Close Form Button

SØK

Måned: september 2022

Suksess på hjemmebane

Posted on by administrator

– Jeg har forberedt meg ett år på dette og drømt om å gjøre det bra på hjemmebane. Sølv på langdistansen og gull på sprinten – det kan egentlig ikke bli bedre, sier Mari Richter.

– Målsettingen var en medalje. Jeg visste dette var min terrengtype og er veldig fornøyd med at det holdt til gull på langdistansen, supplerer klubbkamerat Trygve Skumlien Myrland.

12 Topp 10

Og det slutter ikke der. Les bare:

>Bronse til Peter Sæbbø på langdistansen i H15

>Bronse til Jone Valdal på langdistansen i H16

>Bronse til Thomas Duncan på sprinten i H14

Ja, på hjemmebane stoppet ikke Sandnes-løperne før de hadde løpt inn til 12 plasseringer blant de 10 beste.

– Vi har et veldig bra treningsmiljø der utøverne motiverer hverandre. Det er ikke tilfeldig at vi tar mange medaljer, fastslår Mari Richter.

– Enig. Det er spesielt å ha et så bra treningsmiljø. Også har vi det veldig sosialt sammen på turer, supplerer Trygve Skumlien Myrland.

Nappetak

I D15 ble det et hardt nappetak mellom Mari Richter og Minna Sofi e Wingstedt fra Halden begge dager. Sistnevnte knep gullet med et drøyt minutts margin på langen. Mari fikk revansje på sprinten, der Wingstedt og Selma Aure Skogedal fra Asker delte sølvet – sju sekunder bak.

– Jeg tullet litt mot slutten på langdistansen og følte kanskje gullet glapp der. Men det er flott med sølv, også. Minna er jo en skikkelig god løper, forteller Mari.

Heller ikke gulløpet på sprinten gikk helt knirkefritt.

– Mot 2. Posten løp jeg feil og måtte snu. Jeg tapte nok 15-20 sekunder der, men så tok jeg et veldig godt veivalg som ikke mange andre så mot 12. posten. Og da jeg nærmet meg mål, var det mange som ropte og skrek at det kunne gå. Så da ga jeg alt inn mot mål, og det var ekstra deilig at det holdt til gull etter sølvmedalje dagen før, innrømmer ungjenta som tok bronse på HLsprinten i Levanger i fjor.

Fullklaff

Der var Trygve Skumlien Myrland for ung til å delta. Til gjengjeld fikk han fullklaff i debuten på hjemmebane i år. Seiersmarginen til sølvvinner Sindre Furland fra Sandefjord var på over to minutter på langdistansen i H14.

– Jeg har nok aldri vært så konsentrert på noe løp før og følte jeg hadde god kontroll teknisk hele veien. Jeg klarte også å presse meg fysisk, så jeg vil si det er et av de beste løpene jeg noen gang har gjort, forteller unggutten.

Da han nærmet seg mål, forsto han et noe stort var på gang.

– Jeg startet ganske seint og hørte navnet mitt over høyttaleren da jeg var på nest siste. Det gjorde meg ekstra motivert til å gi alt inn mot mål.

GULLGUTT: Trygve Skumlien Myrland orienterte til gull på langdistansen i H14 på hjemmebane i Sandnes. FOTO: TERJE W. PETTERSEN

Trives best i terrenget

Sprinten endte for øvrig med 9. plass for unggutten.

– Jeg trives best i teknisk krevende og fysisk tøft terreng. Derfor satset jeg mest på langdistansen. Jeg klarte heller ikke å jage like bra på sprinten som langen, og kanskje var jeg litt utladet også. Jeg håpet på topp 10 på sprinten, så 9. plass er jeg greit fornøyd med, sier Trygve Skumlien Myrland.

Og begge innrømmer at det er noe spesielt å lykkes på hjemmebane.

– Det er klart vi kjenner terrengtypen, men jeg ble litt overrasket over hvor langdistansen gikk. Det var et stort område som var sperret, og jeg hadde nok trodd løpsområdet skulle vært lenger opp mot Austrått. Det ville kanskje vært en større fordel for oss, men uansett betyr det veldig mye å lykkes så godt og ta to medaljer på hjemmebane, forsikrer Mari Richter.

Betyr mye

Og at suksessen betyr mye for arrangørklubben, er ikke Kim Richter i tvil om. Han er faren til Mari og leder i Hovedkomiteen for årets Hovedløp.

– Det er en kombinasjon av to ting. I Sandnes har vi satset på ungdom i 10 år nå. Nå kommer de løperne som ikke var med fra start. Det er litt overraskende, men forteller meg at bredde gir topp, sier Kim Richter, og tilføyer:

– Dette er også et terreng som vi er vant med å orientere i, som løperne har trent for og gledet seg til i to år og har drømt om å gjøre det godt i. Og det forteller meg av det trygge miljøet og en god treningsmetodikk som har «satt deg», skaper utvikling og resultater. Det er selvfølgelig også motiverende for rekruttene i klubben.

Ikke gratis

Kim Richter peker også på et annet aspekt ved arrangementet og den sportslige suksessen i ungdomsavdelingen.

– Det er ikke gratis det vi holder på med. Det koster penger å reise med buss til Østlandet for å løpe orientering flere ganger i løpet av sesongen. Derfor var det et mål for oss å tjene penger på arrangementet, slik at vi kan opprettholde satsingen på ungdom. Heldigvis har vi hatt bra støtte av sponsorer og samarbeidspartene slik at vi kan videreføre dette arbeidet.

Det gleder både datteren Mari, Trygve Skumlien Myrland og sikkert alle andre ungdommer i klubben.

– Det er kjempekjekt og veldig sosialt med bussturer. Det er noe av det fine med å løpe orientering i Sandnes IL, fastslår gullgutten på langdistansen i H14.

Mobiliserte for ukrainsk o-familie på flukt

Posted on by administrator

Datoen er 24. februar. Det er tidlig morgen i den ukrainske byen Dnipro da Nina Kuznetsova blir vekket av sin mor, Tetiana.

– Mamma ringte. Jeg bodde sammen med min samboer i et annet hus enn mor og lillesøstrene mine. Hun fortalte at det hadde brutt ut krig. At Russland hadde invadert Ukraina.

Merittert trener

Det har gått mer enn fem måneder siden Nina ble oppringt av moren når vi treffer hele familien Kuznetsona i en sparsomt møblert leilighet i Hamar.

Til stede er også Ninas venninne, Nataliia Kotok samt Solveig Sørlien Stenberg og Tone Bleken Rud fra Vang OL.

Det har gått mer enn fem måneder siden familien måtte forlate både o-tøy og nesten alle andre eiendeler for å legge på flukt. Bare kompasset tok de med seg. I 26 år hadde Tetiane jobbet som o-trener i hjemlandet, blant annet for en av landets mest meritterte løpere, Ruslan Glibov.

