Orienteringsklubben Moss er en av klubbene som kan glede seg over en «ekstrasjekk» på 234.320 kroner til jul.
– Det er veldig gledelig at alle arrangørklubbene får noe igjen for den store innsatsen medlemmene våre la ned i forbindelse med VM 2019, sier leder Hanne G. Wold i OK Moss.
– Og at det skulle bli så mye til oss, er flott!
UTENOM BUDSJETTET
– Hva vil dere bruke VM-pengene til?
– Vi turte faktisk ikke budsjettere med at VM skulle gå i pluss, så nå må vi diskutere internt i klubben hva vår andel skal brukes til. Rekruttering og klubbutvikling er to naturlige tanker, sier Wold.
– Hvordan var VM 2019 for OK Moss?
– Mesterskapsuka ble veldig bra, og arenaen på Mørk kunne knapt vært bedre. Jeg tror at alle som bidro hadde det morsomt, og at vi i ettertid er glade for å ha vært med på å få til et så flott verdensmesterskap. Og så kan vi jo håpe at blesten om orienteringssporten som VM ga, gir oss alle enda flere rekrutter.
SKRYT FRA PRESIDENTEN
Idrettspresident Berit Kjøll roser østfoldingene for en solid jobb med arrangementet.
– Det er svært gledelig at VM i orientering som ble arrangert på hjemmebane i høst, har gitt et betydelig overskudd. Både støtten fra Kulturdepartementet og god prosjektstyring har gitt svært gledelige resultater på bunnlinjen. VM i orientering ble en suksess som med all tydelighet viser omverdenen hvordan slike arrangementer kan gjennomføres med nøkternhet og et stort engasjement av frivillige med typisk norsk entusiasme. Ikke minst har mesterskapet bidratt til økt attraktivitet for orienteringssporten i Norge og økt arrangementskompetanse blant de frivillige. Overskuddet vil komme norsk idrett og hele Østfold-regionen til gode, sier idrettspresident Berit Kjøll.
– STOLTE OVER HELE NORGE
Det er ikke ofte arrangørene bak et VM i orientering sitter igjen med et betydelig overskudd, men arrangørene i Østfold er en av få som har klart det. I forbindelse med mesterskapet ble det også utført mer enn 30.000 dugnadstimer, og den frivillige innsatsen var enorm.
Arrangørene hadde høye målsettinger, og VMledelsen berømmer spesielt samarbeidet de har hatt med grunneiere, sponsorer og off entlig sektor.
– VM i orientering i Norge har gjort orienteringsløpere over hele landet stolte. Vi er fornøyd over at vi sammen med NRK har fått vist fram orienteringsidretten for folk flest, sier president i Norges Orienteringsforbund, Astrid Waaler Kaas.
«Arven etter VM – synliggjøring av o-sporten», var tema på seansen ledet av Stein Blomseth og med nevnte Arild Andersen samt Martin Nielsen i panelet. Førstnevnte vaktsjef i NRK og kommentator under VM-sendingene. Nielsen kommunikasjonssjef for VM2019.
– TV-tallene fra O-VM var høyere enn for mange sammenlignbare sendinger. Bedre enn sprinten på Blink-festivalen i Sandnes og på høyde med Kongelaget i skyting. Det er ikke usannsynlig med mer orientering på TV neste år, sa Arild Andersen til den rekordstore forsamlingen på Kompetansehelga.
STOR INTERESSE
Seertallene var nemlig større enn de fleste hadde turt å håpe på både i Norge, Sverige og Finland. På NRK toppet tallene seg på den avsluttende stafetten med 332.000 seere.
– Ofte går seertallene for sportssendinger ned etter Dagsrevyen. På VMstafetten holdt de seg. Det overrasket KOMPETANSEHELGA oss og viser at interessen for orientering er der. Det blir viktig framover, framholdt Andersen.
Han poengterte imidlertid at framtida nå ligger i hendene til IOF og Den europeiske kringkastingsunionen, EBU.
– Også må o-idretten bestemme seg om det er riktig å arrangere VM midt på sommeren, i konkurranse med Tour de France og fotballmesterskap, utfordret VM-kommentatoren, som mente Jørn Sundby og Claes-Tommy Herlands bidrag inn mot mesterskapet var helt avgjørende for at TV-sendingene ble en suksess.
GOD STEMNING: På Mørk gård hadde NRK rigget sitt studio. Det bidro sterkt til en levende, god sending fra VM. FOTO: JENS O. KLØVRUD
PROFILER ER VIKTIG NRK
satset bevisst på å formidle sendingene fra O-VM slik at de også framsto som interessante for «folk flest». Det føler Arild Andersen de lyktes med.
– Mange ikke-o-løpere ga positive tilbakemeldinger. Og mange var fascinerte av hvordan vi viste og analyserte veivalg, og løpernes vurderinger underveis i løpet.
Stein Blomseth lurte også på om Arild Andersen hadde noen tips i forhold til å synliggjøre o-idretten enda mer.
– Profi ler er viktig. Det samme med forutsigbarhet og en god struktur på verdenscup-kalenderen. Jeg tror også det at o-idretten kan tilby en fysisk krevende, spennende sport i for mange uvante omgivelser, er viktig. Og mange TV-kanaler er interessert i nye idretter for å opprettholde markedsandelen på «live» sportssendinger. Det er bare der seertallene holder seg på det som kalles lineært TV, tipset Arild Andersen.
SUKSESS PÅ SOSIALE MEDIER
Også på sosiale medier ble VM en suksess. Martin Nielsen kunne blant annet fortelle at 50.000 fulgte mesterskapet på Facebook.
– Vårt oppdrag var å skape oppmerksomhet rundt VM og gi samarbeidspartnerne noe tilbake ved bruk av sosiale medier. Vi startet med å henvende oss til utenlandske publikumsløpere, så norske og deretter publikum for øvrig, innleder Nielsen.
En stor og bred produksjon av innhold på ulike sosiale medier førte blant annet til 22.500 «likes» på Instagram og 15.000 på Facebook, ifølge kommunikasjonssjefen.
– Det viktigste var å lage kanalspesifi kt innhold. Riksmedia kom på banen etter Kasper Fossers tre gull i junior- VM. Hans deltakelse bidro utvilsomt til å gjøre VM og o-idretten synlig også i riksmediene, fastslo Martin Nielsen.
På hvilke måter kan Norsk Orientering – lokalt og sentralt – bidra med god aktivitet, skolegårdskart, informasjon og materiell? Hvordan kan dette synliggjøre orienteringsidretten, føre til et positivt omdømme og rekruttering til klubbene?
Dette er erfaringer fra skoleprosjekter.
SKOLEGÅRDSKART TIL ØSTFOLDSKOLENE
I forbindelse med VM i Østfold fikk kretsen midler fra Sparebankstiftelsen DNB til skoleprosjektet «FinnFram i Østfold».
