Team deaflympics, orient tering-et nyoppstart landslag for hørselmmede

På samme måte som i OL, samles de beste utøverne i flere ulike idretter til konkurranser over en to ukers periode.

Det blir arrangert både vinter og sommerleker. Kravet til deltagelse i Deaflympics er at du har et hørselstap på minst 55 desibel på det beste øre. Høreapparat og cochleaimplantat er forbudt å bruke under oppvarming og konkurranse.

I 1997 var første året orientering kom på programmet i Deaflympics, og i orientering hadde vi med en deltager fra Norge; Geir Willumsen.

Dette er dessverre eneste gang vi har hatt utøvere som har kvalifisert seg til mesterskapet. Derfor har det nå blitt startet en egen satsning spesielt rettet mot hørselshemmede, og det har blitt opprettet et eget landslag; Team Deaflympics, orientering.

Målet med landslaget er å få med utøvere i Deaflympics i 2022.

Team deaflympics, orientering

Årets landslaget for hørselshemmede består av to utøvere; Johanne Viken Flaten (Eiker OL) og Dag Bøe (Varegg Fleridrett).

Målet er å gi utøverne en god oppfølging mot å nå målet om deltagelse i Deaflympics.

Oppstarten har vært preget av korona, og lite reisevirksomhet og mulighet til å møtes til felles samlinger. Vi har nå et håp om at EM i Latvia i september vil bli arrangert slik at utøverne har mulighet til å se hvordan de ligger an i forhold til de andre nasjonene. Det gir også utøverne gode erfaringer mot et eventuelt Deaflympics i 2022.

– Hva er ulikheten med å høre og ikke høre i orientering?

Vi spurte utøverne på Team Deaflympics, orientering.

Johanne er født døv og bruker Cochleaimplantat (CI). CI er et hjelpemiddel som gjennom elektrisk stimulering av hørselsnerven kan gi døve og sterkt hørselshemmede mulighet til å oppfatte tale og lyd.

– Forskjellen er stor syntes jeg, sier Johanne.

– Jeg er vant med å løpe med CI, men dette er ikke lov å bruke under mesterskap for hørseslehemmede. CI hjelper meg til å høre blant annet bekker og biler. Noe som hjelper meg til å navigere litt bedre.

JOHANNE VIKEN FLATEN Klubb: Eiker OL Alder: 21 Favorittdistanse: Mellom
JOHANNE VIKEN FLATEN Klubb: Eiker OL Alder: 21 Favorittdistanse: Mellom

Krevende i bymiljøer

Du vil automatisk bruke lenger tid om du ikke hører hva som er rundt deg, dette gjelder spesielt under sprintdistansen i bymiljøer.

Dag løper uten høreapparat, både fordi de kan bli skadet av fukt når man løper, men også fordi det ikke tillatt å løpe med dem under konkurranser for hørselshemmede.

Han kan fortelle at når du løper i byer så må du både dobbeltsjekke og trippelsjekke at det ikke er noen biler, sykler eller andre ting i veien. Dette i tillegg til å holde kontroll på kartet, gjør at det blir et ekstra moment i konsentrasjonen for utøverne.

Når du ikke hører, vil du automatisk bruke de andre sansene mer.

Johanne kan fortelle; «Jeg merker godt at når jeg ikke har på CI, så bruker jeg øynene og kjenner bakken mye mer enn det jeg ville ha gjort når jeg hører».

Rekrutteringen

Det er et todelt mål med satsningen, et mål er å få deltagere med i Deaflympics, det andre målet er å øke antall deltagere i all aktivitet i Norsk Orientering. Når parautvalget ble opprettet i 2018 ble det viktig å få med en person som har erfaring med hørselshemmede inn i utvalget, og Geir Willumsen som deltok i Deaflympics i 1997 sitter nå i utvalget. Målet er å få flere med i orientering uansett alder, nivå og målsetting. I tillegg til å satse på et landslag vil det bli satt i gang prosjekter med rekrutteringssamlinger for hørselshemmede, samarbeid med lokale lag og foreninger for hørselshemmede og lage ulike hjelpemidler for at eksempel trenere skal kunne lære seg orienteringstegn på tegnspråk. Vi ønsker også å knytte til oss trenere som ønsker å lære seg tegnspråk som da kan ha mulighet til å være med som landslagstrenere til mesterskap.

Håvard danset i skogen som ingen andre

Håvard Tveite stemplet verdig ut 59 år gammel – hånd-i-hånd med sin kjære jordiske engel Ingrid Buttin Tveite. På siste post i en «skyskraper» på AHUS – med guddommelig utsikt til SørØstmarka. Der han har valset tusenvis av kilometer og kvittert ved utallige skjermer.

