This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Tre generasjoner turorienterere på toten – Viktig med noe godt i sekken
Kosen er det viktigste når Heidi Hiken Galtestad og ektemannen Gunnar Galtestad fra Totenvika tar med datteren Siv og barnebarna Sverre (9) og Ragnhild (7) på turorientering.
August 07, 2021
– Vi tar oss god tid og stresser ikke. Og når ungene er med på tur, er det viktig å ha noe godt i sekken, fastslår «bæssmor og bæssfar» Galtestad.
Heidi og Gunnar begynte med turorientering for 35-40 år siden. I år har de ofte slått følge med den ene datteren, svigersønnen og deres to barn. På idylliske Starum gjensto to poster før de hadde gjort ferdig kartet til 17. mai.
Flere opphold
– Selv om vi begynte for mange år siden, har vi også holdt oppe noen år. Vi har vært litt slik av og på. Jeg tror vi har kjøpt tur-o-posen hvert år, men iblant har det blitt med å gå postene fra sofaen hjemme, forteller Heidi.
De begynte med tur-o da de tre barna – Siv, Siri og Sverre – var små. Og selv om det ble litt mer sporadisk aktivitet da ungene vokste til, har barnebarna Sverre og Ragnhild nå blitt ivrige.
– Ragnhild tok bronsemerke allerede da hun var to og et halvt, og for to år siden hadde vi med Siv og ungene på Totenåsen da vi rota oss fælt bort. Da ga ungene klar beskjed om at neste gang måtte pappa og bestefar være med, slik at vi fant fram, humrer bestemor Heidi.
Motiverende
Både Sverre og Ragnhild innrømmer et det er mest stas når besteforeldrene er med – og de vet det er noen godbiter i ryggsekken.
– Før hadde vi ofte mer karameller da vi hadde med egne barn på tur-o. I dag har vi faktisk noen pizzabiter – rester etter middagen i går – i sekken. Boller og kjeks er også godt å kose seg med, forteller Gunnar.
– Det hjelper på motivasjonen, supplerer kona.
De går ofte på tur en dag eller to i uka, enten turorientering eller stolpejakt. Og de får ikke fullrost arrangørklubben Toten- Troll, som arrangerer Toten-trimmen for 49. gang i år. Neste år blir det jubileum.
Kaffeposter
– De er veldig flinke. De hadde kaffepost både da de startet sesongen her på Starum rundt 1. mai og da postene på Totenåsen sto klare i slutten av samme måned, forteller Heidi.
Både hun og ektemannen trives best når de kan gå i «skauen» og komme til plasser de ikke har vært før.
– Også treffer vi mange trivelige folk når vi går på tur, minner Gunnar om.
Det er også datteren Siv enig i.
– Jeg ble «tvunget» med da jeg var lita, humrer hun. – Men det er moro, da – og derfor begynte jeg på igjen da Sverre satt i bæremeis.
Størst i oppland
Moro synes tydeligvis mange andre totninger det er å gå på tur-o også. Hvert år har Toten-trimmen omkring 150 registrerte deltakere.
– Men vi vet at det er flere som bruker opplegget, og naut 100 tar gullmerket hvert år, forteller tur-o-general Ola Brox i OL Toten-Troll.
I år har de 70 poster ute, fordelt på 20 nede i bygda og 50 på åsen. Postene står ute fram til elgjakta begynner. Den tuller du ikke med på Toten.
– De siste årene har vi vært største tur-o-arrangør i gamle Oppland. Jeg tror også vi er nest størst i Innlandet, bak Vang o-lag. Det er moro at dette fortsatt slår så godt an, innrømmer primus motor Ola Brox.