Måned: september 2019

– Det har gått over all forventning. Logistikk og arena fungerte, og det var bare småting å rette på underveis. Det eneste vi ikke kunne gjøre noe med, var været på den avsluttende stafetten lørdag, sier en storfornøyd Per Bergerud.

VM-sjefen fikk veldig bra tilbakemeldinger også på TV-sendingene. Han tror det var tre hovedgrunner til det.

SUVEREN MARKEDSFØRING

– Arenaseksjonen hadde bygd en fantastisk arene som vel knapt noen har sett på et o-løp før. 15 000 tilskuere fordelt på tre dager bidro også til flotte TV-bilder. TV-produsentene gjorde en god jobb, i tillegg til at NRK bidro med dronebilder og dyktige folk.

VM-sjefen mener TV-sendingene markedsførte o-idretten på en suveren måte.

Sendingene viste at orientering kan være like spennende på TV som skiskyting og andre idretter, fastslår han.

Også fra internasjonalt hold var det bare rosende ord å høre.

– Generalsekretær Tom Hollowell i IOF ga uttrykk for at de var veldig fornøyde, ikke minst med at aldri tidligere har så mange nasjoner sendt VM direkte på TV. Også fra andre nasjoner og publikum var det bare lovord å høre.

STOLT AV DE FRIVILLIGE

– Hvilket inntrykk har du fått av O-miljøet etter å ha jobbet med VM?

– Alle har bare vært helt suverene. Vi har hatt en fantastisk gjeng med frivillige, som det har vært utrolig moro å jobbe sammen med. Publikum holdt ut på arenaen hele dagen etter å ha løpt sjøl først, til og med da det regnet hele lørdagen. Det må jo bety at de et mer interesserte i idretten sin enn i været. Det varmet virkelig hjertet.

Og økonomien – har dere noen oversikt over den slik rett etter mesterskapet?

– Det er nok litt for tidlig. Men de 1,3 millionene som vi fikk fra Kulturdepartementet bare tre uker før mesterskapet, var viktig for å få dette til å gå i balanse. Men det går nok fort en måneds tid før vi får en full oversikt. Jeg har imidlertid en god følelse også der, med mindre det skulle dukke opp noe uforutsett som jeg ikke har oversikt over, sier en tilfreds VM-sjef Per Bergerud.

-Et fantastisk arrangement

Idrettspresidenten Berit Kjøll var full av lovord om orienterings-VM.

Under mellomdistanse-finalen var hele Idrettsstyret, med president Berit Kjøll i spissen, til stede.

– Det er et fantastisk arrangement, og dere har også fått velfortjent mye oppmerksomhet i media, sa hun og siktet til NRKs TV-sendinger.

Da hun var tilstede sammen med sitt styre, fikk de informasjon om Ung Frivillig- arbeidet i forbindelse med VM signert «Ung frivillig»-ansvarlig, Svend Sondre Frøshaug.

GODT INFORMERT

Deretter fikk hun, og resten av styret, mer informasjon om selve arrangementet, ved daglig leder Per Bergerud og orienteringsidretten generelt ved styremedlem i forbundet med ansvar for toppidrett, Dag Kaas.

Etterpå bar det inn på arenaen geleidet av generalsekretær i orienteringsforbundet, Lasse Arnesen.

– Skal vi finne frem på dette, utbrøt idrettspresidenten da hun fikk finaleløypene for mellomdistansen i hånden.

Men det var ikke behov for det kartet i ferden mot NOF sin stand på arena.

– Hele Idrettsstyret var veldig positive, og de fikk en innføring i orientering på 1-2-3, forteller Lene Kinneberg – fagansvarlig i forbundet.

Etter å ha stemplet på alle «innføringspostene » på arena, hadde idrettsstyremedlem og styremedlem i VM2019, Erik Unaas en lengre løype å gå for de spesialinviterte gjestene.