«Håvard danset i skogen som ingen andre» – lyder Minneordene i Follo-avisene, velformulert av idrettsvennene på Ås. I IOF’s «Map Commission» såvel som både i O-universet og på Universitetet i Ås – eller i naturens paradis i Sørmarka og Østmarka – var Håvard en ubestridt ener. I skogen danset han ikke bare over myrer og mellom furulegger – men «rensket også skauen for sopp». Håvard skrøt aldri av doktorgrader eller VM-gull – men sopp derimot…

Alle ihuga lesere av VEIVALG vet at Håvard var meningssterk – til og med sta. I særdeleshet når han visste han hadde rett. Da var argumentasjons-rekken videnskapelig, lang, logisk og engasjert. Sta javel, men også ærlig beundret av sine skarpeste, argeste, sinteste motstandere. Noe ikke mange andre kan reklamere med…

Kart var nesten hellige kunstverk – for en artistisk map-o-man som Håvard. Han viste nesten barnslig glede over et nytt o-kart i hendene. Og alt han leste ut av det, i tillegg til orienterings-finesser: som vegetasjon, geologi, kulturhistorie, skogens vekst og lovende soppsteder. I tolkning av kart var førsteamanuensis Tveite raskere enn noen «app» innenfor geomatikken; hans fagområde på universitetet.

Ei heller noen tilfeldighet at Håvard vokste opp i et uvanlig ’velmøblert’ hjem i Ås – preget av kunnskap med vennskap, klokskap, kultur og natur. Gode gener går forbausende ofte i arv. Mor landskapsarkitekt Paula kom fra Øvern, nabogård til Ragnhild’s Bratberg. Målbevisst organisering og kjernesunt bondevett fikk de tre brødrene bokstavelig inn med morsmjelka fra Hedemarken. Forskerfar, O-løper og skogvokter Bjørn kom med kunstnersjæl, uvanlig løpstalent, sønnavind og mykere DNA fra det blideste Agder.

Allerede i unge år ble det enorme treningsmengder. Mer på impuls og ren løpsglede enn videnskapelige prinsipper. Mer ’kartoman’ enn ’trenings-narkoman’ med positivt fortegn. Selv sterkt redusert – brukte Håvard sine siste bjørnekrefter på styrketrening hjemme i sin stue.

Ivar Maalen og Håvard Tveite møttes aller første gang i en garderobe i idrettsbygget på NTH – nå NTNU i Trondhjem. Efter en times løpetur, før styrketrening. Håvard dro de klassiske, hvite tennis-sokkene ut av vassbløte joggesko. Sokkene var røde av blod og unge Maalen undret seg storøyet. – Det er vel noen ubetydelige gnagsår fra morraøkta rundt Byneset, sa Håvard avvæpnende. 45 km med datidens joggesko hadde sin pris. Dette ble starten på det livslange vennskapet for de varmhjertede, fredsæle O-vargene fra Ulvestad og Ås.

Skoleferienes lekekamerater fra Øvern på Næs, Ragnhild og Håvard møttes igjen på landslag, VM og World Cup.

– Jeg var selvfølgelig klar over at kart var hellig kunst for Tveite, beretter Ragnhild. Nåde den som satte suppefl ekker, rev rifter eller skrukket Håvards kunstverker. – En gang på World Cup var jeg synderen, som satte stumpen på Håvards løpskart; det kunne nærmest skrotes…

– Nå sitter jeg i saksa – nå blir det grov kjeft å få, gruet seg Ragnhild.

– Så kom sjokket – Håvard sa ikke ett ord, men smilte bare tilgivende… Elegant i skogen eller på VM i terrengløp – men herr Tveite ble aldri anklaget for overdreven, sveisen eleganse i klesveien. Dresskode: Fjernt fra Armani.

– Men hårfin i sveisen ville Håvard være, beretter nå bankièren på Helgøya. Hun hadde alltid en saks i snippsekken. For en halvliter i betaling, trakk han første kølapp hos landslagsfrisør Ragnhild.

I åndelig sprogdrakt var fransk-norske Ingrid Buttin ’Guds Gave’ til Håvard. For mer realistiske agnostikere eller vaskekte ateister – som en stadig Jackpot i Eurolotto. Aller først fant de to tonen faglig på NTH. Ble så et evig, udelelig par under doktorgrads-studiene; kjærleken fullblomstret og livet lekte. Da Ingrid flyttet inn i Håvards store hus på Ås – måtte også den enorme kartansamlingen og treningstøy av alle odører, for alle værlag – vike som viktig interiør. Ingrid bragte nye gleder og dimensjoner inn i Håvards rike liv; den viktigste ble Nils.

– Det siste halvåret lærte dobbel verdensmester Tveite hva uforbeholden kjærlighet er, og hva strukturert altomfattende omsorg betyr, formulerer Håvard Steinsholt.

