Anine Ahlsand kom som en frisk vind inn i juniorklassen, og slo seg rett inn på junior-VM laget allerede som 17-åring, for to år tilbake. Det endte med 12. plass som beste individuelle plassering, sammen med en 5. plass i stafetten fra mesterskapet i tsjekkiske Hradec Králové.
Deretter ble det virussykdom, motgang og et år uten junior-VM deltakelse, før hun i år har slått ut i full blomst med to junior-VM gull på hjemmebane. Først gull under sprinten på junior-VM i ski-o på Budor i februar, deretter nytt gull på mellomdistansen under junior-VM i Rauland i sommer. Mesterskapsløper staves det.
GOD UNDER PRESS
– Jeg er usikker på hva som gjorde at jeg lyktes. Jeg var veldig godt forberedt og har i tillegg bra fokus når det gjelder. Klarer å slappe av og gjøre det som trengs. Har ikke behov for å «overprestere», sier hun selv ettertenksomt, og fortsetter: – Jeg var i form fysisk, samtidig som jeg hadde gjort mange relevante treninger i tilsvarende terreng.
– Hun er god under press. Løfter seg litt ekstra når det virkelig gjelder, sier Sverre Waaler Kaas. Han er landslagstrener og personlig trener for Anine. Har dermed vært med på ferden mot toppen av pallen på Rauland. Nydalen-løperen fikk ingen enkel innledning på årets mesterskap, med en sprint under pari.
– Jeg prøvde bare å legge den bak meg. Det var ikke et veldig dårlig løp, men jeg klarte ikke å være på forskudd i orienteringen. En mellomdistanse er veldig annerledes, både fysisk og teknisk. – Etter den dårlige sprinten skjerpet hun seg til kvalifiseringen på mellomdistanse. Da hun lyktes med et godt løp der, skjønte hun at det var noe hun behersket. Når hun gjorde ting rett i kvalifiseringen, var hun ekstremt trygg i finalen, forteller Sverre.
– Jeg var avslappet og fokuserte på det tekniske. Jeg vet at det er teknikken som avgjør. Farten kommer normalt av seg selv, sier hun selv om inngangen til vinnerløpet.
BÅRET FRAM AV PUBLIKUM
Og når det handler om junior-VM finale er det tid for mesterskapsløperen å stige frem. – Junior-VM mellomdistanse er et av de beste løpene jeg har gjort. Har aldri lykkes så bra tidligere. Utrolig gøy å få det til på hjemmebane med så mange tilskuere. – Det var ekstremt mye «heiing» da jeg passerte arena. Jeg ble nesten båret fram. Og når det er et junior-VM i Norge er det mange flere som får det med seg, både o-løpere og folk utenfor miljøet. Det blir vanskelig å toppe akkurat det junior-VM gullet.
– Hva tenker du om fremtiden? – Først skal jeg fullføre juniortiden, og prestere så bra jeg kan. Men seniorkarrieren har jeg ikke tenkt noe på ennå, sier jenta som fra høsten flytter til Trondheim for å studere. Det er et bra utgangspunkt for trening og satsing enten det handler om orientering, ski-o eller langrenn.
– Langrenn og orientering er mine hovedidretter, så har jeg vært med på skiorientering for moro. En kan si at orientering og langrenn danner bakgrunnen for skiorienteringen. Men jeg er på juniorlandslaget i skiorientering, og kommer nok til å gå junior-VM også til vinteren.
VIL REISE TIL SVEITS
Deretter venter junior-VM i Engadin i Sveits et snaut år frem i tid.
– Det kan være nyttig å få til en samling i relevant terreng i løpet av høsten eller vinteren. Jeg har ikke løpt i Sveits tidligere, samtidig kan det være bra å prøve hvordan kroppen fungerer i den høyden mesterskapet skal gå. Men jeg har ikke planlagt noe.
– Hva er målet for junior-VM neste år? – Om jeg er i form og klarer vise at jeg har noe der å gjøre, skal jeg være fornøyd, sier Anine beskjedent. Jenta fra Nydalens SK er langt mer ubeskjeden i konkurransedrakten med startnummer på, og kommer aller mest til sin rett når det handler om mesterskapsmedaljer. Egenskaper Norsk Orientering kan få stor glede av i årene fremover.
VM-gull på hjemmebane er helt spesielt
Retter blikket mot senior-VM
Etter fem VM-medaljer som junior, ser Heidi Mårtensson videre. – Mye skal klaffe, men jeg er veldig motivert for å satse mot VM i Strömstad.
