– Jeg har følt at jeg måtte legge all energi for å prestere bra nok i her i Borås, sier han til Veivalg etter å ha løpt inn til 11. plass på den individuelle sprinten uten store feil.

Han påpeker selv at det neppe er det beste for en optimal opplading mot et VM.

– Men slik er det i år. Denne gang var det å kvalifisere til VM selve steget opp. Så får jeg tenke annerledes seinere år. Jeg forsøker å være realist.

– Ikke langt opp til topp-6

Etter 11. plassen tillater han seg likevel å gjøre seg noen tanker om VM.

– Feltet i VM er ikke sterkere enn her. Jeg liker ikke å sette meg så harde mål når det er så kort tid til VM, men tenker topp-10 kan være et realistisk mål. Så vet jeg at det dermed ikke er langt opp til topp-6 om alt klaffer.

Nydalen-gutten som har stor suksess med OK Linné i svenske Uppsala, føler han har det mer i egne hender på den individuelle sprinten enn på knockouten.

– Det har vært litt varierende på knockout der du må ta hensyn til det andre gjør. Jeg har hatt litt stang ut og litt stang inn på knockouten. 10. plassen på EM 2021 var stang inn og ga meg muligheter utover sesongen i fjor – og et godt utgangspunkt foran denne sesongen.

Kortsiktige mål

Lukas Liland tilhører den sterke 1999-årgangen der Kasper Fosser er eneren. For Lukas har pila også pekt oppover de siste årene. Gradvise steg gir selvtillit, innrømmer han.

– Det er deilig når en føler det går bra. Litt ubeskjedent føler jeg at det har gått oppover lenge.

Jeg har hatt god selvtillit veldig lenge.

– Hvor langt framover ser du?

– Langsiktige mål og at jeg i løpet av noen år skal vinne masse, motiverer meg ikke. Jeg liker å forholde meg til ett år, eller gjerne bare noen få måneder. Jeg like å kunne dra ut å trener med venner.

Neppe jukola

Etter seieren med OK Linné i Tiomila legger han ikke skjul på at lysten på Jukola helga før VM, er stor.

– Men skulle jeg bli tatt ut til stafetten som åpner årets VM, blir nok det vanskelig. Da må jeg kunne se lagkameratene i øynene å kunne si at jeg har gjort alt for å være best mulig forberedt, sa Lukas Liland til Veivalg før VM-lagene var klare.

Etter knockouten i Borås der han leste til feil post i prologen og ble tilskuer til resten, slo han tilbake med en sterk andreetappe for Norges 2. lag på stafetten.

Den var god nok til en VMoppgave for stafettlaget. Dermed må OK Linné trolig klare seg uten «långa natten»- vinneren i Jukola.

Da Veivalg litt tidligere hadde spurt trønderen som i tillegg til å snakke om seg selv tenkte på New Zealands Tim Robertson og Norges Kasper Fosser, om hvilke resultatmål han hadde satt seg for VM, var han også kjapp og raskt til å svare.

– Vi snakker om pallen ja. Absolutt, sa han – Det har vært et mål lenge. Selv om jeg ikke fikk vist det på den individuelle sprinten her i Borås, så vet jeg overfor meg selv at jeg har nivået til å være der. Danmark passer meg nok litt bedre enn dette. Men, ja – det er et høyt mål.

Sterk stafett-etappe

Trønderen som veksler mellom å løpe i SPK Freidigs og IFK Göteborgs drakt, må ta et lite knepp opp mot VM for å være der, men han rakk å vise sitt potensiale under de tre sprintdagene i Borås.

Først disket han seg selv fra 8. plassen individuelt etter en ulovlig hekkepassering. I knockouten ble det stang ut i kvartfinalen før han avsluttet med 3. beste etappetid på andreetappe for Norges 1. lag som til slutt havnet på pallen.

– Ikke mer enn ok

– Du tar heller med deg følelsen – og det å vite at du gjorde et godt løp?

– Jeg synes jo ikke løpet var mer enn ok. Det var en dårlig åpning og en litt for svak avslutning. Jeg har gjort flere løp denne vinteren på et høyere nivå og med bedre resultat mot de beste. Jeg forventer å ligge på det nivået, sier han.

– Hva skal du gjøre den siste måneden for at du skal nå dine mål?

– Det har vært utrolig bra i vinter og jeg har fått trent mange utrolig gode sprintøkter. Jeg har nok minst ei uke på sprintsamling hver måned gjennom vinteren og selv om småskader gjorde at jeg mistet 19 av 21 samlingsdøgn med landslaget, har jeg fått gjort mye bra med samlinger i Portugal, Italia, Spania og Danmark.