Den harde kjerne i O-universet på Ås hadde sin særegne «katedral». Der møttes de hver 17.Mai eftermiddag i årevis. I ly av istidens ruvende bauta: Gaupesteinen. Familiene Tveite, Maalen, Treekrem og tidvis andre som ville føle roen og magien i naturreservatet.

«Gud tar de beste først..» – undrer også landskapsarkitekt Henrik Undreland – en av Håvards medtevlende likemenn i IFK Göteborg.

På sin aller siste Nyttårsaften sammen var våpendragerne Håvard Tveite og Ivar Maalen inne i stuen til familien Treekrem mens himmelen over Follo sto i full fyr. Fyrverkeri og raketter regnet over Ås. Håvard hadde ikke rukket å komme seg ut ennå. Innerst inne visste begge at det trolig var den aller, aller siste Nyttårsnatt. Med tårer i øynene ønsket de hverandre Godt Nytt År.

– Vi tar vel ett år til, nikket omsider Ivar…

– Ja, vi har jo intet annet valg, smilte Håvard.

– Jeg har hatt et godt liv, sa Håvard Tveite i sist nest siste intervju.

– Men jeg skulle så gjerne ha levet litt lenger…

«En dag skal vi alle dø – alle andre dager skal vi leve»…

Vi lyser fred over Håvards minne – han forsvinner aldri i glemmebøkene.

Stafettspe Sialisten

Det er langt fra Næroset til Inverness. Men uten den ballasten og de verdiene Bernt Bjørnsgaard fikk med seg fra hjembygda i Ringsaker, er det ikke sikkert han kunne feiret VM-gull sammen med Tore Sandvik, Petter Thoresen og Bjørnar Valstad en høstdag i Skottland i 1999.

– Laget, sier Bernt Bjørnsgaard.

– Jeg vet ikke hva det er, men jeg tror det har noe med et felles mål å jobbe mot og nerven i selve konkurransen at det var i stafettene jeg gjorde det best.

Mange forbilder

Å «ta en for laget» lærte han tidlig hjemme i Næroset. 48-åringen sier litt på spøk og litt på alvor at han vokste opp på Ringsaker Almenning, som har tilholdssted i bygda.

– Det var solide folk der, folk som holdt sammen. Samholdet i bygda og idrettslaget. Det var med og formet meg og de holdninger jeg bar med meg videre. Det var også der jeg fikk et forhold til skogen, forteller han.

Forbilder var det nok av. To av disse var selvfølgelig Ane og Anders, Bernts to eldre søsken.

– Jeg gikk litt i fotsporene deres, selvfølgelig. Bjørn Sørli var en annen, viktig person som bidro til at jeg begynte å trene systematisk på ski. Han jobbet i Ringsaker Almenning og brant for å trene ungdom. Det var vel slik i 14-15 års alderen han utfordret og satte meg litt på plass, humrer Bernt.

For fram til da hadde det vært mest lekt og moro, og yngstemann Bjørnsgaard viste seg ikke som noe utpreget talent verken på ski eller i orientering.

– Men Bjørn lurte på om det ikke var på tide at jeg begynte å trene litt. Vel, så gjorde jeg det og oppdaget relativt fort at jeg fikk framgang, spesielt i løping.

Det var slik snøballen begynte å rulle. Som 18-åring ble han betrodd sisteetappen på Ringsakers lag i Tiomila.

IKKE-AKTIV: I dag er Bernt Bjørnsgaard sjelden å se i o-løypa. Foto: Tommy Gullord
IKKE-AKTIV: I dag er Bernt Bjørnsgaard sjelden å se i o-løypa. Foto: Tommy Gullord

Brøt en barriere

– Det var et kreativt og sprudlende miljø i Ringsaker, som blant annet frembrakte mange, gode karttegnere. På Tiomila ble jeg tatt igjen av Petter Thoresen, og for en gutt på 18 år var det stort å bli plukket opp av en av de største o-ikonene. Petter sa at «nå må du henge på». Jeg så hvordan han fløt gjennom terrenget, og selv om jeg måtte slippe litt mot slutten var det stort å henge på verdens beste løper. Virkelig en a-haopplevelse. Med til historien hører også at Petter bommet mot slutten, slik at Ringsaker slo Halden i Tiomila dette året.

Junioren fra Næroset i Ringsaker hadde skjønt at det var mulig å spise kirsebær med de store gutta.

– Året etter var det junior-VM i Finland. Jeg skjønte at jeg hadde mulighet til å komme med på laget, og det endte med sølv på kortdistansen – 11 sekunder bak gullet. En barriere ble brutt.

TO KONGEPOKALER: Bernt Bjørnsgaard og Hanne Staffsikret kongepokalene både i 1998 og 2001. Foto: NTB
TO KONGEPOKALER: Bernt Bjørnsgaard og Hanne Staffsikret kongepokalene både i 1998 og 2001. Foto: NTB

En flott epoke

I 1993 ble det to nye sølv i junior-VM i Italia, også da på kortdistansen samt stafetten. Snart ble det også studier på Ås, og i 1996 meldte han overgang til Halden Skiklubb.

