Close Form Button

SØK

Måned: september 2018

Svensk show, hengeløp – og stafett-Magne

Posted on by administrator
GODE NABOER: Svenskene kom over grensa og vant 5-1 over Norge.

 

 

10 MIL ØSTOVER

fire mil sørover og noen kilometer vestover. Der ligger jordelappen Bakkeli i Aremark kommune. Plassen i skogkommunen som strekker seg fra Tistedalen og nordover mot Ørje, er enkel å finne for oss som vet hva vi leter etter. Den oransje WOC2019-logoen peker oss enkelt videre fra Strømsfoss, men o-familien slipper nok besøk av ukjente også denne helga. De få bilene som passerer på fylkesveien på vestsida av Aremark-sjøen har andre mål. Dette er Indre Østfold på godt og vondt. Organisasjonen av neste års VM, det første rene skogs-VM, har så visst funnet skogen for å øve.

TRIVES: William Lind og Gustav Bergman kommer tilbake neste år...
TRIVES: William Lind og Gustav Bergman kommer tilbake neste år…

 

DET ER LØRDAG

og vi serveres en solid porsjon sommervær selv om det har blitt 1. september. På jordet som ligger der uforskammet grønt etter tørkesommeren, geleider de frivillige oss videre i hvite og oransje farger. Vipps – så er p-avgiften betalt for to dager. Dagen før hadde verdenstoppene testet seg på langdistansen. Det ble dobbelt svensk. Tove Alexsandersson og Gustav Bergman. Kongen på den lange distansen, Olav Lundanes, gjorde nok feil til at Bergman sikret sin første verdenscupseier. Bak disse to var det mange hundre meter. 26 årige Alexandersson var som så ofte før hakket bedre enn alle de andre damene, men Østfolds egen Kamilla Olaussen fikk igjen vist seg fram og sto på det nest øverste trinnet.

 

JUSTERING?: Kontrollørene Kjell Blomseth og Ivar Maalen i diskusjon med løpsleder Bjørn Axel Gran.

 

 

NOEN TIMER TIDLIGERE

på lørdagen har 120 herrer og 106 damer fra 29 nasjoner kjempet for en plass i jaktstartfeltet. Det ser gul-blått ut igjen. Når differansene fra prologen dobles, blir det trolig umulig å hente inn Tove Alexandersson og vanskelig å hente Johan Runesson. I alle fall for de norske. Verdensmester Eskil Kinneberg får 2.36 å hente inn. Stafettverdensmester Gaute Hallan Steiwer 2.56 – mens Olav Lundanes er småforbannet over å måtte jage inn 3.08 – 16 sekunder mindre enn svenske William Lind og 20 sekunder mindre enn Magne Dæhli. Det virker håpløst.

– Det blir spennende å se om noen våger de omgående veivalgene ut på sisterunden, sier Kjell Blomseth. Sammen med en annen åsing, Ivar Maalen, er han nasjonal kontrollør både for prøve-VM og neste års begivenhet. De har, som så mange andre, brukt mangfoldige timer for at prøven skal bli en god prøve. Men nei, langstrekket etter runding splitter ikke feltet. Mellomdistansen som mest av alt er et forsøk på modernisering tilpasset tv, blir mest løping. Men heldigvis med norske utøvere klatrende opp i feltet. Men det blir mer svensk. Tove Alexandersson vinner selvsagt.

– Oppgaven var først og fremst å «holde i hop orienteringen», sier hun etterpå. Da har hun sett Kamilla Olaussen klatre opp til fj erde og satt en ekstra hake ved hennes navn mot neste års VM. Hun har fått med seg at veteranen Marianne Andersen igjen gjør et stabil, godt løp da hun kommer rett bak. Så er det guttas tur.

PRESIDENTEN: For Astrid Waaler Kaas var det viktig at tv var på plass

 

 

NRK-REPORTER ARILD ANDERSEN

er på plass i kommenatorboksen med sixspence og Oppsal-jakke. Ekspertkommentator Kjetil Bjørlo ikledd WOC-jakke som matcher det lille gråe som er igjen på toppen av hodet. To sindige menn som uten fakter og hevede stemmer bringer o-idretten ut i tv-stuene. Noen vil mene litt for lavmelte. To menn med kanskje de viktigste jobbene denne helga. For o-idretten. – Det skal normalt være for langt fram for Olav Lundanes og de norske gutta. Da må det bommes i teten, sa de samstemt da de ruslet mot boksen. De har greie på det begge to. Andersen var en meget sterk junior på Notodden i sin tid. Nå er han en av mange o-foreldre i Oppsal. Bjørlo trenger vi ikke si så mye om – annet enn at han er en ekspert.

SPURTOPPGJØRET: William Lind først – så resten.

 

 

 

SÅ SKJER DET

som skaper spenningen tv-seerne kunne håpe på. Johan Runesson gjør feil på 3. og 4. post. Bakfra kommer to tog med hver sine togførere. På langstrekket etter runding der kontrollørene Maalen/Blomseth håpet på sporveksling, toger de videre på samme spor. Til slutt er det ett tog inn på jordet og oppløpet. Spurtoppgjør og førstemann til mål. Svenske William Lind som startet bak i køa som 18. mann, vinner. Bak ham stuper de nærmest samlet over linja. Først Bergman, så Tranchand og Kral. Lundanes fem, Dæhli sju og Kinneberg 13 sekunder for seint.

– 4-0 til Sverige, sier Jørgen Rostrup. Sørlendingen i landslagssjefdrakta har tråkket mye for seg selv litt i bakgrunnen – med liveoverføring og mobilen i hånda. Han er ingen mann av mange ord. Det trengs heller ikke. 4-0 sier sitt. Han er ikke fornøyd. Det er ikke sveitseren Daniel Humann heller. Han sitter for seg selv ved baggene med tøy. Den røde trøya er kastet. Møtet med Aremark- terrenget ble ikke slik han håpet. Forsøket på et smart veivalg på tampen lyktes ikke. – Det ble bare løping, sier 35-åringen med åtte VM-gull.

– Bak i køa kunne du putte kartet i lomma. Dette konseptet passer ikke for meg, sier finteknikeren. Estlenderen Timo Sild er en sterk løper, men nikker og er enig. «Just running», sier han.

 

SAMTIDIG, PÅ ANDRE

siden av det hvite partyteltet: Mester Olav Lundanes snakker rett inn i tv-kameraene. Han er skuff et over hva han har fått til så langt denne helga og har som vanlig tydelige meninger. Oppfordringene fra «noen» om ikke å snakke ned konseptet har han kanskje glemt.

– Det er vel en ti-femten i gruppa vår som aldri har sett på kartet, tipper jeg. Da er det bare fysisk. Om du vil løpe om kapp, kan du drive med friidrett, sier Norges beste løper inn i tv-ruta og Kveldsnytt-sendingen seinere på kvelden. NOFs president og IOFs visepresident Astrid Waaler Kaas forklarer seg i samme sending – fire timer etter at hun overrakte Olav Lundanes diplomen oppe på podiet – uten at femtemannen på jaktstarten tok henne i hånda som en takk for gratulasjonen.

