Ny standard for sprint-VM

Posted on 2019-05-302021-09-10 by administrator

Og de danske arrangørene har store vyer for sitt mesterskap. Visjonen er å sette en ny standard, tiltrekke seg oppmerksomhet og vise fram sporten på en innovativ måte.

I VM-byene Kolding, Vejle og Fredericia håper de å by på intensive og spektakulære konkurranser, for første gang med tre sprintøvelser på programmet; sprintstafett, knockout sprint og individuell sprint med kvalifisering og finaler.

«Mini-OL»

Derfor henter VM-arrangøren inspirasjon både fra OL og Tour de France, ifølge «Event Director » Susanne Højholt.

– Vår ambisjon er å lage et «Mini-OL» med show og aktiviteter knyttet til de tre festdagene. På kommunenes vegne ønsker vi også å presentere de tre VM-byene litt slik de gjør i Tour de France. Sport Event Danmark støtter arrangementet økonomisk tilsvarende hver av vertskommunene, og har også ambisjoner på sportens vegne, sier Susanne Højholt.

Sport Event Danmark jobber for å tiltrekke, organisere og utvikle store, internasjonale tilskuer- og deltakerarrangementer med en rekke store arrangementer på merittlista. Event-selskapet finansieres via overskuddet i «Danske Lotterispil og Klasselotteriet», og Højgård mener det er viktig å ha en så tung støttespiller på laget.

LES OGSÅ: DISSE STYRER VM2019

Synlighet

– Vi har også en ambisjon om å vise fram orientering på en forståelig måte til den danske befolkning, og har inngått en avtale med TV2 Sport i Danmark om å vise konkurransene her, sier «VM-sjefen».

– Hvordan vil du beskrive områdene der de tre konkurransene skal foregå?

– Alle tre har gamlebyer som i kombinasjon med nyere bebyggelse og grønne områder bør gjøre de vel egnet til sprintkonkurranser. Det er også her vår danske historie startet. Derfor er området rikt på kulturopplevelser og historie, noe vi håper vil tiltrekke seg publikum som ønsker å kombinere VM med publikumsløp, ferie og opplevelser.

Spennende

For første gang står knockout sprint på programmet i VM-sammenheng. Øvelsen ble innført på VM-programmet da IOF vedtok eget skog- og sprintmesterskap hvert andre år.

– Det blir spennende, og et konsept jeg tror folk kan forstå. Vi fikk en liten utfordring ved at vi som arrangører fikk beskjed om dette ganske seint. Men samtidig har vi i stor grad fått lov til å bestemme innholdet i konseptet sjøl. Jeg tror det blir et «svært» arrangement å lage. Samtidig blir det kanskje det mest spennende i hele mesterskapet, innrømmer Susanne Højholt.

Løpsleder for de tre VM-konkurransene er for øvrig Flemming Jørgensen, mens Bjarne Hoff mann, Emma Klingenberg, Nicolai Nielsen, Per Eg Pedersen, Rasmus Thrane Hansen og Ulrik Staugaard er løypeleggere.

Slik løper du i Østfold-terreng

Posted on 2019-05-282021-09-10 by administrator

VM-ambassadør Mari Fasting (33) har vært en av Østfolds beste kvinnelige orienteringsløpere. Mari kommer opprinnelig fra Moss, og et av hennes favoritt-områder for o-teknisk trening er Våler varde utenfor byen, ikke mange kilometer fra sperret VM-terreng. Mari gleder seg til verdenseliten kommer til Østfold i august 2019, og ikke minst til alle deltakerne i publikums løpene.

– Generelt så er Våler varde er et terreng der det er veldig fint, åpent og god sikt oppe på ryggene og toppene, samt fast underlag og raskt å løpe.

– Drag og passasjer mellom kollepartier er også fine å følge og har fast bunn. Større myrer og flatere områder har mer undervegetasjon og er ofte

tyngre å løpe i. I Østfold generelt handler det mye om hvordan en gjennomfører strekkene. Klarer en å lese terrenget bra og se hvor det er raskt å løpe, så går det ofte også veldig fort, mener Fasting.

EN AV DE STØRSTE

Petter Thoresen fra Halden Skiklubb er en av tidenes mestvinnende o-løpere med blant annet fem VM-gull, tre VM sølv og én VM-bronse i tillegg til en rekke verdenscupseiere, NM-titler og flere seire i prestisjefylte 10MILA og Jukola. Thoresen har analysert NM på Missingmyr ved Råde fra 1996.

– Først og fremst håper jeg at du gleder deg til VM i Østfold og Norge. Dettror jeg kan bli en stor opplevelse for deg, og vi skal gjøre alt vi kan for at du vil trives, ikke bare sportslig, men på alle måter.

– Nå tenkte jeg å gi deg noen generelle tips og råd om hvordan du kan løpe raskt og sikkert gjennom Østfoldskogene under VM. I 1996 gikk det et norgesmesterskap ved Missingmyr i Østfold. Løypa har mange interessante strekk og terrenget er regnet som relevant,sier Thoresen.

PETTERS STREKK 1

Dette strekket kan ikke vinnes – bare tapes!

Det er således et godt førstestrekk og veldig krevende. Det er tre opplagte veivalg, men «rett på» alternativet (grønt) forkastes raskt fordi risikoen (for tidstap) blir for stor, selv om det sikkert er raskt.

Normalt er «rundt venstre» på vei (lilla) å foretrekke, men inngangen er like krevende som «slakt høyre» (blått) – minst like høy risiko i inngangen, så høyrealternativet velges fordi det er kortere, løpbarheten ser god ut og dermed er det raskest og best. Legg merke til at man følger naturlige linjer i terrenget i starten, at når man kommer til «the danger zone» får du et godt «attack point» fra myra og rett over den store kollen (1), og derifra får du terrenglinjene på tvers i løpsretningen siste del mot posten – det er å foretrekke når sikten er dårlig (delvis grønt) og en god kompasskurs avgjørende for å spikre posten.

MARIS STREKK 1

Her kan det være fristende å vike en del fra streken og velge et nordlig alternativ (grønn) eller et sørlig alternativ (blå) siden det ser ut som det er en del høyder en må forsere om en løper «rett på».

Jeg tror at det beste veivalget likevel er å finne de åpne kollepartiene og draga hvor det er fast og fin bunn, som ligger nærmest streken.

Veivalget som ligger lengre nord (grønn) er imidlertid også et godt alternativ, men myrene pleier ofte å være tunge med høy lyng om sommeren, og er de i tillegg våte, er det fare for at dette alternativet tar mer krefter enn det ser ut som.

Og da spørs det om det lønner seg å vike så mye fra streken.

Jeg tror også at posten(e) må ligge lengre mot sør for at det skal være aktuelt å løpe rundt og på jordet mot sør (blå).

MARIS STREKK 2

En kan også få veivalg på korte strekk i Østfold.

Selv om det er sjelden en taper på å løpe rett på (grønn), kan det være utfordrende å gjennomføre strekk på en optimal måte når terrenget er krevende.

Det er da en fordel å se etter alternativ der en kan forenkle for å holde større hastighet.

Tydelige drag, rygger og stier er lettere å følge og har hardere underlag. På dette strekket er både høyrevarianten (lilla) og venstrevarianten (blå) gode alternativ. I begge tilfeller har man tydelige lederlinjer og kan holde stor hastighet.