Heidi Mårtensson løp seg rett inn i junioreliten med sprintgull på direkten under junior-VM i Tsjekkia for to år tilbake. I Bulgaria i fjor plusset hun på medaljekontoen med to nye medaljer, sølv på både sprinten og stafetten. Med nytt sprintsølv i år, sammen med stafettbronse, ender hun på fem junior-VMmedaljer totalt etter juniortiden.
FØLER JEG HAR TATT STEG
– Jeg føler jeg både har lært mye og fått med meg mye etter tre år med junior-VM. Mer enn jeg kunne drømt om egentlig. Selv om det ble med ett gull, som jeg vant allerede i det første mesterskapet, føler jeg at jeg har tatt steg. Presterer bedre og mer stabilt, gjennom hele mesterskapet de to siste junior
-VM. Spesielt i år, sier den reflekterte ungjenta fra Modum, og fortsetter: – I tillegg har jeg fått med meg solid erfaring i forhold til hvordan jeg skal forberede meg. Takle press, og alt annet som er rundt slike mesterskap. Som sprintfavoritt på hjemmebane i år, var nettopp dette spesielt utfordrende. Med skadeproblemer både gjennom vinteren og våren, samt et overtråkk bare dager før junior
– VM, skal det godt gjøres utelukkende å ha fokus på tommelgrep og «siste sikre». – Klart det påvirker at jeg har hatt skavanker, erkjenner Heidi, uten at hun vil bruke dette som noen unnskyldning for noe som helst.
– Akkurat under selve konkurransene, er det ikke noe problem. Da er adrenalin og konsentrasjon såpass sterkt at jeg skyver det bort. Men i forberedelsene og oppkjøringen har det ikke vært ideelt. Uansett er ikke det noe jeg kan gå å tenke på. Det vil bare tappe meg for energi. Jeg må ha fokus på det jeg kan påvirke.
MOTIVERT FOR VM I STRØMSTAD
Og etter tre junior-VM på rappen, venter møtet med senioralvoret.
– Kortsiktig handler det først om å bli skadefri. I tillegg må jeg innrømme at jeg er veldig motivert for å satse mot VM i Strömstad neste år. Og skal jeg være helt ærlig har jeg tenkt at det er krevende med dobbeltsatsing, hvor jeg har ambisjoner både i friidrett og orientering. Kanskje det nærmer seg at jeg må ta et valg?
I år gjorde skadeproblemene at det «automatisk » ble orienteringsfokus for den fotrappe jenta, uten at hun ergrer seg over det.
– Jeg har fått mye igjen for det. Både glede og artige opplevelser. Uten at jeg kan si at jeg dermed har tatt valget om at det utelukkende blir orientering i fortsettelsen. Som datter av en av de største svenske oløperne gjennom tidende, legger hun ikke skjul på at det frister med et senior-VM i Strömstad.
HÅPER PÅ FLERE SKOGSMULIGHETER
– Går ting etter planen, og jeg får trent som jeg ønsker, er det ikke umulig. Men det er mye som skal klaffe, og en god treningsjobb som skal legges ned.
Heidi er i hvert fall motivert for det arbeidet etter et stabilt junior-VM på Rauland som både startet og sluttet med medalje, på henholdsvis sprint og stafett. Og mellom der fikk hun også med seg en 4. plass på langdistansen.
– Moro å vise at jeg også behersker skogsorientering. Jeg håper jeg skal få mulighet til å vise det flere ganger selv om sprinten vil være hovedfokus neste sesong. Studier blir det også tid til, men bare med redusert belastning ved siden av satsingen.
SPESIALTRENING GA BRONSE PÅ LANGEN
Andreas Sølberg er ikke i tvil om årsaken til VM-suksessen. – De tøffe øktene hjalp meg til medalje, sier trønderen.
Andreas Sølberg har gjennom sin juniortid fått med seg tre junior-VM. Men helt siden Norge og Rauland ble tildelt 2015 mesterskapet i 2011, har langdistansen 9. juli vært treningsmålet og den store gulroten for Trollelg-løperen.
– Jeg har trent bra fysisk, med ekstra fokus på langdistansen, gjennom hele vinteren og våren. Øktene har vært mest mulig konkurranselike. På kart. I langdistansefart, men gjerne litt tøffere enn det vi får servert på en vanlig langdistanse, forteller han selv.
Og det kom godt med når det var tid for å prestere.
– Det var et helt greit langdistanseløp. Hadde ikke en veldig bra dag fysisk. Nettopp derfor er jeg veldig glad jeg har fått «gjort» en del tøffere økter i oppkjøringen. Men jeg er godt fornøyd med prestasjonen og medaljen.
