– Se, er rev! sier en begeistret Tomas Eidsmo i det vi møter han, kona Gro, sønnene Håvard og Mats samt datteren Mari på behørig koronaavstand på verandaen helt inntil grensa mot Bymarka i Trondheim.
Avtalen med O-familien i Trondheim gjorde Veivalg noen dager før NM.
Nå er det midt i NM-uka og speaker Eidsmo har nettopp utrops eldstesønnen Håvard til norgesmester og kongepokalvinner på mellomdistansen – uvitende om at Freidig med lillebror Mats samt Vegard Kittelsen påfølgende dag skal vinne stafetten. Håvard for øvrig med sølv og bronse på de to individuelle konkurransene, lillesøster Mari med bronse på mellomdistansen. Litt spesielt, kan du si.
Startet i selbu
Reven har nesten rukket å forlate naboens hage med halen mellom beina i det hele familien Sandstad Eidsmo har rukket å benke seg rundt verandabordet.
Et par drøye steinkast lenger bort på Byåsen bor Gros lillesøster, Hanne Sandstad med ektemann Johan Ivarsson. Også de med tre barn – Malin, Lars og Ella.
– Slekta Sandstad kommer fra en gård på Ytterøya nord for Levanger, forteller Fritjof Sandstad.
Han er tremenning med Hanne og Gro og har i en mannsalder vært sentral i Frol IL i Levanger. Han med fire barn sammen med kona Marit Hæreid Sandstad – alle døtre; Kajsa Stina, Kine Sofie og Ane Kjerstine og Isa Mari.
– Kine Sofie er fyrsioterapeut for sprintlandslaget og Ane Kjerstine har vært ernæringsfysiolog og kokk for landslaget inntil i år.
Om vi i tillegg tar med at Kine Sofie er gift med tidligere landslagsløper og NM-vinner, Lars Skjeset fra Vang i Hedmark, forstår vi at det blir mye o-prat i familien også der.
– Men det var i Selbu Hanne og jeg vokste opp. Det var faren vår som dro oss med på orientering da vi var omtrent ti år gamle, forteller Gro.
En aktiv far
Faren, Jardar Sandstad, hadde ifølge datteren ingen bakgrunn fra o-idretten, men var en meget habil løper og skiløper.
– Endog verdensmester for veteraner på ski i Canada for noen år siden, smetter ektemann Tomas inn.
Og eplene faller tydeligvis ikke langt fra stammen i Selbu heller.
Både Gro og Hanne skulle gjøre seg bemerket i o-løypa, ikke minst sistnevnte med både VM-gull i stafett samt individuell sølv og bronse på hjemmebane i Grimstad i 1997.
Året før hadde ektemann Johan Ivarsson vunnet verdenscupen sammenlagt. Også han fikk med seg et par VM-medaljer, bronse på stafettene både i 1995 og 1999. Gro og ektemann Tomas har også meritter å vise til, om enn nasjonalt.
– Gro løp for Halden da de ble nummer to på Jukola samme året som Hanne løp for Bækkelaget som vant. Det måtte være i 1996, forteller Tomas.
Ett år i usa
Da hadde søstrene Sandstad begge flyttet fra Selbu for å gå på videregående skole i Trondheim. Så ble det – for Gros del – noen år i Halden før både hun, ektemann Tomas og lillesøster Hanne for noen år slo seg ned i Oslo.
– Vi flyttet tilbake til Trondheim i 2004, Hanne og familien et år eller to seinere, forteller Gro.
– Ja, men vi bodde også et år i Seattle. Det var i år 2000. Da løp vi for en klubb der borte, smetter Tomas inn.
Siden har det blitt Trondheim og Freidig Orientering. Ikke minst etter at ungene vokste opp.
– Vi ble dratt med inn i det tidlig. Det har alltid vært en del av livet vårt, forteller yngstejenta Mari.
Håvard og Mats kan heller ikke huske noe annet enn en barndom med orientering fra de var bitte små.
Flere idretter
– Men vi spilte både fotball og ishockey også da vi gikk på barneskolen. I tillegg har vi vært aktive både i langrenn og skiskyting, forteller de to guttene.
– Ja, men var det fotballkamp samme dag som det var o-løp, var det ingen tvil om hvor vi skulle. Det visste vi bare, humrer Håvard.
Eller – som pappa Tomas sier: – Mange ganger rakk vi begge deler.
– Familiene våre har bestandig holdt sammen, på sommerferier, i helger, på bursdager og nyttårsaftener. Vi har de samme interesser og har selvfølgelig trent mye og vært på o-løp sammen, forteller Gro og Tomas.
Det skriver søskenbarnet Malin under på, om enn ikke med like stort fokus på orientering for henne og de to søsknene Lars og Ella. 22-åringen flyttet til Oslo i fjor høst og løper nå for Bækkelaget – akkurat som moren Hanne gjorde på 1990-tallet. Sistnevnte for øvrig fortsatt uforskammet sprek med 7. plass på langdistansen i NM.
Ikke like «på»
– Orientering har bestandig vært en del av liver vårt også, men neppe i samme omfang som hos Tomas, Gro og familien. De var veldig «på». Mamma og pappa var veldig nøytrale i forhold til dette med orientering og har aldri presset oss til å drive med noe annet enn det vi har likt best sjøl, forteller Malin.
Derfor var det flere andre aktiviteter som lokket mer i ung alder.
– Jeg syntes håndball og svømming var minst like gøy da jeg var yngre. Det var først da jeg var 16 år at jeg fikk lyst til å drive mer med orientering. Søstera mi spiller fortsatt håndball. Lars driver også med mye forskjellig. Men helt siden vi var små har vi reist sammen med familien til Thomas og Gro på ferieløp i utlandet og hatt det veldig gøy sammen, tilføyer Malin Sandstad.
Håvard har i likhet med Malin «flyttet ut av redet» og bor og studerer nå i Göteborg. Mats har begynt på NTNU, mens Mari går på o-linja ved Heimdal videregående skole – akkurat som storebrødrene har gjort før henne.
Sammen på ferieløp
I år har de i likhet med alle andre måttet holde seg innenlands gjennom sommeren. Normalt ville det vært ferieløp et eller annet sted i utlandet.