– Vi ønsker å prøve jaktstart fordi vi mener det er mer spennende. Og kan bli enda mer spennende på tv, sa Kaas i Kveldsnytt. Norges fremadstormende VM-håp, Kamilla Olaussen, er mer positiv.

– Det er et spenstig opplegg og tøft sånn sett. Men veldig morsomt at de setter oss sånn på prøve, sa hun i tv-ruta.

FULGTE MED: Fra arena hadde heiagjengene god oversikt.

 

 

JAKTSTARTEN STÅR IKKE

på VM-programmet. IOF har bestemt at det nye skogs-VM skal bestå av tre distanser. Neste år er jaktstart utelukket. Men framover kan endringer komme tross løpernes innsigelser. «De siste du skal høre på om du vil utvikle en idrett med nye konsepter, er utøverne selv», hadde en sagt oss tidligere på dagen.

– Et sterkt press om en jaktstart fra TV-produsentene, kan gjøre at IOF igjen må se på VM-programmet for årene framover. Vi ønsker at o-idretten skal nå fram som en tv-idrett, sier Astrid Waaler Kaas dagen etter. Meningene om de ulike modellene er mange og tydelige.

– Vi kunne gjort som i skiskyting. Kåret en vinner på mellomdistansen og latt den være utgangspunkt for en jaktstart som en fjerde distanse, sier arrangementsansvarlig i NOF, Jan Arild Johnsen, i solskinnet etter prologen. Sveriges skjeggprydede Gustav Bergman har gode dager i Aremark – en 1. og to 2. plasser. Hans mening skiller seg ikke fra de andre toppene i herreklassen. – Nei, jeg vil ikke ha dette som en VM-disiplin, sier han bestemt. Jaktstartvinner William Lind står ved siden med blomsterbuketten. Der og da er han først og fremst fornøyd.

– Seieren betyr mye for meg. Skadeplagene har gjort at jeg nesten ikke har løpt i år. VM gikk fløyten, sier 33-åringen. Susanne Barkholt, forbundskapteinen for utviklingslandslaget, har ledet svenskene denne helga. Det har blitt mye klemming. Mye smil. – Det er mange av løperne som har lengtet etter denne helgen, sier hun da vi spør hvorfor det er blitt ei blå-gul helg.

– Latvia-VM var skuff ende for oss. Nå ser vi mot VM i Norge, sier hun og smiler.

POPULÆRE: Verdens beste stafettgutter og to ivrige beundrere, Jesper V. Svae og Henrik J Aarvu.

 

 

SOLA ER DER

også søndag. VM-direktøren, Per Bergerud, også. Han smiler i kortbukse og oransje WOC 2019-caps og liker det han ser. Snakker med fotfolket og støttespillere som er på plass for å se nærmere på moroa de har sagt ja til å være med på. Haldenseren Bjørn Axel Gran er også blid. «Event director» står det på navneskiltet. Det er han som er ansvarlig for at alle brikker stemmer. At alle er fornøyde.

– Vi er omkring 200 funksjonærer her i helga. Neste år blir det en god del fleremange av dem knyttet til publikumsløpene, sier han. Prøve-VM er en god og viktig test for organisasjonen. Evalueringer skal gjøres. Mye skal finjusteres. Selv om arenaen, teltene og riggingen av stadion ser velstelt og nesten overdimensjonert ut denne helga, holdes det i tømmene. – Det gjelder ikke å sløse, sier Gran.

– At storskjermen for eksempel ikke er større og med en oppløsning vi gjerne skulle hatt bedre, er bevisst. Vi holder igjen på utgiftsida. Neste år blir viktigere, sier han og ser oppover skogen.

– Det er jo et ulveområde, dette, sier han og myser under capsen. – Det er i dette området ulveinteresserte drar for å høre ulven hyle.

ET VARSEL?: Stafett-damene skal bli å regne med neste år! Olaussen, Jahren og Andersen løp sammen til mål. Nummer to.

 

 

UTE PÅ ARENAEN

PREMIEBÆRER: VM-sjefen sjøl, Per Bergerud

har damene startet sin stafett med svenske storfavoritter uten frykt for ulv. I speakertårnet prater «verdens beste speaker», Kjell Erik Kristiansen fra Mysen, på alle språk – norsk, svensk, finsk, engelsk og tysk. For Norge har Silje Ekroll Jahren som leverte godt dagen før, fått åpningsetappen. Veteranen Marianne Andersen andre og Kamilla Olaussen siste. Ankerkvinnen fra VM, Andrine Benjaminsen, fikk ikke noe prøve-VM. Hun går småsyk hjemme på Ammerud i Oslo og sparker i jorda. Etter at Karolin Ohlsson har gjort unna andre etappe, er det liksom ikke noe å gjøre med Sverige. Til det er avstanden Tove Alexandersen har fått, for stor. Men bak seiler Marianne Andersen inn med beste etappetid og sender Kamilla Olaussen ut nærmest Sverige. Kan det skje at Tove misser? Hun er jo litt enten-eller! Fredrikstad-jenta gjør sin tredje sterke prestasjon. Ei stund er det bare 50 sekunder opp til Sverige. Men så kommer to småsleiver. Sverige forsvinner og Finland nærmer seg bakfra. Men det holder.

– Er vi nummer to? Spør en noe usikker Olaussen da hun blir tatt imot av lagvenninnene ved innløpet. Det er stas å løpe sammen over mål ett år før VM.

 

HERRENES TUR.

Verdens beste trio, Kinneberg, Lundanes og Dæhli, er på plass igjen sammen etter vikar Gaute Hallan Steiwers strålende gjesteopptreden under VM. Vi spoler kjapt forbi Eskil Kinneberg og Olav Lundanes som begge gjorde for mange småfeil til å være fornøyde med seg selv. For det er stafett-Magne som skal avgjøre igjen. Fra sin angrepsposisjon 38 sekunder bak Sverige bruker han sine stafettegenskaper. Ved runding er han først, men lar to svenske lag være med på moroa før det hele skal avgjøres.

– Da jeg ser William Lind mot tiende, er det jeg som får en boost, sier Løtenekspressen etterpå. Han visste ikke at Lind som gikk ut i tet faktisk hadde innhentet ham bakfra etter runding. Med to svenske lag ti meter foran dundrer de mot 13. posten. Bare en post i utforkjøringa gjenstår før jordet og oppløpet. Så går det som det helst skal gå i gode, norske eventyr. Vi får happy ending. For mens Lind og Emil Svensk kniver side om side og drar opp mot toppen av småkollene før posten, holder

Magne Dæhli hodet i egne hender. Han styrer rett i skjermen. Brått har Norge 10 sekunder på de svenske jegerne.

– Jeg tenkte ikke så mye på oppløpet, men på å orientere nedover lia, sier han etterpå.

– Det er ikke så enkelt å spurte nedoverbakke samtidig som du skal orientere med to svensker jagende bak.