– Jeg var Ruslans første trener, forteller Tetiane via datteren Nina. Det er hun som snakker engelsk – moren bare ukrainsk. I 2018 løp Ruslan Glibov inn til VMsølv på langdistansen i VM i Latvia. I 2021 tok han bronse i Tsjekkia. I mange år nå har han bodd i Sverige og løpt for Ravinen.

GODE HJELPERE: Solveig Sørlien Stenberg (f.v) og Tone Bleken Rud har sørget for at Nataliia Kotok, Tetiana Kuznetsova og døtrene Kira, Ulyana og Nina har funnet seg godt til rette på Hamar. Foto: Tommy Gullord

Måtte flykte

Nina Kuznetsova har selv deltatt internasjonalt – junior-VM i Danmark i 1990.

– Det er lenge siden, humrer hun. Men akkurat nå betyr det lite, selv om familien raskt ble innlemmet i Vang O-lag etter at de kom til Hamar som flyktninger i slutten av mars. Minnene fra hjemlandet er sterke.

– Mamma ville først ikke at vi skulle reise til en annet land. Men da situasjonen forverret seg, forsto hun at det ikke fantes noen annen utvei, forteller eldstedatteren.

I tillegg hadde mor Tetiane pådratt seg korona, men en snau måned etter krigsutbruddet dro de vestover i Ukraina før de noen dager seinere krysset grensa til Polen.

Fikk hjelp av sjefen

– Far ble igjen hjemme for å hjelpe folk fra Kharkiv til Dnipro. Det samme ble samboeren min. Mamma, Ulyana, Kira og jeg ble først noen dager i Polen, der noen først hjalp oss med et sted å bo. Vi fikk imidlertid beskjed om at det ikke fantes leiligheter til oss der, forteller Nina.

– Men hvordan havnet dere i Hamar?

– Jeg jobbet som designer i et datafirma som heter Caddiesoft. Sjefen i firmaet kommer fra Hamar. Han hjalp både oss og mange andre, blant andre en venninne av meg – Natalia Kotok. 24. mars kom vi til Hamar. Litt seinere kom også Natalie, moren og søsteren med sine to sønner hit.

D10: En fornøyd Kira Kuznetsova etter en fin-fin 36. plass sammenlagt i D10 – og 12. plass som best på den andre etappen. FOTO: STEIN ARNE NEGÅRD

Drept i krigen

Også Natalie løper orientering og hadde en samboer som måtte bli igjen i Ukraina. En drøy måned etter krigsutbruddet fikk hun beskjed om at samboer var drept i krigen. Nina og Natalie dro hjem for å delta i begravelsen før de returnerte til Hamar.

Da hadde alarmen allerede gått i Vang OL. Solveig Sørlien Stenberg.

– Eieren av firmaet der Nina er ansatt, synger i kor sammen med et av medlemmene i Vang. Da han hørte de var o-løpere, tok han kontakt med mannen min som sitter i styret i klubben.

Solveig «meldte seg» umiddelbart. Det samme med Tone Bleken Rud, som foruten å være medlem i Vang også er kretsleder i Innlandet.

Og mens sjefen til Nina ordnet husvære – først hos noen bekjente, seinere i egen leilighet i Stafsbergveien på Hamar – startet Solveig og Tone «tidenes innsamlingsaksjon»

Hadde kompass

– De kom bare med en liten bag hver, men alle hadde kompass med seg. Ellers manglet de omtrent alt. Det første vi gjorde, var å kontakte Frank Tore Berntsen i 4-all Sport. Av Frank Tore fikk de gratis o-sko. Både medlemmer i Vang og andre bidro med alt fra sko og klær, til kjøkkenutstyr og sykler, forteller Solveig Sørlien Stenberg.

I tillegg startet Mjøs-O en spleis som innbrakte omtrent 15.000 kroner.

– Det var Astrid Kravdal i styret i Mjøs-O som kom på den ideen. De innsamlede pengene ble blant annet brukt til å kjøpe soveposer, bagger og o-utstyr. Vang bidro også med gratis løpstøy, og o-laget var klinkende klare på at penger ikke skulle være til hinder for å delta på orientering. Alle er nå fullverdige medlemmer av Vang O-lag, men slipper å betale medlems- og startkontingent.

O-TREFF: Gustav Bergman vant O-ringen 5-dagers i Uppsala, men tok seg også tid til å treffe Nataliia Kotok (t.v), Nina og Kira Keznetsova (t.h), venninnene Mina og Maren Bleken Rud samt Mari og Esther Sørlien Stenberg på O-Ringen. Ekstra stas var det at Gustav Bergman er klubbkamerat i OK Ravinen med ukrainske Ruslan Glibov, som hadde Tetiana Kuznetsova som sin første trener. FOTO: SOLVEIG SØRLIEN STENBERG

Myrsprinten

– 2. påskedag løp alle Myrsprinten. Siden har de vært med på flere løp og ukentlige o-treninger i Vang. Hjemme i Ukraina har de vært vant med å kjøre buss til treninger. Her på Hedmarken går ikke det, så klubbens medlemmer stiller opp med skyss til og fra treninger og løp, forteller Solveig Sørlien Stenberg.

I slutten av mai fikk også Ulyana delta i Unionsmatchen i Göteborg. Og så begynte tanken om deltakelse i O-Ringen 5-dagers i Uppsala å ta form.

– Jeg tenkte det ville være en opplevelse for dem å få delta på O-Ringen og fikk en ide om hvordan vi kunne finansiere turen. Bedriftsorientering er populært her hos oss, og jeg tok kontakt for å høre om vi i Vang kunne arrangere et ekstra løp der alle inntektene gikk til dette formålet, forteller Solveig Sørlien Stenberg.

Innbrakte 25.000

Tone Bleken Rud forteller at det var «fri» startkontingent i løpet som ble arrangert på Gåsbu 21. juni.

– Telenor bidro med 5000 kroner. Totalt kom det inn over 25.000 kroner på løpet. Det var nok til å dekke reise, opphold og startkontingent for alle på O-Ringen, forteller hun.

Med buss og tog kom både familien Kuznetsova og Nataliia Kotok seg til Uppsala. Hjem fi kk de sitte på med andre o-løpere fra Innlandet.

– Det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Vi har bare hørt om O-Ringen, men aldri deltatt før, forteller Nina.

For lillesøstrene Ulyana og Kira var det også en opplevelse.

– Det var veldig morsomt, forsikrer de to – på norsk.

INNLEMMET I VANG OL: Medlemmene i Vang O-lag har stilt opp og sørget for at familiene Kuznetsova og Kotok har funnet seg godt til rette i klubben. FOTO: STEIN ARNE NEGÅRD.

Veldig takknemlige

De ukrainske flyktningene legger ikke skjul på sin takknemlighet for alt Sissel, Tone og andre i o-miljøet rundt Hamar har bidratt med.

