I det trange kontoret på Norges Idrettshøyskole ved Sognsvann i Oslo sitter universitetslektor Johansen i prat med Eskil Gullord. På veggene henger kartet med gullveivalget fra VM -78 ved siden av VM-kartet fra Finland året etter. Hyller og vegger lukter formelig granbar av o-minner. Kunne de prate, ville de fortalt at dette er en vanlig dag for lektor Johansen. For Eskil Gullord, gjøvikenseren som nå er trener ved Wang Toppidrett, er midt i sitt første år mot Bachelorgrad som Orienteringstrener – og samtalene og diskusjonene med veileder Egil Johansen skjer gjerne flere ganger i uka.
HAR SLITT STOLENE
– Jeg skulle vært her oftere, men da ville det blitt et dagsverk bare å passe på meg. Innspillene fra Egil og diskusjonene vi kan ha om temaer eller utøvere, er gull verdt i studiene og i rollen som trener, sier Gullord. Han er ikke den første trenerspira som har slitt stolene bak lektor Johansens dør. Landslagssjef Kenneth Buch har sittet her mye, utviklingstrener Eivind Tonna trolig enda mer – mens landslagstrenerne Torben Wendler og Sverre Waaler Kaas ofte satt der første året under studietida på NIH.
Verdensmesteren fra 1976 og 1978, 61-åringen med fem kongepokaler på rappen fra 1975, er trenernes trener. Allerede på begynnelsen av 80-tallet mens han fortsatt var i verdenstoppen, var han timelærer ved NIH. Også i pausen mellom sine to perioder som landslagstrener 1992-97 og 2000-2002 tok han imot studentene som hadde valgt orientering som hovedretning – og fra 2002 har kontoret vært hans.
SAMME FILOSOFI
– Men hva har forandret seg i orienteringstrenerfaget underveis?
– Filosofien er den samme, men metodene en trener kan benytte er jo endret. Analysene som vi tidligere måtte gjøre ved at løperne tok sine egne strekktider som vi samlet sammen for å diskutere veivalg, får vi direkte inn med GPS. Det gjør at trenerne enklere kan følge opp og analysere utøvernes prestasjon, sier han.
Gjennom sin periode som lektor og forsker ved NIH har Egil Johansen – gjerne sammen med hans egen læremester, Asbjørn Gjerseth – utgitt en rekke forskningsrapporter. Boka «Trening og Treningsplanlegging » som kom i ny utgave sist år, kan betegnes som en o-treners bibel. Hva forventer du deg av studentene med trenerambisjoner?
– De må være forberedt og interesserte i å utvikle seg, systematiske og kunne reflektere over hva de gjør
– slik at de også er i stand til å ta konsekvensene og kunne justere, sier Johansen.
– En trener påtar seg jo egentlig litt av et ansvar. For mange er treningen det aller viktigste de driver med. Da skal øktene ha kvalitet som gjør at utøveren kan utvikle seg. Samtidig er det viktig se «totaletn». En trener må se hele mennesket – også det som skjer privat.
– RETT VEI Å GÅ
Diskusjonene rundt gamle dagers prestasjoner, hvor fort de løp og opphausingen av de gyldne 80-årene har ikke O-Norge blitt kvitt. Egil Johansen som selv løp London Maraton i 1982 på 2.21.12, er ikke så opptatt av sammenlikningene.
– Fysisk tror jeg vi var bra – på høyde med de beste i dag, men det o-tekniske og det løpsmessige har utviklet seg. Det blir på samme måte som vi den gang ville hatt problemer med å slå en Magne Lystad i form, sier Egil Johansen mens han blar i Lystads treningsnotater fra tidlig 60-tall.
– I dag har vi fokus på høyhastighetsorientering – det å løpe raskere på hardt underlag. Hva tenker du om det?
– Jeg tror jo det rett vei å gå, men utfordringen vil ligge i om vi har nok utøvere som vil satse mot sprint – og om miljøene blir for små. Derfor tror jeg at grepene som eksempelvis Øystein Kvaal Østerbø gjør – søker utfordringer i andre land – kan være en riktig vei.
– Har vi vært for trege til å følge utviklingen og dermed blitt hengende etter løpsmessig?
– Som o-entusiaster liker vi å holde på med det som er mest spennende – snirkle seg fram i terrenget, men vi har kanskje glemt litt av totalen. At det dreier seg om å komme raskest fram også der det er enkelt. Han peker på grunnelementene som er de samme uansett distanse: orientere, vurdere
– ta de beste veivalgene.
– PRØV NOE NYTT
– Men for løpere som spesialiserer seg mot sprint med mål om å løpe raskere på hardt underlag, vil det være naturlig å sammenlikne seg med baneløpere. Se hvor god en kan bli på 5000 meter bane, eller gateløp.
– Så vi trener for mye i skogen?
– Jeg tror ikke vi skal være så redde for å prøve noe nytt. Bytt ut ei o-teknisk økt med noe annet som kan være utviklende. Delta i et gate- eller baneløp. Likevel holder han på den samme filosofien som da kortdistansen kom inn som en ny konkurranseform.
– Jeg tror ikke det finnes noen fasitløsning, men en må reflektere over hva en gjør. Men min filosofi er at noe av det som utvikler deg til å bli god til å løpe fort i 30 minutter, er langøktene. Trener du for å «stå» en langdistanse, er du godt rustet også til en mellomdistanse.