– TERNINGKAST 6

I takt med at flere telt og stands ble besøkt, sank også forståelsen om orienteringsidrett og arenaoppbygging mer og mer inn:

– Jeg vil gi dette terningkast 6. Ikke minst det at de har fått med seg ungdommen på en slik imponerende måte er veldig bra, og i tråd med slik vi ønsker at en skal bygge opp denne type organisasjoner, sa idrettspresidenten.

Som prikk under utropstegnet fikk hun også se Olav Lundanes bygge opp et perfekt mellomdistanseløp hvor han løp inn til VM-gull nummer to for uka.

NRK-sjefen mener tilretteleggelsen for produksjonen har vært god.

– Det gjør at fortellingen rundt konkurransene er blitt bedre slik at flere opplever det som spennende, sier sportssjefen og fortsetter:

– Her har grafikken og GPS-trackingen vært til stor hjelp. Mange har sagt at de er forbauset over at det har vært spennende å følge o-idretten fra tvstua. For oss er det selvsagt viktig at vi treff er seere utover o-menigheten. Det ser det ut til at vi har klart.

STAFETT-HØYDEPUNKT

NRK-sjefen peker på viktigheten av å kunne følge utviklingen i løpene underveis.

– Det beste eksemplet er vel herrestafetten der Norge tilsynelatende hadde gullet i lomma. Dramaet som utspilte seg seinere er helt avgjørende for at folk blir oppspilte og følger med. Slike dramaer sammen med kameraer i skogen, forklarende grafikk og god ledelse i studio gir en god produksjon, sier Sundvor som mener rollen til programleder også er viktig.

– Ole Rolfsrud gjorde en god jobb og stilte spørsmålene mange vanlige seere er opptatt av. Med en god ekspert i Emma Johansson og gode kommentatorer ble dette bra.

GODT TV

Statskanalen hadde 15-20 personer i sving for å utnytte den tsjekkiske produksjonen. I bussen ved Mørk gård satt seks personer og styrte bildene som kom inn på de forskjellige skjermene – seks fra produsenten i tillegg til Emma Johansson «forklarings-pc» og kameraer fra utegående reportere.

Anne Rognerud tok seg av publikumssonen, mens hamarsingen Morten Stenberg med mange års orienteringserfaring, snakket med gud og hvermann både i mix-sone og utenfor. Det blir godt tv av slikt. – At vi kan spille på studio og samtalene der, er viktige for totalproduksjonen. Da slipper vi å kjøre gjennom de middels gode løperne, sier Arild Andersen, kommentatoren som selv er aktiv i det blomstrende Oppsal-miljøet.

SA JA MED EN GANG

Det var ekspert-kommentator Kjetil Bjørlo som kom opp med Emma Johanssons navn som mulig studioekspert. Fredrikstad-jenta som la opp satsingen i 2017, svarte ja umiddelbart, men ble først hentet inn i forberedelsene to måneder før VM.

– Det har vært gøy og jeg har blitt veldig godt ivaretatt, sier Emma Johansson som innrømmer at hun har vært nervøs for å stå foran kamera.

– Men jeg har rockefot, så ingen ser det, sier hun.

– Hva har vært mest gøy?

– Å få snakke på tv om orientering på en seriøs måte. Det er viktig også om vi skal kunne gjøre noe videre, sier den ferske eksperten som raskt fant tonen med programleder Ole Rolfsrud.

– Han er flink til å stille de gode spørsmålene vi som o-løpere kanskje ikke tenker på og spiller meg bedre. Ole Rolfsrud som etter hvert har blitt et kjent NRK-ansikt langt utenfor sportssegmentet, hadde egentlig lite peiling på o-idretten før årets VMoppgave.

– Men jeg har hatt en bratt læringskurve. Det er mange som er villige til å dele kunnskap for at sendingene skal bli bra.

– ELLEVILL TOPPIDRETT

– Hva har fascinert deg mest ved o-idretten?

