Måned: februar 2018

Idrettsregistreringen 2016, som gir de ferskeste tallene og kom i oktober, viser at det er en lang vei å gå: 0.46 prosent av befolkningen er o-løpere. 1678 fl ere enn i 2012 – en vekst på 7,5 prosent.

«EN GOD FELLESBESLUTNING»
Veivalg har gjort en spørreundersøkelse blant landets 18 kretsledere. De fi kk servert seks spørsmål med svaralternativer relatert til 1%-målet. Hva 14 av 18 kretsledere har svart kan du lese om på de neste sidene. I mars er det seks år siden NOFs styre med støtte fra administrasjonen la fram sitt hårete mål for Tinget. I forkant var det jobbet grundig mot klubber og kretser. At et stort fl ertall av kretslederne i dag mener det var en «god felles beslutning» er gledelig, men ikke overraskende. Diskusjonene og anmerkningene var unnagjort, målet ble spikret etter en demokratisk prosess. Men var det et realistisk mål? Og er det mulig å nå?

– MEST EN VISJON
– Det var et hårete mål. Men det viktigste var en kickstart og et fokus på vekst i organisasjonen – å stoppe frafallet og snu den negative kurven, sier Bjørnar Valstad til Veivalg i dag. Valstad var generalsekretær fram til Lasse Arnesen tok over i 2015. Sammen med assisterende generalsekretær Jeppe Hanson var han «hjernen» bak 1%-målet. I dag bruker de begge ordet «en visjon» om målet som ble satt, og tror ikke at en prosent av Norges befolkning er o-løpere i 2020, er helt realistisk.

– EN VEKKER
Men selv om 1%-målet kan synes vanskelig å oppfylle, har de utvilsomt støtte blant kretslederne i sitt viktigste argument: Å snu en negativ trend. – Jeg føler det var en vekker for hele organisasjonen. Hadde vi ikke tatt grep da, tror jeg vi ville vært færre i dag enn for fem år siden. Det sier Atle Dengerud, kretsleder i Nord-Trøndelag som har hatt en økning på 26,5 prosent siden 2012, men færre enn ved registreringen i 2014 – uten at han helt tror det speiler et riktig bilde. Om vi ser nærmere på utviklingen i de 18 kretsene, viser tallene at 10 kretser har hatt en positiv utvikling siden vedtaket på Tinget 2012. Aller størst har økningen vært i Møre og Romsdal, men fortsatt er bare 0,24% av befolkningen medlemmer i organisasjonen, og kretsleder Henning Osnes Teigene mener det er urealistisk at kretsen innfrir 1%-målet.

FAMILIESAMLING
Under Kompetansehelgen på Gardermoen i november var medlemsmålet naturlig nok en sentral del av diskusjonene, både fra foredragsholdere og seinere rundt bordene. En snøball ble rullet i gang. Til Tinget i mars vurderes også et forslag fra styret om å samle hele o-familien ved å utnytte medlemspotensialet i våre omkring 48 000 turorienterere og 48 000 stolpejegere – i tillegg til de 24 064 o-løperne registrert i 2016. Et slik grep vil med en gang gjøre 1%-målet realistisk. Martin Skytteren i Hedmark o-krets er blant dem som mener stolpejakten skaper grobunn for å etablere nye o-klubber og øke aktiviteten. – I et lengre perspektiv er jeg ikke i tvil om at stolpejakten har potensial til å rekruttere fl ere medlemmer, fastslår lederen i kretsen som allerede er nærmest 1%-målet. I Hedmark har det blitt 324 fl ere o-løpere siden 2012.

NYE MEDLEMSMODELLER
Veivalgs spørreundersøkelse blant de18 kretslederne viser at omkring en tredjedel mener medlemsmålet kan nås om turorienterere og stolpejegere i en eller annen form blir klubbmedlemmer. Vårens forbundsting kan dermed bli avgjørende for den videre veien mot 1%-målet. – Det største vi kan gjøre for å øke antall medlemmer, er å jobbe fram modeller som gjør at tur-o-folket blir naturlige medlemmer. Det er vi i gang med, sier generalsekretær Lasse Arnesen. Mye tyder på at NOFs styre vil legge fram et slik modellforslag for tinget. Dersom norsk orientering er moden for nytenking, kan 1%-målet med ett virke mer realistisk. Det blir et spennende 2018.

Bjørnar Valstad var generalsekretær i perioden 2008 til 2014. Jeppe Hanson var prosjektleder og assisterende generalsekretær til 2015.