– Vi har fått all mulig hjelp og er veldig takknemlige for alt de har gjort for oss, fastslår Nina.

– Det skulle bare mangle, sier Sissel.

– For meg handler dette bare om medmennesker. Å forsøke å finne noen lyspunkter til noen som har det veldig vanskelig. Nå føler jeg det er vi som er heldige. Vi som har fått treffe og blitt kjent med andre enn de vi vanligvis har omgått i Vang o-lag.

Håper å komme hjem

Det er en gråværsdag med høljende regnvær når vi besøker familien Kuznetsova og deres «gode hjelpere» på Hamar. Uansett kan ingenting her i landet bli så ille som hjemme i Ukraina.

– Vi håper å kunne returnere til Ukraina og leve et normalt liv igjen der når krigen en gang tar slutt, sier Nina.

Venninnen Nataliia forteller at naturen på Hedmarken – skogene og Mjøsa – har vært til stor hjelp for å lindre smerten etter samboerens død. I tillegg har stolpejakten bidratt til å gjøre dem kjent i distriktet.

– Det første vi gjorde da Nina og Nataliia kom hjem fra samboerens begravelse, var å stappe to biler fulle og reise på «jentetur» med stolpejakt i Gjøvik. Siden har Tetiana tatt bussen eller syklet for å finne stolper og bli kjent i hele distriktet. Så lenge de bor her på Hamar skal vi stille opp for at de skal ha det så bra som overhodet mulig, fastslår Solveig Sørlien Stenberg og Tone Bleken Rud.

KREVENDE: Selv om terrenget var både uvant og krevende, gjennomførte Ulyana Kuznetsova 5-dagers på imponerende vis i D14. FOTO: STEIN ARNE NEGÅRD.

Mor og sønn dominerte

Posted on by administrator

Mesterskapet i Puglia-regionen i Italia ble innledet med sprint med tre klasseseirer til Norge. Både Unni Strand Karlsen, Bjørg Kocbach og Inger Vamnes gikk helt til topps i henholdsvis klassene for damer 65-, 75- og 85 år.

I tillegg innledet Torid Kvaal med sølv i D80 mens det ble tredjeplass til Anne Britt Nielsen i samme klasse. Bronse ble det også til Unni Bøhlerengen i D85.

For de norske herrene ble det en dag med andreplasser som best. Det fikk Øystein Kvaal Østerbø i herrer 40 år. Trond Rønneberg ble andremann i herrer 65 år og Paul Forseth var nummer 2 i den edle klassen for herrer over 90 år, mens Kjell Winther ble nummer 3 i herrer 75 år.

Nytt gull

På mellomdistansen kopierte Bjørg Kocbach bragden fra sprinten da hun sikret seg nok en seier foran Kari Timenes Laugen i D75. Torid Kvaal tok ett skritt opp på pallen med seier i D80, mens sønnen Øystein tok sin andre strake sølvmedalje i H40.

2. plass ble det også til Unni Bøhlerengen i D85, mens vinneren fra sprinten – Inger Vamnes – ble nummer 3 i denne klassen.

Bjørn Grinde i klasse H70 sto i dag for den norske seieren på herresiden med Tom Arild Karlsen på 3. plass.

3. plass ble det også til Christian Vogelsang i H50 i en klasse som ble vunnet av den norske landslagssjefen Janne Salmi.

Krevende orientering var det også i H85 og H90. Dette mestret henholdsvis Axel Ingvaldsen og Paul Forseth tredje best i sine respektive klasser i dag.

Lyktes endelig

På den avsluttende langdistansen lyktes det endelig for Øystein Kvaal Østerbø da han løp inn til seier i H40. Det samme gjorde mor Torid nok en gang i D80, Kjellrun Sporild i D65 og Kari Timenes Laugen i D75, mens Unni Bøhlerengen var nest best i D80.

Seier ble det også til Tom Arild Karlsen i H70 etter 3. plass på mellomdistansen tidligere i mesterskapet. I samme klasse fulgte Ola Brox fint opp med 2. plass, mens det ble 3. plass både til Tore Sandvik i H50, Svein Nygaard i H55 og Kjell Winther i H75.

Bjørgs vei til D75-gull

Bjørg Lohne Kocbach (RØD) fra Bergens TF åpnet WMOC med sprintseier i D75 i Vieste. Hun delte seieren med danske Inge Jørgensen etter å ha hentet inn ett sekund fra sistepost på løypa som målte 1330m.

Tre dager seinere fulgte Bjørg opp med seier også på mellomdistansen. På langen startet hun ikke.

– Det ble bommet årsverk

Posted on by administrator

Fredrikstad-paret sto igjen øverst på pallen under årets utgave i Garganoområdet på østkysten av Italia. Unni på sprinten i Vieste – Tom A på den avsluttende langdistansen i «Foresta Umbra» etter bronse på mellomdistansen.

– Jeg har nå fem seirer og 17 pallplasser, sier Tom A.

– Jeg har vunnet seks ganger, men er usikker på antall pallplasser, sier Unni men får hjelp av TomA.

– Jeg er ganske sikker på at hun i tillegg til seierene har 16 pallplasser, sier han.

Treffer gamle kjente

Helt oversikt over hvor mange ganger de har vært med på veteranenes «verdensmesterskap » siden første gangen i svenske Åmål 1988, har ingen av dem – men det er mange.

– Vi var ikke med i Russland, men bortsett fra det tror jeg vi har vært med hvert år fram til 2016. Etter det har vi «mistet» noen, sier ekteparet samstemt.

– Hvorfor er dere på plass på World Masters år etter år?

– Mest fordi vi treffer så utrolig mange som vi har løpt sammen med i mange år. Så er det jo morsomt å komme til nye steder som vi ellers ikke hadde oppsøkt. Og selvsagt – det er mye spennende orientering, sier Unni Strand Karlsen og legger til.

– Et år vi var med PWT på o-reise i Karibien, var det en lokal som spurte meg «Are you hunting for tresures?».

Og det er jo riktig. Vi jakter jo på «skatter». Både jeg og Tom synes det er like moro å finne de rødehvite skjermene hver gang, sier Unni Strand Karlsen som etter sprintseieren i årets utgave måtte tåle to sure 4. plasser.

Årets hovedmål

– Jeg syntes det fortsatt er veldig moro å vinne, innrømmer Tom A.

– Jeg trener fire-fem dager i uka – dette var årets store mål. Det andre var å fullføre Jukola sammen med et finsk «gammelmannslag». Jeg kom meg greit gjennom den lange nattetappen. Nå blir resten en bonus.

Oppgavene veteranene fikk i årets skogsdistanser, satte nok noen nye gråe hår i hodene på svært mange av de omkring 3000 deltakerne.

– Det var kjempekrevende terreng. For meg ble det mye bomming, men etter storbomming på kvaliken skjerpet jeg meg litt, sier Unni.