Høyrevarianten (lilla) er muligens det beste alternativet siden du ikke må forsere noe høyde ut av posten og du kan holde veldig stor hastighet helt til du passerer myrdraget med sti og bekk, (lilla sirkel) og du trenger kun å orientere veldig nøye derifra og inn i posten.

En svak venstre variant (blå)er også et godt alternativ på dette strekket, men siden det blir litt myrløping og en må ta litt høyde ut av posten så tror jeg at dette alternativet er litt tregere.

PETTERS STREKK 2

Det er bare to opplagte veivalg på dette strekket: «rett på» (grønt) og «venstre» på sti (lilla). Men det er et kinkig og viktig strekk.

Ved første øyekast er «venstre» klart å foretrekke, men er det det egentlig det og hvorfor ikke? Utgangen er ganske lik for begge – komme seg til stien eller gjennom gult med grønne striper.

Midtpartiet er raskest «venstre » på sti, selv om skogen «rett på» ser ut til å ha meget god løpbarhet – hvitt på kartet.

Men hva med inngangen? Jeg mener det er helt unødvendig å utsette seg for så mye fare det er å ta inngangen fra stien og «venstre» (9).

Det er lett å bomme fordi det er få detaljer og mye løping i mye grønt og, som gir nedsatt oversikt og lav fart. Totalt sett alt for mye risiko.

Det er heller ingen linjer å følge eller å korrigere seg inn på som om man løper «rett på». Jeg velger som vi ofte gjør i Østfold: «rett på»: raskest og sikrest!

PETTERS STREKK 2-6

2.POST – 3.POST

Dette strekket kan vinnes – her skal det nemlig gå fort! Forenkling og se de store detaljene går raskest – ingen fin orientering på strekket.

Alternativene er «rett på» (grønt) eller «rundt høyre» (blått). «Rundt høyre» forkastes relativt fort. Det er unødvendig langt og ikke spesielt raskere underlag. Litt lettere inngang, men som sagt: på dette strekket skal man løpe fort – man må håndtere den lille risikoen som er. Av kartet ser jeg at «rett på» alternativet går mye på grunnfjell – altså meget god løpbarhet.

Taktikken må være å løpe mest mulig rett på og bare skli rundt våte områder eller andre opplagte hindringer.

Men, det lurer noen farer: skrentrekka (2) kan gi tidstap om du ikke treff er den på ønsket sted – vær nøyaktig dit.

To terrenglinjer kompliserer strekket – på disse stedene er det lett å miste retningen og bli dratt med på linja (se markeringer 3 og 5). Problemet er da at man kommer feil inn i det jeg har kalt «danger zone» (4) og taper tid.

Feil ved den siste linja vil gi tidstap rundt posten. Begge er såkalte «tangent problem» og de løses ved å være meget oppmerksom og nøye med retningen når disse passeres. Legg merke til at det er en «stopper» bak posten (kalt «Fence» på kartet).

Ser du den og bruker den kan du holde høy fart hele veien inn i til posten. Men den største potensielle tidstyven er nok om du ikke er fokusert på å holde høy fart og at du ikke bruker forenkling som en driver i teknikken din.

3.- 4. POST OG 4.-5. POST

To typiske strekk for en løype i Østfold. Løypa går fra et detaljfattig område (2.-3.post) til et meget detaljrikt område rundt 4. og 5. post. Her kreves et taktskifte og oppbremsing. Dette er igjen strekk hvor man må være meget bevisst hvilken risiko man velger å løpe med.

Tips – ikke ta stor risiko – du vinner ikke løpet her! Alternativene er for begge strekkene «rett på» varianter. Så her er utgang/ inngang og total risiko mest avgjørende for strategivalget. Løpbarhet er ikke et issue. Se etter gode terrenglinjer du kan bruke.

Til 4.post blir inngangen mest avgjørende – jeg ville valgt venstre (lilla) fremfor høyre (grønn). Færre detaljer å forholde seg til og du kommer nærmere posten før du må finorientere. Dessuten er den grønne myra lurest å krysse på det smaleste punktet – færrest tunge kneløft. Kreftene kan du ha bruk for andre steder.

Til 5.post er også inngangen avgjørende – jeg velger igjen venstre (lilla) – hårfint enklere enn høyre (grønn) med færre detaljer og inngang på tvers av linjene. Dessuten er utgangen veldig fi n, hvor man følger en terrenglinje til enden som blir et godt utgangspunkt videre. Totalrisikoen er minst med dette valget.

5.-6. POST

Normalt ville man løpt «venstre» (lilla), men i dette tilfellet ville jeg valgt «høyre» (blått), ene og alene fordi jeg ser rester etter et gammelt slep/sti og jeg antar at det er brukbar løpbarhet fortsatt i den traseen.

PETTERS STREKK 6-7

I Østfold skal man se på «rett på» alternativet først(!). Kun når det ikke ser veldig bra ut vurderer man å løpe rundt. Her er rundt til høyre (blått) en mulighet fordi det er mye sti å løpe på og utgangen er god. Men, det er langt og inngangen til post 7 er meget krevende fra høyre (8).

Jeg tror et rett på-alternativ er raskest og har lavest risiko, men hvilket av dem skal vi velge?

Utgangen fra posten, altså gjennom området som er sirklet inn (6) er viktig – å finne en rask trase uten for mange «stoppere» som tar ned farten din er avgjørende og at risikoen for retningsfeil er lav – og inngangen skal selvsagt være best mulig: sikker.

Jeg liker utgangen til venstre (lilla) best fordi jeg tror det er raskest og enklest teknisk. Der løper man på tvers av dragene i terrenget og det er lett teknisk, samt at dragene på tvers ikke er for sinkende.

TRASEENE

Hvilke av traseene på selve strekket som er raskest og enklest har jeg prøvd å illustrere med å tegne en masse linjer; linjer som gir retningsutfordringer: jo flere linjer, jo flere utfordringer.

Da ser man at «venstre » har færrest linjer og er «enklest». Hva er så raskeste trase? Det er to grunner til at jeg tror «venstre» også er raskest.

For det første er det en slakere trase – du kan kalle den «smoothere».

Og for det andre er det færre stoppere stopform av tette områder (grønt) og ikke minst skrenter/ stup du kan løpe deg fast i og tape tid. Ser du det?

Sist men ikke minst må inngangen vurderes. Siden den er lik for begge «rett på» alternativer påvirker dette ikke det endelige valget av trase. Men, det er viktig å være klar over at man ikke må slurve med inngangen.

Man må opp og «kysse» varden (7) og derfra må kursen være sniper-nøyaktig. Det er lett å bomme «big time»! Når man har valgt så må man fokusere på å holde høy fart, være nøyaktig med retningen mellom hver terrengovergang, så man ikke tuller bort tid, og være bevisst inngangen til posten.

Gjennomføringen vil skille mye på et slikt strekk og være veldig avgjørende for sluttresultatet mellom de beste

MARIS STREKK 3

I Østfoldterreng lønner det seg sjelden å ikke vike langt fra streken om det ikke er mange hinder/ skrenter man må passere. På dette strekket mener jeg at en bør vurdere å løpe nord eller sør for streken for å unngå de bratteste høydene. Samtidig kunne man forenkle og holde en høyere hastighet.