– Jeg var sulten på å drive med idrett, og fast bestemt på at det var o-løper jeg ville bli. Det styrte på en måte studiestedet – jeg tenkte det var en fin kombinasjon å kombinere studier og orientering på Ås for en som var oppvokst med skogen, forteller Bernt.

På Ås bodde han tre år sammen med et annet stort forbilde, Håvard Tveite.

– Det ble noen seige langturer med Håvard, humrer Bernt.

Fire år i Halden etterfulgt av tre år i Bækkelaget beskriver han som en flott epoke. Foruten fire seire både i Jukola og Tiomila, kom også VM-gullet på stafett i Skottland i 1999 samt sølv i Finland to år seinere.

Fantastisk prosess

– Gullet i Skottland var spesielt. Ikke bare det at vi vant, men hele prosessen i forkant. Erlend Slokvik var trener, og hele laget jobbet med stafettsatsing i over et år i forkant. Alle hadde dedikerte oppgaver, og jeg husker laget ble tatt ut allerede rett etter testløpene. Det var en unik prosess som det var fantastisk morsomt å være med på.

– Men hva er det meg deg og stafett?

– Ja, det har jeg lurt på sjøl også. Jeg hadde jo store ambisjoner individuelt også, men kanskje hadde jeg evnen til å skjerpe meg ekstra til stafetter. Også fikk jeg brynt med tidlig på stafetter i Ringsaker. Det ligger kanskje noe der.

Bernt Bjørnsgaard mener selv han aldri har vært i bedre form enn før sesongen 2002, men så skjedde det noe som gjorde at han ikke fikk den slutten på karrieren som han hadde håpet på.

SKISPORET: I 2005 var Bernt sterkt delaktig i skapelsen av skisporet.no.
SKISPORET: I 2005 var Bernt sterkt delaktig i skapelsen av skisporet.no.

Brakk nakken

– For det første ble Amalie født i 2002. Så måtte jeg operere ei tå som jeg hadde slitt med i mange år. Under opptrening tryna jeg på sykkel mellom Hafjell og Lillehammer en regnfull søndag kveld i august. Resultatet var at jeg brakk nakken.

Skaden satte ham selvfølgelig tilbake, men etter et halvt år med opptrening, var han klar for VM i Sveits i 2003. Der fikk han imidlertid ikke plass på stafettlaget.

– Jeg fikk bare løpe sprinten, og det gikk ikke slik jeg hadde håpet. To år seinere var det slutt. Da merket jeg at jeg hadde tynt satsinga og ikke minst dette med reisebelastningen til det ytterste. Da kom også Christian til verden, og jeg ville da prioritere familien, forteller han.

I noen år slang han med først og fremst på noen stafetter, og et par ganger var han også leder på Euromeeting. Men selv om det han beskriver som «passion» for o-sporten fortsatt er til stede, har det vært lite å se til 48-åringen de siste årene.

2001: Bernt ut fra start i v-cup parkorientering i Holmenkollen. Foto: NTB
2001: Bernt ut fra start i v-cup parkorientering i Holmenkollen. Foto: NTB

Etablerte skisporet.no

Målet nå er å løpe minst en konkurranse i året. Men for meg var orientering en epoke og ei fantastisk reise som tok slutt for omtrent 15 år siden.

– Hva har du gjort i alle årene etter at du ga deg?

I 2005-2006 fikk jeg ideen til skisporet. no – et nettsted som viser hvor og når det blir kjørt løyper landet rundt. Jeg gikk «all in» for det, fikk med meg storebror Anders samt to utviklere. Det ble en suksess med en million brukere, og i 2014 kjøpte Swix deler av selskapet. I 2016 solgte jeg meg helt ut.

– Og etter den tid?

I dag jobber jeg i Gausdal Landhandleri, i tillegg har jeg vært styreleder i Foreningen Stolpejakten i tre år – fram til mars i år. Også har jeg jo familie og barn som må følges opp. Eldstejenta Amalie (19) driver med alpint og tok gull i kombinasjonen i junior-NM nå i vinter. Samtidig fikk jeg et enormt nettverk gjennom o-idretten – folk som jeg fortsatt holder god kontakt med og verdsetter veldig høyt. Dette nettverket er unikt, avslutter Bernt Bjørnsgaard.

Tre generasjoner turorienterere på toten – Viktig med noe godt i sekken

– Vi tar oss god tid og stresser ikke. Og når ungene er med på tur, er det viktig å ha noe godt i sekken, fastslår «bæssmor og bæssfar» Galtestad.