– Vi har sett at noen kan bli verdensmestere med å trene snaue 500 timer?
– Det eksisterer som sagt ingen fasit, men de som vil trene «smart og minst mulig» – de skal gjøre alt riktig og ha gode gener. Lektor Johansen runder 62 år på ettersommeren, men har ingen planer om å bruke retten til AFP. Dermed kan nye NIH-studenter som ønsker fordypning i orientering fortsattnyte godt av hans kunnskap og erfaring.
– Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn hva jeg gjør i dag, sier lektor Johansen.
– HAN ER EN INSTITUSJON I O-NORGE
Landslagssjef Kenneth Buch har tilbrakt mange timer på kontoret til lektor Egil Johansen.
– Egil er en svært kompetent mann, sier Buch som er inne i sitt tredje år som landslagssjef.
– Han er en institusjon i norsk orientering med en unik bakgrunn og kunnskap. Han har vært topputøver med tre VM-titler selv og har vært landslagstrener i to perioder.
Kenneth Buch mener Egil Johansen har mye å gi bort. Og at han har gjort det i flere år.
– Egil har vært en viktig del av min utvikling. Jeg hadde ikke vært der jeg er nå uten ham, sier Buch.
Dansken har vært student til sammen fem år ved NIH – med fire års pause mellom Bachelor og Mastergraden i idrettsvitenskap med fordypning i idrettspsykologi. I pausa var han var trener for Halden SK.
– Under Bachelor-studiet med fordypning hadde jeg nærmest en til en undervisning. Da skapes et personlig forhold og muligheter for å snekre sammen undervisningen slik en ønsker. Fortsatt har de tett kontakt, tar en kaffe og snakker om det som rører seg. Nå som Egil er en del av teamet rundt Carl Godager Kaas, blir kaffemøtene både naturlig og nødvendig.
– Egil er hyggelig og behagelig. Er ydmyk på en måte som er fasinerende, men han klarer også å utfordre. Dessuten er han alltid der og sender en melding. Det er hyggelig å ha sånne personer i en idrettsverden der det både blir oppturer og nedturer.
– HAN ER AL LTID TILGJENGELIG
Eskil Gullord er takknemlig for å ha Egil Johansen
som sin veileder mot Mastergraden.
– Han er alltid oppdatert når jeg kommer. Jeg kan stille spørsmålene og vi kan diskutere. Jeg kunne gjerne vært her på kontoret enda mer, sier Gullord som har sitt fjerde år under den gamle mesterens vinger.
– Egil er en veteran, men er helt up to date. Sammen kan vi diskutere og drodle rundt hvordan vi kan bruke dagens teknologi til ulike analyser. Betydningen av å ha en «Mesterlærer » som har vært igjennom en toppidrettskarriere er viktig, understreker Gullord.
– Alt av info finns jo, men Egil kan peke på hva som er vesentlig og uvesentlig, sier Gullord som ved siden av studiene er en av lærerne ved Wang Toppidrett i Oslo.
– Egil har lært meg viktigheten av å «se» utøverne – hele mennesket. Jeg har flere student-kollegaer som opplevde orientering som det mest interessant kurset under første året ved NIH. Egil var nøyaktig, han gjorde det artig for ikke-orienterer å dra ut å trene orientering fordi han «så» dem.
– Det prøver jeg å dra med meg. Si hei – og hvordan har du det på skolen, sier Eskil Gullord.
– HAN SER DEG
Eivind Tonna glemmer ikke timene på Egils kontor. – Han tar seg av folk. Han ser deg.
– Uten Egil hadde jeg ikke vært landslagstrener i orientering. Sammen med Dag Kaas har Egil betydd svært mye for meg, sier Tonna som i tillegg til jobben i NOF også er finske landslagssjef i ski-orientering.
Under studiene tilbrakte Tonna mye tid på kontoret. Det var mye diskusjoner, drøftinger og tanker.
– Han var veldig flink og til på stille de rette spørsmålene – gode spørsmål som fikk deg til å tenke – uten at han alltid kom med fasit.
– Han tar seg av folk. Gjør at du føler deg veldig inkludert. Han ser deg. Jeg husker han tok meg inn som assistenttrener for seg selv på landslaget. Jeg hadde løpere som var like gamle eller eldre enn meg selv. Egil er veldig raus. Egil gjorde det mulig for Eivind Tonna å ta «Trenerstudie orientering».
– Uten ham hadde jeg hatt en annen jobb i dag, sier Eivind Tonna som gjennomførte sine studier fra 1997 – før Egil Johansen gikk inn i sin andre periode som landslagstrener.
– Egil har hatt fingrene i så mye innen norsk orientering. Litt stillferdig, men klok, inkluderende og varm. Også har han en humor som er veldig bra. Det er på tide at han får den hederen han fortjener, sier Tonna.
– Det er alt for få arrangementer i Norge. Vi må få flere renn, ikke minst nærløp. Det er ikke så rart at få vil satse på ski-o når løpstilbudet er så spinkelt. Det blir krevende å satse om du ikke er på landslag, hevder Lars Moholdt. Sjøl satset han ikke seriøst på ski-o før han ble senior, og håper noen av dagens unge også vil gjøre det samme.
LITT LIKT SKI-O 
BOMMET 
TILGJENGELIGHET 