– Vi velger å bruke penger på å kombinere ferie med orientering. I tillegg har Freidig hvert år «sydensamling» der de også bidrar med et økonomisk beløp. Klubben dekker også utgifter til NM og Hovedløp og en andel av startkontingenten på andre løp, forteller Tomas Eidsmo.
To helger med o-løp gjenstår før familien Eidsmo kan roe litt ned etter annerledessesongen 2020; NM-helger både i Bergen og Haugesund.
– I Haugesund kan det hende vi stiller familielag på sprintstafetten, avslører Håvard og Mats.
– Det hadde vært skikkelig gøy.
Sola er i ferd med å gå ned bak Bymarka i det vi slynger oss nedover Byåsen med Nidelva og Nidarosdomen foran oss.
Mer trøndersk kan det ikke bli. Like trøndersk som familiene Sandstad.
– Jeg håper og tror det blir mulig å gjennomføre sesongen nasjonalt. Vi har i hvert fall sett denne høsten at det er mulig, sier hadelendingen.
Verre kan det bli med internasjonale konkurranser. Ved utgangen av oktober var både EM og Universiaden avlyst, mens VM og ytterligere en verdenscuprunde fremdeles står på planen.
– Så lenge ting står på kalenderen, forbereder jeg meg som om det blir konkurranser, fastslår Bjørnar Kvåle.
– Ingen motivasjonsproblemer?
– Nei, så lenge jeg finner glede synes det jeg holder på med er morsomt, er det nok for meg. Så håper jeg selvfølgelig det blir noen konkurranser til vinteren.
Ikke lenger yngst
Lenge har han vært yngstemann på elitelaget. Nå har det kommet opp en håndfull juniorer som puster de etablerte i nakken.
-Det betyr større konkurranse, blant annet ved uttak til mesterskap, påpeker 25-åringen.
-Betyr det at du føler du må «opp i ringa » for å holde tritt med de yngre?
– Du føler litt mer presset bakfra og at det nå er jeg sammen med Øyvind Watterdal som må dra lasset litt. Jeg har liksom gått fra å være omtrent yngst til å bli en av de mest rutinerte.
Uten lars moholdt
For første gang på mange år er Lars Hol Moholdt ikke med verken som utøver eller trener på laget, slik han var i fjor. Nå er det Bjørn Baklid som holder tak i treninga, mens Marta Ulvensøen er leder i landslagsutvalget.
– Vi hadde ei samling med utgangspunkt fra Toppidrettsenteret i Oslo den nest siste uka i oktober. Da var også Christian Hohl tilbake og bidro på treningene. Uansett er VM mitt hovedfokus inntil det eventuelt kommer en beskjed om avlysning, og der er målet å stille så godt forberedt som mulig.
– We have not received any qualified applicants, says federal president Astrid Waaler Kaas to Veivalg. Whether there will be a new call or whether the board wants to headhunt candidates directly, has not been clarified, but in the meantime Øystein Hildeskor will be appointed general secretary. Hildeskor has had the role of assistant general secretary.
Do not rush
– To what extent is it urgent to get a new Secretary General in place? – It is not necessarily in a hurry. We were aware that we hardly got any overlap before Lasse Arnesen started in a new job, but we must ensure that Øystein does not have to do two jobs, says the NOF president. – What are you looking for? – We are looking for a leader who knows how to work with volunteers. One who can lead strong professionals, says Waaler Kaas and refers to the description in the announcement text.
Some of the requirements
There are, of course, a number of desired points in it. These are some of them: «Inspire and create excitement…» «Responsibility for incorporating vision, values, goals and strategies…» «Development, marketing and sales of orienteering…» «Documented management experience…» «Experience from sports or other voluntary organizations . » «Experience with political advocacy work.» «Experience from organizational building and change management…» «Experience from sponsorship work.» In addition, characteristics such as «Being unifying, accessible and inclusive» are mentioned. «Development-oriented and curious» and «good at communicating and motivating for collaboration and collaboration.
Vi trengte ikke å legge ordet «drømmejobb» i munnen til den nye sjefen. Det kommer uoppfordret.
– Når noen har spurt meg, har jeg sagt at «å lede det norske laget er det beste jeg kan tenke meg». Norge har vært min drømmejobb, sier han.
Siden halvåret som utvekslingsstudent ved Norges Idrettshøyskole og Bækkelagsløper i 1991, har han vært en smule forelsket i Norge og lærte seg også norsk på kort tid. Seks år etter sikret han sin viktigste seier – i Norge – da han vant VM-gullet på kortdistanse i Grimstad. Da han la opp i 2005 hang det sju VM-medaljer i skapet.
– Beslutningen er min
Nå gleder 51-åringen, som var finsk sjef i fem år etter at han la opp i 2005, seg til å starte i jobben.
– De siste to årene har jeg kjent på at jeg igjen ønsket å være «dypt inne» i o-idretten på toppidrettsnivå. Da jeg så stillingsannonsen på Facebook, var jeg ikke i tvil.
I likhet med den avgående sjefen, Jørgen Rostrup, får Norge nå en sjef som vet hva som skal til for å bli verdens beste.
– Hva betyr det for løperne – i rollen som landslagssjef – at du selv har vært helt i verdenstoppen?
– Det er nok ganske varierende. For noen er det ikke så viktig, så er det kanskje andre som stoler mer på en sjef som «har gjort det selv», sier Salmi på telefon fra Åbo, der han går fra stillingen som sport- utviklingsdirektør på Idrettsakademiet i Åbo.
Her har han hatt ansvaret for 24 trenere i ulike idretter i tillegg til et helse/støtte-apparat på 11 personer.
Landslagene for kommende sesong ble offentliggjort noen dager før han selv begynte i jobben.
– Beslutningen er offisielt min, men uttaket er gjort sammen med de som kjenner utøverne, trenerne Eskil Gullord og Susanne Barkholt. Jeg har vært en som har stilt spørsmål – en sparringpartner, sier Salmi som også har stilt «tusenvis» av spørsmål til Jørgen Rostrup som han var lagkompis med i finske Turun Suunistajat i 2001.
Planen og målet var egentlig å jobbe to uker i Norge – to uker i Finland. Coronapan-er sprint. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal være helt i toppen, men da må vi kanskje gjøre sakene litt annerledes. Ikke alt, men noen ganske små detaljer. Det må vi se nærmere på, sier Salmi som har internasjonal erfaring fra alle mulige roller – som utøver, trener, leder, løypelegger, IOFs utøverkommisjon og de siste årene som ekspertkommentator for YLE.