Om en velger alternativet som er nord for streken (lilla) bør en være på hugget når en gjennomfører strekket så en treff er dragene og områdene med fastere underlag langs høydeformasjonene. Om en klarer å gjennomføre dette alternativet bra, mener jeg at dette vil være det beste valget.

Det kan også være fristende å velge alternativet mot sør (blå) for å få løpe på sti et stykke.

Men det er ikke alltid de mindre stiene er så mye raskere å løpe på enn åpne rygger/høydepartier/drag. De er ofte veldig kronglete og har flere svinger enn hva som kommer fram av kartet.

TIPS:

For å komme til ditt endelige valg raskt er lurt å se på inngangen først. Her faller rundt veivalget bort, nesten med en gang mener jeg – det er alt for lett å misse posten. Så kan man vurdere trasevalget midt på strekket og til slutt utgangen.

NRK håper å nå ut over «menigheta»

Posted on 2019-05-262021-05-28 by administrator

– Det er målet. Vår ambisjon er å lage underholdende og tilgjengelige VMsendinger, uten at det skal gå ut over det sportslige, sier Arild Andersen i NRK.

Sammen med Reidar Stjernen er han sentral i NRKs planlagte VM-satsing. Sistnevnte blir produsent for sendingene, mens Arild Andersen vil være vaktsjef og med sin o-bakgrunn en viktig brikke i planleggingen av mesterskapet fra NRKs side.

TSJEKKISK PRODUKSJON

Det er det tsjekkiske selskapet Gearbox production med anerkjente TV-produsent Karel Jonák i spissen som skal produsere den internasjonale sendingen fra VM.

NRK vil supplere med en egen, nasjonal produksjon – blant annet i eget VM-studio.

– Vi er foreløpig litt i skaperprosessen, men har mange ideer og ambisjoner om å nå ut på flere plattformer, påpeker Reidar Stjernen.

– Men det er bestandig en balanse mellom budsjett og ambisjoner. Uansett må vi jobbe for å gjøre utøvere synlige og kjent for folk flest. Vi må finne de interessante historiene og dele disse med våre seere i forkant av mesterskapet. For jo mer folk vet om løperne, jo større sjanse er det for at de vil følge med på sendingene for å se hvordan det går med dem, supplerer Arild Andersen.

I BESTE SENDETID

Det som er helt sikkert, er at de tre VMdistansene blir formidlet i beste sendetid på NRK1. Nettopp NRK har vært en pådriver for sene sendetider, noe rettighetshaverne har akseptert.

Det medfører blant annet at den avsluttende herrestafetten vil ha målgang etter klokka åtte på kvelden.

– Det blir lange sendinger, fem timer på det lengste, og da må vi supplere de internasjonale signalene med noe meningsfylt. Men vi er glade for lange sendinger. Det gir oss mulighet til å vise fram mange sider ved o-idretten, sier Arild Andersen.

Omtrent 15 kameraer vil bli brukt for å produsere O-VM. Foruten faste kameraer på utvalgte tv-poster, vil to løpende kameramenn følge utøverne i skogen.

– I tillegg vil vi ha egne kameraer blant annet for å gjøre intervjuer med løperne, sier Arild Andersen.

SPENNENDE PROSJEKT

Reidar Stjernen nøler ikke med å kalle VM-satsingen et spennende prosjekt NRK håper å henvende seg til et bredt publikum og gjøre VM-sendingene fra Østfold forståelig for flere enn «O-menigheta » når Olav Lundanes kjemper om gull i Østfold. for NRKs del, og ser absolutt potensialet i orientering som en tv-idrett. Arild Andersen trekker paralleller til de vellykkede sjakkseningene på statskanalen.

– Vi var begge involvert i produksjonen av sjakksendingene. Sjakk er i utgangspunktet enda smalere, men vi klarte å fenge «vanlige folk». Litt av det samme drømmer vi om med O-VM.

Han tror heller ikke det er nødvendig å endre formatet på o-idretten for å gjøre det interessant for et tv-publikum.

– Jeg tror vi skal være litt forsiktige med det. Det er ikke nødvendigvis tv som ønsker mer fellesstarter og jaktstarter. Jeg tror konkurranser med individuell start har like stort potensial, sier Arild Andersen.

IKKE AVKLART

Han har sjøl kommentert de fleste o-sendinger på NRK. Om det blir slik også i Østfold til høsten, vet han foreløpig ikke.

– Det er ikke foreløpig avklart hvem som skal kommentere eller hvem vi skal ha med som skal være med i studio.

– Uansett gir dette oss i NRK en mulighet til å gjøre nye ting. Vi har mange tanker og ideer i forhold til hva vi kan bruke O-VM til, og jeg er spent på hvor mye av dette vi klarer å gjennomføre. Vi håper i hvert fall å lage noe som fenger et større publikum, avslutter Reidar Stjernen.

VM PÅ NRK TV

TV-tider (internasjonal sending):

14. AUGUST: Langdistanse: Kl. 13.30-18.30 (herreklassen først, deretter kvinneklassen)

16. AUGUST: Mellomdistanse: Kl. 13:45-16:00 (kvinner) og kl. 16:15-18:30 (menn)

17. AUGUST: Stafett. Kl. 16:10-20:30 (kvinnestafett først, deretter herrestafett)

Få hensyn å ta for løypeleggerne

VM-løypeleggerne har i veldig liten grad måttet ta hensyn til føringer fra tv produsentene, ifølge leder for kart og løypegruppa, Bernt O. Myrvold.

– Vi har vel tatt hensyn til mange ønsker, men tv-produsentene har i ekstremt liten grad blandet seg inn i løypelegginga. Som den tsjekkiske produsenten Karel Jonák sa: Løypeleggerne legger løyper, og vi tilpasser oss.

Det forteller Bernt Myrvold som leder løypeleggergruppa bestående av Unni Strand Karlsen og Tom A. Karlsen (langdistanse), Tormod Jensen (mellomdistanse) samt Erik Sandbek og Morten Johansen (stafett).

TIDLIG INN

Myrvold mener også det var viktig at nevnte Jonák samt Jørn Sundby kom tidlig inn i prosessen.

– I tillegg er det viktig å ha løypeleggere som har forståelse for hva tv ønsker å legge opp til, og tenker litt kameraposisjoner, strekking av kabler og alt annet en tv-produksjon fører med seg.

– Men dere har altså ikke trengt å kompromisse på en måte som gjør at dette går ut over det sportslige?

– Nei, det har helt klart ikke gått ut over det sportslige. Det har blitt kommunisert godt helt siden vi begynte med løypelegginga. Jeg føler det har vært problemfritt.

VARIERTE TV-POSTER

I den grad tv-produsentene har lagt noen føringer, så er det ifølge Myrvold at de kan følge løperne mellom to poster der de har sine kameraer.

– De er også opptatt av at seerne skal vite hvilken post de ser bilder fra. Det gir visse føringer i forhold til å bruke varierte detaljer.

– Hva er det mest kritiske for dere?

– Jeg vil si det er å overholde stipulerte vinnertider, å få vinneren i mål i tv-tida. Særlig på stafetten er det viktig at vi holder oss innenfor stipulerte tider. Det ville være synd om tv ikke får vinneren i mål før de må gå av lufta, sier Bernt O. Myhrvold.

Jørn Sundby blir bindeleddet mellom VM-arrangøren, IOF og NRK i statskanalens massive tv-satsing på VM 2019.

