Bekymret for etterveksten

Én etter én forsvant de etter fjorårets VM på hjemmebane på Budor; Hans Jørgen Kvåle, Sindre Jansson Haverstad, Ove Sætra og Audhild Bakken Rognstad. Foruten Lars Moholdt er bare Øyvind Watterdal igjen fra et av tidenes mest slagkraftige ski-o-landslag. Watterdal prioriterer imidlertid ikke ski-o like høyt denne sesongen som tidligere. Dermed er Lars Moholdt tilnærmet alene igjen om å føre arven fra den gylne generasjonen videre.

DEFINITIVT EN UTFORDRING
– Alle forventet at det skulle tynnes ut etter VM på hjemmebane i fjor. Men at det skulle skje i så stor grad, var det vel få som trodde, sier Moholdt.
30-åringen fra Rindal på Nordmøre innrømmer at det meste har blitt annerledes siden i fjor.
– Det ble forandring, gitt. Det har definitivt vært en utfordring, ikke minst at Hans Jørgen valgte å gi seg. Vi trente ekstremt mye sammen og matchet hverandre på utallige treningsturer. Det var et slag å miste Hans Jørgen, og jeg savner defintivt han som sparringpartner, innrømmer Lars Moholdt. Fjorårets verdensmester på langdistansen bor litt i hjembygda Rindal og litt hos samboeren i Finland. Hjemme i Rindal forsøker han å kompensere for all matchingen med Hans Jørgen ved å bruke hjembygdas skiløpere som sparringpartnere på trening.

GENERASJONSSKIFTE
På stafetten i ski-NM i Tromsø gikk Molholdt sammen med brødrene Hallvard og Gjermund Løfald i mål som niende beste lag, men ble deplassert til 26. plass på grunn av skøytetak på den klassiske førsteetappen. Moholdt avanserte fra 19.- til 6. plass med sjuende beste etappetid på andreetappen.
– Det gikk bra der, og jeg trenger all den matchingen jeg kan få. Jørgen Madslien Bakken og Bjørnar Kvåle er nye på ski-o-landslaget. De er begge unge gutter, dedikerte og på vei opp. Men de trenger tid på å utvikle seg, sier Lars Moholdt.
– Vi er mitt i et generasjonsskifte, med andre ord?
– Ja, vi er det. Nå regner jeg med at Øyvind Watterdal både blir med til EM seinere i vinter og kommer tilbake for fullt neste sesong. Men det er litt tynt akkurat nå, innrømmer rindølen.

BEKYMRET
Drøyt 200 deltok på Ski-O-treffet på Sjusjøen i januar, noen færre da NM ble arrangert på Kongsberg i februar. De fleste tar imidlertid ski-o på «hæl’n» – det er vanlig fot-o som har høyest prioritet.
– Det er riktig, det. Fra mitt ståsted er det selvfølgelig synd og litt bekymringsfullt at ikke flere satser på ski-o. Spesielt på damesida har det vært syltynt i flere år. Vi står overfor et kritisk tidspunkt nå, etter at så mange ga seg i fjor.
– Hva kan gjøres?
– Det er alt for få arrangementer i Norge. Vi må få flere renn, ikke minst nærløp. Det er ikke så rart at få vil satse på ski-o når løpstilbudet er så spinkelt. Det blir krevende å satse om du ikke er på landslag, hevder Lars Moholdt. Sjøl satset han ikke seriøst på ski-o før han ble senior, og håper noen av dagens unge også vil gjøre det samme.
– Så godt som alle råd jeg fikk den gangen var å ikke satse ski-o. Sett i ettertid er dette det beste valget jeg noen gang har gjort, fastslår han.

HAR SJANSEN 
Både han og tidligere landslagskollega Hans Jørgen Kvåle mener det er nå unge, fremadstormende og ambisiøse utøvere har sjansen til å satse mot landslaget i ski-o. – Det er nå de må kjenne sin besøkelsestid. Landslagsplassene har vært «opptatt» i mange år, men nå står plassene ledige, sier Hans Jørgen Kvåle. – Jeg er enig. Det er en kjempemulighet for nye og unge løpere til å satse mot en landslagsplass nå, supplerer Lars Moholdt, som gjerne vil ha selskap at flere enn trioen Watterdal, Madslien Bakken og førsteårssenior Kvåle på herrelandslaget i skiorientering.