en feilstempling på sprinten.

Junior Fosser hadde allerede markert seg blant seniorene her hjemme og fikk etter oppvisningen i junior- VM plass på langdistansen under de «voksnes» VM i Østfold.

Vi vet hvordan det gikk: Sølv på langen – bare slått av mesteren selv, Olav Lundanes.

2020: Året da Corona-pandemien satte en stopper for alt – bortsett fra skadene som tvang Kasper til alternativ trening…

2021: Med både sprint-EM, VM skog/sprint og en verdenscup som var mulig å vinne, var det mye å ta tak i. Kasper Fosser grep mulighetene.
>Under EM i Sveits ble han historisk da han sikret sølvet og ble første nordmann på pallen i et internasjonalt sprintmesterskap for herrer. I tillegg tok han bronse på knockout og sprintstafett.

>VM i Tsjekkia som også rommet to sprintdistanser grunnet corona-avlysning året før, ga sølv på sprinten og på sprintstafetten, men oppvisningen på langdistansen huskes aller best. Med sølv- og bronsevinnerne på slep, var han i en klasse for seg. Noen dager seinere leverte han gnistrende da stafettlaget sikret sølv.

>Da var det egentlig bare verdenscupavslutningen igjen – etter at han «selvsagt» hadde sikret kongepokalen som ble utdelt på sprintdistansen her hjemme.

> Oktoberhelga med v-cupavslunting i Italia var viktig. Norge kunne ta sin første sammenlagtseier for herrer siden Holger Hott Johansen gjorde det i 2004. Kasper hadde muligheten til å kalle seg verdens beste o-løper 2021.

Han åpnet med en suveren seier på langdistansen etter nærmest feilfri løping før han like godt vant også den avsluttende mellomdistansen. Da Norge i tillegg vant sprintstafetten, kunne det ikke bli stort bedre.

2022: VM I Danmark: Sesongens desiderte viktigste. Ett klart mål – å vinne et individuelt gull.

Med ikke-optimale forberedelser og en lyskeskade som tvang ham til å stå over knockouten, reddet gullet på den individuelle sprinten sesongen.

Kasper Fosser hadde igjen vært best da det virkelig gjalt.

Mye mesterskapserfaring

Eskil Gullord som har vært Kaspers trener i flere år og fortsatt er en viktig rådgiver og sparringspartner sammen med bestefar Per Fosser, tror hans evne til å være best når det teller handler mye om at han har fått mange sjanser i ung alder og allerede har mye mesterskapserfaring.

– Han er best i klassen til å ta lærdom. Derfra har han lært seg å takle press og nerver. Han girer seg opp for å legge press på seg selv, sier Eskil Gullord og legger til:

– Han er nok kanskje også den aller beste når det gjelder tørrtrening og brukte flerfoldige timer med å se andre løpere med headcamera i terrenget foran VM i Tsjekkia 2021. Før sprint-VM i Danmark brukte han tilsvarende tid med google streetview i VM-byene. Da han sto på startstreken og visste at han var best forberedt, var det bare å slippe seg løs.

Selv legger ikke Kasper Fosser skjul på at han liker også den delen av forberedelsene – at det er uhyre viktig for ham.

– Ekstra kult å vinne

– Du ble verdensmester på langdistansen i Tsjekkia sist sesong – nå vinner du sprinten. Er det mulig å si hva du setter høyest?

– Det er jo to helt forskjellige løp. I fjor var jeg veldig godt forberedt og i god form. Denne sesongen har skaden gjort at jeg var dårligere forberedt – sånn sett er det ekstra kult å vinne sprinten.

Han innrømmer at det i perioder gjennom høsten og vinteren har vært tøft.

– Jeg har tvilt på om det ville være mulig å ta gull under sprint-VM, men jeg har hele tiden fortsatt å pushe mot det store målet. Akkurat nå føler jeg at det var verdt det, sier han selv i målområdet i Vejle der han hadde det travelt med autografskriving og selfi ebilder med fans.

Utallige timer tørrtrening

Kasper Fosser er ikke bare en mester når løpeskoene er knytt på. Han er også en av de som bruker mest tid på tørrtrening. Det er en del av planen, en del av forklaringen på at han stadig er best når det virkelig teller.

I timesvis har han via Google Streetview trasket gjennom gatene i VMbyene Kolding, Fredericia og Vejle. Han har sett inngangene, smugene der det kunne være mulig å ta seg igjennom – men samtidig vært klar over at fasiten under VM kunne være en annen – løypeleggerne kunne hvor som helst sette opp sperringer som gjorde at et planlagt veivalg måtte strykes av lista.

– Jeg følte meg på en måte godt kjent i Vejles gater. Forberedelsene med kart og mulige strekk er viktige – ikke minst mentalt. De gir en god følelse når du står på start.