SPEAKERTÅRNET: Lundanes og Bergman forklarer seg til Kjell Erik Kristiansen etter stafetten

 

 

DERMED FÅR VI

igjen se Magne Dæhlis tigersprang og høre hans lydløse brøl idet han krysser linja først. En noe betuttet svensk duo kommer bak mens Magne Dæhli gjør high five med en imponert Olav Lundanes. – Nei, vi snakket ikke sammen. Vi var nok for oppsatt på å vinne begge to, sier William om den manglende svenske taktikken for endelig å sette Norge på plass. – Vi burde jo gjort det, sier han og ser på oss. Ved partyteltet har landslagssjef Jørgen Rostrup fått en opptur han trengte, men han er likevel klar i sin korte evaluering. – 5-1 til Sverige. Neste år er det VM – da på en golfbane ved Mørk noen kilometer øst for Mosseporten.

HIGH FIVE: Stafett-Magne nok en gang. Olav Lundanes var fornøyd

 

 

Tok grep etter fiaskosesong

Posted on by administrator

Fjoråret ble en fiasko. Jeg måtte ta grep, jeg hadde ikke noe valg. Det viktigste var at jeg flyttet hjem til Rindal sammen med familien.

Det sier 33-åringen som har hatt for vane å sope med seg medaljer fra internasjonale mesterskap. Fjoråret ble et antiklimaks. Gull på EM stafetten i Bulgaria reddet stumpene i en for øvrig begredelig sesong til Moholdt å være.

 

VERDENSKLASSE

Tidligere har 33-åringen bodd deler av året i Finland, der samboeren kommer fra. Nå har de begge flyttet til Nordmøre sammen med sønnen på halvannet år.

– Nå har jeg treningsterreng i verdensklasse rett utenfor inngangsdøra, forsikrer han. I Finland følte Lars at han måtte reise mye for å finne godt og variert treningsterreng. Det tok tid. Nå får han mer tid til restitusjon og familien. Det er viktig.

– For meg har dette grepet vært viktig. Etter fiaskoen i fjor måtte jeg analysere og iverksette tiltak. Å flytte hjem var det viktigste. For meg var det riktig, fastslår han. Færre samlinger og noen endringer i treningsinnholdet håper han også skal slå positivt ut.

 

SKADET PÅ RULLESKI

– I fjor drev jeg litt for mye for meg sjøl. Jeg trener mest alene nå også, men i Rindal er det et innmari godt skimiljø. Spesielt om sommeren, når alle er hjemme, er det mange å trene samme med. Det gir god sparring, forsikrer Moholdt.

I høst var han uheldig, falt på en rulleskitur og skadet kneet. Det gikk en hel måned før han var i full trening igjen.

– Jeg var ei uke uten trening, og to før jeg kunne gå på rulleski igjen. Etter en måned kunne jeg løpe for fullt. Derfor passer det meg bra at VM kommer så seint som i midten av mars, sier rindalingen.

 

NATURLIG HOVEDMÅL

For det er ingen tvil om hva som er sesongens store mål. Lars Hol Moholdt reiser til Piteå i Nord-Sverige for å sanke medaljer.

– Vinner jeg VM – lykkes jeg med det, da skal jeg ikke klage på noen andre ting, fastslår han. At VM kommer så seint i sesongen, gjør også at han kan forskyve sesongopplegget litt. Derfor kommer han ikke til å delta i langrennsløpernes sesongåpning på Beitostølen i midten av november, slik han har hatt for vane.

– Jeg venter nok til Gålå helga etter. Det passer også bra med tanke på at vi har samling påfølgende uke. Så er planen å delta på den nasjonale ski-o-åpningen i Finland den andre helga i desember, sier han.

 

VIKTIG STIPEND

Etter sesongen i fjor telte 33-åringen virkelig på knappene om han skulle fortsette eller legge ski-o-stativet på hylla. Tidlig på sommeren ble han tildelt B-stipend på 70.000 kroner fra Olympiatoppen. Moholdt innrømmer at det var viktig for beslutningen han tok.

– Det handler selvfølgelig litt om økonomi når du er i en livssituasjon der du en nødt til å tenke på familien. Det sto litt på det etter sesongen i fjor. Jeg var avhengig av å tjene mer penger. I så måte var stipendet et viktig bidrag. I tillegg har jeg fått mer fra det lokale næringslivet her i Rindal. Det er jeg evig takknemlig for.

Lars Hol Moholdt har tatt grep også treningsmessig for å få fart på skiene og holde tritt med kartlesinga til vinteren.
Lars Hol Moholdt har tatt grep også treningsmessig for å få fart på skiene og holde tritt med kartlesinga til vinteren.

 

ARTIGSTE I VERDEN

Takknemlig er også 33-åringen for at han får fortsette med det han trives aller best med; å gå skiorientering. Derfor står og faller ikke vinteren på et VM-gull i Sverige, selv om det er sesongens definitive hovedmål.

– Jeg gleder meg skikkelig til en ny sesong. Skiorientering er den artigste sporten i verden. Å oppleve idrettsglede, ikke bare vinne VM, er for meg helt avgjørende. Hvis det ikke hadde vært drivkraften, hadde jeg funnet på noe annet, bedyrer en revansjesugen Lars Hol Moholdt.

Rindalingen er nestoren på et elitelandslag som består av både rutinerte og mer uerfarne løpere. Sammen håper de å slå fra seg mot sterke svensker, finner og russere utover i sesongen 2018/19.

 

– Føler meg trygg i terrenget

Posted on by administrator

28-åringen med en individuell bronse fra VMs mellomdistanse i 2013, har styrke til å vinne også en langdistanse. Farten han holdt i det sugende Østfoldterrenget var nok til å sette Olav Lundanes på plass med 35 sekunder. Verdenscupcinner Matthias Kyburz var over tre minutter bak. – Jeg kjenner terrengtypen godt etter å ha vært mye i området før. Jeg trives og føler meg trygg her, sier Bergman som skal gjøre sitt for å være like trygg og god om drøye åtte måneder. – Hvor mange samlinger vi vil ha i området er ikke bestemt, men vi kan forberede oss godt til VM også i andre områder, mener Bergman som forserte Aremark-skogen på under fem minutter på kilometeren.

 

 

Kart: SKOLLEBORG 1 : 15 000 /5 M WOC2019 Synfaring: Jussi Silvennoinen Janne Weskman
Kart: SKOLLEBORG 1 : 15 000 /5 M WOC2019 Synfaring: Jussi Silvennoinen Janne Weskman

7.-8. POST

1. G. BERGMAN 8.44 (1)
2. O. LUNDANES 9.26 (2)
6. M. DÆHLI 9.40 (3)
9. D. HUBMANN 10.43 (43)

Bergman viste styrke med sitt rett-på-valg og var 56 sekunder raskere enn Dæhli på samme trasee! Lundanes valgte halv rundt, men gjorde en liten feil i siste del av strekket. Hubmanns tapte to minutter på sitt stivalg. Kinneberg (10.03 – 16) og Sirum (10.07 – 20) styrte også rett på, litt til venstre for streken.

 

 

 

 

MAGNE DÆHLI GREP MULIGHETEN DA SVENSKENE BLE FOR IVRIGE

 

Møter du Magne Dæhli på en siste etappe, er du ille ute.