EN SEIER HVER: Tom A og Unni løp inn til hver sin seier i Italia. FOTO: PRIVAT

– En god nummer to

– Det var virkelig krevende, bekrefter TomA.

– Det ble bommet årsverk der nede. Fredrikstadekteparet var løypeleggere under VMs langdistanse i Østfold 2019. Unni har lang erfaring også som IOF-kontrollører – de vet hva de snakker om når det gjelder utfordrende o-terreng.

– Terrenget i Foresta Umbra er faktiske noe av det vanskeligste jeg har løpt i i WMOC. Aller vanskeligst var det nok i Australia i 2002 da jeg vant H50. Der vi løp i VM-terrenget fra 1985. Men årets terreng er en god nummer to, sier Tom A Karlsen.

Heder til mårtensson

Posted on by administrator

Prisutdelingen fant sted under O-Ringen 5-dagers i Uppsala. Dette er en heder som tidligere bare har blitt gitt til en annen person, Per Olof (Peo) Bengtsson i 1999.

Foruten er imponerende karriere bestående av blant annet to individuelle VM-gull, har Jörgen Mårtensson i en årrekke jobbet for å utbre o-idretten internasjonalt. I dag er han ansatt i NOF med ansvar for bredde og mosjon, med fokus på turorientering. Jörgen Mårtensson sitter også i styret i Foreningen Stolpejakten.

Nye VM-sjanser for juniorene

Unge orienteringsløpere fra hele verden vil få en ny sjanse til å konkurrere om medaljene i skogsdistansene av junior-VM (JWOC), som ble avlyst i juli på grunn av forbudet mot å oppholde seg i de portugisiske skogene.

Etter å ha rådført seg med medlemsforbund, lagledere og de lokale arrangørene, besluttet IOF å ha ytterligere JWOC-medaljekonkurranser i Aguiar de Beira, Portugal fra 3. – 6. november. Programmet vil inneholde:

• Fredag 4. november: Mellomdistanse uten kvalifi sering (som fra 2023 og utover)

• Lørdag 5. november: Stafett

• Søndag 6. november: Langdistanse

Under høringsprosessen viste medlemsforbundene stor interesse for å dele sine synspunkter, og de aller fleste ga uttrykk for sin intensjon om å delta i november.

Navnet på konkurransen vil fortsatt være JWOC 2022, og de deltakende medlemsforbundene har lov til å gjøre endringer i laget mellom de to delene av mesterskapene.

JWOC ble opprinnelig arrangert fra 9. til 16. juli og inneholdt til slutt en sprint, en sprintstafett og en urban stafett (ikke medaljekonkurranse). Forbudet mot å oppholde seg i de portugisiske skogene ble innført av den portugisiske regjeringen på grunn av ekstrem brannfare.

Endrer vinnertider

På sitt møte 27. – 28. juni gikk IOF Council inn for fot-o komiteens forslag om å endre terminologi for beregning av vinnertider. Slik det har vært frem til nå har en pratet om et vinnertidsintervall (f.eks 90 – 100 minutter). I fremtiden vil en operere med et en gitt tid (f.eks. 90 minutter) denne skal defineres i reglene som gjennomsnittet av de 3 beste løpere.

IOF Council gikk også inn for endringer i vinnertider for kvinner på langdistanse i orientering:

– På VM 2023 skal kvinner ha 82 minutter (gjennomsnitt av 3 beste løpere). Herrer har 90 minutter.

– På VM 2025 skal kvinner ha 90 minutter (gjennomsnitt av tre beste løpere). Herrer har 90 minutter.

Avgjørelsen med hvordan en beregner vinnertider gjelder alle IOF «high level events», ungdoms-EM, junior-VM og WMOC.

Heder til Kocbach

Under årsmøtet (general assembly) til Det Internasjonale Orienteringsforbundet (IOF) fikk bergenseren Jan Kocbach velfortjent heder for sitt frivillige arbeid for orienteringsidretten internasjonalt.

Mannen bak det velrenommerte nettstedet World of O har bidratt i utviklingen av TV-produksjonen av orientering internasjonalt. Det være seg i selve produksjonsbussen (OB-bussen), men også i utviklingen av modeller for at «utenforstående» lettere skal forstå den komplekse o-idretten.

I tillegg deler karen som gikk i bresjen for GPS-analyse i orientering, av sine analyser fra det som er av internasjonale konkurranser.

For dette ble han på IOFs årsmøte under VM i Danmark slutten av juni tildelt IOF sin pin i bronse.

WMOC i 2024 til Finland

World Masters Orienteering Championships 2024 vil bli arrangert i og rundt Turku, Finland fra 1. til 8. august.

IOF utnevnte de finske arrangørene til å være vertskap for mesterskapene på et møte tidligere i sommer. Tyrkia var tidligere tiltenkt som arrangørland, men møtte ikke kriteriene fra IOF i perioden fra foreløpig tildeling til endelig tildeling.

Terrengene rundt Turku i det sørvestlige Finland vil by på utfordrende orientering, svært god løpbarhet og et detaljert kurvebilde. Etter man har krysset målstreken, er det mye å oppdage i Finlands eldste by.

– Utrolig kult

Posted on by administrator

Sprintstafetten kom inn på VM-programmet da arrangøren i Portugal måtte avlyse/utsette alle skogsdistanser på grunn av at myndighetene hadde innført forbud mot ferdsel i skogen.

Bakgrunnen for dette var ekstrem skogbrannfare i området.

Dermed ble stafetten siste offisielle øvelse under uka i Portugal.

– Vi hadde selvfølgelig en tanke på at vi kunne vinne, men det er bare utrolig moro å lykkes alle fire, fortsatte jenta som fikk gleden av å løpe ankeretappen på det norske vinnerlaget.

Oda Scheele innledet, Mikel Holt løp andreetappe og Tobias Alstad sendte Pia Young Vik ut som andre kvinne på den sisteetappe i sprintstafetten, hvor det altså løpes med etappeoppsettet dame-herre-herre-dame.

Et oppsett som passer ypperlig for de norske juniorene.

Holdt hodet kaldt

– Jeg har veldig tro på Pia (Young Vik). Hun er bedre enn den finske jenta teknisk, sa førsteetappeløper Oda Scheele da Young Vik ble sendt ut med 12 sekunder opp til Finland.

Der løp verdensmesteren på den individuelle sprinten mandag, Elisa Mattila, uten at Young Vik lot seg skremme:

– Jeg var veldig nervøs. Men jeg har heldigvis fått kjenne på slike situasjoner tidligere, og vet at jeg klarer å holde holdet kaldt, sa Young Vik selv om sin inngang til oppgaven.

HOLDT UNNA: Pia Young Vik leverte glimrende på siste etappe og holdt unna for lagene som fulgte tett bak.

Ulidelig spennende

Hun har vist dette under stafettløping for Nydalens SK under vårens storstafetter. Også under sprintstafetten i Portugal sto utførelsen i stil med teori og tanker i forkant, men ikke uten ulidelig spenning underveis.

