HJEM MED TO MEDALJER
PÅ JUNIOR-VM: TEKST: IVAR HAUGEN FOTO: REMY STEINEGGER
– Vi er godt forberedt fysisk, sier Sverre Waaler Kaas kjapt på utfordring om hva som skjuler seg bak topprestasjonene til de norske løperne under junior-VM.
– I tillegg handler det om å gjøre jobben, fortsetter juniorlandslagstreneren. Konneruds Audun Heimdal løp til bronse på mellomdistansen. Jentene sikret bronse på stafetten. Det ble medaljebeholdningen. I tillegg viste førsteårsjunior Anine Lome fra Hamar at 17-åringene også kan – 4. Plassen på langen var imponerende.
– 100 PROSENT ER NOK
– De som bommet mest var de som skulle gjøre noe ekstra. Om en bare gjør 100 prosent det en bruker å gjøre under konkurranse hjemme i Norge, vil det rekke langt også i et junior-VM. Dermed kan en kjapt konstatere at det var mange med ønske om å «overprestere». Samtidig er det ingen tvil om at det var gledeemner, både personlig og som lag.
– Jeg føler at vi hadde en veldig godt sammensveiset gjeng. At vi fikk en uke sammen på forhånd med høydetilvenning var verdifullt.
– Jeg har i hvert fall aldri tidligere under junior-VM opplevd at utøverne i troppen har tatt så godt vare på hverandre. Det gjelder både gutta og jentene.
GODT TRENTE
Dette ga best betalt – som lag – under langdistansen. Alle gjorde gode løp på langdistansen, og det er veldig positivt. Det er naturlig at en får det litt tøft fysisk på 2 400 meter over havet. Men det var uansett den mest positive distansen. I tillegg var det gode prestasjoner av gutta på mellomdistansen og jentene på stafetten, er ordvalget til juniorlandslagstreneren.
– Hva er det som gjør at dere lykkes best på langen?
– Det handler om taktikken. I tillegg er det så tøft at vi med godt trente løpere kommer til vår rett, samtidig som vi har vært på tilvenning for høyden, svarer Sverre.
AUDUN IMPONERTE
– På mellomdistansen benytter løperne «norsk teknikk»; det vil si at de løper litt for sakte og orienterer litt for mye, om en kan si det. Hederlig unntak var altså Audun Heimdal – som orienterte akkurat nok til å knipe bronsen med 3 sekunders margin.
– Det er veldig sterkt. Vi visste at han var god nok til å ta medalje. Men i gutteklassen er det veldig tett, og vi trodde kanskje mulighetene var størst på langdistansen. På mellomdistanse må en ha full klaff for å ta medalje, og jeg er veldig imponert over at han lykkes med det på den type mellomdistanse.
VIL VÆRE MED VIDERE
Slike prestasjoner gir naturligvis motiverende vind i seilene for trenerduoen Sverre Waaler Kaas og Torben Wendler.
– Vi har lyst til å være med også neste år i Finland. Da har vi på en måte vært med «en runde», med Tsjekkia, Bulgaria, Norge, Sveits og Finland. Men det handler også om hvilke prioriteringer Norges Orienteringsforbund gjør, samtidig som det må passe med alle de andre jobbene vi har. For det er hevet over enhver tvil at det er mindre jobb på «juniorlandslagstrenerne» i den formen Norges Orienteringsforbund har lagt opp modellen – uten et «fast» juniorlandslag.
– Når klubbene gjør en såpass god jobb, føler jeg ikke at løperne går glipp av noe uten et juniorlandslag. Det som er viktig er at utøverne får oppfølgning inn i seniorklassen, og at vi gir dem en forståelse av hvordan en skal angripe overgangen til å bli seniorløper.
TVEEGGET SVERD
På den veien er det kommunisert tydelig at junior-VM er en læringsarena for utøverne. Sverre erkjenner at dette kan være et tveegget sverd.
– Som senior er det ikke så mange som husker dine prestasjoner for juniortiden, men akkurat under junior-VM er dette det viktigste for løperne. Uansett – i det store perspektivet – er junior-VM et steg på veien, og lang vei fram mot et eventuelt senior-VM, sier han og legger til at en innad i laget fokuserer på at en skal angripe junior-VM på samme måte som uttaksløpene. Med en individuell medalje er trenerduoen likevel fornøyd.
– Det store lagmålet i forkant var medalje på begge stafettene, og da er vi veldig fornøyd med at vi får med oss i hvert fall en.