Tre VM har hedemarkingen avgjort. Det gir ham selv trygghet og konkurrentene både respekt og nerver. – Det ser ut til at jeg må være i en stafett for å få det rette spenningsnivåer, sier Stafett-Magne. Da lagene rundet arena hadde Dæhli hentet inn de 38 sekundene han var bak Sveriges William Lind. Han var først uten at han fi kk det med seg. Etter et litt dårlig valg opp den tunge skrålia var imdilertid tre lag i tet. Dæhli, Lind og nok en svenske – Emil Svensk. Mot 13. posten ligger Sve 1 og 2 side om side – Magne Dæhli noen små sekunder bak. Så skjer det. To svenske hoder tenker ikke klart sammen og gjør en feil. – Da jeg forsto at vi var for høyt oppe på kollen, tenkte jeg f…. Jeg skjønte at Magne var foran. Ned lia holdt Dæhli stødig i kartet med de andre jagende bak. Det var avgjort. Stafett-Magne nok en gang.

 

 

 

 

 

 

 

 

NY OPPTUR FOR KAMILLA OLAUSSEN

Kamilla Olaussen har løpt seg inn som et av de mest spennende navnene mot VM 2019.

Etter å ha vist seg fram under VM, tok hun steget opp på pallen da verdenscupen kom på besøk i hennes eget hjemfylke. 2. plassen på langen 3.29 bak verdenscupvinner Tove Alexandersson, var første gang på pallen. Etter en miss under jaktstartens prolog, toget hun opp fra 13. plass til fjerde under den tv-sendte finalen. At hun fulgte opp med en fjerdeplass under v-cup-finalen en måned seinere, viste igjen potensialet. Og: sjansen er stor for at det kommer mer.

– Spranget opp til Tove kan virke stort, men det er ikke umulig, sier Kamilla som naturlig nok var storfornøyd med det hun fikk til under prøve-VM.

– Selvsagt betyr dette mye for meg, sier hun og tenker tilbake på et år med skader og alternativ trening. På langdistansen i Aremark (kartet over) var hun bedre enn Tove A på bare tre av de 13 strekkene, men avstanden er det mulig å knappe ned på. Og brått: En dag kan Kamilla Olaussen være den største utfordreren til den svenske stjerna.

– Prøve-VM ga ekstra inspirasjon for jobben som må gjøres framover. Så blir oppgaven å gjøre det fornuftig nok – slik at hun ikke igjen presses ut på sidelinja. Den norske troppen trenger henne skadefri og i form i august 2019.

PÅFYLL: Kamilla Olaussen og Marianne Andersen får drikke av landslagssjef Jørgen Rostrup – her på mellomdistansen

 

 

Jovisst bryr de seg

Posted on by administrator

Kvartetten Magne Klovning og Jon Skriubakken fra Porsgrunn, Elling Aakre fra Andebu og Sveinung Rekaa fra Notodden har tatt lokale tak i mange år – og gjør det fortsatt.

– At Jon ble en del av Porsgrunn OL for åtte år siden, er noe av det beste som har skjedd klubben, sier Magne Klovning og skryter av o-lagets leder Jon Skriubakken. Selv har Klovning tatt tak i klubben i flere tiår – flere år som leder, men de siste årene først og fremst som kartmann og arrangør. – Det er nok forskjell på hvor interesserte o-folket er i å utvikle sporten, tror Skriubakken.

– Det er jo et spørsmål om vi ønsker en sport som tekker media eller en aktivitet vi selv trives med. Vi ønsker at klubben skal leve godt også om 40 år – da er spørsmålet hvordan dagens unge ønsker å ha o-sporten, sier POL-lederen. Elling Aakre i Andebu-drakta er glad for at aktiviteten i klubben er stigende med 50 løpere på ukesløpene, men snakker også om svingningene og gjengen med 17-18-åringer klubben hadde for en del år siden.

SEIER: Kjersti Rønning, Hamar OK vant langdistansen i D55 i sitt eneste løp. Kari Christiansen, Sandefj ord OK vant de andre – på mellomdistansen med seks minutter.

 

– TRENGER MØDRE

– Det er for få foreldre som løper. Ikke minst trenger idretten mødrene for å skape o-familiene. Mindre klubber har problemer med å ta imot og følge opp unge som kommer uten foreldre. Mister du 40-åringer, mister du på et vis klubben, sier han.

I Notodden har Sveinung Rekaa sett den samme berg og dalbanen som Aakre i Andebu ved Sandefjord.

– Det er et generasjonsskifte, men vi har fått til en del rekruttering. Problemet har vært at ungdommene forsvinner når de blir studenter.

Kvartetten i det røde teltet er opptatt av å utvikle o-idretten, men mener ikke NOFs forslag om at turorienterere automatisk skulle bli klubbmedlemmer, var riktig kurs.

– Det er et vanskelig tema, men å bli tvunget inn er ingen motivasjon. Vi ønsker medlemmer som blir med fordi det sees på som en gevinst, sier Skriubakken i Porsgrunn OL.

H70: Arne Lande fra Bø OL var ikke raskest i H70, men kom gjennom den lange distansen. Kjell Winther og Jørn Bue Olsen vant skogsdistansene.

 

 

CITY-RACE

Sammen med Vestfold-klubbene og Skien vil POL videreutvikle Cityrace-løpene der det gjennomføres normaldistanseløp på sprintkart.

– Her er terskelen lavere for å delta og idretten blir synlig i nærmiljøet. Kanskje kan vi få til en Norway City Race Tour. Det kan bidra også til medlemstallene, tenker veteranene på campingstolene. PS: På resultatlista gjorde de fire seg ikke bemerket. Besteplasseringer: Klovning (H75) – 9. på sprint, Skriubakken (H50) – 23. på sprint, Rekaa (H65) – 7. lang og Aakre (H65) – 25. på sprint.

 

Best av de eldste

Dette er veteran-veteranene. Hans Larsen og Dagfinn Føllesdal. Duoen var de eneste og sprekeste i H85.

– Det er jo synd at det ikke er fl ere her, sa Hans Larsen (85) fra Raumar OL da han sto øverst på pallen med Oslostudentens Dagfinn Føllesdal på trinnet under.

På den lange distansen på 2,9 kilometer var det Hans som var raskest – 1.37 foran Dagfinn. Det er nesten sekundstrid. På sprinten og på mellomdistansen var Dagfinn alene – dermed tok han godt for seg fra premiebordet.

– Forseth fra Trøndelag skulle jo vært her, sier Hans Larsen og tenker på Paul og Brynjulf som har «herjet» i H80 og H90.

Selv har han vært engasjert i klubbarbeidet i Raumar gjennom mange år. Nå holder han mest kjeft, sier han. Men han følger med og har planer om å reise til Østfold og VM i august.

– Planen er å reise for å heie, men det er ikke bare derfor. Det skal også løpes. Ett år eldre Dagfinn Føllesdal sikter også mot VM 2019. – Jeg drar om jeg har helsa i behold, sier veteran i studentklubben. Han har vært en del av o-idretten siden kartene var i målestokk 1:50 000.

På den lange distansen i Gaupesteinsmarka ble det litt bomming på en post. – Men det var jo veldig pent terreng for oss eldre. Det ble en fin tur.