– Desperasjonen når en finner ut at kartet ikke passer med terrenget, er en ting – men det å se hvor fort Olav Lundanes og co løper i skogen og samtidig har full kontroll…

– Det er ellevill toppidrett! Gjennom sendeplanen håper han å formidle idretten med oppturene og nedturene til tv-seerne.

– Vi vil vise hvor bratt og hvor tungt det er – og hvor krevende det er å springe langt og hele tiden holde hodet kaldt. Før jeg ble en del av sjakksendingene på NRK visste jeg ikke hvor tøft det var å sitte i et sjakkparti time etter time. Tenker du feil og gjør et lite feiltrinn, har du tapt. Mister du en bonde tidlig, er du fucked, sier han som en parallell til o-idretten.

Han mener GPS-teknologien gir store muligheter for orientering framover.

– Det dreier seg om historiefortelling. Hva har skjedd og hva kan skje mellom 3. og 4. post – Det gjelder å bruke grafikken til å formidle muligheter og følger.

BRUKER ERFARINGENE

Nå vil NRKs sportssjef Egil Sundvor ta med seg tilbakemeldinger og seeroppslutning i tillegg til erfaringer fra teamet og hvordan produksjonen ble mottatt av publikum.

– Etter det får vise hvordan vi følger o-idretten videre, sier Sundvor.

– NRK har hatt suksess med sendingene rundt en annen «nerde-sport», sjakk, ser du noen sammenheng?

– Jeg skal være veldig forsiktig med å trekke linjer til andre suksesser, men vi ser at den «grafiske pila» på sjakken er viktig. Den samme rollen har GPStrackingen for å forklare hva løperne er gjort og hva det betyr, sier Sundvor som selv var ukjent med o-idretten da han var innom stadion under mellomdistansen.

O-VM på sitt beste

Få kan måle seg med NRK når de slår på stortromma for å formidle store idrettsbegivenheter. I Østfold tok de orientering som TV-idrett til nye høyder.

I SPANN MED det tsjekkiske selskapet som sto for den internasjonale sendinga, viste NRK at det er mulig å formidle orientering som en interessant, spennende og fascinerende TV-idrett. Ikke bare for menigheta – TV-bildene fra Østfold fenget også mange som ikke har et forhold til o-idretten.

For sekundstriden på mellomdistansene og dramatikken på stafettene kunne måle seg med det ypperste av neglebitende dueller i andre idretter. Ikke minst fordi det hele ble formidlet av kommentatorer som både kan sitt fag og o-idretten.

RUTINERTE OLE ROLFSRUD i spann med ekspertkommentator Emma Johansson loset seerne gjennom timelange sendinger på en forbilledlig måte. Sistnevnte var rett og slett et scoop å få inn i VM-studio. Emma Johansson klarte å formidle essensen i o-idretten uten å bli nerdete. På en folkelig måte og med glimt i øyet fungerte samarbeidet med «grønnskollingen» Rolfsrud til toppkarakter.

Det samme med kommentatorene Arild Andersen og Kjetil Bjørlo. Det er aldri dumt å ha greie på det du skal formilde ut til TV-seerne. Det har de to til gangs. Når de i tillegg virket mer entusiastiske i sin formidling av dramatisk sekundstrider og kamp om pallplasseringer enn noen gang før, kan det nesten ikke bli bedre.

«Frittgående reporter» Morten Stenberg krydret det hele med intervjuer av både løpere og tilstedeværende publikummere på arenaen, mens løpende kameramenn og bruk av droner gjorde det mulig å følge løperne gjennom deler av skogen. Forbilledlig.

FINNES DET SÅ ingenting å sette fingeren på? Jo, selvfølgelig.