– Vi blir fraløpt
9. plass på sprint er ikke det vi håpet. Mer spesifikk trening kan kjapt gi solid sprintløft.
I den intense sommervarmen med over 30 trykkende varmegrader under junior-VM innledningen i Scuol var Olai Stensland Lillevold med sin 9. plass best av de norske med tellende resultat. Når medaljegarantisten Heidi Mårtensson – som har sikret norsk sprintmedalje på junior-VM de tre foregående årene – har gått over i seniorenes rekker, blir det litt for spedt.
– Vi blir løpt ifra, konstaterer juniorlandslagstrener Sverre Waaler Kaas når han blir utfordret på årsaken.
– Det handler litt om måten vi trener på I Norge. Det løpes lite sprint, og ofte løper vi veldig banale sprintløyper.
– For å tilvenne oss en mer kompleks form på gatenett og strukturer i bybildet burde vi nok hatt en lengre periode i for eksempel Bergen, eller andre byer med liknende struktur, for å forberede oss. Om vi ser på kilometertider i forhold til seniorer og andre juniorer i forkant, er resultatene omtrent som en kan forvente.
Et stort lyspunkt og utropstegn var imidlertid Ingrid Lundanes – som var gjennom løypa på 4. beste tid. Men junior-VM debutanten ble henvist til rød utgang og disk for manglende kvittering på publikumsposten til tross for at hele arenaen og alle som fulgte «live sendingen» kunne se at jenta fra Emblem både passerte posten og 
stemplet.
– Det var fryktelig kjipt å bli disket på noe slikt, spesielt når jeg har gjort et bra løp, sa hun selv.
– Vi vet at jentene løper fort nok om de går rent teknisk, noe også Ingrid viser. Men da er det fremdeles ett minutt opp til vinneren, sier juniorlandslagstreneren.
– Skal vi lykkes bedre på sprint i fremtiden må vi venne oss til den type orientering, og gjennomføre feilfritt. Hva må gjøres konkret?
– Vi må heve Norge som nasjon, og eventuelt også vurdere å ta med «sprintere» til junior-VM. De som løp junior-VM i år er løpere som satser mest på skogsorientering, svarer Kaas og legger til: – Men samtidig vinner Kasper Fosser sprinten på ungdoms-EM, så det er ikke nødvendigvis så langt opp.
– Det ser kanskje verre ut enn det faktisk er.
– Toppnivået til våre juniorer er tett oppunder medaljenivå, men de viser det ikke ofte nok. Og vi har mange både første-, andre- og tredje års juniorer som løper fort og godt sammenliknet med løpere fra andre nasjoner. Dermed kan vi få se bedre norske prestasjoner allerede under junior- VM i 2017.
– Smakte for hele troppen
Jentene fikk «sin» medalje på stafetten under siste dag av junior-VM. Det hjalp for oppsummeringen.
– Jeg var utrolig nervøs etter at de to andre jentene hadde løpt så bra, men det føles som en god revansje etter sisteetappen i fjor, sa en strålende fornøyd Ingeborg Eide etter at hun løp Norge inn til bronse på stafetten. Revansje ble det også for førsteetappeløper Ingrid Lundanes – som ble disket fra 4. plass på sprinten.
– Det var utrolig deilig å få med seg en medalje, og absolutt ikke noe jeg hadde forventet før mesterskapet, sier jenta som takket for tilliten på førstelaget og leverte kartet til andreetappeløper, Anine Lome, som 4. lag. Anine hadde med seg en positiv følelse etter 4. plass på langdistansen. Den tok hun med videre.
– Det var en god følelse å løpe innpå løperne foran underveis på langstrekket. Og veldig moro å vise at jeg kan henge med de aller beste, sa jenta som var nest best på andreetappe. Og i mål var altså den norske trioen bare slått av suverene Sveits og Finland – hvor langdistansevinner Anna Haataja med beste etappetid passerte Ingeborg Eide på sisterunden.
– Det var godt for hele laget etter at det ikke hadde vært så mange medaljer å glede seg over tidligere i mesterskapet, smilte det norske «bronselaget».
– Jeg synes det viktige er at jentene får med seg en medalje, supplerte juniorlandslagstrener Sverre Waaler Kaas, og fortsatte: – Stafettene var det store målet i forkant; en medalje på hver stafett. Med en medalje og en 5. plass er vi ganske nærme.
– Det største jeg har oppnådd
Anine Lome imponerte med 4. plass i junior-VM debuten.