Om lag 120 grunnskoler i fylket har fått nye skolegårdskart og lærere har fått opplæring. Klubbene tegnet selv kartene. Ekstra støtte ble gitt til de klubbene som engasjerte ungdom i arbeidet. Kartene ligger lett tilgjengelig på skoleorientering.no. Her finnes også et enkelt tegneprogram som gjør det lett for alle å lage og skrive ut løyper og kart til ulike aktiviteter.
Tilbakemeldingene fra klubber og skoler er svært positive: «Synes verktøyet for å lage løyper var genialt!», «Nettsiden for skolegårdskart må nærmest være en revolusjon!» og «Det er et enkelt verktøy for hvem-somhelst! ».
En hovedutfordring i det videre arbeidet blir å «holde skolene varme». Dette innebærer flere kurs og oppdatering av kartene. Dessuten er det sentralt å etablere en personlig, varig kontakt mellom lokal klubb og skole. I denne sammenheng fikk Linda Verde (Buskerud Orienteringskrets) formidlet flere tanker rundt kretsens muligheter for å søke om midler til et tilsvarende prosjekt.
MIDLER FRA SPAREBANKSTIFTELSEN DNB
I desember 2019 bidro Sparebankstiftelsen DNB til en nasjonal videreutvikling av prosjekt «FinnFram i Østfold». 5 millioner kroner ble tildelt «Orientering – kart i skole og fritid».
Orienteringsklubber over hele landet vil over en 3-årsperiode få anledning til å gjøre et målrettet arbeid mot skole. Skolegårdskart skal produseres og ligge fritt tilgjengelig på skoleorientering. no, nye karttegnere og lokale kursholdere vil få opplæring og aktivitetsmateriell skal bli tildelt klubber og skoler. Dette vil være en gyllen sjanse til å rekruttere nye barn og familier til orienteringssporten.
Midlene skal også brukes på kart og lokale instruktører til «Friluftsskolen» – et ferietilbud rettet mot barn og unge i regi av Den Norske Turistforening (DNT) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL). Morten Dåsnes (FL) fortalte mer om mulighetene for rekruttering som finnes i samarbeidet rundt Friluftsskolene.
UT MED KART: Ungdomsskole-elevene fikk o-oppgaver med passende vanskelighetsgrad.
NOF-HJELP
I løpet av sesongen 2019 fikk et titalls klubber rundt om i landet hjelp av NOFs prosjektleder Henning B. Carlsen til å gjennomføre elevopplæring og lærerkurs på lokale skoler.
Lærerne prøvde seg på kartaktiviteter tilpasset læreplanens mål og klubbene fikk anledning til å etablere og videreutvikle samarbeidet med skolene. Tilbakemeldinger som «Jeg er godt i gang med orienteringsundervisning, og det er gøy!», «Håper det bidrar til rekruttering – jeg skal markedsføre opplegget i kretsen» og «Min erfaring er at rekrutteringen bør skje i barneskolen » vitner om at tiltaket skaper engasjement og nye tanker rundt rekruttering.
Kari Osmoen (Os IL) bidro med tanker rundt hvordan man kan se for seg et godt samarbeide med lokale skoler.
PARAORIENTERING – MULIGHETENE
Del to av seminaret tok for seg hvilke muligheter klubbene i Norsk Orientering har til å tilby paraorientering i sitt trenings- og konkurransetilbud.
Definisjonen på paraorientering er all orienteringsaktivitet som er tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette inkluderer bevegelseshemmede, svaksynte, hørselshemmede, utviklingshemmede og skjulte funksjonsnedsettelser.
I 2017 registrerte 41 klubber i Norsk Orientering at de hadde aktive medlemmer med nedsatt funksjonsevne. Medlemmene fordelte seg på grenene orientering, presisjonsorientering og pre-o. I tillegg tilrettelegger flere klubber turorientering og stolpejakt som en mosjonsaktivitet for målgruppen.
VIKTIGE TILBAKEMELDINGER
Som tallene viser er det en mange klubber som allerede tilbyr aktivitet for målgruppen, men tall fra 2017 viser at det kun var 79 registrerte aktive medlemmer totalt i hele Norsk Orientering. Det gjør at vi har stor mulighet til å kunne tilby den allerede tilrettelagte aktiviteten til enda flere. I forkant av seminaret ble en rekke utøvere spurt om hva som var viktig for dem, og da kom følgende frem:
● Kunne bevege seg ute i naturen og nærmiljøet
● Være med familie og bekjente
● Ønsker et breddetilbud med fokus på idrettsglede
For at de fremmøtte på seminaret skulle få mer trygghet og inspirasjon til å starte å tilrette-legge i egen klubb, var vi så heldig å ha parautøvere med i en paneldiskusjon med spørsmål fra salen. Det ble en fin diskusjon med fokus på hvordan klubbene kan bli enda mer inkluderende og hva som skal til for å tilby mer aktivitet. I tillegg ble det også spurt om hvordan man skal få markedsført det allerede eksisterende tilbudet.
GODE EKSEMPLER
Ut fra diskusjonen og spørsmålene som kom så viser det at det er stor vilje til å få til aktivitet i klubbene, men at det må ufarliggjøres og at det ønskes hjelp til å komme i gang, få materiell og kompetanse på området.
Det ble gitt mange gode eksempler på enkle tilrettelegginger for de ulike type funksjonsnedsettelsene, som krever lite ekstraarbeid. Det kom også frem at det er viktig å være tålmodig med arbeidet og at personer med funksjonsnedsettelse også er store ressurspersoner som ønsker å bidra i klubbene.
Som et ledd i å øke bevisstheten og arbeidet med paraorientering ble det i 2018 opprettet et parautvalg i Norsk Orientering. Dette er et utvalg som det både er mulig å bli en del av og stille spørsmål til.
UT MED KART: Ungdomsskole-elevene fikk o-oppgaver med passende vanskelighetsgrad.
AKTIV MED AKTIVITETSBANKEN
Etter lunsj fikk seminardeltakerne prøve seg på ulike øvelser hentet fra aktivitetsbanken. Deltakere fra Trener1- kurset, som gikk parallelt med kompetansehelgen, var instruktører. Gode forklaringer, fartsfylte og lekbetonte øvelser tilpasset ulike funksjonsnivåer samt masse oppmuntring underveis førte til inspirasjon.
«Dette var artig!», «Så enkelt kan det gjøres!», «Fine aktiviteter for både skolebarn og klubbens nybegynnere» «Dette skal vi gjøre på neste klubbtrening » var blant tilbakemeldingene. To timer fylt med læring, latter, konkurranseinstinkt og samarbeid gikk fort unna i gryende vintervær på Gardermoen.