På samme måte som da NRK begynte med sine sjakksendinger, lå det et betydelig element av «voksenopplæring» i sendingene. Først og fremst ved å bruke kart og tracking for å vise veivalg og bomturer. Et fåtall ganger kunne NRK med fordel ha ventet med å vise tracking fra tidligere i løypa mens medaljestriden var på sitt mest intense.

Men dette blir bagateller og flisespikking i den store sammenhengen. NRK kan ikke få annet enn terningkast 6 for VM-sendingene fra Østfold.

Så spørs det om dette ble en engangsforeteelse, eller om o-idretten også kan bli en TV-idrett? I VM-rusen bør ingen ta det for gitt, men NRK har i hvert fall vist at orientering kan gjøres interessant også på TV.

Forhåpentligvis også for de som ikke er flasket opp på kompasskurs og kurveorientering.

– Ungdommene har gjort en kjempeinnsats, roser leder for de Frivillige under WOC 2019, Svend Sondre Frøshaug.

– Jeg tror de begynner å bli slitne nå. Det har vært mye å gjøre, de har hatt lange dager, jobber hver eneste dag, og de bor på en skole. Men de har god moral. Det er bare når det er lite å gjøre, at de kjeder seg. Og alt i alt har de gjort en kjempejobb, sier sjefen.

– GØY Å HJELPE TIL

Amanda Skyttersæter Saugerud (18) fra Konnerud og Amélie Felicia Aamodt (17) fra Oppsal har fått jobben med å kreve inngangspenger, mens Christopher Ladim (17) fra OK Moss er moralsk støtte før han skal ut i skogen og være postvakt på mellomdistansen.

– Det er veldig gøy å hjelpe til. Alle bor sammen på Kruseløkka ungdomsskole i Sarpsborg, vi spiser sammen, og vi reiser til og fra løpene sammen, sier Amanda.

KOM FOR LIVE-OPPLEVELSEN

-Det er litt slitsomt til tider, men veldig gøy. Under VM har jeg fått oppgaver på litt andre steder enn der jeg vanligvis får tilgang. Blant annet i mål, og her ved inngangen, tilføyer Konerud-jenta.

– Er det noen som klager på å måtte betale inngangspenger?

– Noen er litt misfornøyde. Men det inkluderer jo også parkering, og det går veldig greit. De fleste betaler gladelig. De synes det er stas å fåkomme og se på VM. I sted var det noen her som aldri har vært på o-løp før. De så VM på TV på onsdag og kom for å oppleve mesterskapet «live», forteller Amanda.

BUSS-SJEF: Jan Greibesland sørget for å få folk ombord på VM-bussene.

Frivillig for å hjelpe en god venn

Jan Greibesland (56) fra Askim løper ikke orientering, men stilte likevel opp som frivillig for WOC 2019.

Greibeslands oppgave var å dirigere folk ombord i bussene ved parkeringen.

– Jeg trives her. Gøy å treff e folk! Og alt har fungert fint. Den første bussen gikk klokka ni i morges, og den hadde én passasjer, smilte Jan tidlig i mesterskaps uka.

– Hvorfor meldte du deg som frivillig?

– For å hjelpe til. En god venn, Tore Sandem, har ansvaret for transport og sikkerhet, og han trengte hjelp. Så jeg har også vært med på anbudsprosessen for bussene og transport-planleggingen, forteller 56-åringen.

POSTVAKT: Gerd Klavenes satt mange timer som postvakt i skogen.

Åtte timer på postvakt

Ved samtlige poster under WOC 2019 satt en vakt og passer på at posten ikke ble fjernet. I ly av ei lita gran ved den siste skogsposten på onsdagens langdistanse fant vi Gerd Klavestad fra Fredrikstad SK.

– Jeg satt ved en post i et søkk i fire timer tirsdag. I dag skal jeg være ved dette myrsiget i åtte timer, formelig hvisker hun.

Fru Klavestad har vært med i Fredrikstad SK siden 1982. Først fulgte hun og mannen barna, nå følger de barnebarna.

