O-idol: Anine og Kasper er fremtiden

Om årets vinnere, Anine Lome og Kasper Fosser, følger i fotsporene til de åtte vinnerne siden 2011, ser det bra ut.

23 NM-MEDALJER

Til sammen har O-Idol-vinnerne løpt inn 14 individuelle gull, 9 sølv- og 10 bronse-medaljer i junior-NM. Råest av dem alle er Andreas Sølberg – sisteårs-junioren alene har sju junior-NM-gull. Neste år går de første O-Idolene, Synnøve Bråten og Andreas Sølberg, inn i seniorrekkene. Dermed er målestokken en helt annen. Da O-Idol ble arrangert for første gang i 2011, var den skapt ut i fra et sammensatt bilde.

– Vi så at langrennsløperne i o-miljøet var «ferdige» med o-sesongen etter hovedløpet og så behovet for å forlenge sesongen – gi 16-åringene et nytt høydepunkt, sier forbundets talentutvikler, Eivind Tonna – mannen bak O-Idol.

– Som junior er det veldig mange MÅ-helger med Norgescup. 16-åringene skulle gjennom en terskel fra hovedløp til juniortida.

 

FAVNER BREDT

– Hvorfor har det blitt en suksess? – Jeg tror O-Idol er blitt en suksess fordi det er et konsept som kan favne litt bredt. For de som har vunnet er det selvsagt en suksess, sier Tonna som påpeker at det fortsatt er mer å gå på.

– De forskjellige kretser har sine egne utfordringer. Hvert år er det omkring fem kretser som ikke har løpere å stille med i O-Idol. Målet er at også disse kan bruke O-Idol som en gulrot og kanskje få flere løpere over i juniorårene.

I andre kretser er nåløyet svært trangt for å bli tatt ut til ekstraplassene utover den ene plassen hver krets har. Startfeltet teller 25 løpere i hver av klassene.

– I omtrent halvparten av kretsene er det ganske tøft å komme med. Hvis en må anstrenge seg litt for å komme med på noe, har det en effekt for både de som kommer med og de som ikke kommer med, tror NOFs talentutviklinger.

 

NATTLØP NESTE ÅR?

Kan vi vente oss endringer i O-Idol framover?

– Vi ser jo hvordan skiskyting og langrenn bruker sine tilsvarende helger – de lager større greier ut av det og var forbilder for modellen allerede fra start. Vi kan også se for oss litt mer rundt O-Idol – gjerne ei overnattingshelg.

– Allerede under O-Idol i forbindelse med NM-natt i Stavanger neste høst, kan det bli en ny utfordring for 16-årige O-Idol-kandidater, røper Tonna.

– Det kan bli et nattløp i tillegg, men dette er ideer vi fortsatt diskuterer.

 

2011: ANDREAS SØLBERG og SYNNØVE BRÅTEN
2012: OLAI S. LILLEVOLD og ANINE AHLSAND
2013: HÅKON R. BJØRLO og GINA GRANSTEDT
2014: EIRIK L. BREIVIK og TILLA F. HENNUM

 

ANINE LOME O-IDOL 2015

«Jeg konsentrerer meg mer når det er et viktig løp»

I fjor jobbet Anine Lome konkret med o-teknikk uten å tenke på farten. I år har oppgaven vært å gjøre det samme i høyere tempo.

– Jo, jeg har blitt langt mer stabil o-teknisk, sier Hamar-jenta som etter sprintsølv og langdistanse- gull under Hovedløpet i Larvik i august, startet sist i O-Idol.

Etter et klokt løp med fornuftig taktikk, var hun til slutt 2.27 foran Mia Bekhus Mathisen fra Fredrikstad SK på den 4.3 kilometer lange løypa.

I det gjennomvåte terrenget Raumar serverte sørøst for Jessheim, tok hun ledelsen fra fjerde post. Den holdt hun til mål.

– Jeg hadde sett natt-NM, forsto det ville bli vanskelig og at det lønte seg å løpe mer rundt enn vanlig. Jeg fulgte den taktikken og unngikk de store problemene selv om det nok gikk et minutt på femte posten, sier Anine.

Hovedløpsvinner og O-Idol – hvordan rangerer du disse?