Avslutningsvis delte Stein Blomseth (Lillomarka OL) erfaringer fra klubbens skolekartprosjekt i Groruddalen. Om lag 40 skoler skal få kart, undervisning og kursing. Et stort og spennende prosjekt, som absolutt vil skape orienteringsglede, rekruttering og mye god aktivitet for mange barn og unge de nærmeste årene.
Aktuelle nettsider
www.o-skolen.no Norsk Orienterings nettside rettet mot skole www.skoleorientering.no Landsdekkende portal med ulike kart egnet for bruk i skolen www.aktivitetsbanken.no Tips til over 70 aktiviteter, beskrivelse av gjennomføring og tilpasningsmuligheter, instruksjonsfi lmer og materiell/kopioriginaler
Bakgrunnen for diskusjonen på kretsledermøtet var den synkende deltakelsen på Hovedløpet og O-Landsleiren de siste årene.
NOF har som målsetting at dette skal være et høydepunkt for ungdommer i alderen 14-16 år. Fjorårets deltakelse var den laveste på 18 år med 347 deltakere. Bare siden 2015 har deltakelsen gått ned med 130.
BLIR FÆRRE
Nedgangen er størst blant guttene. Bare 43 løpere deltok på langdistansen i H14 på Tynset i fj or – for øvrig valgt til årets arrangement i norsk orientering. Det er mer enn en halvering fra toppåret 2010 da 507 ungdommer deltok på HL i Stjørdal.
Nedgangen vises også i medlemsutviklingen for aldersgruppen 6-19 år de siste seks årene. Siden 2013 har det blitt 257 færre i gruppen 6-12 år. For aldergruppen 13-19 år er nedgangen på 104 medlemmer.
– Det har tidligere også gått i bølgedaler, men vi bør likevel se med bekymring på en synkende tendens, spesielt i lys av at hovedmålet i strategien har vært å øke antall aktive medlemmer, påpekte styret i saksframlegget til kretslederne.
KJEMPEVIKTIG ARENA
– Hovedløpet og O-Landsleiren er en kjempeviktig arena. Tilbakemeldinger fra både utøvere, ledere og trenere på Tynset viser at de var svært fornøyde. Da må vi sørge for at fl ere får ta del i disse positive opplevelsene, sier Waaler Kaas.
Den utfordringen føler hun også kretsene er innstilt på å ta.
– Bare det å ta opp dette og få en bevissthet rundt saken her på kretsledermøtet, tror jeg er viktig. Kretsene er absolutt villige til å ta tak, og gjøre dette til det viktigste arrangementet for 14-16-åringer å være med på, sier styrelederen i Norsk Orientering.
KONSTRUKTIVE INNSPILL
Kretslederne kom med mange innspill og konstruktive forslag for å snu den negative trenden.
Samarbeid om trening på tvers av klubbgrenser for å skape større miljø og bevisstgjøring om arrangementets betydning og kvalitet ble nevnt av fl ere. Det samme med å engasjere og ansvarliggjøre ungdommer og sørge for at de med gode HL- og OLL-erfaringer formidler dette videre og motiverer andre til å delta – blant annet ved bruk av sosiale medier.
Flere foreslo også å starte et nytt HL-prosjekt i forbundsregi. Det er ikke Waaler Kaas fremmed for. – Det var vært gjort før, blant annet med Tine Fjogstad som prosjektleder, og jeg ser absolutt verdien av et sentralt styrt prosjekt for å snu trenden. Det har jeg god tro på at vi skal klare, sier hun.
Verdal har doblet deltakelsen i HL
I Verdal har de tatt grep, gått mot strømmen og doblet deltakelsen i Hovedløpet de to-tre siste årene. På Tynset stilte Trønder-klubben med ni deltakere.
23
8-3-8-7-4-5-4-9 er ikke lottorekka, men antall HL-deltakere fra Verdal i årene 2012 til 2019.
Gunhild Bredesen er en av trenerne i klubben. Hun kan fortelle om et tradisjonelt opplegg med nybegynnerkurs og klubbløp fram til og med 2014.
– Deltakelsen på kursene var de fl este årene bra. Noen år fikk vi bra tilslag der fl ere ble med på ordinær klubbaktivitet, mens andre år forsvant de fl este da kurset var over. Generelt var nok erfaringen at det var nokså tilfeldig hvordan resultatet ble, forteller hun.
ENDRET OPPLEGGET
Fra sesongen 2015 endret de opplegget mye, ifølge Bredesen, som også sitter i styret i NOF.
-Vi endret navn fra nybegynnerkurs til Råtasstreninger. Vi startet opp på et veldig sentrumsnært område, hvor vi hadde de tre første Så flyttet vi til et kart der vi har tilgang til Stikle- stad ILs klubbhus. Vi kjørte så opplegg hele resten av sesongen med fast tre- ning hver uke, bortsett fra i ferien, for- teller hun.
Hver gang var det fast oppmøtested og -tid en dag i uka – til sammen 15 treninger.
-På to-tre av treningene hadde vi kveldsmat med info etter treninga. For å stimulere til å delta mye, hadde vi en fin sesongpremiering til de som deltok på et visst antall treninger og karusel- løp. På den måten fikk vi mange til å komme på klubbløp og dermed bli mer integrert i klubben. Vi kjørte også eget foreldrekurs samtidig, slik at mange for- eldre etter hvert ble i stand til å følge opp barna sine på en god måte, fortel- ler Bredesen.
RÅTASS EKSPERT
I 2015 var det 12 som oppfylte kravet til sesongpremiering, noe klubben var godt fornøyd med.
– Året etter kjørte vi på med ny Råtass-gruppe med samme opplegg. I tillegg hadde de som startet i 2015, trening sammen med de nye Råtassene. Vi kalte denne gruppa for Råtass Ekspert og forsøkte å gi disse litt mer utfordringer på treningene. Råtass Ekspert hadde også sesongpremiering etter samme mal som Råtassene, men måtte i tillegg delta på et visst antall kretsløp for å oppfylle kravet, forteller Bredesen.
– Opplegget krevde mye arbeid, men vi synes det fungerte så bra at vi har fortsatt på denne måten fram til i dag. Vi har jevnt over hatt cirka 10 Råtasser og 10 Eksperter som har fått sesongpremie hvert år, tilføyer hun.
Klubbtreninger erstatter Råtass-treninger når ungene blir 13 år gamle. Hver uke fra mars til september, bortsett fra i ferien, er det åpen trening for alle fra 13 år og oppover.
SPESIFIKK O-TEKNIKK
– Her fokuserer vi på spesifi kke o-tekniske momenter på hver trening. Vi lager opplegg for A-nivå, samt opplegg for B-C-nivå. De som kommer opp fra Råtass, skal helst være klare til å takle B-nivå brukbart selv. Men dette varierer selvsagt noe, slik at vi alltid har tilbud om hjelp til skygging eller samløping hvis noen er usikre, sier Gunhild Bredesen.
I tillegg legger de stor vekt på det sosiale miljøet.