For på et tidspunkt var det tre-fire lag med i kampen om gullet.

– Jeg var veldig trygg på at jeg kan både holde farten til de andre, og samtidig ta gode veivalg. Jeg tenkte bare å fortsette mitt eget løp. Jeg hadde ingen tanker på hva de andre gjorde. Mitt fokus var rett og slett å gjennomføre bra, forteller Norges ankerkvinne.

Den gode gjen-nomføringen ga henne ledelsen inn på oppløpet. Men stive og trøtte bein gjorde at det ikke ble tid til noen defilering sammen med resten av laget:

Fryktelig sliten

– Jeg var fryktelig sliten, og følte bare at de kom nærmere og nærmere. Men da var det bare å gå helt ned i kjelleren. For de andre er som oftest like slitne.

Kreftene til Young Vik holdt til å holde Ungarn og Tsjekkia på en armlengdes avstand. I mål skilte det henholdsvis to og fem sekunder, og det norske laget kunne juble for tidenes første gull utdelt på sprintstafett under junior-VM.

For Pia Young Vik var dette et solid plaster på såret etter den individuelle sprinten to dager tidligere. Der endte hun på 4. plass med fire sekunder opp til bronsen:

Junior-VM, Carapito Portugal Sprintstafett 13.7

  1. Norge 1. lag 57.50 Oda Scheele, Mikkel Holt, Tobias Alstad, Pia Young Vik
  2. Ungarn 57.52
  3. Tsjekkia 57.55
  4. Finland 58.08
  5. Sverige. 58.12
  6. Sveits. 58.18

Norges 2. lag med Åsne Haavengen, Kornelius Kriszat-Løvfald, Brage Takle og Alva Marika Niklasson løp inn til 8. plass men ble disket for å ha løpt over et forbudt område.

Sprint, Carapito 11.7 Herrer
1. Axel Elmblad, Sverige. 13.45
2. Tobias Alstad 14.11 3. Mikkel Holt 14.13
3. Basile Basset, Frankrike 14.13
3. Ilian Angeli, Italia 14.13
9. Brage Takle 14.32
15. Kornelius K. Løvfald 14.46
19. Martin Vehus Skjerve 14.47
27. Cornelius Bjørk 15.14

Damer
1. Elisa Mattlia, Finland 14.57
2. Lilly Graber, Sveits 15.10
3. Anna Karlova, Tsjekkia 15.16
4. Pia Young Vik 15.20
13. Alva Marika Niklasson 16.25
16. Åsne Håvengen 16.36
34. Kristin Melby Jacobsen 17.17
62. Vilde M. Sæbbøe 18.41
Oda Scheele, disk

Reddet juniorkarrieren med to medaljer

Posted on by administrator

For en løper som ble nummer fire på den individuelle sprinten i Tyrkia i fjor med bare ett fattig sekund opp til medalje, skulle en i utgangspunktet tro at sølv på samme distanse i år burde være innenfor både målbildet og realisme.

Men siden junior-VM i fjor høst har det langt fra gått på skinner for Frol-løperen.

Tretthetsbrudd

– Midt i desember fikk jeg tretthetsbrudd i foten, forteller han selv.

Dermed ble vinteren preget av alternativ trening i form av sykling, løping i vann og styrketrening i stedet for relevant o-teknisk trening sammen med juniorlandslagskollegaene i Portugal.

– Jeg hadde fremdeles mål om junior-VM medalje på sprint i skadeperioden, men jeg kom ikke skikkelig i gang med løping igjen før midt i mars. Og da jeg i tillegg fikk noen tilbakeslag, med mindre progresjon i treningsbelastningen enn jeg hadde håpet, rettet jeg mer fokus på skogsdistansene på junior-VM.

– Rundt påsketider var jeg faktisk i tvil på om jeg skulle «rekke» junior-VM. Og det var vel – i rettferdighetens navn – så vidt det gikk også. Jeg løp ikke veldig bra på uttaksløpene.

Prioriteringer

– Hele vårsesongen min var egentlig preget av mye ustabil løping, forteller han.

Det måtte også noen prioriteringer til. Under NM-sprint på Jessheim i månedsskiftet april/mai løp Alstad bare en av to individuelle NM-distanser.

– Jeg prioriterte uttaksløpet til junior- VM, forteller han.

Og med både uttaksløp på sprint og i skogen unnagjort, var det klart at trønderen skulle få ny junior-VM mulighet.

– Min inngang til mesterskapet var med prioritet på skogsdistansene, for jeg visste at formen ikke var like bra som da jeg ble nummer fire på sprinten i fjor. Dermed ville det bli vanskelig å lykkes på sprinten.

Sjokkbeskjed

Men etter en snau uke med forberedelser i Portugal, hvor Alstad altså terpet teknikk primært med mål om suksess på skogsdistansene, kom den smått surrealistiske beskjeden om at myndighetene i Portugal hadde utstedt forbud mot å ferdes i skogen.

Dermed ble det ingen skogsdistanser på junior-VM i denne omgang.

– Det var skikkelig kjipt den kvelden vi fikk beskjeden. Men jeg rettet kjapt fokus over på sprint, så jeg og Brage (Takle) satt et par timer allerede samme kveld og studerte sprintkart.

– I tillegg ble det noen telefoner hjem til treneren min – Paul Sirum, tilføyer han.

Formtopping

For nå skulle unggutten – som bare noen uker tidligere følte formen var for dårlig til å hevde seg på sprint – utelukkende løpe sprint under sommerens hovedmål.

Noe han gjorde med suksess. Sølv individuelt – bare slått av «umulige» Axel Elmblad fra Sverige – og gull på sprintstafetten.

– Formtoppingen har fungert bra. Jeg har virkelig respondert på alle konkurransene vi har lagt inn. Jeg løp det som var av konkurranser, både Jukola, NM-sprint (senior) og O-festivalen, før jeg tok noen roligere uker inn mot junior-VM.

– Det fungerte så bra at jeg følte allerede uken før junior-VM at om det klaffet kunne det bli medalje – også på sprint, sier han.

Det ble fullklaff .

– Resultatene var langt over forventet. Spesielt sprintstafetten. Den kom litt «ut av det blå», og det norske laget var jo veldig bra.

Best i verden – for å bruke rene ord for pengene.

Fruktbart samarbeid

God er også relasjonen mellom Alstad og andre del i duoen som inkluderes i det felles «vi»-et som står bak opplegget – hans trener Paul Sirum.

– Vi har samarbeidet veldig godt de siste to-tre årene, og har nesten daglig kontakt. – Langt over forventet To medaljer også til Mikkel Holt Jeg føler at han har veldig god kunnskap om trening – både plan og forberedelser – så det fungerer veldig bra.

Sirum har selv vært toppløper med både NM-gull og VM-deltakelse på merittlisten, men skader de siste årene har satt – om ikke en stopp – så i hvert fall karrieren på vent.