HOLDT UT: Signe Heivoll fra Søgne og Sogndalen OK gjennomførte tre løp i D70. Best klaff et det på den lange distansen der hun havnet på 7. plass.

 

 

Mjøs-O – en ubetinget suksess

Posted on by administrator

Den andre søndagen i september var 100 ungdommer samlet til finale i Nammo Cup, navnet på ungdomscupen i regi av Mjøs-O. Høljende regnvær la ingen demper på innsatsen da det ble kjempet om både sammenlagt- og spesialtrøyer i Snertingdal.

– Cupen er stas. Det er mye prestisje forbundet med trøyene. De henger høyt og er noe av det største i den alderen, sier Kristine Haanes Strandlie fra Gjø-Vard. – Det fine med konseptet er at det er cup med mange forskjellige distanser og øvelser. Det er fin matching, supplerer klubbvenninne Agnethe Hasli – opprinnelig fra Snertingdal. De to er juniorer i dag, men et produkt av Mjøs-O og fortsatt ivrige deltakere i juniorklassa i ungdomscupen. I Snertingdal trakk Kristine så vidt det lengste strået og sikret seg den gule sammenlagttrøya.

– Jeg var den eneste fra min klubb i ungdomsklassene. Gjennom Mjøs- O traff jeg andre, kom i et miljø og ble kjent med jevngamle fra andre klubber. Både fellesskapet og det sportslige opplegget hjalp meg veldig. Det ville vært tyngre å stå helt alene, refl ekterer Agnethe.

Kristine er enig, selv om hun kom fra et klubbmiljø med noen flere ungdommer. – Jeg tror Mjøs-O for mange er motiverende i en alder der det ikke er så lett å bestemme seg for hva du vil, og gjerne driver med flere idretter. Jeg har bare gode minner fra samlinger og et fellesskap på trening og i konkurranser.

SAMMENLAGTVINNERE: Åtte trøyevinnere samlet etter finalen i Snertingdal. Foran fra venstre Grunde Isaksætre, Grue, Marie Kravdal, Gjø-Vard, Ida Øverli Støen, Lillehammer og Simen Antonsen, Ringsaker. Bak fra venstre Lars Lien, Gjø-Vard, Birgit Dorthea Kleppa Madslien, Lillehammer, Njaal Ellegaard Melby, Vang og Kristine Haanes Strandlie, Gjø-Vard.

 

 

 

PÅ HJEMMEBANE: Ruth Bratlien i D11-12 var blant flere snertingdølen i fi nalen i Nammo Cup og samlinga i regi av Mjøs-O den første helga i september.

14 ÅR

 

Det er 14 år siden Mjøs-O ble etablert, det første ungdomsprosjektet i sitt slag. Siden har de invitert til treninger, samlinger og selve rosinen i pølsa – ungdomscupen – hvert eneste år.

Jan Ola Pedersen er leder i Vang OL og har fulgt utviklingen siden starten i 2004.

– Mjøs-O har bare vært positivt, selv om aktiviteten har gått litt opp og ned gjennom årene. Det er litt personavhengig som alt annet vi driver med, men jeg tror Mjøs-O har bidratt til større aktivitet i flere klubber, ikke minst de små, sier han. Flere og mer aktive o-løpere er visjonen til Mjøs-O. Ikke minst det siste tror han har vært tilfelle.

– Jeg tror flere hadde droppa ut før dersom det ikke hadde vært et tilbud gjennom Mjøs-O. Ikke minst ungdomscupen har vært viktig, spesielt for de ”nest beste”. Likeså turer til Tiomila. Hvor mange hadde fått opplevd denne festen uten Mjøs-O? spør han

 

 

 

 

 

BØLGEDALER

Da Mjøs-O startet opp, var ungdomsaktiviteten i Vang OL minimal, ifølge Jan Ola Pedersen. Da var det andre klubber der aktiviteten blomstret. Nå er det motsatt.

– Du ser det har blomstret i flere klubber som var små tidligere, mens andre er nede i en liten bølgedal. Slik er det bestandig. Men når jeg snakker med de mange juniorene vi har i klubben i dag, er det ingen tvil om at Mjøs-O har betydd mye. På samlinger traff de andre fra kretsen. De fikk et tilbud som klubben ikke kunne tilby, og Nammo Cupen er prioritert blant mange den dag i dag, sier Jan Ola Pedersen i Vang OL.

Mjøs-O har også vært en anledning for flere unge løpere til å stifte bekjentskap med arbeidslivet i kombinasjon med å drive med orientering. Flere har jobbet som aktivitetskoordinator et år eller to. Siden i fjor høst har Fanny Horn Birkeland styrt butikken

POSITIVT: Jan Ola Pedersen fra Vang har fulgt utviklingen i Mjøs-O
siden starten i 2004, og mener det har skapt mer aktivitet, ikke minst
i små klubber. Her med sønnen Sivert i armkroken i høljende regnvær
i Snertingdal.

 

VIKTIG Å SAMLES

MJØS-O-SJEF: Fanny Horn Birkeland har vært aktivitetskoordinator det siste året og har mange spennende tanker rundt utviklingen av Mjøs-O framover.

– Jeg tror det er viktig å samle de fra 13 til 16 år, særlig jenter for å skape et sosialt miljø. Det er klubbenes ansvar å rekruttere utøvere til Mjøs-O, mens vår viktigste oppgave er å gi ungdom et tilbud som de selv ønsker, sier Fanny.

Den tidligere skiskytteren legger ikke skjul på at hun trives og har en fin gjeng å jobbe med. Den utvidede samlinga i forbindelse med finalen i Nammo Cup samlet hele 80 deltakere fra 8 til 20 år.

– I sesongen skjer det veldig mye, så vi får ofte med flere på samlinger utenom sesongen. I fjor hadde vi for første gang samling i forbindelse med Blodslitet. Det gjentar vi i år. Det har også blitt tradisjon med ei vintersamling i Spania, sier Fanny. Mjøs-O har ofte testet nye løpsvarianter. Fanny tror også det blir viktig å teste ut nye ting framover for å opprettholde interessen, ikke minst i ungdomscupen.

– Nammo Cup er jo symbolet på Mjøs-O, og veldig gjevt for de unge. Det er viktig at vi ikke bare følger strømmen, men også evner å fornye oss og teste ut nye varianter for å forberede og utfordre ungdom på momenter som de vil møte i andre løp, avslutter aktivitetskoordinatoren i Mjøs-O.

FRUKT: Et fruktfat venter alle deltakerne i Nammo Cup etter målgang.

Stabil i verdenstoppen

Posted on by administrator

Det sa Kamilla Olaussen til orientering.no etter å ha løpt inn til fjerdeplass på den meget krevende mellomdistanse under verdenscupfinalen like utenfor Turnov i Tsjekkia. Etter femteplass på VM-langdistanse har jenta fra Fredrikstad levert topplasseringer i verdenscupen på løpende bånd, med pallplasser under runden i Norge og nå altså fjerdeplass i finalen i Tsjekkia. Bare trioen Karolin Ohlsson, Julia Jakob og Lina Strand var raskere i Tsjekkia.