Heidi og Gunnar begynte med turorientering for 35-40 år siden. I år har de ofte slått følge med den ene datteren, svigersønnen og deres to barn. På idylliske Starum gjensto to poster før de hadde gjort ferdig kartet til 17. mai.

Flere opphold

– Selv om vi begynte for mange år siden, har vi også holdt oppe noen år. Vi har vært litt slik av og på. Jeg tror vi har kjøpt tur-o-posen hvert år, men iblant har det blitt med å gå postene fra sofaen hjemme, forteller Heidi.

De begynte med tur-o da de tre barna – Siv, Siri og Sverre – var små. Og selv om det ble litt mer sporadisk aktivitet da ungene vokste til, har barnebarna Sverre og Ragnhild nå blitt ivrige.

– Ragnhild tok bronsemerke allerede da hun var to og et halvt, og for to år siden hadde vi med Siv og ungene på Totenåsen da vi rota oss fælt bort. Da ga ungene klar beskjed om at neste gang måtte pappa og bestefar være med, slik at vi fant fram, humrer bestemor Heidi.

MORO Å SCANNE: Gunnar og Ragnhild synes det er moro å scanne QR-koden som Toten-Troll har på alle sine poster.
MORO Å SCANNE: Gunnar og Ragnhild synes det er moro å scanne QR-koden som Toten-Troll har på alle sine poster.

Motiverende

Både Sverre og Ragnhild innrømmer et det er mest stas når besteforeldrene er med – og de vet det er noen godbiter i ryggsekken.

– Før hadde vi ofte mer karameller da vi hadde med egne barn på tur-o. I dag har vi faktisk noen pizzabiter – rester etter middagen i går – i sekken. Boller og kjeks er også godt å kose seg med, forteller Gunnar.

– Det hjelper på motivasjonen, supplerer kona.

De går ofte på tur en dag eller to i uka, enten turorientering eller stolpejakt. Og de får ikke fullrost arrangørklubben Toten- Troll, som arrangerer Toten-trimmen for 49. gang i år. Neste år blir det jubileum.

Kaffeposter

– De er veldig flinke. De hadde kaffepost både da de startet sesongen her på Starum rundt 1. mai og da postene på Totenåsen sto klare i slutten av samme måned, forteller Heidi.

Både hun og ektemannen trives best når de kan gå i «skauen» og komme til plasser de ikke har vært før.

– Også treffer vi mange trivelige folk når vi går på tur, minner Gunnar om.

Det er også datteren Siv enig i.

– Jeg ble «tvunget» med da jeg var lita, humrer hun. – Men det er moro, da – og derfor begynte jeg på igjen da Sverre satt i bæremeis.

DER ER’N: Det er full fart når Gunnar og Ragnhild oppdager posten.
DER ER’N: Det er full fart når Gunnar og Ragnhild oppdager posten.

Størst i oppland

Moro synes tydeligvis mange andre totninger det er å gå på tur-o også. Hvert år har Toten-trimmen omkring 150 registrerte deltakere.

– Men vi vet at det er flere som bruker opplegget, og naut 100 tar gullmerket hvert år, forteller tur-o-general Ola Brox i OL Toten-Troll.

I år har de 70 poster ute, fordelt på 20 nede i bygda og 50 på åsen. Postene står ute fram til elgjakta begynner. Den tuller du ikke med på Toten.

– De siste årene har vi vært største tur-o-arrangør i gamle Oppland. Jeg tror også vi er nest størst i Innlandet, bak Vang o-lag. Det er moro at dette fortsatt slår så godt an, innrømmer primus motor Ola Brox.

Lærer orientering gjennom lek

Gjennom ulike leker øver de på grunnleggende ferdigheter. Trenere og lærere setter stor pris på å få «fiks ferdig» materiell som gjør det enkelt å gjennomføre morsomme aktiviteter.

– Vi har allerede brukt mye av innholdet i sekken på trening, forteller Venla A. Snilstveit i Os OK.

– Det blir høyt engasjement og god stemning i gruppa. Barna må samarbeide og dermed blir de bedre kjent med de andre som er på trening, tilføyer hun.

Ni leker

O-skole-sekken inneholder materiell til ni ulike leker. Dermed kan sekken tas frem gjentatte ganger i samme barnegruppe, til glede for store og små.

– Vi bruker leker fra sekken hver tirsdag når det er trening for barne- og ungdomsgruppa. Det tar kort tid å gjennomføre en aktivitet, og de egner seg derfor godt til oppvarming. Både 7-åringene og 15-åringene har det moro da, forteller Steinar Danielsen, leder i Os OK.

– Mye materiell er samlet i en liten sekk. Dermed kreves lite planlegging for treneren, alt ligger jo der. De små postskjermene er veldig praktiske – de får plass i lomma og er lette å ha med når vi henger ut og rydder inn poster. Jeg er glad for at vi har fått o-skolesekken – den har inspirert meg til å lage varierte treninger, tilføyer Venla.