TEKST: TOMMY GULLORD

– Jeg ble forespurt om å bidra på frivillig basis av VM-organisasjonen i fj or høst. De trengt litt påfyll til tv-biten, og siden jeg har hatt en rolle i dette i IOF fl ere ganger før, var det helt naturlig å bidra med den erfaringen jeg har.

Det sier 43-åringen fra Larvik. Få kan mer om både orientering og tv-produksjon enn Jørn Sundby, til daglig kommentator på Eurosport.

LØFTE O-IDRETTEN

– Min motivasjon er å bistå både den internasjonale og nasjonale tv-produksjonen for å løfte o-sporten som tv-idrett. Jeg skal sørge for at alle involverte har det de trenger, at dialogen går greit og at informasjon fra tv-produksjonen til arrangøren blir silt og går til de rette folka. På den måten kan jeg spare arrangørene for unødig arbeid, påpeker Jørn Sundby.

Han kjenner den tsjekkiske produsenten Karel Jonák godt fra før, og gleder seg til å bidra inn mot produksjonen.

I TV-BUSSEN

– Under VM vil jeg være i tv-bussen sammen med Karel og være en slags rådgiver for den internasjonale sendinga under løpene, sier Jørn Sundby.

Fra et arrangørsynspunkt synes han også det er morsomt å jobbe opp mot NRK.

– De er motiverte og virkelig interesserte i hele produktet og utviklingen av dette. Det er flott dersom NRK-sendingene fra VM kan skape generell interesse hos tv-kanalene for o-idretten. Så skal jeg prøve å fylle på med det jeg kan for at dette skal bli vellykket, sier Jørn Sundby.

Medaljegrossistene

Posted on 2019-05-232021-05-28 by administrator

Ingen sopte med seg flere medaljer fra VM i skiorientering enn Konnerud. Hele åtte i tallet hadde kvintetten med seg hjem fra Piteå.

Gull på mellom og sølv på stafetten til Jørgen Baklid
Sølv på mellom og sølv på stafetten til Aslak Heimdal
Sølv på mellom og bronse på stafetten til Audun Heimdal
Sølv på stafetten til Styrk Hundseid Kamsvåg
Bronse på stafetten til Jenny Baklid I tillegg sikret de to sistnevnte seg hver sin femteplass individuelt, mens Aslak Heimdal også fikk en fjerdeplass på sprinten.

EGEN STAFETTLAG

– Det morsomste var at vi vant stafetten. Vi har drømt om å stille rant Konnerudlag der i hele sesongen, og målet var å ta gull. Det ble litt for mye tidstap til at vi klarte det og måtte se Russland ta gullet. Likevel var det veldig morsomt.

Det forteller Jørgen Baklid og får støtte av de to andre på juniorlaget i Piteå, Aslak og Styrk.

For det er ingen tvil om at Konnerud har overtatt hegemoniet etter Hadeland som den dominerende ski-o-klubben i landet. Hvorfor? Tja, si det…

– Familiene Heimdal og Baklid, sier Jørgen. – Vi synes ski-o er gøy, også har noen flere blitt med.

– På Konnerud er det flere som både går på ski og løper orientering. Også er ski-o veldig artig, supplerer Aslak.

AKTIVE I LANGRENN

Konnerud er et «snøhøl» med rike skitradisjoner. Seinest i vinter arrangerte de norgescup i langrenn med både Jørgen, Aslak og Styrk på startstreken. Neste år går ski-NM på Konnerud.

– De fleste av oss har gått aktivt langrenn. Også har vi trent mye sammen i mange år og gjort hverandre gode. På Konnerud er det gode forhold både for å gå på ski og trene orientering, mener Audun.

Det er bare «minstejenta» Jenny som ikke har vært særlig aktiv i langrennssporet.

– Jeg trener på ski om vinteren bare fordi jeg går ski-o. Hovedfokuset mitt er orientering, men det er veldig gøy å delta i ski-o også, innrømmer hun.

BOR I TRONDHEIM

Tre av de fire bor nå i Trondheim, den fjerde flytter etter til høsten. Audun har allerede studert i trønderhovedstaden i snart tre år, Jørgen og Aslak i ett.

– Aslak og jeg bor sammen. Til høsten begynner også Styrk i Trondheim, forteller Jørgen.

I «skog-O» løper Audun for NTNUI, mens Jørgen også innrømmer at det kan bli aktuelt å bytte klubb snart. Bare ikke i ski-o.

– Der er det ingen vits i å bytte. Vi har det veldig bra i Konnerud.

Både Jørgen og Audun er på elitelaget i ski-o, Aslak og Styrk på juniorlaget. Sistnevnte kommer for øvrig fra Billingstad, løper orientering for Tyrving og den eneste i kvintetten som ikke er ekte Konnerud-gutt. Dessuten den eneste som ikke kommer fra en o-familie.

– Jeg er litt stolt av det. Det var naboen som fikk meg med på orientering, men egentlig er jeg oppvokst i skiløypa, forteller han.

GODE KOMPISER

Etter det første året som junior trappet han ned satsinga på langrenn til fordel for orientering – både med knottsko og ski på beina. At han går ski-o for Konnerud, har sin naturlige forklaring.

– Jeg har vært god venn med Jørgen i mange år. Også er det et miljø for ski-o i klubben, sier han.

VM-innsatsen var han imidlertid ikke helt fornøyd med.

– Det gikk ganske dårlig. Men for de andre guttas skyld klarte jeg heldigvis å skjerpe meg til stafetten. Det var kult med sølv til Konnerud.

Storfornøyd var imidlertid Audun Heimdal etter sølv individuelt.

– Jeg hadde sett for meg en plassering blant de 6-10 beste. Medalje var over all forventning, sier 22-åringen som også er på forbundets «Next generation-lag» og har startet sommersesongen veldig bra.

STEMPLINGSBOM

Lillebror Aslak hadde ikke de store forventningene før mesterskapet etter mye trøbbel tidligere på vinteren.

– Kroppen var sliten, og i norgescupen på Savalen to uker før VM måtte jeg bryte. Derfor hadde jeg ikke sett for meg en individuell medalje, sier Aslak, som fort kunne endt opp med medalje i stedet for fjerdeplass også på sprinten.

– Jeg bomma på stemplinga på nest siste og missa sølvet på det. Akkurat det var litt surt, Jørgen Baklid opplevde noe av det samme – også det på sprinten.

– Jeg glemte å stemple på kartbytte. Det var kjipt. Jeg kunne ha vunnet gull der også, så selv om det ble gull på mellom og sølv på stafetten, er jeg egentlig ikke helt fornøyd med VM-innsatsen, innrømmer han.

GULLØP:

Jørgen Baklid holdt tunga rett i munnen og orienterte stødig til seier på den krevende mellomdistansen i junior-VM i svenske Piteå.

Fra eventyr-EM til blandet VM-drops

Posted on 2019-05-202021-05-28 by administrator

For før sesongen var det VM i Sverige i mars som var det store målet for skiorientereren fra Rindal. Det endte med sølv på langdistansen og bronse på stafetten.

– Litt blandet drops med både opp- og nedturer. Men jeg er innmari glad og fornøyd med sølvet på langdistansen, oppsummerer 34-åringen.

Halvannen måned tidligere hadde han gjort reint bord og blitt den suverene EM-kongen i Tyrkia med tre gull og en sølvmedalje.