– Jeg er spesielt fornøyd med at jeg nå også får til en skikkelig god mellomdistanse, sier hun selv. Og det kom langt ifra av seg selv mellom de høye sandsteinsklippene i det kuperte terrenget.

– På forhånd var jeg veldig spent på hvordan jeg skulle takle det. Men jeg lyktes ganske bra, og unngikk i hvert fall de aller største bommene.

– Noe smått har det blitt, i tillegg til noen mindre gode veivalg. Men jeg må være fornøyd, sa Kamilla Olaussen som ble beste norske kvinne på 11. plass sammenlagt i verdenscupen.

 

«Knockout» i finalen

Andrine Benjaminsen var på vei mot en mulig medalje da hun ble slått «knockout » på oppløpet i finalen på den nye knockout-sprinten.

– Jeg blir «felt» av en annen løper, og gikk rett «på trynet». Hadde ikke det skjedd, kunne jeg kjempet om en plass på pallen for jeg følte meg veldig sterk. Det sa Lillomarka-jenta, som likevel var fornøyd med femteplass da irritasjonen over taklinga hadde lagt seg.

 

Opptur for Pedersli

Trond Einar Moen Pedersli ble beste nordmann med 10. plass på sprintfi nalen i Tsjekkia. Men det kunne fort endt topp seks for den løpssterke trønderen etter nesten å ha «glemt» sisteposten.

– Det er litt kjipt at jeg tapte 10-12 sekunder der helt på slutten. Der røk nok en potensiell topp seks plassering. Men dette er det beste jeg har gjort i verdenscupen, og jeg må være fornøyd med det, sa Pedersli til orientering.no etter løpet.

 

Junior imponerte

Junioren Kasper Fosser imponerte med to 17. plasser i verdenscupfinalen i Tsjekkia. Både på mellomdistansen og sprinten ble unggutten nest best av de norske løperne. Spesielt på førstnevnte distanse fikk han brynt seg i et meget krevende terreng.

– På en måte var dette den ultimate testen på o-teknikken, og jeg har klart meg bra. Flyten var ikke den helt store, men jeg løste det meste på en god måte, sa Kasper Fosser til orientering.no etter løpet.

 

Olav reddet 3. plassen

For Olav Lundanes ble verdenscupfinalen i Tsjekkia en aldri så liten nedtur.

– Det er krevende å holde et høyt nivå gjennom ni verdenscupløp gjennom sesongen. Men denne verdenscupfinalen her i Tsjekkia gikk verre enn jeg hadde fryktet. Jeg er ikke god nok på denne type sprint. Det sa Olav Lundanes til orientering.no etter ei finalehelg fylt med korte distanser i Tsjekkia. Likevel var det stilt visse forhåpninger til langdistansekongen etter å ha blitt både finsk og norsk mester på sprint før avreise til Tsjekkia.

– På sprintløpene i Finland og Norge tidligere i høst har det ikke vært denne type veivalgsorientering. Og når jeg blir stilt overfor det i dag, gjør jeg feil stort sett hver gang, sa Lundanes til orientering.no etter den avsluttende sprinten. Med «bare» 13. plass på mellomdistansen et par dager tidligere, endte dermed Olav Lundanes på tredjeplass sammenlagt i årets verdenscup. Matthias Kyburz fra Sveits gikk til topps foran landsmannen Daniel Hubmann.

NEDTUR: Olav Lundanes dro til Tsjekkia i håp om å kjempe om seieren sammenlagt i verdenscupen, men endte til slutt som nummer tre etter en nedtur i finalen. FOTO: IVAR HAUGEN

 

 

HØSTFORM

Eirik Langedal Breivik i

TIL TOPPS I JUNIOR EUROPEAN CUP

Nydalens Eirik Langedal Breivik har gjort en rekke sterke løp denne høsten. Under Junior European Cup i Sveits ble det ny triumf.

På mellomdistansen var han 16 sekunder raskere enn svenske Simon Isak som tok sølv også i junior-VM. Der stemte det ikke helt for Breivik – kapasiteten var høyere enn 10. plassen han sikret seg.

– Det fungerte bra teknisk og beina er bra. Jeg har bare noe småplukk i tidstap, sa en fornøyd Eirik Langedal Breivik til orientering.no etter den krevende mellomdistansen i JEC. På fellesstarten langdistanse styrte han også teten mye av løypa og ble til slutt tildelt bronsen i løpet som ble klokket i mål på den siste radioposten. Uka før hadde han løpt hjem to individuelle medaljer. I tillegg styrte han førsteetappen på en stafett Nydalen sikret gullet. Lukas Liland og Jørgen Baklid fulgte opp med henholdsvis 5.- og 6. plass i samme klasse. Kongsberg-jenta Marlin Haavengen sørget for den andre norske pallplassen med sin 3. plass i yngste juniorklasse for jenter – under minuttet bak den franske vinneren.

STERK TRIO: Vinneren Eirik Langedal Breivik sammen med Lukas Liland og Jørgen Baklid.

 

 

Vant etter juryrunde

Fossums Erling Hjermstad ble stående som vinner av fellesstarten i langdistanse etter en arrangørblunder.

Et område som var tegnet som sperret på løpskartet var ikke avmerket i terrenget, dermed passerte løpere området. Juryen besluttet å ha mål på siste radiopost – der var Erling først i H20.

– Jeg er overrasket over det valget. Jeg synes resultatlista i mål skulle blitt stående, for jeg erkjenner at jeg ikke var best i dag, men 4. best, som jeg var i mål, sier en ærlig Fossum-løper til orientering. no. Synne Strand løp til sølv i D18, Isak Jonsson og Eirik Langedal Breivik sikret bronse.

Hedret av IOF

Posted on by administrator

Både Astrid Waaler Kaas og Henning Spjelkavik er hedret med «silver pin of honor» av Det internasjonale Orienteringsforbundet (IOF).

Utdelingen fant sted i forbindelse med IOFs kongress i Tsjekkia, parallelt med finalen i årets verdenscup. Astrid Waaler Kaas er en av tre visepresidenter i det internasjonale forbundet, og har sittet i IOF Council i 10 år.

Det er selvfølgelig hyggelig og stas å bli satt pris på, sier prisvinneren, som er klar på at hun ikke har tenkt å gi seg med det første.

Det har skjedd mye de siste årene, ikke minst på TV-biten, så akkurat nå er det veldig gøy å være med, forsikrer Astrid Waaler Kaas.

 

Ny utviklingsansvarlig i NOF

Eskil Sande Gullord er ansatt som sportslig utviklingsansvarlig i Norges Orienteringsforbund.

– Eskil er meget godt kvalifisert og har vist gjennom sitt arbeid, både andre steder og da han var i et vikariat i nettopp denne stillingen, at dette er noe han behersker til fulle. Vi er godt fornøyd med ansettelsen, kommenterer landslagssjef Jørgen Rostrup overfor orientering.no.

26-åringen fra Gjøvik har bakgrunn som trener i blant annet Heming, Fossum og nå Bækkelagets SK. I tillegg har han vært trener på Wang Toppidrett i tre år.

 

Yppet seg i terreng-NM

Mens de fl este var opptatt med natt-NM og norgescupfinale i orientering, benyttet et par andre o-løpere muligheten til å teste løpsformen i NM terrengløp i Trondhjem.