– Selv har jeg aldri vært mer enn mosjonist, og nå er jeg ikke aktiv lenger. Men vi har i alle år prøvd å bidra i organisasjonen og med frivillighet, forteller Gerd – som på spørsmål om alder svarer at hun har passert 70.

SKILTBÆRER: Martin Bryggen var skiltbærer for Argentinas under innmarsjen.

Flaggbærer for Argentina

WOC 2019 hadde unge frivillige som satsingsområde. Ved åpningen mandag kveld steppet ekstra unge frivillige inn.

Martin Bryggen (12) fra Halden Skiklubb og snaue 50 andre unge fra de ni arrangørklubbene i Østfold bar nasjons skiltene ved innmarsjen. Martin gikk aller først, foran Argentinas flaggbærer.

– En morsom og litt annerledes oppgave, smilte 12-åringen før sjauen.

– Hvorfor meldte du deg til dette?

– Fordi vi har VM-et her i Østfold. Og da er det ganske morsomt for meg som o-løper å være med.

Det var moren hans som så oppgaven annonsert på Facebook. Flere oppgaver hadde ikke Martin, bortsett fra å delta i noen av publikumsløpene.

– Ut fra forutsetningene har det blitt bra. Men det er mye en skal ta hensyn til, sier Tormod Jensen.

Løypeleggeren til VM mellomdistanse står på arena og overværer verdens beste postjegere som kaster seg ut i utfordringene han har jobbet frem med rødpenn og sjablong gjennom de to-tre siste årene.

– Jeg hadde noen løyper klare. Men så ble forutsetningene snudd litt på, i forhold til at en skulle starte på arena. Da ble det annerledes, men jeg er fornøyd med at det er blitt varierte og gode løyper.

VARIASJON

– Det skal være variasjon i en mellomdistanse – med både kartlesing og et par langstrekk. Og jeg synes jeg har lyktes.

Mesteren Olav Lundanes serverte da også rosende ord til løypeleggeren:

– Jeg synes løypa var veldig bra fra 3.- til 16. post, sa han.

Morten Johansen og Erik Sandbæk la løypene til stafetten, som ga vel så mye dramatikk. Men ingen norske medaljer:

– Det var en mulighet vi bare måtte gripe. Men samtidig har det gått mye tid over to år. Likevel ville vi aldri vært dette foruten, sier duoen som på veien til VM-løyper i stafett la stafettløypene til prøve-VM for et år tilbake.

LØYPELEGGER: Tormod Jensen var løypelegger på mellomdistansene i VM.

VM ER NOE ANNET

– Frem mot VM har vi også lagt en del løyper til norgescup og Lørdagskjappen.

– Men det blir noe annet når en må ta hensyn til TV og strenge fordelinger av terreng til de forskjellige distansene – som alle skal gå fra samme arena.

Duoen som la stafettløypene er enig om at dette – sammen med alle innspill fra kontrollørene – er det som skiller VM-løypelegging fra å legge løyper til et «vanlig» arrangement:

– Det gjelder å sjalte ut innspillene, og bestemme seg for hvilke av dem en skal ta med videre og benytte seg av.

Da må en bare bære over med at de norske løperne ikke fant seg helt til rette i løypene til duoen Johansen og Sandbæk. VM-stafetten ble en svensk historie med doble gull til vårt naboland, som dermed også ble mestvinnende under årets VM.

Langdistanseløypeleggerne hadde brukt ett år på å lage de beste utfordringene. Så måtte de starte på nytt. TV-produsenten og NRK ville ha arenastart og runding.

Måtte starte på nytt

– Det ble en ny fase 2, sier Unni Strand Karlsen og Tom Arild Karlsen.

Fredrikstad-ekteparet har nærmest bodd i skogene rundt Mørk etter at de fikk oppgaven 22. mai 2017.