Akkurat nå mener han det er viktig at løperne «kommer seg på kart». De siste ukene før han offisielt startet, hadde han mange digitale møter med andre trenere i Norge. Målet var å skaffe seg oversikt, skape seg et bilde over hva som eventuelt bør justeres.
– Så langt har jeg ikke funnet noe fundamentalt som bør endres, sier han.
Corona-utfordringer
– Hvilke praktiske problemer gir Coronapandemien?
– Pandemien skaper utfordringer for meg og Susanne for å komme inn i Norge å kunne jobbe normalt. Oppstartssamlingen 18-22. november deler vi i to – en i Sverige med Susanne og løperne som er bosatt der – og en i Norge. Det blir separate program, men fellesoppgaver på internett, sier Salmi og legger til:
– Vi håper jo at det skal roe seg, men om restriksjonene og begrensningene er de samme til våren, blir utfordringene større. Gjennom vinteren vil vi jobbe med en plan B og C.
Når Hanne Staff nå overtar Dag Kaas sin rolle i NOFs styre – med ansvar for toppidretten, får han en tidligere klubbkollega fra tida i Bækkelaget som sjef.
– Hanne og jeg studerte sammen på Idrettshøyskolen i 1991 og har kjent hverandre siden den gang. Hun har erfaring fra o-idretten og fra Olympiatoppen. Det blir nok bra, sier han.
Frykter ingenting
– Frykter du av VM i Tsjekkia skal bli stoppet av pandemien?
– Jeg frykter ingenting i livet. Det tenker jeg ikke på det i det tatt – det skjer det som skjer. Vi får se hvordan det ser ut i mars/april, men vi trener på eksakt lik måte om det skal være et VM eller ikke. Så kan det kanskje være nødvendig å hjelpe utøverne som av og til har litt problemer med å motivere seg på grunn av usikkerheten.
– Hva setter du høyest av det du selv oppnådde som aktiv?
– Det er et vanskelig spørsmål – det er forskjellige måter å se det på. Å vinne Jukola 94 med klubbkompiser jeg vokste opp sammen med i Turun Suunistajat, var stort. Å ta Finlands første og siste stafettgull som ankermann på hjemmebane i Tampere i 2001 var personlig emosjonelt, men det viktigste var nok VM-gullet i Grimstad 1997. Det betydde mye for min økonomi og min framtid.
Landslagene 2021
Norges Orienteringsforbund har tatt ut landslagsgruppene for 2021-sesongen. 10 løpere – 4 damer og 6 herrer – utgjør A-landslaget. På Next Generation – gruppen er det tatt ut 5 damer og 7 herrer – som alle er under 25 år.
A-landslaget
Damer:
Andrine Benjaminsen Lillomarka / Pan Århus Silje Ekroll Jahren Nydalens SK / OL Norska Victoria Hæstad Bjørnstad Fossum / IFK Göteborg Kamilla Steiwer Fredrikstad SK Herrer:
Magne Dæhli Halden SK Kasper Fosser Heming / IFK Göteborg Audun Heimdal NTNUI Eskil Kinneberg Raumar OL / IFK Göteborg Olav Lundanes Halden SK Gaute Steiwer Fredrikstad SK
Next generation
Damer:
Ane Dyrkorn, NTNUI Ingeborg Eide, Byåsen Ingrid Lundanes, NTNUI Marie Olaussen, Fredrikstad SK Ragne Wiklund, Nydalens SK Herrer:
Dag Blandkjenn Kristiansand OK / IFK Göteborg Håvard Eidsmo SPK Freidig / IFK Göteborg Mats Eidsmo, SPK Freidig Elias Jonsson, NTNUI Eirik Langedal Breivik, NTNUI Lukas Liland Nydalens SK / OK Linne Einar Melsom, Helsingin Suunnistajat
FAKTA
Janne salmi
Født: 17. april 1969. Klubb: Turun Suunnistajat. Gift med: Sveitsiske Vroni König-Salmi (51) som nylig avsluttet sin trenerrolle i det sveitsiske landslaget etter ni år. Vroni har selv sju VM-medaljer (tre stafett-gull) og fire EM-medaljer (gull i sprint). Barn: Celina (30), Mira (20), Sini (16) og Minja (13). Bor: Kaarina, 12 km fra Åbo, Finland. Meritter: VM-gull kortdistanse 1997, Grimstad. VM-sølv lang 1995, Tyskland, VM-bronse kort 1999, Skotland. Stafett-gull 2001 og tre stafett-sølv. Ykeskarriere: Finsk landslagstrener 2005-2010. Coach Sveits 2010-2012. Sport- utviklingsdirektør Idrettsakademiet, Åbo 2012-2020.
Med 15 o-individer i coronaavstand i rommet på Quality hotell på Gardermoen og 45 stemmeberettigede tingdelegater sittende foran hver sin pc fra nord til sør, var det et disiplinert ting i Norges Orienteringsforbunds 75-årsjubileum – uten saker som dro ut.
Ordstyrer, tidligere president Einar Tommelstad, holdt stødig i tømmene med bistand fra Ingrid Okkenhaug på den digitale plattformen.
Tinget som etter planen skulle vært avholdt 20.-22. mars ble utsatt som følge av pandemien og nedstegningen av samfunnet.
Åtte måneder seinere var alvoret omtrent det samme. En smittebølge nummer to over Europa og Norge tvang fram et digitalt forbundsting og også en sterkt redusert digital utgave av «Kompetansehelgen 2020»
Tilbake til klm
Det førte til disiplinerte og saklige ordvekslinger på tinget, men også mindre muligheter for diskusjoner på viktige saker som krever bred gjennomdrøfting for at hele o-Norge skal eie en beslutning fra forbundets øverste organ.
Dermed ble behandlingen av Kretsledermøtet 2019s omstridte vedtak om regelendringer for startberettigelse og premiering til utenlandske statsborgere i NM- etter forslag fra styret -enstemmig sendt videre til Kretsledermøtet 2021 med alle høringsuttalelser som var lagt fram for årets ting.
Det betyr at de gamle reglene for hvem som kan delta og premieres i NM gjelder fram til Kretsledermøtet 2021.