– Vi har alltid felles åpning av treninga med gjennomgang av opplegget og mål for økta. Ofte avslutter vi med en felles, lekbetont aktivitet. Vi forsøker også å legge opp økta med fl ere korte sløyfer, heller enn en lang runde i skogen dersom det er mulig. På den måten treff es løperne fl ere ganger under treninga, og det hele blir mer sosialt. Vi er også bevisst på at øktene ikke skal bli for lange. Hele økta bør ikke være særlig over en time, der den o-tekniske biten utgjør maks 35-40 minutter. På den måten vil de fl este klare å holde konsentrasjonen oppe slik at utbyttet blir best mulig, avslutter Gunhild Bredesen.
DUELL-O:
På Duell-O deles utøverne i noenlunde jevne grupper. Hvert par starter samtidig, tar hver sin sløyfe, passerer start igjen, og tar den andre sløyfa på direkten. Så gjelder det å komme først tilbake til start etter å ha løpt begge sløyfene. Så gjentar de det samme fra neste starttrekant, og de som løper fortest, rekker også å ta de siste sløyfene.
Bakgrunnen var altså kretsledermøtets vedtak om å endre regelen for premiering i NM. Forslaget kom fra NOFs styre og administrasjon.
I brevet skriver klubbene at «de alle stiller seg svært undrende til både bakgrunn for, og prosess rundt, denne saken. Vi kan ikke se hva som er problemet med dagens ordning slik saken ble beskrevet i saksdokumentene til Kretsledermøtet (KLM). Regelendringene berører og medfører uheldige konsekvenser for et relativt stort antall både løpere og klubber», skriver klubbene i sin innledning.
LASSE ARNESEN: Generalsekretær Norges Orienteringsforbund
INNRØMMER SVAKHETER
NOF, ved president Astrid Waaler Kaas og generalsekretær Lasse Arnesen, har ingen problemer med å innrømme svakheter i prosessen.
– Ved gjennomgang av spørsmålene i styret og administrasjonen har vi kommet fram til at vår prosess i forkant av KLM, har vært for dårlig. Dette beklager vi, skriver NOF i sitt svarbrev og legger til:
«Da det er framkommet mange påstander i sosiale medier ønsker vi å presisere at diskusjonen på kretsledermøtet var god. Motargumentene ble godt presentert og vi brukte tilstrekkelig tid til at de som ønsket å si noe fikk gjort dette. Kretsledermøtet består av kompetente personer, som alle legger ned mye tid og ressurser for norsk orientering. »
– GOD HÅNDTERING
I sitt svarbrev til klubbene poengterer NOF også at klubbene på selvstendig grunnlag kan ta opp saken på forbundstinget i mars og ber samtidig klubbene bidra til å dempe usaklige innlegg, sjikane og mobbing på sosiale medier.
– Denne korrespondansen er et eksempel på hvordan vi i Norsk Orientering kan håndtere uenighet på en god måte. Utad ønsker vi å stå samlet ved å framsnakke orientering og de som jobber for Norsk Orientering, skriver NOF i sitt svar.
ASTRID WAALER KAAS: President Norges Orienteringsforbund
«Ved gjennomgang av spørsmålene i styret og administrasjonen har vi kommet fram til at vår prosess i forkant av KLM, har vært for dårlig. Dette beklager vi.» NOF i sitt svar til klubbene
1.Har det fremkommet misnøye med regelpraksisen som ble drøftet og vedtatt på tinget i 2003, og i tilfelle hvordan er denne misnøyen fremkommet? Svar: Nei, det har ikke kommet skriftlige henvendelser vedrørende gjeldende regelpraksis fra berørte klubber i denne perioden, men styret og administrasjonen har fått muntlige henvendelser. Når man samtidig vet at det var delte meninger om saken blant både ledere og eliteutøvere da den var aktuell i 2003, finner vi det ikke unaturlig at den på et tidspunkt tas opp til ny vurdering.
2.Er det gjort noen forundersøkelser på om begrunnelsen for regelendringen er bredt forankret i O-Norge, utover NOFs styre og administrasjon? Svar: Nei, det er ikke gjort noen forundersøkelse blant klubbene i O-Norge.
● I hvilke kretser er saken belyst og diskutert? Svar: Dette spørsmålet må stiles til den enkelte krets. Vi ser imidlertid at en av svakhetene ved prosessen var at det ble gitt kort tid til å diskutere saken.
● Ble løperne, kanskje den viktigste interessegruppen i saken, spurt på noen representativ måte i forkant? Svar: Nei, det forutsetter vi at den enkelte klubb/krets gjør. Selv kunne vi ha gjort en bedre jobb i å forsikre oss om at saken faktisk var drøftet i klubbene på forhånd.
3.Ble det i forkant av prosessen gjort en vurdering av NOFs styre og administrasjon om det ville være hensiktsmessig å gjennomføre en form for høringsprosess på en slik regelendring, utover en publisering på NOFs hjemmeside to uker i forkant av Kretsledermøtet? Svar:Nei
4.Er det gjort noen undersøkelser omkring potensielle negative konsekvenser av denne regelendringen, utover at medaljer/ premiering av utenlandske statsborgere bortfaller? F.eks.
● Redusert deltagelse og nivå i alle nasjonale mesterskap
● Redusert dugnadsinnsats for norsk orientering ved at norske klubber blir mindre attraktive for utenlandske løpere/ressurspersoner som ønsker å bosette seg her over tid og bidra til et høyt sportslig nivå gjennom trenerjobber, synfaring og dugnadsarbeid
● Og som en følge av punktet over, lavere sportslig nivå i norske klubber og dermed norsk orientering som helhet
● NOFs «image» både internt og eksternt Svar: Nei, det er ikke gjort konkrete undersøkelser, men i enhver sak drøfter styret potensielle negative konsekvenser av sine forslag til vedtak. Det gjelder også for denne saken. Her er klubbenes 5 spørsmål og NOFs svar
5.Er det gjort en vurdering/ sammenligning av tilsvarende regelverk i våre nordiske naboland som Sverige, Finland og Danmark? Svar: Vi diskuterer kontinuerlig med våre nordiske kollegaer rundt tilsvarende regelverk, og om regelverk når det gjelder deltakelse i nasjonale mesterskap i flere land samme år. Administrasjonen har også i høst undersøkt med andre særforbund i NIF hvilke regler de har for tilsvarende tilfeller.