DELTE TERRENGET

Med tre distanser som alle skulle starte og passere arenaen på Mørk Golf, fikk løypeleggerne tildelt sin terreng-områder. Dermed måtte planen om en start som ga ultimate utfordringer skrotes.

– Målet har vært å lage løyper som er fair, med gode langstrekk og innslag av teknisk krevende orientering. De skal være TV-vennlig og gjerne ha noen overraskelsesmoment, sier ekteparet som raskt innså at det var vanskelig å lage verdens beste o-løype i et verdensmesterskap.

– Vi har forsøkt å gjøre det beste ut av det og brukt jorder og forbudte områder for å skape spennende veivalg. Vi tror nok noen blir overrasket, sa de før langdistansen startet

1200 TIMER: Unni Strand Karlsen (66) og Tom A. Karlsen (67) har brukt mye tid i skogen siden de fikk oppgaven for drøyt to år siden.

EKSTRA POSTER

Kravene fra TV-produsenten førte til noen poster ekstra underveis.

– For best mulig tv-sending trenger vi en post som forvarsle, deretter en kamerapost hvor en løpende kameramann følger mot neste post med mellomtid. Dermed blir det tre kortstrekk innimellom, forklarer o-veteranene fra Fredrikstad.

Omkring 1200 timer har de brukt for å få det hele på plass. – Men det har vært gøy. Det å oppleve at det du har jobbet for blir slik du har tenkt. Det har blitt mange fine turer i skogen med matpakka og vi er ifølge en bonde her ute blitt fanget på viltkamera en rekke ganger.

– Jeg har blitt såpass lommekjent at jeg løp gjennom herreløypa uten kart, sier Tom A. Karlsen som var fornøyd med tilbakemeldingene.

– Vi har unngått henging. Gode løpere har passert hverandre med forskjellige veivalg.

– Og nå?

– Nå blir det avslapning – rett med PWT til løp i Moldova…

– For herrene har det vært et bra VM med mye god løping, men vi skulle gjerne vært et par knepp høyere på damesiden – vi klarte akkurat ikke den medaljen vi gjerne skulle ha hatt, sier landslagssjefen etter at Anne Margrethe Hausken Nordberg for andre dag på rad har blitt slått av Russlands Natalia Gemperle på oppløpet og tapt to bronsemuligheter med til sammen sju sekunder.

– Selvsagt skulle helst gutta stått på podiet etter stafetten og helst aller øverst, men det ble ikke slik i dag. Vi hadde muligheten, men både Magne (Dæhli) og vi får glede oss over bronsen han tok på mellomdistansen og sette strek over dette.

– Olav (Lundanes) imponerer og leverer det han forventer av seg selv på fire konkurranser.

– Kasper (Fosser) har jo lekt med flere av seniorene tidligere i år og var solid fra start til mål. Han tok virkelig vare på sjansen han fikk.

– Gaute (Hallan Steiwer) skulle være offensiv på sin førsteetappe og være i front.

– Jon (Aukrust Osmoen) har en dårlig dag på en dag han ikke skal ha det og havner bak i leksa på langen.

– Paul (Sirum) har vist god form, men gjør for mange feil i mellomdistanse- kvaliken.

– Marianne (Andersen) har noen dårligere dager enn normalt, men har vist og vet selv at hun har høyere kapasitet.

– Anne Margrethe (Hausken Nordberg) leverer to gode løp og er nær to medaljer.

– Andrine (Benjaminsen) og Kamilla (Olaussen) har vært på et høyere nivå tidligere, men fikk på stafetten vist litt mer hva som bor i dem. Det var bra at de fikk gode opplevelser på stafetten slik at de går ut av mesterskapet med noe de var fornøyde med.

Stafettprosessene har vært den største oppturen for Birgitte

Birgitte Husebye gir seg etter årets VM som trener for damene på landslaget.