– Jeg føler det er ganske likt. O-Idol er et morsomt konsept og en fin overgang til junioralderen med Norgescup-løp. Vi får prøvd litt av det vi har i vente. Det var gøy med langstrekk – det er vi ikke så vant med.

 

O-IDOL ET VIKTIG MÅL

Med Norgescup vil Anine får nok av konkurranser av betydning. Denne sesongen har det blitt litt mange «ubetydelige løp».

– Jeg konsentrerer meg mer når det er viktige løp. Jeg «gidder ikke» helt når det er småløp. Derfor er O-Idol et viktig løp og et stort mål mellom Hovedløpet og Blodslitet. Etter Blodslitet flytter hedmarksjenta fokus mot dobbelttak og blåswix. Da er det langrenn som gjelder.

– Jeg satser også langrenn. Jeg hadde ikke klart å ha bare en idrett gjennom året selv om jeg nok vil satse orientering videre.

 

TRIVES PÅ BANE

Den løpssterke 16-åringen trives også på friidrettsbanen og mener det er en fordel også for en o-løper. Under UM i høst møtte hun et sterkt felt på 3000 meteren, men «perset» på 10.27.

– Det er gøy å løpe på bane, men det ble nok litt høy fart i starten. Persen kunne vært bedre, sier Anine Lome. Med O-idolseier får hun mulighet til å være med landslaget på samling i Sverige. Det blir en inspirasjon for 16-åringen. Kanskje ser vi henne i VM om noen år.

 

ANINELOME

KLUBB: Hamar OK

SKOLE: Hamar katedralskole, studiespesifisering toppidrett (med pappa som lærer).

HOVEDLØPS-FASIT: Gull og sølv i år – fra før en 6. plass.

MÅL 2016: Ordentlig stabilitet o-teknisk. Flere toppløp. Gøy om jeg hevder meg blant de eldre.

MÅL FRAMTID: Ser også «etter» juniortida og har lyst til å bli så god som mulig.

 

KASPER FOSSER O-IDOL 2015

«Jeg holder igjen for å få riktig progresjon»

Hemings 16-åring har vist seg som en ener ved mange anledninger. Det har han tenkt å fortsette med.

BEVISSTE VALG: Heming-gutten Kasper Fosser er ofte på toppen av listene og har en plan om å være der også i framtida.

Det var ingen bombe at Kasper Fosser, fra siste startnummer, sikret den gjeve Idol-tittelen. Oslo-gutten med tre Hovedløpsgull, har vært jevn i den sterke 16-årsklassen. Med seg på pallen fikk han Jørgen Baklid, Konnerud og Kristiansand OKs Hovedløpsvinner Sebastian Daland.

Vinnermarginen på den 5,3 kilometer lange krevende løypa var 1.49 – det er ganske mye.

 

ROET NED MOT POSTENE

– Dette er gøy. Etter Hovedløp og O-ringen er dette det største. Det er en spennende konkurranse, sier Kasper der han står med premien for deltakelse på ei av elitegruppas VM-samlinger, i hånda.

Etter «bare» en bronse og en disk fra årets Hovedløp, smakte det ekstra godt med en seier.

– Det var et bra løp. Jeg tapte nok litt på det første langstrekket der jeg løp rett på i starten – det forsto jeg underveis. Men jeg visste det kom til å være vanskelig og roet ned inn mot postene.

Kasper Fosser er bevisst i sine valg også treningsmessig og styrer allerede mye av treningen selv. Nå får han litt hjelp.

– I høst har jeg begynt på Wang Toppidrett. Der får jeg god oppfølging og hjelp med struktureringen i treningen.

 

HOLDER BEVISST IGJEN

Selv om han gang på gang har vist seg fram på toppen av listene, med sammenlagtseier i O-ringen som toppen av kransekaka, vet han at han har en stor jobb foran seg om han skal matche bestefar Per – verdensmester i stafett 1970. – Jeg har vært bevisst i progresjonen fra år til år og holder litt igjen for å ha mer å gå på utover i juniorårene, sier Kasper.

Når Blodslitet er over, tar forberedelsene til langrennssesongen over – selv om det er som o-løper han se

r seg selv kjempe i framtida.