Strategidokument utsatt
Den samme støtten fikk styrets forslag om å utsette behandlingen og diskusjonene rundt dokumentet «Strategi 2020-2026» som blir styrets og administrasjonens viktigste rettesnor de neste fem årene.
Forbundsstyrets eget forslag om at «forbundstinget gir forbundsstyret fullmakt til å utpeke et egnet fora som i løpet av våren 2021 behandler og vedtar Strategi 2020-2026. Behandlingen skal sikre bred forankring i Norsk Orientering », ble enstemmig vedtatt.
Til tross for at de store diskusjonene tildels uteble, er det lett å finne positive sider ved det digitale tinget, KLM – og også kompetansehelgen, som er verdt å ta med videre.
Avstanden mellom NOFs styre og administrasjonen og ut til klubber og kretser, kan ha «krympet».
Digitale møter vil bli vanligere også i o-idretten.
Hva skjer etter covid-19?
– Når verden igjen blir normal, vil vi da gå tilbake til vår gamle måte å jobbe på? Hva har Covid-19 betydd for vår organisasjon og våre aktiviteter? Ser vi utviklingsmuligheter eller vil vi gå tilbake til «normalen».
Disse spørsmålene stilte NOFs president Astrid Waaler Kaas da hun ønsket velkommen til det 39. forbundstinget i NOF-historien.
Svarene på spørsmålene hadde presidenten naturlig nok ikke, men hun delte innspillene NOF hadde gitt videre i Idrettsforbundet.
«Etter 2020 vil ulikhetene mellom klubber og områder forsterkes. Sterke klubber med solid økonomi og organisasjon kan i noen grad komme styrket ut av situasjonen. I svake klubber har aktiviteten avtatt eller falt helt bort.»
Overfor NIF påpekte NOF viktigheten av at forbund i samarbeid med kretser har evne og mulighet til å støtte og holde i gang aktiviteten i svake klubber/ områder, både når det gjelder økonomi og kompetanse.
Tallbekymring
NOF pekte også på at tilfanget av nye mosjonister gjennom tur-orientering og stolpejakt ga o-idretten en god mulighet til å rekruttere nye medlemmer.
Seinere på dagen, da NOF-presidenten skulle beskrive «Rikets tilstand» overfor tingdelegatene, delte hun både bekymringer og innrømmelser.
– Jeg skulle gjerne ha stått her og sagt at vi blir stadig flere medlemmer i Norsk Orientering, sa Astrid Waaler Kaas og fortsatte:
– Det blir vi ikke. I 2019 hadde vi 23 497 medlemmer mot 24 244 i 2018 og 24 101 i 2017.
NOF-presidenten er mest bekymret for nedgangen i aldergruppen 6-12 år og blant ungdommene; 13-19 år.
– Dette ser ikke ut til å være tilfeldig svingninger, men en sakte, jevn nedgang. Vi ser at dette får utslag på deltakerantall til Hovedløp/O-landsleir hvor deltakerantallet dessverre har sunket betraktelig de siste årene fra 2016 med 436 deltakere. Dette på tross av gode arrangement og svært fornøyde deltakere blant de som er med.
-Aktivitetsvekst
Hun pekte også på nøkkeltallsrapporten til NIF der det står følgende:
«Lista over forbund med størst prosentvis vekst domineres av relativt små særforbund, men også mellomstore særforbund som Studentidrettsforbundet, Klatreforbundet, Motorsportforbundet og Padleforbund har vokst mye. At enkelte små og nye idretter vokser er ikke overraskende. Det signaliserer fornyelse innenfor idrettsbevegelsen og tilpasning til nye trender.»
Så reiste hun selv spørsmålene: Hva er det klatreforbundet og padleforbundet har greid som vi ikke har greid? Betyr dette at vi ikke har tilpasset oss nye trender og fornyet oss?
– I mars ville jeg nok svart annerledes på dette spørsmålet enn nå i november, svarte hun seg selv.
– Siden vi nå er i november og ikke mars 2020, og vi har blitt rammet av en pandemi, så kan jeg heldigvis stå her og si at vi i deler av organisasjonen vår har sett en fornyelse og en enorm aktivitetsvekst. Aktivitetsveksten er først og fremst knyttet til mosjonsaktiviteter. Fornyelsen er knyttet til enkeltpersoners frivillige innsats, kreativitet og fagkompetanse. Men dette skal rapporteres på i neste tingperiode fra 2020-2022.
Ga seg selv strykkarakter
NOF-presidenten fortsatte like godt med å gi seg selv strykkarakter.
– For å være ærlig med dere, så gir jeg meg selv strykkarakter, sa Astrid Waaler Kaas rettet mot de 45 delegatene foran pc-ene i de forskjellige kretsene.
– Dette med bakgrunn i at vi i dag er lengre unna vår hovedmålsetting, enn da jeg startet som president, sa hun og la vekt på fortsettelsen:
– Men; jeg fortviler ikke og alt er slettest ikke negativt fordi om jeg gir meg selv strykkarakter; det er jo tross alt ikke presidenten som driver orienteringsidretten framover – det er det klubbene og enkeltindividene som gjør, og det har skjedd mye bra i norsk orientering i denne tingperioden.
Startberettigelse NM
Forbundsstyrets forslag:
1. Forbundstinget oversender saken, med alle høringsuttalelser som har fremkommet ifm Forbundstinget 2020, til behandling på Kretsledermøtet 2021. Det legges også opp til en bred høringsrunde i forkant av saken.
2. En eventuell ikrafttredelse av endret konkurranseregel 7.1.3 og 7.1.4 vedtatt på Kretsledermøtet 2019 utsettes til 1. januar 2022. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
NOFs lover delegerer kompetansen til å vedta konkurranseregler til KLM (Kretsledermøtet). Det er bakgrunnen for at forbundsstyret foreslår å sende saken tilbake/videre til KLM 2021. Dette er regelen som dermed står inntil Kretsledermøtet 2021 har behandlet saken på ny. Konkurranseregel 7.1.3 og 7.1.4.
Strategi-plan 2020-2026
Forbundsstyrets forslag:
1. Forbundstinget gir forbundsstyret fullmakt til å utpeke et egnet fora som i løpet av våren 2021 behandler og vedtar Strategi 2020-2026. Behandlingen skal sikre bred forankring i Norsk Orientering.