– Jeg planlegger en ny 3-4 dagers tur til Danmark for å få litt mer erfaring med ter terrengtypen, men ellers føler jeg det er veldig bra.

– Nå gjelder det bare å komme seg på startstreken.

– Tydelige steg opp

– Du merker at du har tatt et steg fra sist sesong?

– Ja, veldig, sier Eidsmo kjapt.

– Det er ingen tvil om den saken. Det tekniske steget begynte nok i fjor etter en periode med bare sprint der jeg sprang mange gode løp. I vinter har jeg løpt sprint dag etter dag etter dag – og nesten ikke gjort feil.

– Hvilken distanse ser du helst for deg?

– I tillegg til stafetten har jeg nok mest lyst til å løpe den individuelle distansen. Da knock-out kom på programmet, tenkte jeg det ville passe meg bra, men hittil har jeg ikke klart å snekre sammen en hel dag med gode løp fra prolog til finale. Det har blitt for ujevnt, sier 23-åringen som VM-debuterte med 12. plass, 34 sekunder bak Sveriges Isac von Krusenstjerna i 2021.

Så får vi se om han har tatt det nødvendige steget for å stå helt øverst i 2022.

For den individuelle sprinten i Borås under verdenscupåpningens første dag var nemlig langt under nivået vi har sett henne de siste årene.

En 17. plass var slett ikke der hun ønsket å være.

– Det var nok ett av mine dårligste løp de siste to-tre årene. Det var egentlig bare en dårlig følelse fra starten. Jeg var ikke helt på hugget, innrømmet hun etterpå.

– Hvorfor vet jeg ikke helt, men jeg hadde ikke klart å glede meg til dette løpet.

Trengte et bevis

Selv beskriver hun akkurat det som «håpløst» – at hun ikke var heltent foran en verdenscup.

– Jeg håper å komme inn i en godfølelse så fort som mulig slik at det ikke blir et mønster – en negativ spiral. Derfor blir knock-outen viktig, sa hun til Veivalg på hviledagen før knock-outen i Borås.

Dagen etter kom beviset hun trengte.

Med tredjeplassen på knockouten, slått av Tove Alexandersson og britiske Megan Carter Davies, kan 26-åringen fra Lillomarka OL gjøre de siste forberedelsene mot VM og vite at hun er der hun skal være.

Hun hadde klart å snu hodet så raskt hun håpet.

– Fortsette den gode rytmen

– I dag har jeg vært nervøs, og det er et godt tegn. For da betyr konkurransen virkelig noe, sa hun lettet etter knockouten der hun hadde manøvrert seg til finalen med trygge løp både i prolog, kvartfinale og semifinale.

Med en solid sisteetappe på stafetten dagen etter fikk hun en ny bekreftelse på at både hodet og fysisk form var på plass.

– Det var godt å stå på pallen igjen, sier Andrine Benjaminsen som hentet med seg tre VM-medaljer og to EMmedaljer 2021.

– Hva blir oppgaven den siste måneden før VM?

– Jeg må fortsette i den gode rytmen mentalt. Jeg vet, og kjenner, at den fysiske formen er bra og vet at jeg har gjort gode forberedelser. Inn mot VM blir det tørrtrening og noen gode, tekniske sprintøkter. En jobb jeg gjør sammen med trener Jørgen Rostrup og Tom Henning Øvrebø som hjelper meg på den mentale siden.

Visualiserer medalje

– Hvor høyt sikter du?

– Sprint er jo på en måte ikke min forse, men jeg har sett flere ganger at jeg har en høyt toppnivå også i sprint. Så når jeg trener, er det medalje jeg visualiserer og tenker på. Men sprint er nådeløst med så små marginer – det er enklere å sette resultatmål på skogsdistansene. Der føler jeg at jeg har mer kontroll.

– Så langt er det på knockout du har hevdet deg best…?

– Det er der jeg har hatt en styrke sammenliknet med de andre, men jeg går for «det hele». Den individuelle sprinten er det mest motiverende når det er ei løype og et terreng som passer meg bra. Slik som i Danmark.

«Hjemmebane»

– Du bor, studerer og trener med danskene i Århus – hvilke fordeler gir det i et VM i Danmark?

– Det er en fordel å ha VM-relevant terreng lett tilgjengelig. Jeg kan dra ut en vanlig onsdag hvis jeg har lyst til det – uten at det krever en stor reiseinnsats. I tillegg får jeg hele tiden matching mot sterke jenter og gutter. Det gir øktene kvalitet.

Andrine Benjaminsen gleder seg over at nivået blant de andre damene på laget stadig har hevet seg.

– Det er alltid bra å ha et sterkt lag der vi kan pushe hverandre. Jeg liker stafettene og vet at vi har sterke løpere. Det er motiverende.