ET EVENTYR

– Det var et eventyr, slik du nesten bare kan drømme om. Jeg traff så bra både med det fysiske, det tekniske og høyden at det er slik du må regne med som sjelden vare, forteller Moholdt etter gull på langdistansen, sprinten og stafetten – samt sølv på mellomdistansen. På fire distanser i Samikamis nordøst i Tyrkia konkurrerte han i til sammen tre timer på de fire EM-distansene. Største bomtur: Sju sekunder.

– Det er sjelden vare. Fullklaff, konkluderer rindalingen. Mesterskapet i Tyrkia foregikk i ekstrem høyde. Stadion lå 2150 meter over havet, løypene gikk helt opp i 2250 meter.

OPTIMAL AKKLIMATISERING

– Av familiære årsaker prioriterte jeg ikke høydetrening foran EM. Men jeg brukte erfaringen jeg har fra tidligere samt råd fra trener Erlend Slokvik. Det er få som kan mer om høydetrening enn ham. Det ble en fulltreff er, fastslår Moholdt. På den siste økta dagen før mesterskapet kjente EM-kongen at han hadde trukket optimalt med akklimatiseringen.

– Jeg kjente det satt veldig bra og skjønte at jeg hadde truffet helt etter planen. Det er en stor fordel å treffe med akklimatiseringen når du går i så stor høyde. Det var helt avgjørende for suksessen, oppsummerer Lars Hol Moholdt.

IKKE SAMME FLYTEN

Onsdag 20. Mars sto han på startstreken på første VM-distanse i svenske Piteå. Det endte med sølv på langdistansen, 2,46 bak gullvinner Andrey Lamov fra Russland.

– Jeg tapte litt på det første langstrekket, men innser at Lamov var i ei egen klasse. Sølv var det beste jeg kunne få, og jeg er innmari glad for det. Det var et skikkelig bra løp med så mange krevende veivalg at det nesten er statistisk umulig å velge det beste hele veien, konkluderer Moholdt. Dagen etter gikk han en solid sprint, men hadde ikke samme punchen i beina og endte på femteplass på sprinten, slått med 25 sekunder av gullvinner Sergej Gorlanov fra Russland.

ARRANGØRTABBE

Mellomdistansen karakteriserer han med ett ord; katastrofe.

– Jeg hadde en stygg bom i starten. I tillegg tapte jeg tre minutter på ei arrangørtabbe. Da jeg kom til kartbyttet, fikk jeg ikke løs kartet. Til slutt fikk jeg revet det løs – i to biter.

Jeg fikk nytt kart av arrangøren, men så på vei til første post at det var førsterunden som jeg hadde gått tidligere. Dermed ble han fratatt muligheten til å kjempe om medaljene i et løp der han endte like langt bak vinneren son han tapte på arrangørtabben.

– Det er utrolig kjedelig at noe slik skal skje i et VM. Arrangøren kom og beklaget det hele etterpå, men det er uansett surt, innrømmer 34-åringen.

UMULIG Å GJENTA

Lars Hol Moholdt har fem EM-gull i stafett på de sju siste forsøkene, men uten edelt metall på samme distanse i VM.

– Vi har ikke fått det til på samme måte i VM, men var enige dagen før stafetten om å gå for gull. Vi la taktikken deretter, men Russland utklasset både oss og alle andre fullstendig. De var favoritter og gjorde en enormt god stafett. Men det var litt skuff ende at vi ikke klarte å sette oss sjøl i en posisjon der vi kunne kjempe med russerne. Uansett vil ikke Lars Moholdt karakterisere VM som en nedtur etter suksessen i EM.

– Jeg drømte om gull, men fikk sølv. Jeg gjorde bare ett dårlig løp, og kan ikke være misfornøyd med det. Og den flyten jeg hadde i EM, er det nærmest umulig å gjenta i nok et mesterskap samme år.

DÅRLIG START: Lars Moholdt tapte over minuttet på sitt høyreveivalg i forhold til gullvinner Andrey Lamov. Russeren gikk mer rett på og tjente på det på det første langstrekket på langdistansen i VM.

FANTASTISK ÅR

Selv om mesterskapene er sesongens høydepunkter, insisterer 34-åringen at drivkraften er opplevelsene han får i ski-o-løypene. I så måte mener han å ha fått både i pose og sekk denne vinteren.

– Det har vært en fantastisk sesong nasjonalt med mange flotte løp og arrangementer. Det er den artigste vinteren jeg har opplevd nasjonalt. En vinter jeg kommer til å se tilbake på med stor glede, avslutter ski-o-kongen fra Rindal i Møre og Romsdal.

Klatret til fjerde

Posted on 2019-05-172021-06-02 by administrator

I Fredrikstads rød-blå drakt og oppbrettede ermer fi kk Kamilla Oluassen kartet av Heidi Østlid Bagstevold som niende lag før siste etappe – 8.24 bak suverene Tampereen Pyrintö.

Da hun spurtet i mål på arenaen i Glimsåkra, hadde IFK Göteborg jublet 11 sekunders for tredjeplassen. Etter å ha tatt inn nesten seks minutter på teten, kunne Østfold-laget feire tangering av klubbrekorden fra 2003 – fj erdeplass.

HOLDT IKKE TELLING

– Jeg visste ikke riktig hvor mange lag som var foran meg, men er glad jeg klarte å passere OK Kåre og Koovee på nest siste og siste post, sa Kamilla Olaussen etter sine 8,7 kilometer i braskete Skåne-terreng. Hun kludret riktignok litt i starten, men en etappetid under to minutter bak mesteren Tove Alexandersson, viser at det gikk unna. Før det hadde kvartetten Marianne Riddervold Kahrs, Marie Olaussen, Marianne Andersen og Heidi Østlid Bagstevold beredd grunnen – om enn med litt fl ere lag foran seg enn de håpet før avslutningen.

– Vi visste at vi på papiret hadde et sterkt lag. Nå viser vi at vi er der oppe også i praksis, sier en av lagets 39-åringer, Marianne Riddervold Kahrs, som ble litt «stresset» og tapte halvannet minutt på slutten av sin førsteetappe.

– Men det er gøy og lykkes. Jeg har jo i lang tid sagt at jeg skal legge opp – så får jeg min beste Tiomila-plassering nå! Sier hun og legger til: – Jeg tror dette er gøy også for skiklubben og håper vi kan være «litt forbilde» for de yngre, sier Kahrs som nå ser mot Jukola og er lysten på en plass på fi remannslaget.

FORNØYDE: Fredrikstad-damene visste at de i terorien hadde muligheter til å kjempe helt der oppe og var fornøyd med at de også klarte det i praksis.

– MATCHINGEN VIKTIG

Den andre 39-åringen i laget, Marianne Andersen, som løp sin første stafett for skiklubben siden hun meldte overgang fra Kristiansand OK, var fornøyd med egen jobb da hun førte laget fra 12. til 4. plass på den 9,8 kilometer lange tredjeetappen.

– I de grønne områdene måtte jeg roe litt ned, men jeg følte meg fresh nok til å tøye ut feltet på løpestrekkene. På slutten ble det litt mye rett på, her var ikke det hvite like hvitt som tidligere i løpet, sier veteranen med 14 VM-medaljer.