2. Forbundstinget ber forbundsstyret om å legge forslaget til Strategi 2020-2026 til grunn som rettesnor frem mot endelig behandling, i den grad rammebetingelsene muliggjør dette. Vedtatt mot en blank stemme.
Det nye Forbundsstyret 2020-2022:
President: Astrid Waaler Kaas, Heming O (gjenvalg) Visepresident: Leif Størmer, Fossum IF (ny) Styremedlem: Ingrid Okkenhaug, NTNUI (ny) Styremedlem: Hanne Staff , Nittedal OL (ny) Styremedlem: Dag Ausen, Porsgrunn OL (gjenvalg) Styremedlem: Anna Sofie Hoff , Bækkelagets SK (ny) Varamedlem: Stein Blomseth, Lillomarka (gjenvalg) Varamedlem: Maren J. Haverstad, Nydalens Sk (ny Kontrollkomitè: Leder: Knut Edvard Helland, Østmarka OK Nestleder: Elin Sjødin Drange, Varegg Medlem: Kjellrun Sporild, Malvik IL Ny valgkomité: Leder: Sondre Sande Gullord, Nydalens Sk Nestleder: Gunhild Bredesen, Verdal OK Medlem: Lars Fremstad, Larvik OK
Nm-program ski-o
Forbundsstyrets forslag: Forbundsstyret fremmer med bakgrunn i forslag fra ski-o-utvalget, forslag om endring av NM-programmet. Programmet har vært uendret i mange år, samtidig som grenen er i utvikling og det internasjonale programmet har endret seg. Ski-o-utvalget mener det er på tide med en justering av programmet for å følge internasjonal utvikling og skape et mer attraktivt program.
Etter endringsforslag blant annet fra Kongsberg OLs Bjørn Haavengen ble følgende vedtatt for NM skiorientering: NM langdistanse: Kan også gjennomføres med fellesstart. Løypene skal da ha gafling. NM mellomdistanse: Kan gjennomføres som individuell start, eller prolog (10-15min) med jaktstart (35 min). Prolog og jaktstart gjennomføres over en eller to dager. NM sprint: Innføres med vinnertid 10-15 minutter og startintervall 1 minutt i følgende klasser: H 21, D 21, H 17-20 og D 17-20. Rullerende stafettprogram: Vanlig stafett gjennomføres i partallsår, sprintstafett i oddetallsår.
Veteranene til Halden i 2021
Arrangørveteranen Halden SK tar imot veteranene til mesterskap i 2021.
– Vi i Halden SK ser hvor vi har muligheter til å bidra, og samtidig er vi bevisst på hvor vi kan få laget nye kart, sier o-gruppas leder Bjørn Axel Gran.
Med avlyst Halden O-meeting i 2020 ser klubben muligheten til å gå for Veteranmesterskapet 2021, før de igjen arrangerer Halden o-meeting i 2022.
Han legger til at det er i områdene som var planlagt for nevnte Halden o-meeting i år, veteranene neste år skal få boltre seg:
– Vi ser at Veteranmesterskapet er et tilbud som er etterspurt. Det er mange veteraner som løper o-løp på Østlandet, selv om vi ikke alltid ser dem på helgeløp. De er ofte med på midtukeløp, som bedriftsløp eller karuseller av ulike slag. Nå håper vi å lokke dem til å delta under Veteranmesterskapet neste år. Det er datoene 3. – 5. september.
– Vi satser på utfordrende løyper fra samme arena som det var verdenscup i 2018, med meg og Andrei Zhuravlev som løypeleggere, sier Gran.
Veteranene til Modum i 2023
Modum OL gleder seg allerede til 2023. Da skal klubben arrangere Veteranmesterskapet.
– Vi mener at det er bra med noe å strekke seg etter og dette er en form for dugnad, hvor vi binder medlemmene sammen om noe felles. Samtidig får vi fornyet kartet over et område som er viktig for oss, sier Gotfred Rygh.
Klubben er drevne arrangører. Blant annet med O-festivalen 2014 på Norefjell og Veteranmesterskapet på samme sted et par år seinere.
– Dette blir et skikkelig arrangement uten at vi «brekker nakken». I tillegg er det en positiv del av klubbarbeidet. Vi planlegger å ha et arrangement med tilbud for alle klasser i tilknytning til Veteranmesterskapet, men om det blir flere dager har vi ikke bestemt ennå.
Det som er sikkert, er at Flannumsmarka og Brunesmoane er terrengene som skal benyttes til henholdsvis skogsdistanser og sprint.
Flannumsmarka er et terreng som har fått mye skryt. Og det er et veldig fint og ganske krevende terreng. Sprinten tenker vi å ha et område som heter Furumo. Det er rett og slett en furumo – det blir altså ingen sprint gatelangs og rundt hushjørner, men skogssprint.
27-åringen med idrettsbiologi fra NIH på sin CV er ansatt i en 60 prosent stilling og skal først og fremst jobbe med utøvere i juniorklassene. Det passer ifølge Haga perfekt.
For i Åsen IL på Romerike er han også trener for fire skiløpere; broren Magne Haga, Hermann Martens Meyer samt brødrene Johan og Amund Hoel – de to sistnevnte også med bakgrunn fra o-idretten.
Flott kombinasjon
– Det eneste jeg måtte forhøre meg om før jeg takket ja til stillingen i NOF, var om den lot seg kombinere med jobben som skitrener. Det har funket veldig bra, forsikrer Håvard Haga – opprinnelig fra Raumar.
I juli stiftet han bekjentskap med mange juniorer på ei uke lang åpen samling i Nord-Østerdal.
– Det var veldig populært. På grunn av smittevernreglene og overnatting måtte vi sette ei maksgrense på 45 deltakere. Det ble fulltegnet på minutter. Det var ei veldig bra samling i utrolig fint og variert terreng, og med veldig motiverte utøvere, forsikrer «juniorsjefen».
Trenes bedre
I familien Haga har ski og orientering gått om hverandre i oppveksten. Storesøster Ragnhilds er dobbelt olympisk mester i langrenn, Magne kan skilte med VM-gull i U23-klassen mens det er i o-løypa Håvard og lillebror Anders først og fremst har gjort seg bemerket. Sistnevnte løp blant annet inn til 4. plass på NM ultralang i august.
– Ser du noen forskjell når det gjelder treningskultur i de to idrettene?