– EN VISJON
– Det var mer en visjon enn et mål. Det blir selvfølgelig ikke nådd, men det viktigste er at mange år med negativ medlemsutvikling har snudd, hevder Jeppe Hanson.
– Det var et hårete mål. Men det viktigste var å få kickstarta og fokusert på vekst i vår organisasjon – å få stoppet frafallet og snudd den negative kurva. Større fokus på rekruttering og aktivitet er mer interessant enn hvor realistisk 1%-målet er, supplerer Bjørnar Valstad.

ARKITEKTER
De to var arkitektene som meislet ut 1%-målet som ble vedtatt på Tinget i 2012. I dag angrer ingen på det hårete målet.
– Det var en målsetting som vi grubla oss fram til over tid. Vi begynte å se på utviklingen over tid; antall løpere, klubber og medlemmer, forteller Bjørnar Valstad.
– Det var nedslående og deprimerende tall. 2.0-2,5 prosent av medlemsmassen skallet av for hvert år. Vi begynte å se på hvor det ville ende, og ble enige om at noe måtte gjøres, sier Jeppe Hansson. Slik startet prosessen som førte fram til forslaget om at en prosent av Norges befolkning skal være medlemmer i Norsk Orientering innen 2020. Et forslag som ble enstemmig vedtatt på Tinget våren 2012.

Høsten samme år dro duoen i gang den første rekrutteringsturneen. Bjørnar og Jeppe ble parhestene som dro ut i landet for å predikere sitt budskap.

-VEKKET ORGANISASJONEN
– Vi satte oss i bilen og dro avgårde. Jeg tror Bjørnar var den første generalsekretæren i norsk idrett som dro på en slik turne, sier Jeppe.
– Det første året forsøkte vi å vekke opp organisasjonen. Det andre handlet mer om tiltak for å nå målet, minnes Bjørnar. Det var grasrota de ønsket å møte. Det var grasrota de visste måtte brette opp ermene og endre fokus.
– Det var en form for miniklubbutvikling, og jeg tror vi lyktes bra med å formidle suksesshistorier, sier Jeppe.

UNISON ENIGHET
Bjørnar Valstad opplevde det på samme måte.
– Jeg tror aldri jeg møtte noen som var motstandere av målet. Slik jeg opplevde det, var det en unison enighet. Men ting tar tid, ofte dobbelt så lang tid som du tror. Og det er en krevende jobb, fastslår han. Høsten 2014 sluttet Bjørnar Valstad som generalsekretær i NOF. I april 2015 gjorde assistent Jeppe Hansson det samme. Parhestene overlot roret til andre. I dag bidrar begge på klubbplan, Bjørnar i Nittedal og Jeppe i Fossum. Sistnevnte er den som i dag er tettest på Norsk Orientering og mener organisasjonen bør vokse enda litt mer.
– Det er ikke snakk om at vi når helt klart si at da har vi mislyktes, men jeg mener det bør være mulig å komme tilbake mot gamle høyder – om enn ikke helt på samme nivå som gullalderen for 30 år siden.

NÆRHET OG RESSURSER
Begge har klare tanker om hva som skal til for å rekruttere fl ere. – Å få folk på trening handler om nærhet og ressurser. Vi må komme hjem til der folk bor. Og akkurat som det ikke snør skispor, regner det ikke o-poster i skogen heller. Noen må gjøre jobben, sier Bjørnar, som tror o-idretten har litt nå 1%-målet på kort sikt. Noen vi å være av langrennssporten.
– De er fl inkere enn oss til å involvere foreldre når ungene blir med på skitrening. Det tar ikke lang tid før de blir med som hjelpetrener der. Hvor fl inke er vi til det? Vi må også begynne å rekruttere foreldre til å ta ansvar og involvere de på trening.

MER SAMARBEID
Begge mener også økt aktivitet er en forutsetning for et stort medlemsvolum. Likeså å gjøre ting nært og enkelt – og å samarbeide med andre.
– Fossum er store både på langrenn, skiskyting og orientering, men det er usedvanlig lite samarbeid mellom gruppene. Hvorfor? Alle tre er O2-idretter, men jeg føler det er liten interesse hos oss for å tilpasse våre treninger, gjøre de enklere og kanskje tilby andre former for utholdenhetstrening, sier Jeppe.

HJERTESUKK
– Det er også en stor utfordring mange steder at aktiviteten er så liten at den ikke blir bærekraftig over tid. Har du et stort og aktivt miljø, er det lettere å rekruttere fl ere. Det gir en sjølforsterkende eff ekt, sier Bjørnar, som kommer med et aldri så lite hjertesukk til slutt:
– I den eksisterende strukturen i Norsk Orientering er det mye fokus på junior- og seniorvirksomhet. Jeg skulle ønsket meg fl ere «rekrutteringsklubber » for å favne bredere, sier den tidligere generalsekretæren.