– Langrenn er kjempegod trening og en god avveksling gjennom vinteren.

Hva han skal «øve på» før debuten i juniorklassa, når våren kryper fram igjen, har han allerede klart.

– Jeg vil jobbe en del mentalt og trene en del o-teknikk på egenhånd. Jeg har tre fokusområder: Bedre p

å kompasskurs, bedre til å se rundt veivalgene og bli sikrere inn i postene.

– Men alt jeg gjør er med tanke på framtida.

 

KASPERFOSSER

KLUBB: Heming Orientering

SKOLE: Wang Toppidrett, 1. Klasse

FASIT HOVEDLØP: Gull, sølv H14, to gull H15, disk og bronse H16.

MÅL 2016: Forhåpning om NM-medaljer samt å matche 18-åringene.

MÅL FRAMTID: Nå så langt som mulig. Alt jeg gjør som junior er for å bli god som senior.

 

LES DE ÅTTE O-IDOL-VINNERNES MINNER OG

MENINGER

– HOLDT MOTIVASJONEN OPPE

2011: ANDREAS SØLBERG IL LEIK

– O-Idol hjalp for å holde motivasjonen oppe utover høsten, minnes Andreas Sølberg, sisteårsjunioren som løp til bronse på langdistansen under junior-VM i sommer.

– Det var et viktig løp, der du fikk kjenne på det å løpe med GPS-tracking ,og veldig bra å ha med seg inn i junioralderen. Premien – stipendet på 4000 var selvsagt også motiverende. Det var ei gulrot, noe å jo

bbe mot.

– Jeg husker jeg var veldig nervøs og at løypa var tøff og krevende, sier Andreas om seieren ved Solli gård i Asker.

 

– FELLESSTART VAR STORT

2012: ANINE AHLSAND NYDALEN SK

– At det var fellesstart, og NM i Maridalen gjorde det ekstra stort å vinne, sier årets juniorverdensmester Anine Ahlsand om den eneste O-Idol med fellesstart.

– I og med at vi hadde tre år med muligheter i Hovedløpet, men bare én mulighet i O-Idol gjorde det enda viktigere. Vi fikk mye oppmerksomhet og jeg opplevde det som en god forberedelse til junior-tida.

– Men flotte premier i tillegg, følte vi også at det var «vi» som var i fokus.

 

– EN GOD TEST FØR JUNIORTIDA

2013: HÅKON RÅDAHL BJØRLO HALDEN SK

– For meg var O-idol veldig motiverende og en god test før juniortida. Det var et løp jeg hadde lyst til å løpe bra, sier Håkon som var totalt overlegen på Finnskogen og vant med 4.15 minutt.

– O-idol er viktig fordi den gir 16-åringene en ny viktig konkurranse og hindret bråstopp etter Hovedløpet. Nå, som junior, er det viktige konkurranser hele tida.

– At oppmerksomheten var rettet mot oss med GPS og speaker-fokus, var også spennende. I tillegg var det motiverende å kjempe om så flotte premier.

 

– BARE EN SJANSE

2014: TILLA FARNES HENNUM ASKER SKIKLUBB

– Det var morsomt med et mål å jobbe mot i tillegg til Hovedløpet. Jeg husker det var ganske vanskelige løyper og dermed en fin overgang til juniortida, sier Tilla Farnes Hennum som har markerte seg allerede i sitt første junior-år. – På en måte er det morsommere å vinne O-Idol enn Hovedløpet fordi du bare har én sjanse. Men noen av HL-løpene var nok bedre enn vinnerløpet i Trøndelag, sier Tilla som noterte seg for fire gull i Hovedløpet.

 

– FØLTE PÅ PRESSET

2011: SYNNØVE BRÅTEN VEGÅRDSHEI IL

– O-Idol var et løp der vi fikk føle litt på presset. Det var utvilsomt et av sesongens høydepunkt, sier Synnøve Bråten som under NM i Frol avsluttet junior-NMrekken med gull på langdistansen.

– At løpet var bare for 16-åringene og at vi fikk prøve oss med GPS-sendere på ryggen, var spennende.