– Hva har månedene i Fredrikstad gitt deg? – Svaret er vel tredelt, sier Marianne og fortsetter: – For det første jeg fått mulighet til å trene mange økter i VM-likt terreng. For det andre har jeg fått målt meg på trening mot Kamilla. I tillegg er det gøy å løpe på et lag som har sjanse til å hevde seg i stafetter. Det gir Tiomila en mening for meg. Å få matchet seg mot de aller beste også i stafett, er viktig.

GJORDE JOBBEN: Marianne Riddervold Kahrs på første.

MÅTTE BREMSE

Å trene mye har «alltid vært» Marianne Andersen. Denne vinteren har hun også trent veldig bra, som hun selv sier det.

– I slutten av mars kjente jeg at det gikk litt tyngre og opplevde en negativ tendens på intervalløktene. Da var det på tide å trekke i bremsen og roe ned ei uke, sier veteranen som tidligere har fått merke hva for mye trening gjør med kroppen.

– Hva betyr matchingen med Kamilla?

– Kamilla er nok den o-løperen som er sterkeste fysisk her i landet pr. nå. Det er ikke lett å tette den luka, men jeg føler at jeg har hatt framgang siden i fj or. Vi har litt ulike styrker og svakheter. Det gir selvtillit der jeg føler meg sterkest, men forhåpentligvis kan vi pushe hverandre og bli bedre.

– Hva tenker du om Kamillas løp på avslutningsetappen?

– Det var rått! Hun løper mye alene og gjør det jevnt solid i starten. På slutten klarer hun å holde hodet kaldt og plukker så mange lag som realistisk mulig. Det var sterkt. Også yngstesøster Olaussen, Marie, var fornøyd med arbeidsøkta på andre etappe der hun førte Fredrikstad fra 43. til 12. plass.

– Jeg løp ut på halen av et felt og selv om jeg hadde litt lang gafl ing i starten, plukket jeg plasseringer. På slutten roet jeg litt ned i krevende partier, men er bra fornøyd, sa Marie.

MYE VEIVALG: Årets Tiomila vil bli husket for de grønne, uoversiktlige områdene -og veivalgsmulighetene. Kamilla Olaussen (gul) valgte helt rundt på i vei i sør til 7. post. Lisa Risby (OK Kåre) valgte nord på sti, mens de fl este kjørte rett på. FSK tok inn 50 sekunder på OK Kåre, men Haldens Elena Roos som valgte rett på, var 10-12 sekunder raskere enn Kamilla.

MARIE RASKEST – TUNGT FOR HEIDI

Det hadde hun også god grunn til. Marie hadde en god dag på jobben også i forhold til problemene en trang blodåre i ene beinet har påført henne. Hun hadde rett og slett best etappetid på andreetappen.

Heidi Østlid Bagstevold la satsningsskoene på hylla etter VM-sølvet på mellomdistanse i Sverige 2016 og ble mor til Peder Andreas 29. september i fj or. At hun kunne få problemer med å følge de aller beste på den kronglete gafl ingsetappen, var både hun og resten laget klar over.

– Det ble tungt. Jeg hadde ikke den sammesnerten i beina som jeg hadde under stafettøkta tidligere i uka, innrømmet Heidi etter å ha sendt Kamilla ut.

– Det har vært tyngre å komme i gang etter fødselen enn jeg trodde. Peder Andreas sover litt dårlig, og selv om jeg har hatt tid til å trene, har jeg ikke så mye ork. Hva som skjer framover vet hun ikke.

– Jeg synes det er gøy å være med, men jeg vet ikke om jeg klarer å trene meg opp, sier Heidi og ser på Marianne Riddervold Kahrs.

– Jobben som må gjøres mot Jukola har nok Marianne mer lyst på.

Gubbeduellen- seriøst uhøytidelig

Posted on 2019-05-14 by administrator

For når reglene ikke er avgjort skriftlig på forhånd kan det fort bli munter uenighet når resultatlista viser at Nydalen-gubbene ligger 182. plass og Tyrving på 196. plass – men med åtte minutter bedre tid. – Det kan vel gå mot omkamp i Jukola, innrømmer Sindre Langaas i Nydalen.

REGELBOKA FØLGES

Og ingenting er kanskje bedre enn det. Da tvinges både gubber og herrer til å hente fram o-skoene titt og ofte også de neste ukene.

Men la oss ta det som er en forklaring på resultatlista: Fordi Nydalen hadde bare to løpere på fellesstart mens Tyrving måtte ut med tre, blir Nydalen etter reglene stående foran selv om Tyrving har bedre sluttid.

– Men hør her, sier Sindre Langaas og høres alvorlig ut: – Vi har regnet og lagt fram løpstider på hver etappe og summert sammen. Her er vi omkring 12 minutter raskere på 10 etapper.

De er ikke helt enige om hvem som tok initiativet til duellen heller, men det spiller heller ikke så stor rolle, selv om Langaas hevder der kom fra Nydalen.

– Egentlig var det Anne Margrethe Hausken som trigget oss da hun jobbet for fl est mulig damelag i 2017. Da de klarte åtte lag, måtte vi prøve noe.

– Vi satte i gang og begynte å undersøke om andre gubber også jobbet for egne veteranlag. Tyrving hadde allerede planer – dermed var duellen klar. Det som startet mykt, med +40-løpere, ble til H500-lag – altså med gjennomsnitt over 50 år.

– Med noen forfall fra noen litt yngre sprekinger, klarte nok både vi og Tyrving dette med glans, sier Langaas som ukentlig har sendt sine «nyhetsbrev» til gubbegjengen med treninger og oppfyring til prestisjekampen.

LES OGSÅ: VETERANEN Bjørn Åstorp

– FLERE UT PÅ TRENING

– Målet har jo vært å ha noe å trene mot slik at flere kommer seg ut på en løpetur eller en lengre skitur i vinterperioden. I Tyrving-leieren er fortellingen litt annerledes, men målet det samme: Å få herrene (på Oslo vest heter der herrer – ikke gubber) ut på trening.

– Under Tio i fjor avtalte vi i Tyrving at vi skulle forsøke rent veteranlag i 2019. Vi kontaktet Nydalen for duell – og de beit på, sier Christian Holmboe med 29 starter i Tiomila. Noen timer før start fryktet 49-åringen som noen timer seinere skulle gjøre et «fantomløp » på sin tredjeetappe (118. beste etappetid), at Nydalens «ufi nt, godt trente Christian Vogelsang skulle bli avgjørende på långa natten der minuttene fort renner på for gubbebein. Men Tyrving svarte. Og Nydalen-primus Langaas var imponert.

– Trond Lund ble som ventet hentet inn av Vogelsang, men maktet å følge på og var med de siste ni kilometerne. Det var sterkt.

OMKAMP I JUKOLA?

Dermed skilte det to minutter etter at lagene hadde gjort unna den fryktede långa natten. Det er nok ingen av de 20 eldre herrene som reiste hjem og kunne skryte av kilometertidene. Til det var Skåne-terrenget for braskete. Med en undervegetasjon og grøntpartier selv verdenstoppene beskrev som ekstremt uryddig, ble det humpete for gamle bein.

– Uansett ble det en veldig artig duell, sier Sindre Langaas i Nydalen.

– Det har vært gøy og har hatt en effekt på treningsiveren, sier Christian Holmboe i Tyrving. Dermed er det jo bare greit om de ikke blir helt enige om regelsettet og hvem som «egentlig» var best selv om den offisielle resultatlista fastslår det: Nr. 182 Nydalen. Nr. 196 Tyrving.