Aktivitet i friminutt

Materiellet har blitt tatt i bruk på flere skoler i Os. Kjetil Gulbrandsøy, lærer ved Kuventræ skole, er meget godt fornøyd:

– Instruksjonsheftet har gode beskrivelser som gjør det enkelt for lærerne å forstå de ulike lekene. Elevene har fått prøve seg på flere aktiviteter allerede. Det er alltid suksess med utendørs aktivitet, i alle fall når det er fint vær, sier han med et smil.

– Og i fremtiden, når pandemien er over, vil vi kunne bruke materiellet i flere sammenhenger. Orientering har blant annet vært en populær friminuttaktivitet hos oss, så vi ser frem til å bruke det enda mer, tilføyer han.

FILMINNSPILLING: Kamilla og Gaute Steiwer stilte villig opp da det i mai ble laget to korte fi lmer som viser materiellet i bruk. Her sammen med Trym og Aisha. Foto: Göran Winblad
FILMINNSPILLING: Kamilla og Gaute Steiwer stilte villig opp da det i mai ble laget to korte filmer som viser materiellet i bruk. Her sammen med Trym og Aisha. Foto: Göran Winblad

Poster på plass

Os OK har også fått overlevert «Faste postmarkeringer» til Kuventræ skole. Det består av 20 ulike skilt som Kjetil har montert opp i skolegården. Postplasseringene har så blitt tegnet inn på kartet og er nå synlig for alle på skoleorientering.no.

– Skiltene er flotte, og heldigvis får de henge i fred hos oss. Vi har brukt de faste postmarkeringene til bingoorientering. Elevene fikk jobbe i par eller hver for seg. Denne leken førte til at de ble kjent med skolegården og området rundt skolen på en ny måte. Å bruke uteområdet samtidig som man ser på kart er veldig kjekt. Det er viktig å fremme kartkompetanse hos barn, og det får vi til nå ettersom vi er en av flere skoler som er så heldige å ha fått materiellet, forteller den engasjerte læreren før han legger til:

– De samme postene kan brukes til ulike aktiviteter. Når de er på plass, er terskelen for å lage mange forskjellige løyper litt lavere.

Flere planer

I tillegg til å tegne skolegårdskart og tilby aktivitetsmateriell til skolene, har Os OK flere planer.

– Vi har en fin aktivitetspark her i Os, forklarer Steinar. – Vi ønsker å få til et samarbeid med kommunen, slik at vi kan montere et sett faste postmarkeringer i parken. Så kan vi lage kart og tegne inn løyper som tilbys lokalbefolkningen. Kartene kan for eksempel henges opp et sentralt sted i parken, sammen med nyttig informasjon fra klubben. Så kan barn, unge og deres familier prøve orientering når de vil.

Nye filmer

I mai ble det lage to korte filmer som viser materiellet i bruk. Kamilla og Gaute Steiwer fra Fredrikstad stilte villige opp.

– Materiellet egner seg godt i både klubb og skole. Man sparer tid fordi det er «fiks ferdig». Det blir lettere for personer som har lite erfaring med orientering å kunne presentere varierte o-tekniske opplegg for barna. Lærere vil kunne tilby en mer variert og morsommere undervisning enn hva de normalt kanskje gjør, sier det to.

På spørsmål om hva de tenker at barn som bruker materiellet kommer til å lære, svarer de:

– Mange av lekene som ikke er direkte orientering, byr opp til at de bør holde kartet orientert. Dette er grunnleggende kunnskap som er bra å ha med seg ut i skogen.

God investering

– Har dere en oppfordring til klubber som vurderer å skaffe til veie materiellet?idrettsbutikken.no.

– Ja, det er en veldig god investering, der du garantert sitter igjen med mye mer materiell enn det de fleste hadde brukt tid på, og klart å lage selv! Mange forskjellige leker og opplegg, som fint kan brukes på samme gruppe mange ganger.

Du kan bli bedre kjent med materiellet ved å se på www.o-skolen under fanen «Prosjekt».

Det er gratis for klubber og skoler som deltar i skoleprosjektet. Det kan også kjøpes i Idrettsbutikken.no.

O-skole-sekken

  • Karttegnstafett
  • 8 ulike karttegnpuslespill
  • 10 like skyvepuslespill
  • 10 små postskjermer
  • 6 orienteringsleker:
  • Mønsteret
  • Troll-leken
  • Labyrint-orientering
  • Kjegle-løype
  • Caps-stafett
  • Bingo-orientering
  • Instruksjonshefte

 

Faste postmarkeringer

Sett med 20 ulike skilt i aluminium. Grunnmotivet er en hvit og oransje postskjerm. I tillegg er det

  • en farget geometrisk figur
  • et dyr
  • et tosifret tall
  • en bokstavkode Vedlegget gir tips om:
  • montering
  • aktiviteter
  • kobling til skoleorientering.no

Dramatisk, men forventet

– Det har vært et tøft år og vi har åpenbart en jobb å gjøre, sier generalsekretær Øystein Hildeskor i Norges Orienteringsforbund etter at idrettsf-orbundet offentliggjorde de ulike forbundenes aktivitetstall.