 

– PENGGEPREMIE VAR NOE EKSTRA

2012: OLAI STENSLAND LILLEVOLD ÅS-UMB ORIENTERING

– Det var et morsomt løp med fellesstart – et ekstra stressmoment, minnes Olai Stensland Lillevold fra O-Idol i Maridalen.

– Det var en konkurranse jeg hadde lyst til å vinne selv om det ikke har samme prestisje som Hovedløpet. Fokuset rundt og at du kjemper om en pengepremie, var noe ekstra. Du får en ordentlig test før junioralderen. Olai hentet med seg tre Hovedløpsgull, men var syk i 2012.

NOEN SMÅFEIL: Erling Hjermstad fra Fossum IL er kjapp til beins. Ved Jessheim ble det småkrøll på 3. og 5. post – dermed ble det en 8. plass – sju minutter bak Fosser.

– Dermed var det godt å få til et godt løp, sier Olai som prøvde å la være å tenke på at han løp med GPS.

 

– NESTEN VIKTIGERE ENN HL

2013: GINA GRANSTEDT HALDEN SK

– Det var kult at vi fikk oppmerksomheten fra speaker og løp med GPS, sier Gina Granstedt som var klar Idol-vinner på Finnskogen i 2013.

– For meg selv var det prestisje å vinne. Nesten som Hovedløpet eller nesten viktigere fordi det var fokus bare på 16-åringene.

– At det var seedet startliste var også artig og løypene var litt vanskeligere enn normalt og var en god forberedelse til juniortida. Vi fikk en følelse av hva som møtte oss, sier Ginas som også syntes premien var stas. Gavekortet ga henne GPS-klokke i topp kvalitet.

 

GODT DRIV: Mia Mathisen Bekhus fra Fredrikstad orienterte nest best i D16 og var 2.27 bak Anine Lome. Hun gjorde et godt løp og hadde bare småtteriere underveis på den krevende D16-løypa.

– REVANSJE FOR HOVEDLØPET

2014: EIRIK LANGDEDAL BREIVIK NYDALEN SK

I TETKAMPEN: Idun K. Felde Olaussen fra Halden SK la igjen til sammen snaue to minutter på tre poster, men ble nummer fire – 4.41 bak Anine lome.

– O-Idol var en sjanse til revansje fra Hovedløpet! Det var et nytt viktig løp der du fikk møte de beste. Som junior møter du alle flere ganger, sier Eirik Langedal Breivik som vant fjorårets O-Idol i trønderske Klæbu.

– Det er morsomt å se på GPS-trackingen også i ettertid. Det var jo noe nytt for oss.

– I tillegg var jo løypene litt vanskeligere enn vi var vant med. Jeg følte det var en fin overgang til junioralderen.

 

 

Jukola: Hubmann avgjorde for Kristiansand

NORSK STORESLEM

Endelig er de norske klubbene tilbake på toppen av verdens største orienteringsstafett. Kristiansand OK vant foran Halden SK.

Ikke siden 2011 hadde en norsk klubber gått til topps i Jukola, og årets dobbeltseier er den største norske triumfen siden trippelseieren i 2000.

Både Kristiansand og Halden var i teten fra nesten første løpssteg rett utenfor Åbo i midten av juni, men avslutningen ble etter hvert kjempespennende. Mange hadde Thierry Gueorgiou og Kalevan Rasti som den største favoritten, men det holdt ikke for den finske storklubben denne gangen. Magne Dæhli løp ut i tet på den sisteetappen for Halden SK, men gjorde en større feil etter en bra start. Dermed smatt Daniel Hubmann forbi. Han fikk en større luke som Dæhli og haldenserne aldri klarte å tette. Dermed ble det dobbelt norsk i den største Jukolautgaven av alle – med 1786 lag på start.

Stafetten bryter stadig nye rekorder. Vegard Danielsen og Milos Nykodym la grunnlaget for seieren på 1. og 2. etappe. Sammen med Halden SK la Baptiste Rollier inn et rykk, og de to lagene lå deretter hele tiden i teten. Trener og «syvendemann på laget», Mats Dahlén, bommet litt på 4. etappe, og mange fryktet at der røk seierssjansene. Da Dahlén lå over fire minutter bak på første meldepost, trodde mange at Mattias Karlsson og haldenserne hadde satt inn det avgjørende rykket. Men Dahlén og KOK kom tilbake.