– Det blir nok trent mer og tøffere i langrenn, men jeg tror forskjellen var større da jeg sjøl var junior. Mitt inntrykk er at det trenes bedre i orientering nå.
– Og hva vil du fokusere på som trener for juniorene?
– Det er viktig å lære ungdom og juniorer hva som kreves med tanke på en overgang til seniorklassene. Det blir kanskje det viktigste.
Satsing på is
Inntil i fjor sommer var Håvard Haga sjøl en hardt satsende senior med respektable plasseringer både individuelt og i stafetter for Nydalen. Nå er eget satsing lagt på is.
– Jeg pådro meg en kraftig hjernerystelse på forsommeren i fjor og slet med ettervirkninger av den i mange måneder. Det er først nå i sommer jeg har kunnet begynne å trene igjen. Så fokus har ikke vært på egen satsing det siste året, innrømmer han.
Fortsatt synes han imidlertid det er gøy å konkurrere.
– Jeg ser ikke bort ifra at jeg blir bitt av basillen igjen. Akkurat nå er det Tiomila og Jukola for Nydalen neste år som motiverer meg. Samt det å kunne være trener for og jobbe med motiverte utøvere både på ski og i orientering.
2020 HAR VÆRT og er et spesielt år.
Vi har opplevd en pandemi som har preget hele samfunnet. Idretten ble i mars sammen med resten av samfunnet satt på vent. Det var uvant og en ny situasjon for oss alle.
Vår generalsekretær de siste 6 årene, Lasse Arnesen, takker for seg. I tillegg slutter også vår landslagssjef de 3 siste årene, Jørgen Rostrup. Når to av forbundets viktigste posisjoner skal besettes mens vi tilpasser oss en pågående pandemi, krever det mye av organisasjonen.
1.oktober 2020 blir NOF 75 år. Det håper vi å kunne feire med jubileums-arrangement over hele landet.
NÅR JEG SOM president skal se framover er det noen kortsiktige mål jeg ønsker å trekke fram først, siden disse legger premisser for framtidige målsettinger.
På kort sikt må vi jobbe med: 1) Organisasjon og ledelse – gjennom åpne og gode prosesser håper vi å finne vår fremtidige generalsekretær og landslagssjef i løpet av høsten. 2) Økonomi – NOF er uten hovedsponsor; det må vi gjøre noe med. Bedret økonomi vil gi oss større handlingsrom. Vi er også usikre på hva pandemien har betydd for Norsk Orientering. 3) Mosjonsaktiviteter. Vi har fått et stort oppsving i deltakelse i våre mosjonsaktiviteter. Arbeidet med å fornye og videreutvikle tur-orienteringen er kommet langt, og må ha fullt fokus framover. DETTE ÅRET HAR vist oss at Norsk Orientering evner å tilpasse seg og utvikle nye konsepter. Vi har dyktige og kreative arrangører som har klart å gjennomføre arrangementer med god deltagelse i tråd med myndighetenes retningslinjer.
Det har i tillegg poppet opp nye løp i sommer, og noen «gamle» løp i ny drakt som har vært meget populære. By sommer, Tour de Oslofjord, Fjelløpet i Vinje, Geilo 2 dagers, Fjord-O – for å nevne noen.
Det er særdeles gledelig at Hovedløpet og O-landsleiren ble gjennomført som planlagt. Hovedløpet faktisk med en liten økning sammenliknet med fjoråret.
Dette er framtiden til Norsk Orientering. VI HAR ENKELTMILJØER og enkeltpersoner som raskt utvikler nye konsepter. Betaversjonen av Mapant er lansert etter mye arbeid og stor innsats fra kartkomiteens leder Terje Mathisen sammen med Jan Kocbach og Henning Spjelkavik. UsynligO har fått sin egen app og har blitt populært.
Men det er først og fremst gjennom våre mosjonsaktiviteter vi har nådd ut til mange og nye deltagere. Det har vært et meget godt år for turorienteringen, hvor en helt ny app er utviklet samt at våre nettsider (turorientering. no.) er fornyet.
I år har vi 155 klubber som har registrert turene sin på nettportalen. 43 av disse er nye klubber. Antall klipp/registrerte poster så langt i år er 852 743. Vi har hatt et meget godt salg av kartpakker der vi passerte 2019 salget allerede ved påsketider.
Stolpejakten, som i stor grad arrangeres av klubber tilknyttet Norsk Orientering, har rekord deltagelse med over 200 000 unike brukere. Gjennom våre mosjonsaktiviteter skaper vi interesse for orientering og legger derved grunnlaget for rekruttering inn i klubbene.
Her ligger et tildels uutnyttet potensial. Og da passer det å tenke langsiktig.
HVOR ER VI om 5 år?
Vårt langsiktige mål i strategien er 10 % økning i aktivitetsnivået pr. tingperiode på hovedområdene mosjon, barn og unge – og arrangement. Styret hadde ikke foreslått dette målet dersom vi trodde det var komplett umulig. Hvordan når vi dette målet?
Vi må bevare det som fungerer og utvikle der det er nødvendig. JEG ØNSKER Å peke på et par områder hvor jeg mener det må satses langsiktig.
Uten arealer til å utøve vår aktivitet, er vi fortapt. Det å sikre at friluftsareal/områder er tilgjengelig for kartproduksjon og o-aktiviteter, blir viktigere og viktigere. Flere og flere områder i Norge vernes, av folk som mener at vern betyr ingen aktivitet. Vi kan dokumentere at vår bruk av skogen ikke setter varige spor. Vi lærer nye generasjoner respekt for natur og friluftsliv, og bidrar med dette til det beste vern av skogen. Dette må gjøres kjent. VI MÅ VIDEREFØRE vår satsing på skole.
Der kan vi gi barn og unge positive opplevelser og forhindre skrekkeksemplene på dårlig orienteringsundervisning. Det er viktig for fremtiden vår at orientering fremstår som en attraktiv idrett for skoleelever.
Forbundet har allerede utviklet ressurser og materiell tilrettelagt for godt samarbeid mellom klubb og skole.
OM VI SKAL kunne måle en økning i deltakelse i terminfestede løp (NA, K- og Nær-løp), må alle registrere sin aktivitet i Eventor slik at vi faktisk kan dokumentere hva som foregår over hele landet.