Mersmak

Nå ser Tobias Alstad lenger enn to junior-VM medaljer.

– Jeg har absolutt mål om flere medaljer når skogsdistansene forhåpentligvis blir arrangert til høsten. Med nesten tre måneder å trene på frem til det, ser jeg det som realistisk.

Med bare et snaut halvår igjen i juniorklassen, er junioren fra Frol også motivert for steget inn blant de store.

– Neste års VM er nok litt tidlig for meg, men sprint-VM om to år er absolutt et mål. I tillegg kan det være muligheter for å komme med på verdenscup og EM allerede neste år, om jeg får en god vinter med trening, sier han.

Trives i frol

Den daglige treningen legger karen som studerer økonomi og administrasjon på NTNU ned i NTNUI-miljøet i Trondheim – uten at klubbskifte er tema.

– Jeg synes det er fint å bo på Moholt og trene med NTNUI, men jeg trives godt i Frol og har Ikke noen planer om å bytte klubb.

Dermed kan frolingene se frem til mer Alstad-suksess – både i den blå-gule Froldrakten og den norske landslagsdrakten.

– Det kan bli artig på NM i høst, med et godt stafettlag. Jeg, Martin (Vehus Skjerve) og kanskje får vi også med Yngve (Skogstad). Da kan det bli skikkelig bra.

En god sommer etter en problemfull inngang til sesongen bærer i hvert fall bud om mer moro.

Sterke avslutninger

Det var mange løpshissige juniorer som åpnet hissigere enn medaljetrioen.

Svenske Axel Elmblad som til slutt vant med overlegne 26 sekunder, var ikke i ledelsen før på 13 post.

Tobias Alstad (RØD) og Mikkel Holt (BLÅ) valgte stort sett likt – bortsett fra til 3. og 4. post. (kartutsnitt)

2. – 3. post
Tobias Alstad 0.47 – 60 / 32
Mikkel Holt 0.42 – 22 / 23
Bestetis 0.38 – Holts veivalg

3. – 4. post
T. Alstad. 0.20 – 3 /22
M. Holt 0.22 – 36 / 25
Bestetid 0.18 – Alstads veivalg

Begge de norske medaljegutta løp seg oppover på lista. Mikkel Holt var to sekunder foran Tobias Alstad da de stemplet på 13. post, men taper 12 dyrebare sekunder til Alstad til 14. da han løper inn i feil gate og må snu (BLÅ) rett før posten (kartutsnitt).

Fra 15. og inn løper de norske gutta sterkt i motbakkene og kniper sekunder.

På 18. stempler Holt på sølvplass og først på 19. og nest siste er Tobias Alstad på medaljeplass. I mål skiller to sekunder og Mikkel Holt deler bronseplassen med to andre løpere. Snakk om sekunddrama!

Junior-VM sprint 3300 m Ori-Estarreja, Portugal 11.7 1. Axel Elmblad, Sverige 13.45 2. Tobias Alstad 14.11 3. Mikkel Holt 14.13

– Langt over forventet

– Om du hadde sagt til meg før junior-VM at jeg skulle komme hjem med gull og bronse, hadde jeg ikke trodd på deg, sier Mikkel Holt.

Den fotrappe Freidig-løperen var en av tre løpere som delte bronsen på individuell sprint, før han tok seg av andreetappe på det norske gullaget under sprintstafetten.

– Selv om junior-VM i sommer ble noe helt annet enn det som var planlagt fra arrangøren, var min uttelling langt over forventet, fortsetter trønderen.

Han sikter da til det åpenbare; skogsdistansene ble avlyst – eller satt på vent – på grunn av den ekstreme skogbrannfaren. I stedet ble det «satt inn» en sprintstafett på programmet.

Mål om medalje

– I utgangspunktet hadde jeg gledet meg mest til sprinten, hvor mine medaljesjanser var størst. Den kom uansett først i mesterskapet, så for meg var ikke endringene i programmet like stor nedtur som det var for de andre norske løperne.

– Hva var målet ditt på sprinten?

– Jeg hadde mål om medalje, og når det er så tett som på sprint, må en nesten ha mål om seier. Det er et høyt mål, så jeg er veldig fornøyd med å lykkes, sier unggutten som fikk se klubbkamerat i Freidig – Håvard Sandstad Eidsmo – løpe inn til 4. plass på sprinten i «store»-VM bare en drøy uke før han selv løp junior-VM.

Stor inspirasjon

– Han er selvfølgelig en stor inspirasjon, men for meg er det et stykke opp før jeg er på hans nivå.

Uansett er det der lista ligger på sprint om en skal ut og konkurrere internasjonalt.

– Nivået i Norge er veldig bra, spesielt på sprint. Det har løftet seg de siste årene, og det er motiverende å se at en kan bli god til å løpe sprintorientering i Norge.

– Jeg får bare «jobbe på», så kanskje får jeg også snart muligheten i et seniormesterskap. Kommende sesong er det mest realistisk med EM for min del, men det er mye som skal klaffe for at jeg skal komme med dit, tilføyer trønderen. Det klaffet i hvert fall på junior-VM for Holt.

Suksess for «obama»

To medaljer lar seg absolutt høre. Og når «samboer» på o-kjøkkenet «Obama» på Moholt i Trondheim – Tobias Alstad – også fikk med seg to medaljer fra junior-VM, blir uttellingen bedre enn både Norge og de fleste andre nasjoner kan vise til.

Vi har nok ikke hørt det siste fra o-kjøkkenet hvor den nevnte duoen bor sammen med Jonas Grønli og Clemets Sundby Øxnevad.

Så får tiden vise om det er Alstad eller Holt som slår seg først inn i senioreliten.

Det er 24 år til denne stafetten arrangeres igjen

Posted on by administrator

– Neste gang denne stafetten arrangeres er om 24 år – i 2046, sier løpsleder Hans Roar Bakken, og legger til.

– Da er i hvert fall ikke jeg løpsleder, slår o-entusiasten fast. Kanskje ikke så rart for han er født i 1948.

For fjerde gang

Orienteringsstafetten Kongsberg – Eiker – Drammen er en eksklusiv stafett, som bare har vært arrangert tre ganger tidligere i historien.

– Første gang var i 1952. Egentlig skulle den ha vært avviklet året før, men jeg vet ikke hvorfor den ble utsatt, sier Bakken, som har bladd i gamle beretninger og også funnet historier knyttet til arrangementet.

Andre gang var i 1971 og tredje gang i 1996.

Den skulle vært avviklet i fjor, da Buskerud orienteringskrets feiret sitt 75-årsjubileum, men pandemien sørget for utsettelse og dermed ble jubileumsstafetten ett år forsinket.

– Dermed er det «bare» 24 år til neste gang, sier Hans Roar Bakken til Laagendalsposten.