Trond Einar Moen Pedersli løp inn til sjuendeplass på 10 kilometer i mennenes seniorklasse. Trønderen brukte 32.28, nøyaktig minuttet bak vinner og klubbkamerat i Strindheim – skiløperen Didrik Tønset som tok et suverent NM-gull.

I kvinneklassen ble Andrine Benjaminsen fra Lillomarka nummer ni. Med tiden 22.45 var hun 1.22 bak gullvinner Sigrid Våg på den seks kilometer lange løypa for senior kvinner.

 

Unge arrangører i PWT Cup

En håndfull juniorer gikk inn i arrangørrollen da PWT Cup for ungdommer bla avsluttet i begynnelsen av september.

– Vi skal arrangere på ungdommens premisser, fastslo juniorene før ungdomscupen i Buskerud.

På kartet Steglevann var det fellesstart i 13-14 og 15-16 årsklassene. Med god løypelegging og spredningsmetode underveis, ble det god spredning i de fleste klassene i terrenget hvor det var blanding av gammel granskog og åpen furuskog.

Kanskje følte noen at seinsommerlyngen var noe frodig og høy, men det var sjelden kort vei til målgang og avslutning av årets ungdomscup, sponset av PWT, ifølge orientering.no.

 

Sterkt av Dæhli

Den norske veteranen Sigurd Dæhli gjorde en solid avslutning av sesongens Europacup i Pre-o i Praha.

Med 3. plass i Tsjekkia kunne han reise hjem fra sesongavslutningen med en 4. plass sammenlagt i Europacupen 2018.

Etter fem konkurransehelger gjennom hele sesongen, fordelt på Finland, Latvia, Italia, Danmark og Tsjekkia, vant Jan Furuz fra Slovakia Europacupen i Pre-O sammenlagt

O-idolene

Posted on by administrator

– Dette er det største jeg har gjort i o-løypa, sa Tobias Alstad fra Frol IL til orientering.no etter at han vant gutteklassen i årets O-idol i Sandefjord.

– Sprinten på Hovedløpet der jeg ble nummer to – var bra, men dette er det helt klart beste skogsløpet jeg har gjort mot de beste i Norge, fortsatte karen som hadde ei upåklagelig helg i Sandefjord.

På oppvarmingssprinten i Bugårdsparken dagen før ble det andreplass. Men i skogen i Kodal måtte også Tobias ut på en ekstrarunde.

 

FLERE BOMTURER

– Jeg fikk en halvannet minutts bom på 12. post, men ellers var det bra, kommenterte unggutten som altså nå kan titulere seg årets O-idol.

For det var flere som bommet i Kodal. Nydalens Kornelius Kriszat-Løvfald (2. plass) og Ådne Skjærstein, Tyrving (3. plass) la fra seg drøye to minutter før de stemplet på tredjeposten. Cornelius Bjørk fra arrangørklubben Sandefjord OK hadde grepet om seieren inn mot 13. og nest siste post. Så ballet det seg til. De 22 sekundene han ledet med på posten før ble til flere minutter i minus. I seks minutter gresset han rundt i grøntfeltet før skjermen dukket opp. Dermed ble det fjerdeplass – 6.08 bak Tobias Alstad.

 

ODA-REVANSJ

En manglende postskjerm under Hovedløpets langdistanse kunne veltet O-idolmulighetene for Nydalens SKs Oda Scheele. Bronsen på sprinten reddet O-idolstarten. Dermed smakte seieren ekstra godt.

– Jeg er veldig fornøyd med å vinne, og jeg vil si at O-idol er like moro som Hovedløpet, sa Oda til orientering.no etter seieren. Nå står hun med seier fra både Hovedløpet, den sørget hun for da hun var 14 år, og O-Idol.

– Jeg har hatt en nedadgående kurve på Hovedløpet- dermed var det gøy å vinne, sa Oda som gjorde kloke veivalg løpet gjennom.

Hun var til slutt klar D16-vinner i det krevende Vestfold-terrenget i Kodal – over tre minutter foran Gjø-Vards Kristine Kravdal som igjen var stødig helt i toppen etter et par småfeil. Malene Jebsen fra Heming Orientering sikret tredjeplassen.

 

VIL ENDRE REGLENE ETTER DISK I O-IDOL

Kongsberg o-lag foreslår å endre to punkter i konkurransereglene etter at to løpere ble diskvalifi sert i O-idol i Sandefjord.

Både Kongsbergs egen Åsne Haavengen og Nils Tveite fra Ås ble disket for å ha løpt på dyrket mark. I H21 løp blant andre Anders Nordberg over det samme jordet – uten å bli disket.

Nordberg hadde «retten på sin side» fordi han deltok i et internasjonalt løp. De to 16-åringene ble diskvalifisert på bakgrunn av et særegent norsk regelverk.

 

UKLARHETER

– Dette handler ikke om Åsne og Nils, de har brutt regelverket. Men eksemplet i Sandefjord viser hvor kompleks vårt regelverk er, og behovet for å forenkle dette og ha samme regelverk som resten av verden, sier Bjørn Haavengen i Kongsberg o-lag.

Han er faren til Åsne, men bedyrer at klubbens forslag til endret regelverk handler om å unngå uklarheter. – Tiden er nok moden for å ta en revisjon av konkurransereglene. Kongsberg o-lag og Buskerud o-krets foreslår derfor å endre loven, sier Bjørn Haavengen.

TO PUNKTER

Forslagsstillerne ønsker derfor å fjerne følgende to punkter i konkurransereglene:

12.1.4: «Ferdsel på innmark, herunder bl.a åker, kulturbeite, hage og gårdstun (karttegn 415 og 527 i IOFs kartnorm) er forbudt, med mindre det er opplyst noe annet i PM»

21.8.6: «Dyrket mark (karttegn 415) og bebyggelse (karttegn 527) er forbudte områder. Arrangøren kan i PM gjøre klar at enten dyrket mark eller bebyggelse eller begge kan passeres.»

– Disse to punktene er særnorske regler og ikke i samsvar med den internasjonal kartnormen. Orientering har blitt en mer og mer internasjonal idrett. Norske familier reiser utenlands og deltar på o-løp, mens utlendinger deltar i Norge. Det er derfor viktig at vi har felles regler med andre land, mener Bjørn Haavengen.

 

KAN MISFORSTÅS

– Kartnormen sier at arrangør skal legge på rød skravering for dyrket mark som det ikke kan løpes på. Mange norske arrangører følger kartnormen og legger på rødt slik at deltagerne ikke er i tvil om forbudt område. Dette var ikke tilfelle i O-idol-klassene i Sandefjord, samtidig som det ikke var skrevet noe om dette i PM.

Dermed er det konkurransereglene som overstyrer kartnormen. Vi har derfor to regelverk som motsier hverandre, kommenterer Haavengen. Han mener også det er en spire til misforståelser både for arrangør og deltagere, når det på et og samme o-løp opereres med ulike regler.