Kreativiteten lokalt blomstrer samtidig som vi bevarer det som er grunnsteinene i vår aktivitet; nærløp og kretsløp. Å Innføre nye konkurranseformer som neste generasjon utøvere ser som spennende, betyr at vi må lytte til ungdommen og sjekke ut hva de synes er artig.
La ungdommen ta ansvar. I framtiden ønsker jeg nye konkurranseformer velkommen, men vil påpeke at det er viktig at vi i utviklingen av nye konkurranseformer, ikke fjerner oss fra det opprinnelige.
Vi skal ikke gå i samme felle som langrenn som bortimot har fjernet den individuelle 5-mila fra konkurranse-programmet.
Langdistansen er ikke den mest TV-vennlige øvelsen, men den er grunnsteinen, det opprinnelige, i idretten vår.
Norge vil under min ledelse arbeide for å bidra til at langdistansen fortsatt skal bestå som VM-øvelse og som en viktig øvelse i vårt nasjonale konkurranseprogram.
I MESTERSKAPENE VÅRE de kommende årene skal Norge være på seierspallen både i skogsøvelsene og i sprintøvelsene. Det krever fortsatt utvikling av vår toppidrettskultur, og at det legges til rette for at unge utøvere kan utvikle seg lokalt i sine egne klubber.
Jeg ser for meg klubbene våre som aktivt tar et tak for å ta vare på de nye mosjonistene som nå har prøvd seg på tur-Orientering eller Stolpejakt. Det at noen mosjonister som ikke er innbarka orienteringsløpere, blir medlemmer, er jeg sikker på vil utvide horisonten vår og bidra til nytenkning.
I 2025 har vi en andel mosjonister som klubbmedlemmer, som blir ivaretatt og har gode tilbud på lik linje med aktive o-løpere. I 2025 HÅPER og tror jeg derfor at Norsk Orienterings merkevare gjennom våre aktiviteter for barn, ungdom og mosjonister og våre prestasjoner i internasjonale mesterskap, vil være allmenn kjent og ha en identitet som blir lagt merket til.
Dersom vi står sammen om
• å inkludere alle, uavhengig av alder, forutsetninger og ferdighet.
•å begeistre alle med aktivitetene våre og vise at vi er lidenskapelige og stolte av idretten vår.
• å være modige og prøve nye ting. da er framtiden lys for Norsk Orientering.
Astrid Waaler Kaas
President
Norges Orienteringsforbund
Allerede i mars, før coronapandemien stengte samfunnet og internasjonale o-løp, fikk trebarnsmoren en tekstmelding fra produksjonsselskapet bak serien – «kunne hun tenke seg å bli en del av årets MM-konkurranse som skulle spilles inn i Hellas i september».
To måneder seinere ble spørsmålet en realitet. Da sluttet på sett og vis o-sesongen for 44-åringen – sprint-VM i Danmark ble avlyst og de lange øktene mot høstens NM-øvelser ble erstattet med trening rettet mot møtet med andre idrettshelter i «Mesternes Mester».
Synliggjør o-idretten
– Det blir litt stas?
– Veldig, svarer hun kjapt.
– Gjennom hele karrieren har jeg vært bevisst på viktigheten av å synliggjøre o-idretten i mediene. Dette er kanskje den beste sjansen jeg får.
Det trengtes ikke lange diskusjoner med ektemann Anders Nordberg som i tre uker blir alenepappa med tre barn mens o-toppene kjemper om NM-titler – «får du sjansen, må du blir med», sa Anders.
Dermed blir o-idretten endelig representert i den populære reality-serien som på grunn av coronaopandemien for første gang skal spilles inn i Norge – nærmere bestemt i Arendal- traktene.
Da de 10 deltakerne som var silet ut etter en «slags» audition med 17 utøvere, satte seg i bussen mot Arendal 3. september, hadde de vært pålagt karantene i 10 dager. Dermed ble klemming tillatt fra første stund, mens øvrig crew holder seg til smittevernreglene.
Trente på seg betennelse
– Hvor mye har du trent mot øvelsene?
– Jeg har sett de tre siste sesongene, så jeg vet hvilke øvelser som går igjen. Jeg har testet så mange armøvelser at jeg fikk betennelse. Jeg prøvde virkelig å ta tak for å styrke armene, men fant vel ut at beina var mer trenbare. Det er jo noen fysiske øvelser, men det er ikke alltid det lønner seg å ha breiest lår, sier hun og legger til:
– Jeg har jo lyst til å komme så langt jeg kan. Mye handler om å være til stede og å gå inn i det med selvtillit. Som o-løper er jeg jo vant til ikke å kjenne oppgavene på forhånd og måtte klare meg selv uten noen coach på sidelinja. Det gjelder å være konsentrert der og da.
Deltakerne hadde en hyggelig middag sammen før de gikk hjem i karantene. Den viste tydelig at mange tar det seriøst og allerede hadde satt seg inn i mulige øvelser.
– Da vi prøvde utstyr, måtte vi også prøve en triatlondrakt, en heldekkende våtdrakt. Det hadde vært moro å få testet den i en konkurranse, sier Hausken.
Ønsker seg 90-grader´n
– Noen favorittøvelse?
– Nei, men jeg håper «90-grader´n» kommer. Den har jeg øvd på.
Innspillingen i Arendal-området pågår i tre uker – to uker med de seks første episodene. Blir Hausken slått ut, flytter hun inn med de andre utslåtte i «Taperhuset» – i finalene skal nemlig alle være til stede igjen.
– Er det penger å tjene på å være en del av laget?
– Vi får kompensasjon for lønn og litt til. Kontrakten vi skrev under var omfattende og produksjonen «eier» oss jo mer eller mindre til det er over.
– Det er store navn du skal konkurrere mot – kjenner du dem fra før?
– Jeg kjenner veldig få av dem. Aksel har jeg jo snakket med noen ganger på Olympiatoppen, men ikke så mange av de andre. De trener ikke så mye der.
– Koss trener ingenting
– Før det starter, hvem tror du blir den sterkeste?
– Det er vanskelig å si. Middagen vi hadde viste at de fire yngste gutta er veldig gira og har forberedt seg på det som kommer. Koss trener virkelig ingenting. Han har for mye jobb å gjøre – og venter på å bli slått ut. Jentene gir seg ikke før de må. Jeg tror de blir harde selv om de snakker seg ned, sier Hausken og tenker seg om…
– Om jeg skal si et navn… Jo, da må det bli Magnus Midtbø – klatreren. Han kan bli veldig sterk. Er gjennomtrent og kan nok henge i armene gjennom hele innspillingen.