HISTORISKE LØPERE: De skrev o-historie de 11 som løp førsteetappen på stafetten Kongsberg – Eiker – Drammen i juni. Det er 24 år til neste gang den arrangeres. FOTO: OLE JOHN HOSTVEDT

I Tet

Arrangementet er et samarbeid mellom Kongsberg O-lag, Eiker O-lag og IF Sturla samt Buskerud O-krets.

Stafetten har ti etapper og begge kjønn skal være representert heter det i statuttene.

Kongsberg OLs Linnea Olofson fikk æren av å løpe den tre kilometer lange førsteetappen og kunne sende Elise Renard ut i en soleklar ledelse på en ny tre kilometer før Andreas Myrvold Skovlyst løp de ti kilometerne til Fiskumparken.

Atle Nikolai Wøllo løp fjerdeetappen fra Fiskumparken til Ormåsen, og sendte Johan Eger ut på den neste fra Ormåsen til Gamle Hokksund.

Deretter overtok «evigunge» Bjørn Haavengen og løp fra Hokksund til Årbogen i Krokstadelva. Så var det Damien Renards tur som løp til Aronsløkka og Sofi e Aarnes og Ingrid Kvistad løp de to siste etappene for KOL.

I TET: Andreas Myrvold Skovlyst har vekslet med Elise Renard og setter kursen for Darbu. Kongsberg var i tet etter to etapper. FOTO: OLE JOHN HOSTVEDT

– Så mye kan hende

Og det ble til slutt Ingrid som kunne løpe Kongsberg inn til seier foran Sturlas førstelag og med Modum på tredjeplass.

«Noe av sjarmen ved stafett-orientering er nettopp det at så mye kan hende gjennom de forskjellige etappene, og dette løpet med hele 9 etapper, innbød til dramatiske episoder og spenneningsmettede oppgjør», står det å lese i «O-Boka» 1953 (men som omtaler sesongen 1952).

Omtalen er til stafetten Kongsberg – Eiker – Drammen, som ble avviklet 25. mai 1952. Det var første gang i historien at denne stafetten ble avviklet, og det ble skrevet at arrangementet var vellykket, og «bør friste til gjentakelse ».

Fristelsen var såpass at neste gang denne stafetten ble avviklet var i 1971, og neste fristelse dukket igjen opp 25 år senere i 1996.

Fristelsen var også på plass. etter 25 år i 2021, men koronasituasjon satte en stopper for det, skriver Hans Roar Bakken om stafetten.

ARRANGØRER OG LØPERE: Fra venstre: Bjørn Haavengen, Bjørn V. Larsen, Morten Berglia og Jørgen Mårtensson. FOTO: OLE JOHN HOSTVEDT

Historiske stafetter :

1952: 9 etapper. 16 påmeldte lag. Skautroll vant på tiden 12.12.38. 10 lag fullførte, og siste laget som kom i mål – Vikersund – brukte tiden 18.40.42, nesten 6 ½ time etter vinnerlaget! Samlet løypelengde 60 km, etappelengder mellom 5-7,2 km. 2. plass Sturla I med tiden 12.27.54. 3. plass Kongsberg med tiden 13.36.23.1

1971: 8 etapper. 41 påmeldte lag. BUL vant på tiden 7.29.36. 33 lag fullførte, og siste laget som kom i mål – Svelvik – brukte tiden 12.57.37, nå «bare» 5 ½ time etter vinnerlaget. Samlet løypelengde 53 km, etappelengder mellom 4,1 – 10,6 km. 2. plass Botne med tiden 7.36.53. 3. plass Flaggtreff med tiden 7.57.20.

1996: 12 etapper, hvorav 1/2 og 10/11 var «parallell-etapper ». 11 påmeldte lag. IL Tyrving vant på tiden 7.59.03. 10 lag fullførte, og siste laget i mål – Eiker 2. lag – brukte tiden 12.27.15. «Bare» 4 ½ time etter vinnerlaget. Samlet løypelengde 60 km, etappelengder mellom 3–14 km. 2. plass til Sturla 1. lag med tiden 8.12.45. 3. plass til Modum 1. lag med tiden 9.10.42.

– En fantastisk følelse

Posted on by administrator

– Det er helt fantastisk, sa ankermann Elias Jonsson til orientering.no om følelsen etter å ha løpt laget inn til 3. plass.

Store Tuna med fire brødre Svensk på laget vant den finske massemønstringen for tredje år på rad foran Ravinen med Gustav Bergman som ankermann. NTNUIs Elias Jonsson sørget for at Tiomila-vinnerne OK Linne måtte ta til takke med 4. plass.

Størst av alt

– Å lykkes på Jukola er det største av alt, konkluderte ankermann Jonsson, som i ferden mot en pallplass nedkjempet OK Linnes Albin Ridefelt.

– Vi var tre lag som kjempet om andreplassen, men jeg skjønte vel at det kom til å bli tøft mot Gustav Bergman og OK Ravinen. Men jeg følte jeg hadde en sjanse mot Albin Ridefelt, tilføyde Elias Jonsson etter en svært god ankeretappe.

For NTNUI, som stilte med Ulrik Astrup Arnesen, Olai Stensland Lillevold, Isak Jonsson, Hans Petter Mathisen, Jørgen Baklid, Eirik Langedal Breivik og Elias Jonsson, var det følelsen av å endelig lykkes som preget den solfylte morgenen nord for Åbo.

Mye potensial

– Vårt lag er ungt med mye potensial, og da må vi ha full klaff for å lykkes. Det hadde vi nå, sa ankermannen.

Halden med Magne Dæhli på den siste etappen ble nest best av de norske lagene med 9. plass i herrestafetten. NTNUI viste sin bredde ved at 2. laget løp i mål til en imponerende 11. plass, mens Tyrving endte på 17. plass.

Ytterligere to norske lag var inne blant de 30 beste – Nydalen på 21.- og Bækkelaget på 26. plass i en stafett der enkelte lag manglet noen av sine beste løpere på grunn av sprint- VM helga etter Jukola. IFK Göteborg manglet for eksempel både Kasper Fosser og Håvard Sandstad Eidsmo, mens OK Linne måtte klare seg uten Lukas Liland.

FORNØYDE: NTNUIs herrer var happy med pallplassen. Fra venstre Olai Stensland Lillevold, Eirik Langdedal Breivik, Jørgen Baklid, Hans Petter Mathisen, Ulrik Astrup Arnesen, Isak Jonsson og Elias Jonsson. FOTO: IVAR HAUGEN

Fornøyde nydalen-damer

Manglet gjorde derimot ikke Victoria Hæstad Bjørnstad som innledet for suverene IFK Göteborg i damestafetten Venla.

De blå-hvite fikk følge av Lidingö og OK Kåre på pallen, mens Nydalen ble beste norske klubb på 5. plass.

– Vi er fornøyde, fastslo ankerkvinne Tone Bergerud Lye spontant etter løpet.