-Å jobbe med stafettprosesser både i herre- og damelaget, har vært den største oppturen. Det å være i selve prosessen med å utvikle stafettstrategien synes jeg er vanvittig gøy, sier Huseby som nå går tilbake til jobben som lærer. At lagbygging og stafetter har vært viktig for Birgitte Husebye, er kanskje ikke så rart: Hun var selv en del av gullaget i 1999.

-Når jeg ser tilbake på de 6 årene jeg har vært med, er det mange gode stafettprestasjoner å ta med seg. Men det er ett øyeblikk jeg alltid vil ta med meg videre og det er klippet fra serien «Gulldrømmer» hvor Ida (Marie Næss Bjørgul) samler alle jentene før stafettøkten på samlingen nå i juni, prepper opp stafettstrategien og sier «La oss gjøre det her ordentlig, for da blir vi alle bedre. Vi blir gode sammen.»

-Det øyeblikket ble for meg et symbol på alle de jentene jeg har møtt og fulgt i min tid som trener. Jeg fikk gåsehud, og ble stolt.

-Jeg håper Susanne (Barkholt) – sammen med laget – vil videreføre og utvikle dette arbeidet videre.

Og jeg ønsker henne og hele laget lykke til videre.

Nedtur for Gaute

– Når målet er gull og vi har så gode muligheter, blir jo dette en nedtur.

Gaute Hallan Steiwer er naturlig nok skuff et. Fredrikstadløperen som i fjor ble satt inn på gullaget bare timer før VM-stafetten, hadde bare en oppgave under årets VM: Å sørge for best mulig utgangspunkt på første etappe. Den jobben gjorde han da han sendte Olav Lundanes ut seks sekunder bak teten.

Etterpå var det bare tungt. – Vi står her med ingenting, sa han.

Selv om det ble bare stafett på Gaute, har han trent som om han skulle løpt individuelt.

– Jeg har vært i god form og søkt mot stafettøktene som har vært. Jeg har trent med både Sverige og Danmark og øktene med seks-sju nasjoner.

Som i fjor var 29-åringen på hugget fra start.

– Målet var å skape noe, pushe – og å være offensiv i håp om å kunne skli ifra feltet. Egentlig er jeg litt skuffet over ikke å ha klart det. Jeg var først i feltet da jeg gjorde en liten feil helt ytterst i løypa. Jeg jobber meg opp igjen og er først mot nest siste der jeg igjen sklir litt ut. Men om jeg er først eller nummer fire i køa inn betyr ingenting – det viktigste var at Olav fikk et godt utgangspunkt, sier Gaute Hallan Steiwer.

Som ankerkvinne er det min jobb å ta en duell. Det var forbasket at jeg ikke hadde det nødvendige kicket det siste minuttet, sier Anne Margrethe Hausken Nordberg.

På en stafett der de svenske jentene kunne feire etter spurtduellen med Sveits, ble Russland og Natalia Gemperle for sterk for 43-åringen. Dagen før kapret Gemperle bronsen to sekunder foran Hausken.

De norske damene lå i realiteten på halen for bronse gjennom hele stafetten, men på siste etappe kjempet Hausken og Gemperle skulder mot skulder.

– Jeg psyket meg opp for å dundre på i grapset mot nest side. Jovisst prøvde jeg, men hun var rett og slett vassere, forklarte Hausken etterpå.

– Vi skulle jo så gjerne hatt en medalje. Jeg har virkelig hatt trua på jentene i år. De har virket knallsterke og hadde fortjent å stå igjen med medalje.

Andrine flytter til sprintlandet

Stafetten ble en stor opptur for Andrine Benjaminsen.

Lillomarka-jenta rakk akkurat å kvalifisere seg til VM etter en vår og forsommer med alternativ trening. Nå flytter hun til Århus og Danmark der neste års sprint-VM skal avgjøres.

– Det blir to fluer i en smekk. Jeg skal ta en master i klinisk psykologi – et studie som de ikke har i Norge. Århus passer utmerket – her får jeg utvilsomt god matching mot neste års sprintmesterskap.