Disse 19 klubbene skrev under på brevet som ble sendt NOF 20.11.2019
Asker SK Orientering v/ Haakon Dolven (leder) Bodø Omegn IF Orientering v/ Leif Magne Eggestad (leder) Bækkelaget SK Orienterings styre v/Kristian Ruud (sportslig leder) Fana IL Orientering v/ Bjørn Batalden (leder) Fossum IF v/ Morten Heir (leder) Fredrikstad SK v/ Anders J. Krosby (leder) og Torben Wendler (leder o-gruppe) Halden SK v/ Vidar Backstrøm (leder) og Anja Wingstedt (leder o-gruppe) IL Emblem Orientering v/ Christer Jensen (leder) IL Tyrving Orientering v/ Svein Jacobsen (leder) og Are Kristiansen (sportslig leder) IL Varegg Orientering v/ Jan Kjærner-Semb (leder) Kongsberg OL v/ Per Øivind Eger (leder) Konnerud IL v/ Isa Heggedal (sportslig leder) Lillomarka OL v/ Assaf Bar-Nathan (leder) NTNUI Orientering v/ Øystein Fruseth Christiansen (leder) Nydalen SK v/ Synnøve Lyssand Sandberg (leder) og Jon Ivar Bakken (sportslig leder) Sandnes IL Orientering v/Rune Christiansen (leder) Steinkjer OK v/ Gunhild Kvistad (leder) Velledalen IL Orientering v/ Pernille Lervåg (leder) Ås UMB Orientering v/ Eirik Nordhagen (leder)
Kretsledermøtets endringsvedtak rundt startberettigelse i NM sterke sterke reaksjoner
Sjelden har et vedtak på et kretsledermøte skapt sterkere reaksjoner i O-Norge. Engasjementet blant klubber og løpere har vært stort og ekte. Diskusjonene på sosiale medier også – men ikke alltid like fornuftige og flere til dels stygge.
Men det som var varslet kom: Da fristen for forslag til Norges Orienteringsforbunds øverste organ, forbundstinget, gikk ut 10. januar, satt NOF-president Astrid Waaler Kaas med sju forslag.
Kongsberg OL foreslår «videre utredning» – resten (NTNUI, Halden, Varegg, Nydalen, Bodø og Porsgrunn) har ett klart, felles forslag: «Jeg er glad jeg hadde karrieren min i en tid da Norsk Orientering også hadde inkludering som en av sine verdier. Emil Wingstedt på Twitter. Svensken som har vært «norsk» i 20 år og sikret kongepokal i 2013, har i mange år vært en nøkkelspiller i Halden SK der kona Anja (opprinnelig tysk) er leder av o-gruppa.
● Med umiddelbar virkning å endre vedtaket tilbake til opprinnelig regel : «l NM kan norske lag og deltakere som representerer norske klubber, delta. Utenlandske statsborgere må, for å kunne delta i NM eller HL, ha vært bosatt i Norge fra 1. januar og ha vært medlem av klubb tilsluttet NOF minst en måned».
Dermed blir det en ny runde på Gardemoen 20.- 22. mars.
Her har tingdelegatene i realiteten to muligheter: Å behandle forslagene rundt «konkurranseregel 7.1.3 om startberettigelse i NM» og ta en beslutning for paragraf 7.13 under tingdagene. Å sende forslagene tilbake til Kretsledermøtet som er satt til å behandle/ diskutere og vedta konkurranseregler/ endringer for Norsk orientering.
I tingforslaget formet av Halden SK, men undertegnet av flere andre klubber, står det:
«Forslaget ble fremlagt etter mangelfullt forarbeid av forbundsstyret i forkant av vedtaket. Det var ikke gjennomført høring med berørte i forkant, Regelutvalget fikk ikke uttale seg, og gjennomførbarhet var ikke drøftet. Kretsledermøtet var derfor ikke tilstrekkelig godt informert om konsekvensene av regelendringen til å kunne foreta en god beslutning.»
Halden SK mener at KLMs vedtak vil ha flere negative konsekvenser for Norsk Orientering som ikke er drøftet:
> Deltagelse og sportslig nivå i NM
> Klubbmiljø og dugnadsånd
> Klubbenes attraktivitet og dermed sportslig utvikling
> Arrangementstekniske utfordringer
> Konsekvens for overordnet mål om at «1% av Norges befolkning er aktive medlemmer i Norsk Orientering.»
> Konsekvens for Norsk Orientering sin strategi om økt inkludering
TAR SJØLKRITIKK
President og styreleder i Norges Orienteringsforbund, Astrid Waaler Kaas, sier hun forstår innvendingene som har kommet i etterkant av Kretsledermøtet. Det skriver hun i svarbrevet NOF mottok fra klubbene 20.11 i høst – og sier det samme til Veivalg.
– Jeg kan ta sjølkritikk på at forslaget ikke var godt nok fundamentert, og at vi ikke hadde sjekket ut stemningen godt nok på forhånd. Dette beklager vi. – For oss er ikke dette noen kjempeviktig sak. NM vil fortatt være åpent for alle løpere, men vi mente det er riktig at bare de med norsk statsborgerskap skal få NM-medaljer eller kunne tildeles kongepokalen, sier Astrid Waaler Kaas.
– Hvorfor?
– Dette er praksis i mange idretter som vi kan sammenlikne oss med, blant annet langrenn. Og forbundsstyret er av den oppfatning at NM i orientering skal kåre Norges beste o-løper, sier styrelederen i Norsk Orientering.
Det er Jens Erik Mjølnerød og Ivar Maalen uenige i. Som delegater til kretstinget fra henholdsvis Østfold og Akershus og Oslo kjempet de for å beholde dagens ordning. Bare Hordaland, Møre og Romsdal samt Nord- Trøndelag støttet deres syn og stemte imot styrets forslag. «Rett og slett trist og flaut. Da kan man bo i Norge i 15 år, bidra i fra barneidretten, som landslagstrenere, klubbtrenere og til og med være styreleder i klubb, men medalje i NM får man ikke lov å ta individuelt … skjønner ingenting.» Torben Wendler på Facebook. Wendler flyttet fra Tyskland i 2004 og har etter det vært en ressursperson for Norsk orientering.
– HASTEVEDTAK
– Mitt fremste ankepunkt er kanskje at dette ble fremmet som et hastevedtak som var lite forankret blant klubber og toppløpere, sier Mjølnerød. Det argumentet støtter Ivar Maalen.
– Hele forslaget var egentlig unødvendig. Vi har regler som fungerer godt, og ingen har etterspurt disse endringene, sier han.
Astrid Waaler Kaas sier hun forstår disse innvendingene.
– Men dette er en prinsippsak som vi har diskutert flere ganger før, og som ikke handler om utlendingers bidrag overfor norsk orientering, sier hun.
– MANGE HAR BIDRATT
Nettopp det er et argument som mange har brukt for å stoppe styrets forslag.
– Majoriteten av utenlandske deltagere i NM har bodd i Norge i lang tid og bidratt i sine klubber både som løpere og trenere. Jeg tror mange føler seg såret etter dette vedtaket. Jeg har pratet med mange som føler de nå blir plassert litt på utsiden. De får lov til å delta, men må sitte på siste rad. For mange er det en mental greie å få dette midt i fleisen, hevder Jens Erik Mjølnerød.