– Jeg var forberedt på at Hans ville slå meg. Han har passert meg fysisk, så jeg får være fornøyd med at det ble medalje, sier far Gjermund etter å ha løpt inn til bronsemedalje i Sørreisa.
Første års junior Hans Urset vant den 11,8 kilometer lange løypa på 1.19,14, drøye tre minutter foran sprintvinner Håvard Krey Hansen fra Silsand.
Gjermund Hansen fulgte ytterligere 20 sekunder bak.
Ei god historie
Bare en annen nordnorsk legende, Ingeborg Nordmo fra Mellembygd i Målselv, står med like mange seirer på langdistansen i NNM som Gjermund Urset. Sistnevnte vant distansen for første gang i nettopp Sørreisa i 1989. Han vant også da NNM ble arrangert samme sted i 2002. Og enda flere kunne det blitt hvis han ikke i en 10-års periode hadde bodd sørpå og representert sørnorske klubber.
I år var det sønnen Hans som stjal oppmerksomheten i Sørreisa. Skjønt …
– Det er en god del som har vært opptatt av dette, skjønner jeg. Det er visst ei god historie, men han må løpe noen år til før han tar meg igjen. Sjøl er jeg fornøyd med så vidt å få være med på leken fremdeles, humrer Gjermund Hansen.
Ikke så spesielt
Hans Urset innrømmer også det var litt kult å slå faren, men likevel ikke så spesielt som andre ville ha det til.
– Det virker som en del synes dette er litt større enn jeg gjør. Det er selvfølgelig gøy å slå ham, men for meg var han mest en av flere konkurrenter, forteller Hans.
Sjøl valgte junioren å stille i H21 for å løpe den lengste løypa. – Det er omtrent den lengden vi får på langdistansen i NM. I så måte var det en fin test, påpeker han.
En bom på 11. posten samt litt «smårusk » mot slutten ble fasiten for unggutten fra BUL Tromsø.
Fire minutter bom
– Jeg tror jeg kunne løpt fire minutter fortere. Starten gikk fint i åpent, typisk Sørreisa-terreng. Utover i løpet sopte jeg opp flere løpere slik at det ble ei klynge i et litt tettere terreng mot slutten. Der ble det litt tidstap, erkjenner junioren. Og:
– Jeg er mest fornøyd når jeg springer reint. Det er nesten gøyere enn plasseringen, hevder årets nordnorske mester på langdistansen.
I dameklassen ble det enda mer utklassing enn i herreklassen.
Bodø og Omegn IFs Elin Högstrand knuste sprintvinner Arntraut Götsch og fikk en sluttid som var over sju minutter bedre enn Götsch. På tredjeplass kom Mali Gederaas Kanstad fra Stokmarknes O-lag, drøye fire minutter bak Götsch.
Jubilerte
Årets NNM var det fjerde i regi av Sørreisa O-lag. I tillegg har de arrangert stafetten en gang da Mellembygd arrangerte langdistansen. For 10 år siden arrangerte Sørreisa også NM ultralang.
I år falt mesterskapet også sammen med lagets 50 års jubileum.
– Vi ønsket å arrangere NNM som vårt jubileumsarrangement, forteller Jon Helge Vaeng, leder i Sørreisa O-lag.
I tillegg var Vaeng løpsleder for årets NNM, og aldri så lite spent på deltakelsen i disse koronatider.
– I fjor var det cirka 100 i Tromsø. At vi endte på over 150 deltakere i år, er vi veldig godt fornøyde med, sier NNMsjefen.
Mye sprit
Mesterskapet ble selvfølgelig arrangert to og et halvt minutt. Det resulterer i at han faller tilbake fra 2.- til 3.
-Jeg tror ikke det er noe o-løp i Nord-Norge som det er brukt sa mye sprit pa, humrer Vaeng.
Koronaepidemien gjør imidlertid at de må vente litt med selve jubileumsfesten.
-Jubileet får vi feire på ordentlig når den tid kommer. Vi har bra aktivitet og mange som deltar på mosjonsaktiviteter her i Sørreisa, men i likhet med mange andre sliter vi litt med rekrutteringa, påpeker Vaeng.
Til Nordnorsk mesterskap stilte imidlertid mange opp. Omtrent 30 funksjonærer var i sving under arrangementet.
-Vi fikk også 10.000 kroner i støtte fra kommunen. Det er vi kjempefornøyde med. I tillegg var det knallvær under hele arrangementet, selv om det var meldt regn. Seir lederen i Sørreisa O-lag.
Har betudd mye
I klubben har de også to medlemmer som har vært med lenge og betydd mye for o-idretten både i Sørreia og landsdelen for øvrig, ekteparet Eli Blomseth og lvar Helgesen. Det vet jon Helge Vaeng alt om.
Ivar kom hit på begynnelsen av 1980-tallet. Han synfarte blant annet kårtet til Nordisk mesterskap i Malangen i 1984, seinere karet til århundrets kart . Ivar har også tegnet alt som finnes av kart i Sørreisa. Det hadde vært morsomt å summere hvor mange kvadrartkilometer han har kartlagt.
Også årets NNM-kart var signert lvar Helgesen og ble som vanlig godt mottatt. Mesterskapet ble som vanligl avsluttet med stafetter, der BUL Tromsø dominerte.
Klubben vant samtlige klasser bortsette fra H13-16, der de ikke hadde lag. Dermed ble det stadettgull til Bodø og Omegen IF i gutteklassa.
Juniorenen hadde størst fart
Hans Urset har beste strekktid til 8 av i alt 20 poster. Løper seg til tet på 3. post og er stort sett i ledelsen fram til han bommer to minutter på 11. posten.
Defra og inn løper han fort , er til bake i ledelsen på 13. post og blir der til tross for et par småbommer på siste del av løypa. Gjermund Urset løper uten å gjøre store feil fram til 15. post. Der taper han to og et halvt minutt. Det resulterer i at han faller tilbake fra 2.til 3. plass. Håvard Krey Hansen smetter forbi og tar sølv, 20 sekunder foran veteranen med 14 gulll på langdistansen i NNM. Stig Løvlund, Nordreisa IL var også godt med i kampen og var bare 12 sekunder fra bronsen.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.