 

STERK AVSLUTNING

Hans Gunnar Omdal (5. etappe) og Martin Hubmann (6. etappe) løp imponerende før Daniel Hubmann avgjorde på ankeretappen. Eldstemann Hubmann fikk en middels start, men utnyttet en feil av Magne Dæhli. Dermed fikk han en stor luke som haldenserne aldri klarte å tette. Fra vinnerlaget i 2009 var Rollier og Hubmann på laget denne gangen.

– Jeg så Magne i starten på etappen, men fokuserte ikke så mye på ham. Vi hadde forskjellige poster, og jeg måtte konsentrere meg om mitt eget løp. Siden jeg ikke var fornøyd med åpninga på etappen, visste jeg ikke om jeg ledet før gutta tok meg i mot på sistepost. Det var en fantastisk herlig følelse å bli møtt av lagkameratene hvor vi løp sammen over målstreken, sier Hubmann. Det Hubmann ikke visste, var at Magne Dæhli la bort 2–3 minutter på femtepost.

– Flere begynner å bli eldre på laget, men jeg håper at vi også kan fortsette med et bra lag fremover, sier Hubmann.

 

RØISLAND LAGLEDER

Siden trener Mats Dahlén ble tatt ut på laget, fikk Kjell Erik Røisland forespørsel om å bli med som lagleder. Røisland holdt i trådene og gjorde en god jobb som tilslutt endte i KOK-seier. Dette var også Dahléns siste treneroppdrag i KOK. Dahlén flytter i sommer tilbake til Finland etter mange år i Norge.

– En fantastisk avslutning for meg i KOK. Dette er det største jeg har vært med på, sa Mats Dahlén mens de finske journalistene flokket seg rundt ham i pressesonen.

 

Preget stafetten

Halden SK kom til Jukola med ambisjoner om å prege stafetten. Det klarte de.

BITTERT TAP – GODT LØP: Magne Dæhli viste form, men tapte for Kristiansand. Emil Wingstedt og Mats Haldin tok imot. FOTO: IVAR HAUGEN

Vinneren fra 2011 som måtte klare seg uten Olav Lundanes, tok kommandoen tidlig i stafetten. Gamle, lure Emil Wingsted ga et utmerket utgangspunkt. En annen veteran, Jarkko Houvila, førte laget opp i ledelse på 2. etappe. Det holdt nesten til mål. Østfoldingene var først på fem vekslinger. Dermed kan en trygt si de preget oppgjøret. Men så – på siste etappe var Kristiansand og Daniel Hubmann frekke nok l å passere. Dermed ble det annenplass for Magne Dæhli og Halden SK både i Tiomila og Jukola i år. I Tiomila var det Eskil Kinneberg som avgjorde for IFK Göteborg i Tiomila.

Haldens avslutter fant noen lyspunkter selv om missen tidlig i løpet ble umulig å reparere. Foran løp nemlig Hubmann som en maskin og var halvannet minutt foran.

– Surt og ergerlig, men utrolig deilig å kjenne at kroppen fungerte. Jeg var i bra slag og tar med meg dette videre mot senere viktige oppgaver, sier Dæhli.

IL Tyrving endte på 11. plass, mens Lillomarka satte klubbrekord da Nikolas Oscarsson løp laget inn til 17. plass.

 

To sørlendinger på vinnerlaget

Eliteklubbene har trukket til seg mange utlendinger og andre nasjonale løpere siste årene.

STERKE SVEITSERE: Martin Humann er god for Sveits og verdifull for KOK. Hans 6. etappe ga bror Daniel et godt utgangspunkt. FOTO: IVAR HAUGEN

Det er imponerende å se hvilke mannskap både Halden og KOK har mønstret i gigantstafettene. På vinnerlaget KOK var det to lokale sørlendinger. Vegard Danielsen og Hans Gunnar Omdal jublet begge for sin første seier i Jukola. Danielsen bor og studerer i Polen, mens Omdal jobber som lærer på Sørlandet.