Tallene er dystre for o-idretten. Fra 2019 til 2020 har vi blitt 2362 færre medlemmer. Dermed er vi nede på 21 327. I nyere tid er det rekordlavt.

vei- Det var noe vi fryktet – og forventet, sier Hildeskor.

– I et år der det ikke har vært mulig med normale klubbtreninger, nedstengninger og avlyste løp gjennom en hel sesong, er det ikke overraskende. Nå ser det heldigvis litt lysere ut, selv om vi ikke våger å slippe jubelen løs. Uansett – generalsekretæren ser at o-familien har en stor, krevende jobb foran seg.

– Vi kan ikke legge oss ned. Sammen må forbund, klubber og kretser snu trenden. Vi har tydelige, ambisiøse mål i strategiplanen – målet må være å snu trenden allerede i neste periode.

Nedgangen kan sees i alle aldergrupper. Et positivt tegn er økningen blant funksjonshemmede – og ikke minst økningen i mosjonsaktivitetene.

– Vi må jobbe hardt videre med ambisjonene om å hente flere medlemmer via tur-orientering. Potensialet er utvilsomt der, sier general-sekretæren som håper tallene kan få en oppsving når pandemien er skjøvet til side og normaldagene kan starte igjen.

Detaljene i aktivitetstallene var ikke klare da Veivalg gikk i trykken.

INNBYDENDE: Terrenget i Nord-Østerdalen betegnes som indrefileen av det Norge har å by på.
INNBYDENDE: Terrenget i Nord-Østerdalen betegnes som indrefileen av det Norge har å by på.

Bli med seniorlandslaget på samling i Os

I forbindelse med landslagets samling på Os i slutten av juli/starten av august, inviteres andre seniorløpere utenfor landslaget til samling med åpne treningsøkter.

I løpet av dagene fra 29. juli til 5. august blir det med utgangspunkt Hummefjellarena, hardøkter både på stafett, mellom og lang, men også rolige o-turer både på fjellet og i nydelig terreng.

– Riktignok er det fortsatt usikkerhet knyttet til Korona-situasjonen, men signalene fra myndighetene er gode, og vi planlegger samling for fullt, melder Fanny Horn Birkeland som er leder for jenteprosjektet.

Her blir det muligheter for gode økter i det som blir betegnet som Norges fineste – og selvsagt, sosialt fellesskap.

Interessert? – kontakt Fanny i NOF.

KAMP OM KONGEPOKALENE: NM-sprinten 2021 med Heming som arrangør, er planlagt i området fra Frognerparken via Smestad og opp mot Hovseter. Her skal kampen om kongepokalene stå. FOTO: JENS O. KLØVRUD
KAMP OM KONGEPOKALENE: NM-sprinten 2021 med Heming som arrangør, er planlagt i området fra Frognerparken via Smestad og opp mot Hovseter. Her skal kampen om kongepokalene stå. FOTO: JENS O. KLØVRUD

NM-sprint flyttet til høsten

NM sprint 2021 skulle etter planen avvikles 7. – 9. mai. Nå er det klart at mesterskapet med Heming Orientering skal avgjøres 3. -5. september.

På grunn av pandemien og restriksjonene ble mesterskapet med tre distanser først skjøvet til ei junihelg, men sammen med forbundet ble Heming-gjengen enig om å flytte mesterskapet til høsten.

Med travle VM-løpere i mesterskapsforberedelser og uklare karantenebestemmelser, ble valget etter hvert ganske enkelt. I og med at kongepokalene skal deles ut i seniorklassene, var det naturlig og nødvendig å finne en dato da «alle» kunne delta. Dermed blir det en tettpakket september-måned for eliten med flere NM på rappen.

Sigurd med 3000 løp

Sigurd Dæhli var landslagsmann på 1980-tallet og har siden glansdagene i løypa fortsatt med konkurranser oppover i veteranalder. I snitt har det blitt over 50 konkurranser i året.

– Siden jeg var ung har jeg ført liste over o-løp jeg har løpt. I fjor høst fant jeg ut at jeg skulle summere listene mine, forteller han til Mittløten.no.

Lenge så det ut til at jubileet skulle falle på Huldertrampen, og Dæhli tenkte at det ble bra med en feiring der.

Slik skulle det ikke bli.

Selv ble han skadet og kunne ikke løpe, i tillegg ble løpet avlyst på grunn av regionale koronatiltak. Dermed ble det et klubbløp som ble o-løp nummer 3000.