MEDALJELØP UANSETT TERRENG
– Var det norsk terreng i Rauland som gjorde at du tok medalje?
– Skal jeg være helt ærlig, så tror jeg at jeg kunne tatt medalje uansett terrengtype. Såpass sterk har jeg følt meg i hele vår, sier Andreas uten å hovere.
Og når en får med seg junior-VM medalje på langdistanse, er det lov å løfte blikket mot seniorenes rekker. – Jeg trener mot VM i Strömstad, men for meg er ikke det noe «krav», eller absolutt mål. Kommer jeg opp på et nivå hvor jeg kan slå meg inn på det norske VM-laget allerede neste år, er det gledelig. Men jeg har mer tro på at jeg kan være god nok når vi kommer til VM i Estland i 2017.
– Uansett har jeg det ikke travelt. Mitt fokus er å trene bra og smart som jeg har gjort de siste årene. Ønsker ikke «stresse» med å bli toppløper i seniorklassen, sier junioren som er orienteringsfostret i IL Leik.
SER MOT SENIOR-TIDA
Etter noen år i OL Trollelg går turen nå videre til Göteborg, hvor det blir trening, hvile og studier i geografi. Da blir han også «fullverdig» del av treningsmiljøet IFK Göteborg. Klubben han var med å vinne 10mila med i vår.
– Jeg gleder meg til det. Er et bra treningsmiljø, god matching og mange økter med Eskil (Kinneberg) som holder et høyt nivå. Får den målbevisste junioren fra Hølonda være skade- og sykdomsfri, skal en ikke se bort fra at det kan bli medaljer også i «store»-VM i nær fremtid.
– Fortsetter jeg å jobbe like seriøst som nå, trenger det ikke ta så lang tid. Plutselig kan en få et skikkelig løft. Om 5 år kanskje jeg er der, sier han selv retorisk. Legger en bort retorikken, er faktum at Norge har fått et nytt sterkt kort på de lange distansene.
Fra medaljekamp til real storbom
Ingeborg Eide opplevde topper og dype daler i Rauland.
Trønderjenta var respektløs under sin junior-VM debut som førsteårsjunior i bulgarske Borovets i fjor. Respekten var ikke større i år, men det var nok større topper og dypere daler.
– Mellomdistansen er jeg fornøyd med. Men under alle de andre konkurransene ble det en stor bom, som gjorde at jeg havnet langt nede på resultatlistene. Mellomdistansen, hvor hun kunne hente hjem en diplom
for sin 5. plass, må kunne karakteriseres som den karrierebeste av ungjenta, som ikke glemmer stemningen og trøkket da hun passerte arenaen. Under stafetten, der hun løp ut i teten på ankeretappen for Norge 1, ga hun publikum et drama hun gjerne kunne vært foruten.
– Det er nok noe av det verste jeg har opplevd i o-løypa. Jeg hadde ingen god følelse fra start, så fikk jeg en stor bom. Deretter ble det bare helt forferdelig. Publikum kunne følge GPS-trackingen på storskjermen og måtte konstatere at gullmuligheten til den norske førsteoppstillingen forsvant da både Sverige 1, Sveits 1 og Norge 2 passerte mens Ingeborg bommet i skrålia.
– Ingeborg er ei tøff jente. Og selv om hun ikke lykkes denne gang, vet vi at hun kommer sterkere tilbake, sier landslagstrener Sverre Waaler Kaas. Med litt avstand til opplevelsen er ikke stortalentet, som satser dobbelt med langrenn om vinteren og orientering sommerstid, fremmed for en ny sisteetappe under junior-VM.
– I ettertid blir jeg veldig motivert av det som skjedde. Ønsker gjerne å revansjere meg så fort som mulig.
BRONSE-ANDREAS SIN VEI
Andreas Sølberg forteller om veien til medalje på langdistansen.
S-1: Vil gå ganske rett på, søker en god trase. Kommer meg ut på den første store myra og løfter blikket. Ser den fine passasjen mellom de to kollene på første ås. Når jeg er på kanten av åsen, løfter jeg blikket og ser kollepartiet posten ligger bak. Tar det rolig inn i posten, og har kontroll med de små kollene før posten.
1–2: Slipper meg ned på myra. Er veldig nøyaktig før jeg går inn i skogen. Planen er å komme meg ut til kanten over posten – å slippe meg ned langs kanten.
2–3: Ligger på høyden, teller søkk. Litt unødvendig opp før posten, tror den ligger litt høyere.
3–4: Rolig i starten, nøye med retningen. Ned i søkket før posten. Blir ledet inn.