Forberedelsene til mesterskap er en del av landslagets planlegging. Det er mange som hjelper til slik at vi skal være klare for det som møter oss. Gaute Steiwer har tegnet kart, andre har gjort analyser og målinger av potensielle veivalg.

– Kjente meg igjen flere steder

– Men jeg legger ikke skjul på at jeg er blant de som bruker mest tid på denne delen av forberedelsene.

– Så oppgavene du fikk med kartet i hånda var som forventet?

– Jeg kjente meg igjen flere steder, men var også usikker. Fra 1. til 2. post sjanset jeg litt på at det var en åpning i andre enden da jeg løp inn passasjen. Det var det…

– Umiddelbart etter løpet kan jeg se at jeg kanskje hadde et litt dårlig veivalg fra 8. til 9. post, men det må granskes litt nærmere.

Da det var gjort kunne verdensmesteren se at det var lite å sette fingeren på: Åtte av strekkene hadde han bestetid. På de fleste andre var han ett eller to sekunder bak. Det «største» tidstapet på et strekk var fire sekunder. Det blir gull av sånt.

– Jeg hadde en følelse underveis av at det gikk bra, men det var vanskelig å pushe med så mye retningsedringer. Mot slutten var det litt enklere – da hadde jeg også krefter til å pushe på.

Æresrunde på sparket

– Du tok en æresrunde og hilste på publikum i Byparken da gullet var et faktum. Var det også en del av VM-planen?

– Nei, det var noen som ropte at jeg måtte gjøre det. Det ble en runde, men jeg ble jaget tilbake av arrangørene, sier Kasper og smiler.

– Men det er jo ikke hver dag at du får følelsen av å være en rockestjerne. – Det var gøy!

PS! Fra sprint-VM dro verdensmesteren rett til Estland. EM i skogsorientering har vært i planene lenge, uten at han har erfaring med EM-terrenget.

– Før sprint-VM hadde jeg på grunn av lyskeskaden, bare to timers trening i skogen. I Estland fikk jeg noen gode økter i terrenget. Det var nødvendig om jeg skal ha noen medaljemulighet under EM.

Kaspers vei til gull

Kasper Fosser (BLÅ) ledet sprintfi nalen i Vejle fra 3. post. Den fire kilometer lange finaleløypa ga utøverne hodebry fra start til mål i Byparken.

I ei løype det nærmest var umulig å tråkle seg gjennom med de aller beste valgene, gjorde Kasper riktige valg stort sett hele veien – ute å nøle.

Fosser hadde beste strekktid på åtte strekk. Florian Howard var ett sekund foran da han stemplet på 2. post.

Det «største» tidstapene i forhold til bestetidene hadde Kapser på 4., og 19. post (4 og 3 sekunder) – ellers var tidstapene 1-2 sekunder i forhold til bestetid.

Håvard Sandstad Eidsmo var bare fem sekunder bak Fosser da han passerte ved runding og hadde sølvplassen da han stemplet på 18.

Til 19. så Sveriges Gustav Bergman (rød stiplet) venstreveivalget få andre så, tok inn tre sekunder på Fosser og var seks sekunder raskere enn Eidsmo – nok til å overta sølvplassen.

Ut ifra 20. post gjorde Eidsmo (rød) den lille missen som gjorde at han mistet grepet om medaljen. Eidsmo var på vei mot et høyreveivalg, men så ikke passasjen og snudde. På strekket tapte Eidsmo 11 sekunder til Bergman og 10 sekunder til belgiske Yannick Michiels. De fem sekundene Michiels dermed var foran, var de samme ved målgang.

VM-medaljene var EM-medaljer

Det er en forskjell på å vinne VM og EM. Det har også vært synlig på medaljene. Men ikke under sprint-VM.

Da Norges bronselag på stafetten poserte for Veivalg med sine VM-medaljer ble det påpekt.

Etter VM ringte Veivalg IOF og spurte hvorfor det ikke ble utdelt «VM-medaljer».

– Godt spørsmål, var svaret.
– Vi skal sjekke.

Et par dager seinere var Sondre Sande Gullord, generalsekretær i IOF, på tråden.

– Det stemmer at det i VM ble utdelt «kontinentale medaljer ». Den sveitsiske medaljeprodusenten har levert feil medaljer.

– Hva vil IOF gjøre for at løperne vil få de riktige VMmedaljene?

– IOF Office tar en vurdering på seinsommeren, men vi vil nok strekke oss langt for at løperne skal få de riktige VMmedaljene. Kanskje kan vi finne en løsning med «medaljebytter » i forbindelse med verdenscup-avslutningen, sier Sondre Sande Gullord.