– Kanskje blir det omkamp allerede i Jukola. Vi har i alle fall begynt å sondere om det er flere som vil møte oss – da blir det vel et H350-lag, sier Gaute Langaas.

Sjansjeløs i spurten

Posted on 2019-05-112021-06-02 by administrator

Oslo-laget med fem lag i ungdomsklassen var der oppe og preget stafetten i år igjen. Men da Karlskrona og Ravinen satte opp farten mot de aller siste plassene, fikk Pia merke at antall hardøkter på beina har vært få. De to svenske lagene lå utmattet bak mållinja på arenaen i Glimåkra da Pia Young Vik førte Nydalen inn til 3. plass – 13 sekunder bak.

FRYKTET EN SPURT

– Det skulle bare være en aketur. Så gikk det ikke bra, sier Pia om bruddet nederst i leggbeinet. Bruddet stoppet langrennssesongen med Hovedlandsrenn som mål og Tiomila kom rett og slett litt for tidlig for å spurte om gull.

– Jeg gjorde jo et bra løp, men hadde et par småfeil. Jeg så Ravinen da jeg gjorde en litt dårlig utgang fra 2. posten. Men Karlskrona så jeg ikke før helt på slutten, forklarte Pia.

– Men jeg visste jo at om det ble spurt, så ville jeg få problemer. D16-løperen som noen timer seinere fikk prøve seg på fjerdeetappen på et av Nydalens damelag, kan dermed kvittere ut tida i ungdomsklassen med følgende statistikk over fire år: 3. plass – 4. plass – 2. plass – 3. plass.

– KAN BLI VANSKELIG

Lagkompisene – Kasper Bakken Ulseth, Teodor Mo Hjelseth og Maja Mo Hjelseth – hadde gjort en strålende jobb på de første etappene. Dette ga Pia ledelsen ut på siste etappe. Men de forsto det ville bli vanskelig.

– Vi vet jo at hun ikke har fått løpt så mye. Nå som de to andre lagene har kommet opp, ser vi jo at det kan bli vanskelig, sier Kasper Bakken Ulseth mens han på storskjermen ser lagene stemple på en av postene ute i skogen. H16-løperen Kasper som løp startetappen de to første årene og sisteetappe for andrelaget i fjor, sikret Nydalen en god start og var inne som femte lag.

– Det ble litt surr i starten, men jeg er fornøyd. Jeg orienterte alene hele veien og gjorde ingen store feil.

LES OGSÅ: BEST – uten hemmeligheter

SENDTE UT LILLESØSTER

Teodor Mo Hjelseth som var en del av laget også i fjor, var raskt helt oppe i tet på andreetappen.

– Det var en ekkel førstepost med mye grønt. Likevel gikk det fint i starten – de siste fire postene var ikke bra. Jeg tapte nok over et minutt på slutten, sa Teodor etter å ha sendt ut lillesøster Maja på den tredje etappen som sjette lag. Snaue 23 minutter seinere sto Maja og smilte i vekslingsfeltet. Hun hadde gjort jobben og sendte like godt Pia Young Vik helt i tet.

– Jeg var veldig spent, innrømmet Maja etterpå.

– Mot første post løp jeg sakte for å gå rett i. Men jeg så jo at løypa var enklere enn jeg trodde på forhånd. Det var gøy, sa Maja som debuterte på førstelaget.

SOSIAL TUR

Ungdomstrener Sondre Ruud Bråten legger ikke skjul på at Nydalens mål er å ha ett lag som kjemper i teten.

– Tiomila er viktig, men vi har ingen spesiell satsing ut over det at vi forsøker å samle Oslo-klubbene til noen felles treningsøkter rettet mot Tiomila, sier Bråten som trekker i mange positive tråder i ungdomsgruppa. Ankerkvinne Pia Young Vik har blitt veteran på turene til Tio og har hatt fine år i gjengen.

– Målet er å stille mange lag. Og selv om vi topper to lag, er det først og fremst en sosial tur selv om det er veldig gøy å konkurrere med de beste fra Sverige og Finland.

Opptur for Oppsal

Posted on 2019-05-10 by administrator

– Det er en kjempeøkning på fem år, kommenterer Anne Karin Thorstensen. Hun har vært leder i Oppsal Orientering et par år og sett hvordan aktiviteten har blomstret, blant annet som et resultat av rekrutteringstiltaket Råtassen. – For fem år siden hadde vi mange 11-12-åringer som nå har blitt ungdommer. For fem år siden hadde vi et fåtall ungdommer, mens vi nå i mars hadde 24 deltakere på kretssamling i Strømstad. Det er både ungdommer som er «født inn» i o-idretten og kamerater som de har fått med seg. Vi fikk til noe der, erkjenner Thorstensen.

FREMOVER: Marius Aamodt er én av mange aktive ungdommer i Oppsal orientering om dagen. Her stempler han på Solrenningen i fjor.

Unge voksne

– De siste årene har Oppsal også fått et tilfang av unge, voksne o-løpere. Det er for det meste studenter fra Trondheim eller Ås som har flyttet til Oslo og bosatt seg her. Noen er født og oppvokst i Oppsal, og så har de dratt med seg flere, forteller Oppsal-lederen. Klubben på er også store på turorientering. Ola Dilt er blant landets eldste, rundet 50 år for ikke lenge siden og er en institusjon på Oslo Øst. – De siste årene har vi hatt 1300-1400 registrerte deltakere. Jeg føler det er mange som ikke bryr seg om orientering, men vet hva Ola Dilt er, sier Anne Karin Thorstensen.

LEDER: Anne Karin Thorstensen er leder i Oppsal orientering. Her er hun i ferd med å sende ut 40 løpere på klubbmesterskapet i postplukk.

Miljøskapende

Hun er opptatt av at Oppsal skal være en miljøskapende og inkluderende klubb, der alle skal kunne delta på sitt nivå. Samtidig registrerer hun at miljøet også trekker til seg noen gode løpere. – Ut ifra miljøet springer det også sportslige resultater. Ane Sofie Krogh er på juniorlandslaget i skiorientering, mens Anselm Reichenbach ble nummer to på Hovedløpet i fj or og er knyttet opp mot det tyske juniorlandslaget, forteller hun. Det er Snorre Veggan enig i. Han er ansvarlig for ungdomsgruppa (13-16 år) i klubben, og berømmer i likhet med sin leder Råtassenkonseptet og de ringvirkninger det har gitt.

STEP UP: Mari Kalleson (t.v) og Marie Bjordal Veggan er to av flere Oppsalungdommer som i år tar steget opp fra Råtassgruppa til ungdomsgruppa.

«Krasjkurs»

– Det var Kari-Ann Ånensen som dro det i gang for noen år iden. Parallelt ble det kjørt «krasjkurs» for foreldre. Hensikten var å lære de grunnleggende i orientering og involvere de i aktiviteten. Det er alfa og omega å få med foreldrene, fastslår Snorre Veggan. Sammen med Roar Pedersen har Veggan fellestreninger for ungdommene to ganger i uka gjennom hele vinteren – både inne og ute.

– Vi har hatt en dobling siden i fjor. Målet er at flest mulig skal være med lengst mulig, sier han. Mestring og utvikling står i fokus. Gode opplevelser er viktigere enn resultatmål.