– Jeg kan ikke se at dette vedtaket fører noe positivt med seg. Det virker som vi ikke ønsker å verdsette den innsatsen mange utlendinger har gjort for norsk orientering, supplerer Maalen.
NISSELUE-MENTALITET
I en tid der NOF bør være opptatt av å øke deltakelsen i NM, mener Jens Erik Mjølnerød vedtaket på kretsledermøtet vil føre til det motsatte.
– Vi synes i et stadig mer internasjonalt samfunn og «forbrødring» over grensene, at dette forslaget ikke følger med i tiden. Nå er det høy fleksibilitet i arbeidsmarked og flytting fra land til land. Vi synes det er litt «nisselue-mentalitet » å begrense deltagelse i NM, sier han.
Både Mjølnerød og Maalen er klar over at NM-reglene i for eksempel langrenn er de samme som ble vedtatt på kretsledermøtet, men mener signaleff ekten overfor utenlandske løpere er viktigere.
– I O-sporten er vi færre. Utenlandske løpere har betydd mye og bidratt som ressurspersoner i flere klubber. Da synes jeg det blir uriktig å frata de muligheten til å kjempe om NM-medaljer.
– Dette synes jeg ikke er inkluderende. Det er å gå baklengs inn i framtida, sier Mjølnerød. «Har de ikke skjønt at dette handler om mer enn medaljer og premier? Jeg skjønner godt hvis utlendingene dropper NM helt framover, i stedet for å betale full startkontingent og havne på den resultatlista som ikke brukes under premieutdelinga. (…) Hvis jeg tar medalje men blir slått av en utlending, har jeg lyst til å gi medaljen fra meg.» Anne Margrethe Hausken Nordberg på Strava og tilføyer på Facebook: «Jeg er flau over å være norsk o-løper i dag».
Yngve Mobråthen har tatt ei uke fri for å kjøre løyper til ski-o-landslagets samling og sesongåpningen på Sjusjøen i midten av desember. Sammen med Vidar Benjaminsen og Erlend Slokvik er det få som har kjørt flere mil med scooterspor de siste par tiårene.
– De siste 10 årene har jeg brukt totre uker hvert år på å kjøre løyper, før det litt mindre. Men jeg har bidratt siden det første Ski-O-Treffet i 1998, forteller 52-åringen fra Holmestrand og Botne.
GØY Å BIDRA
Som ung gikk han litt ski-o sjøl, men har egentlig ikke noe godt svar på hvorfor løypekjøring nesten har blitt en livsstil.
– Det har bare blitt sånn. Men jeg synes det er gøy å bidra til å lage gode arrangementer. Også er jeg vel en person som har vanskelig for å si nei.
Et poeng er det også at det ikke står mange andre i kø for å bidra. Derfor tar han gjerne ut feriedager dersom det må kjøres løyper på hverdager.
– Det er jo synd hvis det ikke blir noen arrangementer. Også det er jo litt gøy å kjøre snøscooter, da, innrømmer 52-åringen.
TAKKNEMLIG: Lars Hol Moholdt er takknemlig for måten Yngve Mobråthen stiller opp på. – Uten de folka der kunne vi bare pakket sammen, sier han.
FENOMENAL JOBB
Lars Hol Moholdt er ikke bare vår mest meritterte skiorienterer. Fra og med i år er rindølen også landslagstrener.
– De folka der gjør en utrolig jobb. Vi er helt avhengig av Yngve, Erlend, Vidar og Bjørn Baklid. Vi er kjempeheldige som har så mye folk som stiller opp for oss, sier Moholdt.
Under landslagssamlinga på Sjusjøen tegnet også Yngve Mobråthen løyper og satte ut poster til øktene.
– Vi kunne bare pakket sammen om vi ikke hadde hatt de folka der. De er helt fenomenale, sier en takknemlig Lars Hol Moholdt.
Vi er gode til å holde kostnadene nede, og heldige som bor i hytter. Det er beste måten å bo på.
Det sier nestoren Lars Hol Moholdt, fra og med denne sesongen også «spillende trener» på ski-o-landslaget.
Desembersola henger lavt i det vi sveiper innom Natrudstilen ved Sjusjøen. Det er landslagssamling i ski-o. Løypekjører Yngve Mobråten har vært på farten siden tidlig på morgenkvisten etter kraftig snøfall og vind natta før. Med unntak av noen studenter som er opptatt med eksamen, er alle på plass. Omsider.
– Vi dro fra Trondheim i går, men måtte kjøre om Østerdalen ned til Elverum og videre til Hamar og opp til Sjusjøen fordi uværet hadde stengt vegen over både Dovrefjell og Venabygdsfj ellet, forteller Øyvind Wiggen.
STRABASIØS TUR
Sammen med Styrk Hundseid Kamsvåg og Jørgen Baklid fikk trønderen en strabasiøs biltur på vei til landslagssamling.
– Vi var på Sjusjøen litt etter midnatt, men da var ikke vegen innover mot Natrudstilen brøytet. Valget sto mellom å vasse tre kilometer i løssnøen, eller å kjøre videre til hytta til Eskil Frøysland retning Nordseter. Den ligger nesten helt inntil vegen, forteller Styrk.
Der var det en vangsokning som skvatt skikkelig da det banket på døra i ettida på natta.
– Vi visste Eskil var på hytta, men han lå og sov og vi hadde ikke klart å komme i kontakt på mobilen. Han ble skikkelig forbauset, men vi fikk komme inn og la oss til å sove i totida, sier Styrk – en av tre Konnerud-løpere på landslaget.
Grytidlig neste morgen sluttet de seg til de andre og sov ut nattas strabaser mens andre tok en joggetur i påvente av ferdigkjørte løyper og intervallbetont ski-o-trening utpå ettermiddagen.
I SOFAKROKEN: På ski-o-landslaget trives de best med å bo tett på hverandre. I sofakroken (f.v) Jørgen Baklid, Øyvind Wiggen, Lars Hol Moholdt, Bjørnar Kvåle, Styrk Hundseid Kamsvåg og Evine Westli Andersen med Synne Strand på fanget.
LAVBUDSJETT
Det er leiligheta til Yngve Mobråten halve laget bor på under den uke lange samlinga rett før sesongstart. De andre bor på hytta til Bjørnar Kvåle et lite steinkast unna. En utmerket og ikke minst rimelig løsning, ifølge veteranen Lars Hol Moholdt.
– Ski-O har et budsjett, men det dekker knapt nok reiser og opphold til verdenscup og mesterskap. Alle på laget må ut med en egenandel på 7500 kroner for å få økonomien til å gå rundt, forteller han.
Derfor setter de pris på at venner og bekjente stiller hytter og leiligheter til disposisjon for en billig penge. På Skeikampen-samlinga en måned før var det familiene Baklid og Unger som stilte overnattingsplass til disposisjon. Og den typen overnatting er langt å foretrekke, ifølge Lars Hol Moholdt.