4–5: Litt ut venstre og følger myrkanten mot toppen. Så nær streken som mulig. Legger meg litt til høyere for toppen. Bruker den lille myra og kollen som siste sikre. Sikten er veldig dårlig ned mot posten, gjør en kort sving. Henter meg inn ved å se på kollen nedenfor posten.
5–6: Går til høyre for kollen midt på strekket for å få en fin inngang langs neste kolle. Burde lagt meg lengre inn på åsen for å bli ledet mellom de to kollene inn i posten. Likevel greit gjennomført.
6–7: Bestemmer meg raskt for en høyrevariant der jeg får løpt mye i myrdrag og slipper kupering. Mister litt retningen gjennom det første skogsområdet og går meg litt fast i noen skrenter. Etter det går det veldig fort. Er veldig forsiktig i det siste skråliområdet for å ha kontroll helt inn i posten.
7–8: Teknisk strekk, der jeg jobber med grunnretningen og plukker detaljer inn i posten.
8–9: Velger å gå litt venstre for å få utnyttet myrene. Tror jeg kommer opp på platået nord for der jeg er, men fortsetter over og forstår hvor jeg er når jeg kommer ned på andre siden av åsen. Har kontroll med kollene til høyre og søkket til venstre inn i posten.
9–10: Nøyaktig retning.
10–11: God retning. Får ikke helt tak på skrentene inn i posten, men finner posten greit.
11–12: Vil igjen utnytte myrene. Får fin inngang helt til siste sikre, steinen like under streken.
12–13: God retning. Ser skrentene rett til høyre for meg, og runder greit inn i posten.
13–14: Velger å gå opp myrdraget som jeg løp ned til 7. post, men velger en dårlig variant fra jeg kommer opp på den store myra. Løper i en slags S. Skulle lagt meg til høyre inn i søkket over mot posten når jeg først dro så langt høyre på myra. Blir en slags mellomløsning.
14–15: Tar det rolig og slipper meg bevisst tidlig ned på platået for å følge platået frem til posten.
15–16: God retning, ser kollene på andre siden av bekken som styrer meg inn i posten.
16–17: Vurderer det som sikrest å bruke myra til venstre inn i posten. Har kontroll med kollen rett før posten.
17–18: Tenker egentlig å legge meg opp myrsiget mellom skrentene og følge myra inn i posten. Men når jeg er ute på myra nedenfor åsen synes jeg det ser fint ut rett på. Mot toppen velger jeg å brekke av til venstre for å spare litt
høyde.
18–19: Går ned mellom de to kollene og ligger i skrålia inn mot posten, finner ingen god trase, men går greit i posten.
19–20: Følger myrsiget inn i posten.
20–21: Følger noen tråkk opp mot alpinbakken. Kommer litt høyere enn tenkt. Taper litt tid på det. 21-22: Begynner å bli veldig sliten, kjører derfor sikkert på sti. Løper unødvendig langt før jeg slipper meg ned i posten.
22–23: Kommer i et søkk til høyre for posten, men leser meg fort inn.
23–24: Er redd for at jeg ikke har sett noe forbudt i hytteområdet, velger rundt venstre. Elendig veivalg.
24–M: Utrolig sliten, men kjemper meg frem ved hjelp av publikum.
ANINES GULLØP
Anine Ahlsand kommenterer løpet som ga junior-VM gull på mellomdistansen.
• God åpning på de tre første postene. Til 4. post kom jeg ned en skrent for tidlig, men skjønte raskt at jeg bare måtte litt lengre.
• Hadde egentlig bestemt meg for å løpe høyre til 6. post. Endret planen da jeg så at gjerdet på venstre side av kollen ville gi meg en sikker inngang.
• Brukte god tid på det diffuse strekket til 8. post, for å holde kontroll på myrdragene.
• Skjønte da jeg kom til 9. post (som jeg tror var meldepost) at det gikk veldig bra. Begynte også å høre lyd fra arena, men prøvde å skyve dette bort til fordel for fortsatt fokus på kartet og gode planer for de påfølgende strekkende
• Vurderte rett på til 10. post som krevende, både underveis og i innløping. Valgte derfor rundt på myra hvor jeg også kunne øke farten.
• Var veldig nøye over kollen mot 12. post. Orienterte også kartet noen ekstra ganger før jeg løp nedover mot den lille myra. Her så jeg Sigrid Alexandersen (som startet foran) på feil side av myra. Fulgte min egen plan, og traff posten bra.