– Vi holder gjerne igjen løperne litt. På stafetter forsøker vi å sette opp lag slik at alle skal mestre sine etapper. Men det er klart; ut fra alt dette kommer det også gode resultater, innrømmer han.

Temakvelder

Gjennom året kjører de også temakvelder, en arene der ungdom kan treffes i en litt annen setting enn på vanlige treninger og bli kjent på en litt annen måte.

– De fleste dukker opp der. Vi har plukket opp noen ideer fra andre klubber, blant annet Koll som har bespisning etter trening. Og vi tar opp ulike temaer. Det kan være overgangen til B-løyper for 13-14-åringer, hvordan du forbereder deg til Hovedløp i Kristiansand eller hvordan du løper i dansk terreng, sier Snorre Veggan.

Nettopp i Danmark har klubben som tradisjon å reise til Nordjysk 2-dagers tidlig på våren.

– I år var cirka 50 med til Danmark. Det er en familietur der mange ungdommer er med, forteller Veggan.

Populær natt-o

Noen få er ifølge Snorre Veggan også med i ei 15+ gruppe, der det er litt mer fokus på treningsplanlegging og konkurranser.

– Lars Klyve er veileder og gir råd til de som har lyst til å delta i denne gruppa. Det blir en av de store utfordringene framover å tilrettelegge et opplegg når dagens ungdommer blir juniorer. Populært er i hvert fall klubbens nattmesterskap. I fjor stilte over 70 til start, drøy 40 av disse var under 16 år.

– Jeg tror mange synes det er morsomt å løpe på natta, og en opplevelse med bål og grilling som «tilbehør» til løpet. Klubbmesterskapet i natt-o har definitivt vært en suksess, avslutter Snorre Veggan.

Sturla-comeback i VM-sammenheng

Posted on 2019-05-102021-09-10 by administrator

– Det er ytterligere én eller to eller tre ungdommer fra klubben vår som skal være med som Ung frivillig under VM, forteller de åtte Sturla-representantene vi treff er i Sarpsborg den nest siste søndagen i mars.

Det er avslutningsdag på kick off – samlingen for Ung frivillig, prosjektet som skal rekruttere nettopp unge frivillige til å bidra til at Norge i august arrangerer tidenes flotteste o-VM.

VERVET AV SJEFEN

De drøye 50 unge i alderen 16-25 år som deltar på samlingen har nettopp fortalt om sine forventninger til VMuka. Og leder for de frivillige, Svend Sondre Frøshaug, har forklart om hvilke viktige brikker de unge er og hvilket ansvar de påtar seg når de nå settes opp på konkrete oppgaver under WOC 2019.

– Hvorfor ville dere være med på dette? – Svend Sondre holdt et trener I-kurs i Drammen over to helger før og etter jul. Han reklamerte for Ung frivillig og vervet oss. Og etter at én av oss meldte seg på, fulgte andre etter, smiler Ine Instanes.

PÅ VEI INN I VIKEN

– Og dere vil hjelpe til selv om VM går i Østfold og ikke Buskerud? – Snart blir jo Buskerud, Akershus og Østfold slått sammen til storfylket Viken. Så vi må jo bli litt kjent med østfoldingene, svarer Ines tvillingsøster Malene.

– Det er fint å være Ung frivillig og bli kjent med mange andre unge, påpeker Mathias Skourup Rognebakke.

– Ja, og det blir kult å si at vi har vært med på å arrangere VM. Selv om ikke alle vet hva orientering er, mener Ine.

– Det første o-VM i Norge ble arrangert i Buskerud i 1978, visste dere det?

– Nei. Da hadde vi ikke anledning til å være med…, smiler Malene.

STORHETSTID PÅ 1980-TALLET

Mesterskapet på Ormåsen på Øvre Eiker i september 1978, i området hvor dagens unge og lovende o-løpere i Buskerud ukentlig møtes til kretslagstreninger, var det siste på 13 år hvor IF Sturla IKKE sikret seg VM-gull. Øyvin Thon vant det individuelle gullet i Finland i 1979 og i Sveits i 1981, og var med på Norges vinnerlag på samtlige fem VM-stafetter på 1980-tallet.

I 1981 hadde IF Sturla tre av fi re på gullaget, Øyvin og Harald Thon og Sigurd Dæhli. Harald var også med på seieren i Ungarn 1983. Mens Øyvin fortsatte å hente stafettgull til Norge og IF Sturla også i Australia i 1985, i Frankrike i 1987 og i Sverige i 1989.

Dæhli og Egil Iversen tok hver sin individuelle VM-bronse i henholdsvis 1983 og 1985, og IF Sturla vant NM stafett sju ganger på rad fra 1979 til 1985. Samt i 1987.

SOLID KLUBBMILJØ

Når vi møter dagens Sturla-ungdom, ser de fram til sesongstart. En ny storhetstid på seniornivå er derimot ikke umiddelbart i sikte.

– Vi prøver så godt vi kan, sier Iselin Sørensen.

– Vi skulle hatt NTNU i Drammen, mener Johan Kristian Undeland.

Rekrutteringen går bra og klubben har en stor og flott gjeng i årgangene 2003-2006. De reiser til løp i inn og utland, har én fellestrening i uka og hygger seg i tillegg jevnlig sammen med diverse sosiale aktiviteter.

Men når de blir store, må de fleste flytte fra Drammen for å studere.

Orienteringen gir dem uansett mye gjennom tenårene. I fjor arrangerte IF Sturla natt-NM og neste år har klubben påtatt seg ansvaret for ultralang-NM.

Når gjengen vi møter i tillegg har meldt seg som engasjert ungdom til årets VM, får de med seg en usedvanlig rekke høydepunkter på arrangementsfronten.

Joachim Knudsen la i tillegg inn 17-årsdagen sin på ankomstkvelden på kick off -helgen. Det ble feiret is, godteri og bursdagssang dagen etter. Et fint avbrekk i en 12 timers maratondag med kursing i regi av Norges Idrettsforbund.

SJELDENT STORT ENGASJEMENT

Svend Sondre Frøshaug roser ungdommene etter helgesamlingen:

– Jeg synes at dette ble en veldig bra helg. Det var utrolig morsomt at vi ble så mange. Ungdommene var veldig engasjerte og lærevillige. Kursholderne fra idrettsforbundet sa at de sjelden møter en gruppe som er så villige til dele av sine tanker og engasjere seg, forteller Frøshaug i bakkant av helgen, og fortsetter:

– Det var utrolig lett å få til gode diskusjoner. Og vi fikk inn mange innspill til VM-organisasjonen. Nå skal jeg gå gjennom alle de 100 (!) flip over-arkene fra helgen, sammenfatte dette, og sende det til WOC-ledelsen.

IKKE FOR SENT

– Det er fortsatt mulig å melde seg som Ung frivillig. Da går man inn via frivilligportalen og melder sin interesse for arbeidsoppgaver. Og så kan man henge seg på gjengen vår når vi samles to dager før VM starter, sier Frøshaug.

Ungdommene i Ung frivillig møtes igjen 10. august. De skal bo sammen i VM-byen Sarpsborg under helgesamlingen og den påfølgende mesterskapsuken.

Og så skal de samles igjen for tredje gang i bakkant av mesterskapet for en felles evaluering av prosjektet og det forhåpentlig perfekte verdensmesterskapet.

Logg Inn