– Dette er mye bedre enn å bo på hotell. Det kalles lagbygging.
SOSIAL TEAMBUILDING
I praksis betyr det å fordele oppgaver, matlaging, baking, quiz-aftener samt mye lek og moro utendørs.
– Sosial teambuilding, fastslår Synne Strand.
– Det går fint fordi alle kjenner sin besøkelsestid. Førstemann inne etter trening begynner med middagen. De andre tar i et tak når etter hvert. Det funker innmari bra. Og det er mer rom for å finne på ting når vi bor slik, tilføyer hun.
Kun et fåtall ganger slår de seg løs og går ut for å spise .
– Da vi var på samling på Skeikampen, dro vi på hotellet og spiste middag sammen en kveld. Men det hører til sjeldenhetene, forteller Styrk Hundseid Kamsvåg.
Han merker på samlingene at det drar seg til mot sesongstart. Alle virker på en måte ekstra skjerpet og er klare til dyst.
– Lars har kjørt oss så hardt i år at vi ikke orker noe mer enn å trene, humrer han.
– Da skjønner jeg at det blir ny trener neste år, melder sjefen sjøl, Lars Hol Moholdt med et smil om munnen.
Det er bare å fyre opp sesongen…
Landslaget tok utfordringen på strak arm og ble med på følgende, uhøytidelige kåring: Lagets morgenfugl: Lars Hol Mohold og Evine Westlo Andersen (i hvert fall ikke Jørgen Baklid) Moroklump: Øyvind Wiggen i konkurranse med Styrk Hundseid Kamsvåg. Storspiser: Øyvind Wiggen og Bjørnar Kvåle. Rotekopp: Styrk Hundseid Kamsvåg kan få den. Lateste: Alle peker på Jørgen Baklid Petimeter: Øyvind Watterdal med sine finurlige kartstativer. Feitest bil: Familien Baklids «samlingsbil» (Toyota Hiace) Vitsemaker: Styrk Hundseid Kamsvåg.
Gjø-Vard forsynte seg grovt av medaljefatet da trioen Lars Lien, Even Lien og Marie Kravdal vant tre av i alt seks gullmedaljer i Hovedløpet på Beitostølen.
– Det er veldig gøy at en liten klubb kan slå til litt, sier Lars Lien etter å ha forsvart fjorårets HLgull i skiorientering.
På Beitostølen vant han H16 suverent foran Christian Fredrik Borg fra Koll og Ole Gunnar Kleppa Madslien fra Lillehammer. Lillebror Even Lien debuterte med gull i H14 foran Jonas Fenne Ingierd fra Bækkelaget og Christoffer Anensen fra Oppsal, mens Ingeborg Roll Mosland fra Oppsal og Marie Scheele fra Nydalen fulgte nærmest Marie Kravdal i D15.
ALLSIDIGE
Alle tre er aktive i både langrenn og vanlig orientering i tillegg til skiorientering.
– Men ski-o er nesten aller morsomst. Der er det høy fart, du må konsentrere deg om å holde balansen og hvor du er, også er det masse krevende utforkjøringer. Det er litt annerledes å gå i scooterspor enn å gå langrenn, sier Marie Kravdal, som innrømmer at hun håpet på gull eller i hvert fall en medalje før årets HL i ski-o.
– Vi synes det går greit å kombinere, men ser at det kan bli vanskeligere å henge med i langrenn hvis vi skal satse på ski-o i framtida, forteller brødrene Lien, som også får tid til å spille i korps – Lars på tuba og Even på trommer.
BYTTER MELLOM SESONGENE
Både o-klubben og skiklubben har fellestreninger på tirsdager og torsdager. Det løser Lien-brødrene ved å bytte treningsarena i overgangen mellom sesongene.
– Det fungerer fint. Også er det veldig kjekt å bo et sted der det er relativt sikre skiforhold gjennom hele vinteren, påpeker Lars Lien. Egne ski-o-treninger har de imidlertid ikke gjennom vinteren.
– Det blir bare konkurranser i tillegg til noen treninger vi hadde i forbindelse med løp på Sjusjøen før jul. Men ski-o er veldig morsomt, forsikrer Marie Kravdal.
I H15 gikk gullet til Kristoffer Strømdal Wik fra Freidig, mens Martin Christoffer Borg fra Koll og Andreas Myrvold Skovlyst fra Kongsberg tok henholdsvis sølv og bronse.
GULLTRIO: Lars Lien (f.v.), Marie Kravdal og Even Lien sørget for at Gjø-Vard stakk av gårde med halvparten av gullmedaljene i Hovedløpet i ski-o på Beitostølen.
Ubeseiret i Hovedløpet
På fire forsøk har søstrene Inga og Eira Skaarer Wiklund fra Nydalen gjort seint bord i Hovedløpet i ski-o.
På Beitostølen avsluttet Inga HL-karrieren med å ta sitt tredje strake gull på suverent vis foran Ingvild Gustafsson fra Kongsberg og Heidi Kristina Sebjørnsen fra Fossum. Lillesøster Eira tok sitt første HL-gull i D14 foran Anna Øvrebø Myrvold fra Heming og Astrid Ytterbø fra Asker.
– Vi synes det funker veldig bra å kombinere langrenn, ski-o og orientering om sommeren, sier søstrene fra Nydalen, som ikke synes det er for lite konkurranser i ski-o.
– Det er akkurat passe. Det er greit å droppe noen langrenn, men ikke hele tiden, sier Eira.
I en snøfattig vinter har det blitt mye trening på kunstsnø i Holmenkollen og Linnerudkollen. Derfor var det ekstra stas å komme «til fjells» for søstrene som skryter av samholdet og miljøet i Nydalen.
Uansett; hvis de må velge, er ikke Inga i tvil om hva som er mest gøy av ski-o og vanlig orientering.
– Begge deler er gøy, men i orientering har du kartlesing på en litt annen måte. Dessuten er det flere med der. Derfor er det mest gøy, forsikrer Inga Skaarer Wiklund.
GULLJENTER: Søstrene Inga og Eira Skaarer Wiklund tok gull i henholdsvis D16 og D14. For Ingas del var dette hennes tredje strake HL-gull i ski-o.
Åsne vippet Jenny av pinnen
Det var morsomt å slå Jenny (Baklid). Jeg er strålende fornøyd, sa Åsne Haavengen fra Kongsberg etter å ha tatt gull i D17-20 på Beitostølen.
Jenny Baklid har gjort reint bord i ski-o her til lands og ledet norgescupen i juniorklassa klart før NM på Beitostølen. Der måtte hun se seg slått med 44 sekunder av Åsne Haavengen, mens Anne Sofie Krogh fra Oppsal tok bronsen.