Etter overbevisende løping og seier under Tiomila tidligere i vår, viste nok en gang Nydalen seg som et stabilt topplag – selv uten Anne Margrethe Hausken Nordberg på laget.

– Under Tiomila løp hele laget nesten helt bomfritt, mens i dag fikk alle på laget noen bommer. Det er urealistisk å regne med at alle på laget skal løpe perfekt, og da er 5. plass et godt bilde på hvor vi befinner oss, konkluderte Tone Bergerud Lye, som løp sammen med Anna Ulvensøen, Pia Young Vik og Oda Scheele i de finske skoger.

NTNUI 2 ble for øvrig nummer 15, Halden 18 og Bækkelaget 19 i en stafett der 1. laget til NTNUI ble disket etter å ha stemplet på feil post på sin 2. etappe.

Slik styrte Elias NTNUI inn til 3. plass

Elias Jonsson (BLÅ) hadde fått æren og oppgaven med å føre NTNUI gjennom den siste etappen på 16,8 km.

Eirik Langedal Breivik ga kartet til Elias som andre lag 4.27 bak OK Stora Tuna, men med IFK Götebork, OK Linne og ikke minst OK Ravinen jagende bak.

Da Elias svingte litt ekstra inni ringen på 11. posten var de fire lagene samlet.

Derfra var det et race med fire lag i kamp om to pallplasser. OK Ravinens ess, Gustav Bergman, klarte å få de nødvendige sekundene da han satte opp farten mot 31. posten, men Elias hadde lette bein og klarte å styre NTNUI inn til en sterk 3. plass.

Da var det Hu & Hei!

Karakter boka

Posted on by administrator

Kasper H. Fosser

Stafett: Bronse.
Individuell sprint: Gull

Det er bare å ta av seg hatten. Riktignok har vi sett Kasper enda råere enn han var da han hentet inn halvminuttet på Sverige i stafetten, men den avsluttende individuelle distansen var imponerende. Lyskeskaden tvang ham til å stå over knockout, men like mye for å spare lyske og krutt til å kjempe om gullet han ønsket så sterk. Han gjorde ingen betydelige feil underveis på den krevende finalen, ledet fra start til mål og var egentlig overlegen. I en VM-finale er 16 sekunder ganske mye.

Eirik L. Breivik

Knockout: 4. pl. i semifinaleheat

NTNUI-løperen kom inn på laget som reserve da Kasper Fosser trakk seg. Virket frisk og kjapp under knockoutens kvartfinale, men fikk føle litt på manglende øvelser med kartlesing i overtempo da teten virkelig dro i gang på semifi nalens avslutning i Fredericia. Har utvilsomt mer inne om han velger ytterligere spissing mot sprint. Det kan han få nytte av også som skogsløper.

Håvard Sandstad Eidsmo

Knockout: 3. pl semi-heat
Individuell sprint: 4. pl.

Reiste til VM med stor tro på seg selv og ambisjoner om medaljer. Han manglet fattige fem sekunder på å nå målet. Uten den den lille feilen ut fra tredje siste, ville det blitt bronse og kanskje til og med dobbelt norsk. Også på knockouten ble det stang ut. Etter en liten ekstrasving han måtte ta ved siste post der en fotograf sto i veien, manglet han ved målpassering centimetere på en finaleplass. Men Håvard viste hva han har inne. Synd det er ett år til neste store sprintkonkurranse.

Lukas Liland

 Stafett: Bronse.
Individuell sprint: 28. pl.

Det ble ikke Lukas sitt mesterskap selv om han reiste hjem med stafettbronse. På sin 2. etappe var han virkelig på hugget og hadde hentet inn halvminuttet på Sverige da han dro inn på feil spor ved jernbanen. I stedet leverte han kartet 1.02 bak Sverige. I den individuelle sprinten var det ingenting som stemte. Tung, sløv og mange feil. 28. plass 1.40 bak Kasper var ikke som forventet.

Trond Einar M. Pedersli

Knockout: 22. pl.kvalik

Byåsenløperen hadde i realiteten et stor utfordring: Å kvalifi sere seg videre til knockout- finalene. Det klarte han ikke. Fargeblindhet bidro til at han leste feil ved 2. posten og orienterte stødig til feil side av ei boligblokk. Dermed var det egentlig over allerede der. 40 sekunder var umulig å hente inn.. Skuffende for en løper som i bygatene kunne funnet på hva som helst.

Andrine Benjaminsen

Stafett: Bronse.
Knockout: 4. plass i semifinaleheat

Norges frontfigur blant damene åpnet VM med en trygg og god stafettetappe der hun løp Norge opp til bronsemedaljen. Dermed var veivalgsfeilen hun gjorde på siste del av knockout-semifinalen både overraskende og skuffende for Andrine selv. I den avsluttende individuelle konkurransen følte hun selv at det «lugget» med flere småfeil. Likevel var hun ett fattig sekund bak en bronse som ville gjort mesterskapet vellykket tross missen på knockouten.

Marie Olaussen

Knockout: 4. pl kvartfinaleheat

Marie tok seg greit videre fra kvalik, men ble ikke sterk nok da det skulle spurtes om semifinaleplass. I heatet der Tove Alexandersson løp alene helt fra start, var Marie offensiv, men manglet til slutt ett sekund på en plass videre. En av våre som har trent minst sprint – det fikk hun merke da det skulle avgjøres.

Ingrid Lundanes

Individuell sprint: 22. plass

Sterk løping under verdenscupåpningen i Borås ga Ingrid tro på muligheten til en plass oppe blant de 10-15 beste. Ingrid tapte det meste av marginen på 1.19 på første halvdel av løypa. Med potensialet hun viste i Borås ble VM en liten nedtur for NTNUI-løperen.

Ane Dyrkorn

Stafett: Bronse
Individuell sprint: 14. plass

VM-debutanten fra Eiker og NTNUI smiler «alltid». Det kan hun også gjøre etter VM. Hun holdt nervene under kontroll på stafettens første etappe, var lenge helt opp i teten og ga kartet videre 42 sekund bak tet. Hun smilte selvsagt over bronse i første VM-forsøk. På den individuelle, krevende sprinten jobbet hun seg gjennom til en 14. plass. 57 sekunder bak gullvinner Megan Carter Davis er ikke avskrekkende. Hun vet lista kan legges høyere neste gang.

Victoria H. Bjørnstad

Knockout: 5. pl semifinaleheat

Victoria hadde med rette ambisjoner på sin eneste VM-sjanse, men grep den ikke. Burde nok fulgt ryggene til Alexandersson/ Aebersold da det dro seg til. Det var hennes største mulighet til topp to og VM-finale. Orienterte i stedet til feil post – dermed var det hele over for Fossumløperen som endelig følte seg kjapp til beins etter covid-smitte som satt i kroppen i flerfoldige uker.

Stafett

Bronse:Ane Dyrkorn, Lukas Liland, Kasper Harlem Fosser og Andrine Benjaminsen