INGEN KAN VEL ha unngått å få med seg at norsk orienterings hovedmål er å bli fl ere registrerte o-medlemmer. 1%-målet burde være vel kjent. 1% av Norges befolkning skal innen 2020 være medlemmer i en norsk o-klubb.
Men hva betyr dette? Det bor snaue 5,3 millioner personer i Norge i dag. 1% av dette tilsvarer ca 53.000 mennesker.
Harde fakta sier oss at fra målet eller visjonen ble innført i 2012, så har vi økt fra 22.500 til 24.100 på 5 år. Det er muligens noen feilmarginer og uriktige registreringer, men prognosen er entydig. Svak vekst er riktignok sterkt, sammenliknet med andre særforbund, der de fl este opplever nedgang. Men målet er fortsatt langt unna.
Eller er det ikke?
For hvordan i all verden skal vi klare målet om å øke til 53.000 på de siste 3 årene?
Det som er helt åpenbart er at vi må tenke annerledes.
NOFS STYRE VIL opprettholde målsettingen, og legge frem et forslag på tinget som nok kan virke radikalt. Men samtidig virker det helt naturlig. Tanken er at alle som benytter seg av våre o-klubbers tilbud om å fi nne poster i naturen ved hjelp av kart og kompass bør være medlemmer i klubben. Dette gjelder alle som beveger seg i naturen på post- eller stolpejakt, uavhengig av om man tar tiden eller ikke. Vi er alle pr. defi nisjon orienterere.
Myndighetene er opptatt av å øke folks aktivitetsnivå, enten det er organisert eller «egenorganisert » aktivitet. Orientering er en svært anerkjent aktivitet, som tilrettelegger for både organisert og egenorganisert aktivitet. De fl este mener dessuten at vår aktivitet er sunn og fornuftig. O-aktivitet inneholder elementer som fysisk aktivitet, kognitiv – altså «tanke og resonnerende»- aktivitet og livreddende kunnskap. Forskere påpeker at denne kombinasjonen er viktig for et langt og godt liv, og mennesker som kombinerer bruk av kropp og hode er statistisk sett mindre syke.
DET FAKTUM AT vi heller ikke trenger en idrettshall eller kunstgressbane, og i liten grad får tilskudd fra fellesskapets ressurser gjør oss orienterere til en gruppe som bidrar mye, men får lite.
Det trenger ikke å være sånn! For hvem er vel bedre skikket til å legge til rette for o-aktivitet enn våre o-klubber? Ingen! Dere der ute i klubbene er selve ekspertisen, både på å lage kart, arrangere o-aktiviteter og dessuten rekruttere mennesker på lokalplan til deres aktiviteter.
Vi vet at over 100.000 (!) mennesker hvert år jakter på poster og stolper som o-klubbene har satt ut.
Og da er det jo kjempeviktig at det samfunnsnyttige arbeidet dere gjør blir verdsatt både i medieomtale og i tildeling av ressurser. Dagens fordelingsprinsipp er medlemsbasert. Det vil si at all den jobben som gjøres i våre o-klubber først blir belønnet fra fellesskapets ressurser når vi kan vise til registrerte klubbmedlemmer. Dette betyr at av all tilrettelegging for fysisk aktivitet med kart og kompass får man kun honorert for 24.100 medlemmer. O-klubber og forbund får altså ingenting igjen for å aktivisere over 100.000 mennesker. Smak litt på det tallet!
STYRETS FORSLAG ER derfor som følger: Alle som benytter seg av o-klubbers aktiviteter skal være medlemmer i klubben! Det blir derfor foreslått at man ikke lenger skal selge turorienteringskonvolutter, men medlemskap. De nye medlemmene vil i tillegg til å gi økonomiske ressurser til klubb og forbund være uvurderlige ressurser til å organisere aktiviteten. Turorienterere, postjegere, stolpejegere – kall det hva du vil. Jeg bruker gjerne samlebetegnelsen «mosjonsorienterere». Men de er alle orienterere og vil kunne bidra i styre og stell, være idèskapere til utvikling av mosjonsaktiviteter.
SÅ DA ER forslaget kanskje ikke så radikalt likevel, annet enn at det vil gi oss som organiserer orienteringsaktiviteter tilgang til radikalt endrede menneskelige og økonomiske ressurser. Og da vil all frivilligheten som legges ned i norske o-klubber endelig kunne få sin fortjente respekt og belønning. Og ikke minst vil det kunne bidra til ytterligere vekst. Fortell dette til din klubbleder, som igjen sier det til sin kretsleder eller kretsdelegat med stemmerett på forbundstinget i mars, slik at forslaget får gjennomslag. Fortell det til alle du kjenner. Og fortell det gjerne til lokalavisen og lokalradioen også. For ikke å glemme at du må fortelle det til alle du kjenner på sosiale medier. Og da skal du se at målsettingen om 53.000 medlemmer ikke bare forblir en visjon, men en virkelighet!
God postjakt!
Lasse A.