BOMFRITT
– Jenny har vunnet det meste før i år, men i dag gikk jeg bomfritt og hadde bra flyt, forteller juniorjenta fra Kongsberg.
Hun mistet mye av sommersesongen i fjor på grunn av ei vond hofte, men var tilbake til natt- NM der det ble en litt uventet medalje. På Beitostølen tok Åsne sitt første NM-gull i skiorientering.
– Det er flott å kombinere løping med skigåing om vinteren. Tidlig i vinter var det flotte skiforhold på Kongsberg. Etter nyttår har det vært mulig å gå på ski, men langt nær så fint, forteller gulljenta. Nå satser hun for fullt på resten av ski-osesongen.
OVERRASKET: Åsne Haavengen (t.h.) tok et litt overraskende NM-gull i D17-20. Her på sistepost sammen med en av flere sveitsere som deltok på Beitostølen, Delia Giezendanner.
O-FOKUS
– Jeg skal prøve å være med på mest mulig framover, blant annet mellomdistansen og stafetten i NM på Vang og junior-VM i Sverige i februar, sier Åsne.
Kongsberg-jenta har også vært aktiv i langrenn og en meget habil skiskytter. Nå blir det mest mindre konkurranser og ikke norgescuprenn for ungjenta, som ikke er i tvil om hva som har førsteprioritet.
– Det er vanlig orientering. Der skjer det mer, det er flere med og sesongen er lengre. Ski-o er morsomt som en avveksling om vinteren, men jeg vil ha mest fokus på vanlig orientering framover, fastslår Åsne Haavengen.
Gullvinner med store ambisjoner
Henrik Fredriksen Aas tok NM-gull i H17-20 på Beitostølen. Asker-gutten håper medaljefangsten bare vil øke utover vinteren.
PALLEN: Henrik Fredriksen Aas tok gullet i H17-20 foran Aslak Heimdal (t.v) og Even Lindaas.
– Målet er en individuell medalje og gull i stafetten i junior-VM. Stafettmålsettingen er noe vi har jobbet med helt siden laget tok sølv i fjor, da uten meg på laget, forteller Henrik Fredriksen Aas.
På Beitostølen slo han sølvvinner Aslak Heimdal fra Konnerud med snaue minuttet, mens Even Lindaas fra Vang tok bronsen.
Gullvinner Fredriksen Aas flyttet til Trondheim for å studere i fjor og satser like mye på ski-o som vanlig orientering.
– Det er bedre treninger og en annen kultur i Trondheim enn det var da jeg bodde hjemme. Jeg er veldig godt fornøyd med å ha flyttet dit. Jeg føler også det går greit å kombinere ski-o og vanlig orientering. Jeg løper nok mer på beina om vinteren enn jeg går på rulleski om sommeren, men føler jeg bare blir bedre om sommeren ved å gå ski-o på vinteren. Det er magisk o-teknisk trening å gå skiorientering, særlig med tanke på sprint, sier gullvinneren på langdistansen i H17-20.
Tronskifte på langdistansen
Både Evine Westli Andersen og Audun Heimdal tok sine første NM-gull på langdistansen da Lillomarka inviterte til ski-o-fest på Beitostølen i slutten av januar.
Ti på rad – på den lange distansen. Det var seiersrekka til Lars Hol Moholdt før Beitostølen, der Audun Heimdal detroniserte «kongen av langdistanse». 23-åringen fra Konnerud vant med 23 sekunders margin, mens klubbkompis Jørgen Baklid tok bronsen.
GØY Å BRYTE REKKA
– Det er gøy å bryte rekka til Lars, ikke minst på det som er hans distanse. Men føre og forhold passet meg bra i dag. Det var skarpt og muligheter for å kutte mellom løypene. Det liker jeg, sa den nybakte norgesmesteren. Riktig så fornøyd var ikke Lars Hol Moholdt.
– Det er kjedelig å få rekka brutt. Jeg leverte et stabilt løp, det holdt ikke helt, sa veteranen fra Rindal og Wing OK.
De to duellantene hadde for øvrig høyst ulik oppladning til NM.
ENDELIG GULL: Evine Westli Andersen var sjuk i forkant av langdistansen i NM både i fjor og forfjor. I år holdt hun seg frisk, hentet inn sølvvinner Anna Ulvensøen mot slutten av rennet, og vant endelig gull på den lengste distansen i ski-o.
SVEITS OG LAPPLAND
– Jeg var på landslagssamling i Sveits. Å kombinere skitrening med litt barmark iblant funker greit for meg. Det gir variasjon, mental hvile og gjør at jeg blir ekstra skjerpet når det gjelder, sa Audun Heimdal som velger samme oppladning før EM i Russland i mars. De blir han med NTNUI til samling i Frankrike ei uke i forkant av mesterskapet.
Lars Hol Moholdt valgte på sin side å «rømme» til Lappland før han dro til Beitostølen.
– Hjemme i Sør-Finland var det i likhet med mange andre steder snøbart. Det var faktisk kona som foreslo ei uke i Lappland. Det var flott; trått føre og fin vinter. Og enkelt – det var bare å kjøre bilen på toget og dra nordover, forsikret 34-åringen.
ENDELIG FRISK
Også Evine Westli Andersen var fornøyd med endelig å ta NM-gull på langdistansen. Fra før har Løten-jenta ett gull på mellomdistanse. –
Da var ikke deltakelsen all verden. Og de to siste årene har jeg vært syk i forkant av langdistansen i NM. Nå har jeg holdt meg frisk, og da holdt det endelig til gull, sa 23-åringen som hentet inn sølvvinner Anna Ulvensøen fra Nydalen mot slutten av løpet og vant med drøye to minutter. Tilla Farnes Hennum fra Lierbygda sikret seg bronsen – snaue seks minutter bak vinneren.
Evine Westli Andersen er ikke i tvil om at hun har hevet seg før årets sesong.
DETRONISERTE MESTER´N: Lars Hol Moholdt (t.v.) gratulerte Audun Heimdal med NM-gullet, etter at sistnevnte brøt veteranens rekke med ti strake NM-gull på langdistansen.
SIKTER HØYT
– Jeg har blitt generelt bedre fysisk, og bedre til å gå i scooterspor, sa Løten-jenta etter det hun karakteriserte som et greit, men ikke helt perfekt løp på Beitostølen.
Nå ser hun fram mot sesongens to verdenscuprunder. Den første i Umeå i Sverige i februar, – før øvrig flyttet fra Madona i Latvia på grunn av snømangel – og avslutningen i russiske Khanty-Mansijsk med innlagt EM i mars. Samt student-EM i Rovaniemi helt på tampen av sesongen.
– Jeg satte meg et mål før sesongen om å stabilisere meg blant de 15 beste og komme topp 10 i enkeltrenn internasjonalt. Det føler jeg er realistisk, sa Evine Westli Andersen etter en flott start på sesongen.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
23