For Andrine blir VM naturlig hovedfokus, men O-ringen og skogs-EM er også viktige mål.

– Det blir jo mye løpsfokus og en vinter uten ski. Sånn sett blir den en ny treningsform som jeg må utforske – og må føle hvordan kroppen responderer.

Sprintnasjonen Danmark med Pan Århus nærmest som landslag, bør være et godt utgangspunkt mot sprint-VM.

– Jeg kommer til å få god matching med et vanvittig godt opplegg. Her er det mange gode sprintløpere – også med friidrettssatsende Maja Alm som er med på de ikke-tekniske øktene.

For Andrine ble veien mot fjerdeplassen på stafetten en solid opptur.

– Jeg er glad jeg klarte å mobilisere og ta meg sammen etter en svak langdistanse. I dag gjør vi en god jobb og bare små marginer skiller oss fra medalje. Jeg fant nok et litt dårlig trasevalg mot nest siste og mistet noen sekunder, ellers var det mye bra.

Selv var hun mye mer bestemt i skogen enn på langdistansen.

– Så langt unna meg selv

Kamilla Olaussen hadde vist seg fram som en reell medaljefavoritt. Etter en vanskelig oppkjøringsperiode endte det ikke slik.

– For meg har VM vært en kjempestor nedtur som det tar litt tid å komme seg over, sier hun etter et VM med 13. og 16.plass. – Det er kjipt. Jeg har vært i god form i halvannet år. Så kommer jeg til VM med denne forferdelige formen. 13. plass i VM – mange ville vært fornøyd med det, men jeg er så langt unna meg selv. Bare å løpe er krise.

– LANGT NEDE

Problemene startet i begynnelsen av juli. Magen spilte ikke helt på lag. Å trene, eller å trene hardt, var utelukket.

– Det var tøft. Er periode var jeg veldig langt nede. På det verste klarte jeg nesten ikke å ta av klærne. Legene har ikke funnet ut hva det er.

Noen mener at det kan ha vært «for mye», men personlig føler jeg det var en rolig periode. Jeg har ikke pushet noe i vår fordi formen har vært bra. Jeg føler at jeg kjenner kroppen min og kjenner signalene. Noen dager hadde hun så store smerter i hele kroppen at hun nesten ikke kunne gå.

– Det kommer ikke av at jeg har trent en eller fire timer, sier Kamilla som selv tror en mageinfeksjon kan være årsaken og startet det hele. I den viktigste oppkjøringsperioden mot VM var det flere dager helt uten trening. Fire uker gikk helt uten hardøkter – det passer ikke med medaljeambisjoner i VM.

– Både på mellom- og langdistansen var det krise å løpe. På mellom kunne jeg gjort det bedre teknisk og vært tett opp mot medaljekampen, men med de beina jeg har nå, blir det tungt.

Nå ser hun bare framover.

– Jeg tar med meg at jeg er bare 26 år og har løpt to VM. Mange, som eksempelvis Gustav Bergman, har løpt flere VM og vært gode – uten å ta mange individuelle VM-medaljer. Det finnes flere muligheter framover.

SER MOT VERDENSCUPEN

Stafetten på VMs siste dag, ble en liten opptur.

– Stafetten var litt positiv – litt tungt på første runden, men det kom seg etter hvert.

På vei mot nest siste post så jeg Russland, det ga inspirasjon. Det var litt morsommere å løpe inn på arenaen etter stafetten.

– Neste år er det sprint-VM – retter du fokus mot det?

– Jeg har ikke så veldig tro på at kroppen tåler det pga hofte- og kneproblematikk. Men jeg er åpen for at jeg kanskje satser på en distanse – kanskje sprint-stafett der jeg føler jeg har noe å komme med. Men første og fremst blir fokus EM og verdenscup som er lagt opp uten sprint målet – i tillegg til O-ringen.