– Det må være terminfestede løp, men klubbkøppen vår er så seriøse at dem tar jeg med, sier han.

ANNA ULVENSØEN: FOTO: WSOC
ANNA ULVENSØEN: FOTO: WSOC

Uttak landslag ski-o

Følgende utøvere er tatt ut på landslag i skiorientering for sesongen 2021-22.

Senior damer: Anna Ulvensøen, Nydalen, Marit Melby Jacobsen, Lardal, Synne Strand, Lierbygda, Evine Westli Andersen, Løten, Jenny Baklid, Konnerud, Ane Sofi e Krogh, Oppsal

Senior herrer: Henrik Fredriksen Aas, Asker, Aslak Heimdal, Konnerud, Øyvind Wiggen, NTNUI, Bjørnar Kvåle, Hadeland, Jørgen Baklid, Konnerud, Audun Heimdal, Konnerud, Styrk Hundseid Kamsvåg, Konnerud. Rekrutt damer: Idunn Strand, BUL-Tromsø.

Rekrutt herrer: Trygve Myhr, Asker, Eskil Frøisland, Vang, Vegard Gulbrandsen, NTNUI, Even Lindås, Vang, Isak Jonsson, Nydalen.

Junior gutter: Lars Lien, Gjø-Vard, Theodor Mo Hjelseth, Nydalen, Kasper Bakken Ulseth, Nydalen, Christian Fredrik Borg, Koll, Ola Gunnar Kleppa Madslien, Lillehammer.

Junior jenter: Inga Skaarer Wiklund, Nydalen, Kristin Melby Jacobsen, Lardal, Birgit D. Kleppa Madslien, Lillehammer, Kristine Kravdal, Gjø-Vard, Åsne Haavengen, Kongsberg, Oda Scheele, Nydalen.

JØRGEN BAKLID: FOTO: WSOC
JØRGEN BAKLID: FOTO: WSOC

Støtteordning «Alle med»

Med støtte fra BUFDIR (Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet) har Norges Orienteringsforbund laget en støtteordning der klubber kan søke på midler for å dekke inn treningsavgifter, egenandeler til samlinger, startkontingenter, reise til konkurranser og utstyr for barn og ungdom opp til og med 19 år, der det er kjennskap til at økonomi er en barriere for deltagelse.

I tillegg vil det være en egen pott av midlene som vil gå til å søke om gratisplasser for å gi barn/unge mulighet til å delta på følgende ferieog helgeaktiviteter:

› De lokale orienteringsleirene for barn; «o-troll leire» e.l.

› De lokale sommerskolene i orientering; «o-skolene»

› Hovedløpet og O-landsleieren

Alle idrettslag som er medlem av Norges Orienteringsforbund, har mulighet til å søke på midlene.

Spørsmål? Kontakt Lone Brochmann i NOF.

Meld deg på til HL

Påmeldingen til årets Hovedløp og O-landsleir er nå åpnet. Arrangørene i Frol IL lover en sommeruke fra 3. – 8. august med mye fart, god stemning og morO.

Med andre ord noe enhver ungdom – mellom 14 og 16 år bør få med seg.

Også i år vil Hovedløp og O-landsleir bli arrangert etter en smittevernplan. Denne vil oppdateres løpende fram mot arrangementet, men per i dag ser det ut som til å bli et kjempebra arrangement i Levanger i starten av august.

Suksess for Flaggjakten

I perioden 12.-25. mai har 45 klubber tilbudt Flaggjakten ved å gjennomføre hele 180 digitale arrangementer.

Nå får du vite hvem som har vunnet uttrekkspremiene!

Flaggjakten handlet om å finne poster på skolegårdskart ved hjelp av mobilen og nettsiden/appen ZippyGO. Ingen postskjermer ble hengt opp, men når deltakeren var på rett plass «poppet» posten, og et spørsmål måtte besvares. Når alle postene var funnet kunne runden tas på nytt.

Det ble registrert nesten 2 000 postbesøk, men tallet er antakeligvis langt høyere, fordi man også kunne delta uten å ha logget seg på med en bruker.

Stimuleringstiltak mot unge

Norges Orienteringsforbund inviterer o-kretsene og klubbene til stimuleringstiltak rettet mot unge arrangører i alder 16-25 år.

Formålet med tiltaket er å engasjere, motivere og stimulere unge til å være arrangører av enkle lokale og regionale orienteringsløp, spesielt for barn og ungdom.

NOF har satt opp kriterier for Sats UNGt – arrangement, stimuleringspremier i form av tilskudd og lager en konkurranse der de beste Sats UNGt arrangementene 2021 blir kåret av en jury.

Arrangører sender inn en søknad i etterkant av arrangementet for å være med på kåringen. Søknadsfrist er 25. oktober, og arrangementsperioden går fram til 15. oktober.