– To sørlendinger er vesentlig bedre enn haldensernes ene nordmann fra Løten (Magne Dæhli), fleipet Hans Gunnar Omdal etter at seieren var et faktum. Omdal varslet også etter seieren, at han absolutt ikke hadde noen planer om å gi seg med representasjonsoppgaver for Norge. Han ønsker å løpe både World Cup og VM fremover.

Det er verdt å påpeke at det slett ikke er bare de norske topplagene som preges av utlendinger. Kalavan Rasti, som har vunnet de tre siste årene, måtte ta til takke med tredjeplass – med en finne, Hannu Airila, på laget.

 

KLEDD FOR FEST: Eela fra Paimio-mummot hadde kledd seg for fest allerede på 1. etappe. Hun fullførte med stil på 2.50 – og hadde to lag bak seg. FOTO: RISTO RAUNIO /JUKOLA-VENELA

Damenes aften

– MEN INGEN NORSK FEST

De norske damene var egentlig ikke med i pallkampen i damenes fest. Nydalens SK ble nummer sju, mens Halden SK endte på åttende.

– Et veldig bra løp med bare et par småsvinger, sa Anne Margrethe Hausken Nordberg.

Nydalen har stått fram som stafettklubben i Norge denne våren, med to medaljer under NM-sprintstafett i Tønsberg. Under Tiomila ble det imidlertid trøbbel da Hausken Nordberg klusset det til og falt fra sjuende til 19. plass på avslutningsetappen. Ved Åbo fikk hun revansjen og serverte et sterk sisteetappe som ga henne en god bekreftelse.

Det kommer godt med, mot seinere oppgaver i år. Bare Minna Kauppi var fem små sekunder bedre enn den norske jenta på avslutningsetappen.

 

TRIPPEL SVENSK

Med norske lag lenger bak i køa, ble det trippel svensk i Venlastafetten. Emma Johansson avgjorde for Dom-narvet. Den svenske storklubben som har vunnet både Tiomila og Jukola i år.

– Jeg er så imponert over dette arrangementet og hvor profesjonelle arrangørene er. Det er faktisk størst å vinne Jukola, mente Johansson. Alfta Ösa ble nummer 2, mens Järla kom på 3. plass. Halden SK løp inn til en sterk åttendeplass, rett bak Nydalens SK. Bækkelaget SK ble nummer 11 etter en fin sisteetappe av Tone Wigemyr.

 

MOBILISERTE SYV LAG

COMEBACK: Storløperen Brit Volden koste seg i comebacket for Kongsberg - 15 år etter forrige Venela.

Både Jukola og Venlastafetten mobiliserer mange norske lag. Interessen blant norske klubber har kanskje heller aldri vært større. Kongsberg OL er et godt eksempel på dette. I år mobiliserte klubben sju damelag. Pirjo Luchsinger er fra området hvor Jukola ble arrangert i år, og startet en mobilisering internt i klubben. Luchsinger fikk med seg hele den gamle gjengen og mange av o-mammaene.

Tidligere storløper Brit Volden gjorde comeback i storstafetten – 15 år etter forrige opptreden. Hun var med på å løpe 2. laget inn til 198. plass, mens 1. laget endte på 128. plass.

– Det var fantastisk moro stille med så mange lag. Vi har mobilisert skikkelig, og laget en helgetur med både sightseeing, shopping og løping, sier Volden.

VM-sprintstafett: Killer-Hausken

Når hun virkelig må, er den 39-årige tobarnsmammaen vanskelig å slå. Det viste hun på stafettene. To sølv etter Hausken-oppvisning.

«Killer-Hausken», «Supemamma». Godordene satt løst etter at hun hadde hentet inn og passert Finland, Frankrike, Sverige og til slutt Sveits på den siste etappen i sprintbyen Nairn. Bare suverene Danmark var foran, men det betydde lite denne dagen. Norge var med ett en sprintnasjon og tok den første sprintmedaljen siden Hausken selv ble mester i 2008!

Utrolig stolt Landslagssjef Kenneth Buch hang lettet og utslitt over gjerdet. Dette hadde han drømt om, men egentlig ikke helt trodd. Og avslutteren selv:

– Jeg er utrolig stolt av at vi klarte det. Jeg er lei av å høre at vi ikke løper fort nok. Om dette betyr at sprint får en litt høyere anseelse, er det mer verdt enn medaljen. At medaljen ble tatt sammen med to av de andre sprintframsnakkerne, Øystein Kvaal Østerbø ogElise Egseth, betydde noe ekstra.