• Til 13. post ble jeg litt dradd med av Sigrid, som lå et par kurver nedenfor meg, og kom til skrentene før posten. Tapte litt tid. • Da jeg passerte arena fikk jeg beskjed om at jeg var i medaljekampen. Dette var motiverende. At Sigrid lå foran meg i løypa hjalp meg også til å «pushe» hardt.
• På sisterunden var jeg veldig sliten, både fysisk og psykisk. Fokuserte derfor ekstra på å lese kartet. Hadde likevel en liten sleiv på 15. post.
• Til mål var det bare å gi det siste jeg hadde av krefter.
– Skulle gjerne hatt med meg en medalje
Jonas Madslien Bakken manglet marginene under junior-VM.
Nydølingen har løpt i NTNUIs farger det siste snaue året. På mellomdistansen manglet han seks sekunder på en medalje.
– Jeg er nær og har blandede følelser i forhold til det. Totalt sett gjør jeg et par gode løp, men jeg skulle gjerne hatt medalje, oppsummerer han.
– Umiddelbart smaker det ikke veldig bra med 4. plass, men det er medaljer vi løper for, sa han like etter konkurransen. Karen som med gull fra junior-VM i skiorientering for halvannet år siden, kan betegnes som en mesterskapsløper.
– Jeg føler ikke at jeg fikk ut det jeg er god for. Også på mellomdistansen er den en del «å plukke på» i forhold til gjennomføringen, sier sisteåresjunioren som ser fram mot tidenes første student- VM i skiorientering.
Audun imponerte
Audun Heimdal gjennomførte VM-debuten med under tre minutter bom på ei uke.
To ganger blant de ti beste individuelt og en solid stafettetappe lar seg absolutt høre for en 18-åring.
– Jeg er godt fornøyd. Jeg har gjort fire stabilt gode tekniske løp gjennom hele mesterskapet. Ingen helt perfekte, men bommene jeg har gjort, er veldig små.
– Jeg hadde kanskje håpet på en topp-ti-plassering. Når jeg da kommer på podiet (topp 6) en dag, er det veldig bra. Da skal en kunne håpe på mer de kommende årene, når det venter junior-VM i Sveits og Finland.
– Først må jeg komme med på det norske laget, så får jeg kanskje gå for medalje, sier den beskjedne unggutten. Det har vært veldig motiverende å delta på junior-VM. God stemning i laget og artig på mesterskap med så mange tilskuere.
Forberedte seg til suksess
Gode forberedelser, og mange erfarne personer i sentraler roller, ga suksess i Rauland.
Porsgrunn OL og IL Dyre Vaa fikk lønn for strevet.
– Gode forberedelser, mange erfarne personer i riktige rollene og en positiv prosess der alle gledet seg til arrangementet, er suksesskriteriene Dag Ausen lister opp. Hovedkomiteens leder fikk positive «ryggdunk » for jobben.
– Vi fikk mange gode tilbakemeldinger fra VM-løpere og ledere, men også fra deltakere på Sørlandsgaloppen, forteller Ausen.
– Spesielt positivt var at vi lyktes med en proff storskjermproduksjon, og at den flotte naturen i området ble eksponert på en god måte. Utrolig artig. Det var dette vi håpet å få til. Det var flott at så mange fulgte konkurransene fra arenaene. Han innrømmer at opplegget med to «storarrangement» parallelt krevde sitt.
– Vi inviterte andre klubber fra Telemark med som medarrangører til Sørlandsgaloppen. I tillegg er vi veldig takknemlig for at mange frivillige med tilknytning til Rauland stilte opp. De gjorde arrangementet mulig å gjennomføre. Da kan en også få betalt i mer enn gode minner og hyggelige opplevelser.
– Gode samarbeidspartnere og god deltakelse i Sørlandsgaloppen gjør at vi sitter igjen med et hyggelig overskudd etter arrangementet. Men vi har også fått flotte kart som vil brukes fremover, oppgradert arrangementsutstyr, gode samarbeidsrelasjoner for fremtiden og ikke minst nye o-venner, sier Ausen som benytter anledningen til å takke alle bidragsyterne.
SIGRID ALEXANDERSEN
unior-VM-debuterte med bare åtte sekunder opp til medalje. Fredrikstadløperen i Fossumdrakt var bare åtte sekunder fra medaljen på åpningsdistansen, sprint. Etter 4. plassen gikk det nedoverbakke på langen der det ble storbom. På stafetten gjorde hun jobben på førsteetappen, men måtte se ankerløper Ingeborg Eide feile underveis. Dermed ble det stang ut også der.
– Det som er positivt er, at jeg dermed er motivert for å satse videre når jeg blir senior, sa Sigrid etterpå.