– Det er helt klart det beste resultatet jeg har oppnådd, og jeg er veldig fornøyd, strålte førsteårsjunior Anine Lome etter langdistansen Etter å ha ristet bort de verste debutnervene gjennom en oversett post og disk under sprinten i sentrum av Scuol dagen i forveien, var jenta fra Hamar stødigheten selv på langdistansen. Hun var ikke feilfri, men orienterte metodisk gjennom 6,5 kilometer i det krevende alpeterrenget.
– Jeg åpnet kontrollert og løp bra teknisk i starten. Midtveis rotet jeg litt på et par strekk, og her er det en del tid «å hente».
– Det var også veldig tungt, men det var jeg forberedt på. Dermed handlet det om å jobbe mentalt og tenke at alle andre hadde det like ille. Bare å «pushe på». I mål var det faktisk bare tre løpere som «hadde det bedre» enn Anine, om en ser til plasseringer. Da er det godt å vite at jenta fra Hedmark hun har ytterligere tre junior-VM muligheter til å «spise av» de minuttene hun var bak toppen av pallen.
Reiste seg mesterlig
Audun Heimdal startet junior-VM med to nedturer, men tok med seg noen positive opplevelser og viste verdensklasse i avslutningen av mesterskapet.
– Det var to nedturer og to oppturer, sier Audun kjapt når han ser tilbake på sommerens junior-VM. Det startet på bunnen, bokstavelig talt. Disk på sprinten etter å ha løpt gjennom løypa på en tid som ville gitt 11. plass, men med manglende kvittering på publikumspost ble Audun altså stående uten tellende resultat fra åpningsdistansen. Det er ved inngangen til arena Audun gjør feilen som koster «tetkjenningen».
– Jeg gjør en feil med kompasset, og orienterer kartet etter kartkanten i stedet for etter meridianene. Det er rett og slett en stor bom som ødelegger løpet. Mot slutten gikk jeg også tom fysisk etter at jeg hadde prøvd å løpe inn den tiden jeg tapte, sier han selv. To nedturer i starten av mesterskapet ga en anledning til å vise ryggrad, selvtillit og karakter. Denne anledningen benyttet Konnerudløperen.
– På langdistansen hadde jeg bare gjort en feil. Og om jeg hadde klart meg uten den, ville jeg vært bra med, sier han om måten han jobbet og tankene han bar på ved inngangen til neste utfordring, mellomdistansen. Det ble litt halvveis i starten.
– Jeg bommet litt på første, i tillegg hadde jeg også tidstap til andre post. Og det er i starten jeg taper mest tid, men så skjerper jeg meg, og orienterer veldig bra derfra til mål.
MOTIVERT AV MEDALJE
– Hva betyr det for deg å ta medalje?
– Det er det største jeg har opplevd, og det var veldig godt å lykkes. På en måte var det neste steget for min del etter å ha vært på podiet i fjor. Det er godt å se at jeg kan kjempe med de aller beste juniorene i verden. Nå ser Audun framover.
– Medaljen i år gir motivasjon. Samtidig som jeg også ser at jeg både har forbedret meg siden i fjor, og at jeg har enda større muligheter til neste år. For det er ingen tvil om at unggutten, som fra høsten tar fatt å studer i materialteknologi på NTNU, både har intensjoner om å vise at han er voksen nok til å forlate gutterommet på Konnerud, men også ta steget opp noen trinn på junior-VM pallen.
– Jeg kom på podiet i fjor, tok medalje i år. Da er gull den naturlige videre progresjonen, sier han uten å hovere, og legger kjapt til som i hvert fall en halvgardering:
– Men medalje er målet. Han viste på junior-VM, både i fjor og i år, at han evner å prestere når det gjelder, og da er det naturlig å sikte høyere til neste år, supplerer juniorlandslagstrener Sverre Waaler Kaas. Og med flytt til trønderhovedstaden, er ikke noen grunn til å endre mer på suksessoppskriften som har gitt utvikling år for år.
–Jeg skal fortsette på samme måte framover – med mye konkurranser og o-teknisk trening med høy intensitet – for å utvikle meg videre. Men det blir selvfølgelig litt nye impulser når jeg flytter til Trondheim. Til studentmiljøet i trønderhovedstaden tar han med seg nyvunnet selvtillit som en av verdens beste juniorløpere.
– Jeg er veldig fornøyd med å se på junior- VM at jeg kan være med å kjempe med de beste på alle distanser, også sprint. Det var litt overraskende, sier Konnerudgutten som avsluttet med nest beste etappetid da han løp gutta inn til femteplass.