– Det var veldig spesielt og utrolig gøy å klare det sammen med dem. At vi, med tilsammen 28 VM-starter, tok gull sammen med Håkon i hans debut. Stort!

ELISES MISS: Elise Egseth (rødt) hadde gjort et fint løp helt til nest siste sprintpost. Etter runding og bare med publikumsposten igjen, stakk hun like godt i retning 14. posten. Ekstrarunden kostet henne minuttet og 30-åringen med 5. plass fra VM 2010, raste fra 8. til 20. plass.

 

Kniven på strupen

På de individuelle løpene må dommen over Hausken bli en helt annen: Skuffende. – Hvorfor, Anne Margrethe?

– Til stafettene hadde jeg forberedt meg mentalt. Jeg har det ikke på samme måten før en individuell konkurranse.

– Det blir feil å si at det ikke betyr like mye, men jeg har ikke kniven på strupen som i en stafett. Taktikken var klar uansett utgangspunkt. Det samme.

– Jeg ville åpne avslappet og ha kartkontakt hele veien. Jeg visste at de siste fem minuttene kunne avgjøre. Kvaal Østerbø sto på arenaen og så Hausken nærme seg pallen.

– Hun gjorde det vi håpet og levererte en rå etappe, sa sprintveteranen som diskuterte sprintstafetten med sjefen allerede sist høst. Øystein mente det kunne bli medalje med de beste løperne på laget.

 

SØLVET I HAVN: Anne Margrethe Hausken Nordberg viste sin klasse i Nairn. Russland som fulgte Hausken tett hele veien, sikret bronsen da Sveits og Sverige «stoppet opp» mot de siste postene. Danmark var for lengst i mål til gulljubel.

Elise tilbake med glede

VM-debutant Håkon Jarvis Westergård var med på moroa med en god annenetappe.

– Sinnsykt kult! Jo, det var nerver, men all energi var sentrert mot å løpe sikkert. Det klarte jeg, strålte han etterpå.

At Elise Egseth er tilbake i manesjen, betyr mye for Norge som sprintnasjon. Den lettbeinte trønderen, med 5. plass fra VM i Trondheim, føler seg minst like sterk som før. Etter VM i Franrike 2011 hoppet hun av. Motivasjonen og gleden med idretten manglet.

– VM var ikke planlagt i år, men nå er det kjempegøy å være tilbake i miljøet, sier Elise.

– Jeg skulle gjøre det enkelt og er fornøyd med jobben, sier 30-åringen som var full av følelser etter Hauskens oppvisning. Sprinttrener Emil Wingstedt smilte selvfølgelig også.

– Kjempemorsomt. Sølvet betyr mye videre. Vi ser at det er mulig også i sprint. Anne Margrethe er en løper som trekker med seg andre. Nå fikk vi betaling.

 

Ett hakk opp

Silje Ekroll Jahren har vist seg fram igjen denne sesongen – både i skogen og på asfalt. 8. plassen på sprinten var såvisst godkjent.

– Et bra løp, men fortsatt mye å gå på. Da Maja (Alm, gullvinner) kom på siste runden og giret opp, var jeg sjanseløs. Etter en litt beskjeden åpning i Forres, løp Silje seg stadig opp og satte VM-pers.

 

Gautes mål

Gaute Hallan Steiwer vil utvikle seg videre som løper.

– Forbedrer jeg mine 15.10 på 5000 meter med 20–30 sekunder, så vil jeg være nær. O-teknisk og i temposkifter klarer jeg meg bra, men må utvikle meg på løpestrekningene, sier Gaute etter 17. plassen – plassen bak Øystein K. Østerbø. Gaute åpnet godt og lå på sjuende etter fem minutter med mye o-teknikk. På løpestrekkene tapte han, men var «bare» 36 sekunder bak mesteren Jonas Leandersson. Håkon Jarvis Westergård kvalet til finalen med et nødskrik og var happy med sin 26. plass i debuten.