– Da kan vi oppleve at den internasjonale kartnormen gjelder for noen, og de norske konkurransereglene for andre. Nå er det slik at du må studere den internasjonale terminlista for å finne ut hva som er et såkalt WRE-løp. På bakgrunn av dette mener vi det vil være riktig å endre de norske konkurransereglene, slik at de samsvarer med de utenlandske, avslutter Bjørn Haavengen.

 

NOF-styret støtter ikke forslaget

Styret i Norges Orienteringsforbund støtter ikke Buskerud og Kongsbergs forslag til regelendring.

– Med bakgrunn i VDG avtalen og forholdet til grunneiere, mener vi det er riktig å beholde reglene slik de er i dag. Styret er imidlertid av den oppfatning at dette med forbudte områder skal tydeliggjøres i PM. sier NOF-president Astrid Waaler Kaas.

Hun peker også på allemannsretten som et argument for å opprettholde dagens regelverk på området.

– Det er bakgrunnen for at vi har andre regler enn utlandet, sier Astrid Waaler Kaas.

Gaute på plass i A-laget

Posted on by administrator

– Det er en anerkjennelse. I fjor savnet jeg kanskje litt matchingen mot de aller beste. Nå får jeg den muligheten selv om det nok hadde vært en del åpne høyøkter for oss som bor i Østfold, sier Ammerudgutten som har vært gjennom sin første sesong i Fredrikstad-drakta.

Sammen med forloveden Kamilla Olaussen og Marie Olaussen har han startet treningsåret med 22 dager i 2000 meters høyde i Flaggstaff, Arizona.

– Målet er begge skogsdistansene i VM. Foran årets sesong var langen i fokus, nå blir det nok i tillegg litt mer teknisk fokus på mellomdistanse, sier Gaute

 

A-LAGET 2019

Damer

Sigrid Alexandersen, NTNUI (NY) Marianne Andersen, Kristiansand OK Andrine Benjaminsen, Lillomarka OL Ida Marie Næss Bjørgul, Halden SK Silje E. Jahren, Raumar Orientering (NY) Anne M. H. Nordberg, Nydalens SK Kamilla Olaussen, Fredrikstad SK (NY)

Herrer

Magne Dæhli, Halden SK Eskil Kinneberg, IFK Göteborg Olav Lundanes, Halden SK Gaute H. Steiwer, Fredrikstad SK (NY)

 

NEXT GENERATION

SPRINT

Damer

Victoria Hæstad Bjørnstad, Fossum IF Anine Lome, Hamar OK Malin Sandstad SPK Freidig (NY)

Herrer

Dag Blandkjenn Kristiansand OK (NY) Håvard Eidsmo, SPK Freidig Kasper Fosser, Heming Orientering Elias Jonsson, Nydalens SK Einar Melsom, Fossum IF Trond Einar Moen Pedersli, OL Trollelg

 

NEXT GENERATION

SKOG

Damer

Ingeborg Eide, Byåsen IL Ingrid Lundanes, NTNUI Marie Olaussen, Fredrikstad SK

Herrer

Eirik Langedal Breivik, Nydalens (NY) Audun Heimdal, NTNUI Paul Sirum, Frol IL

 

Disse er ute av gruppene fra 2018:

Håkon Jarvis Westergård, Varegg Heidi Mårtensson, Modum OL Emil Ahlbäck, Fossum IL

Forsvarer Nord-Norges ære med glans

Posted on by administrator

– Det er gøy å springe her. Konkurransen er mye bedre enn hjemme, sier en fornøyd Hans Urset etter 10,3 kilometer i krevende skogsterreng i Østfold. I fjor debuterte han med sølv og bronse i Hovedløpet. I år ble det 8. plass på langdistansen, før han klinte til med gull på sprinten i H15 i Kristiansand. På Blodslitet hadde han bare en jevngammel foran seg på resultatlista, de tre åndre er året eldre.

 

VANT BLODSLITET I 2001

I H50 gikk Gjermund Urset til topps foran Lars-Terje Arnevik fra Ringerike og Christian Vogelsang fra Nydalen. For 17 år siden vant han vant eliteklassa for senior i Blodslitet, da med etternavnet Hansen. – Det stemmer at jeg vant i 2001. Jeg tror faktisk jeg ligger på sjuendeplass på Blodslitets adelskalender. Men nå er det ungene som gjør at jeg driver på med dette. Det samme sier kona Anne Urset, som måtte stå over årets styrkeprøve på grunn av en forkjølelse. Det samme med datteren Mia (13). Hun lå syk hos bekjente i Oslo mens de tre andre var på Blodslitet, mens eldstedatteren Ida (18) var hjemme i Tromsø. – Hun er nok ikke like aktiv som de andre. Dessuten har hun slitt litt med sykdom, men nå har de funnet ut at hun lider av cøliaki, forteller mot Anne – opprinnelig fra Tolga i Nord-Østerdal.

 

AKTIVE I KLUBB OG KRETS

Hun og ektemannen traff hverandre mens de studerte på Ås. Nå bor de på Kvaløya utenfor Tromsø, der begge er aktive både i klubben og kretsen. – Vi fl yttet til Tromsø i 2001. Jeg har sittet i kretsstyret i Troms i fi re år. Både Gjermund og jeg er også trenere i BUL Tromsø, forteller hun. To ganger i uka har de fellestrening, den ene sammen med friidrettsgruppa i klubben. – Vi forsøker å samarbeide om ei ukentlig intervalltrening om vinteren. Den andre treninga er bare for o-gruppa med et snitt på kanskje 15 deltakere. Treninga skjer for det meste utendørs, men vi har en nødløsning på Universitetet. Der er det ei stripe med undervarme, forteller Anne Urset. Hun jobber i kartseksjonen ved Polarinstituttet, mens ektemannen er ansatt i Statens Vegvesen i Tromsø. Så godt som all fritid går med til orientering.

GOD, GAMMEL…: Gjermund Urset på vei mot seier i H50 i Blodslitet, 17 år etter at han vant eliteklassa i samme løp.

 

 

TIDLIG SESONGSTART

– Vi startet sesongen i månedsskiftet mars/april. Da var vi ei uke på samling i Spania med både trening og løp på programmet, forteller Anne. Der var også yngstedatteren Mia med – en tur som skulle vise seg å bety mye for hennes interesse for orientering.

– Hun var mest opptatt av fotball, og ikke så interessert i orientering. Men i Spania fikk hun et skikkelig kick, så nå har hun gitt seg med fotball og blitt veldig ivrig til å trene orientering, forteller moren. Hans og Gjermund var også påmeldt til løp både i Kristiansand og Vestfold i vår, men de ble avlyst på grunn av mye snø. Derimot fikk de med seg både pinseløpene på Kongsberg og O-festivalen i Bærum.

– Gjermund var med på O-festivalen. Så dro han hjem, mens Hans reiste til sommerløp i Nord-Østerdal der jeg kom nedover. Deretter var vi på O-Ringen 5-dagers i Sverige, mens jeg var med Hans til Hovedløpet. I tillegg var vi vært med på Tour de Trondheim før Blodslitet, forteller mor Anne.

 

PRIORITERING

Både hun og ektemannen er enige om at alt handler om livsstil og prioriteringer.

– Andre bruker penger på hus og hytte, vi på orientering. Vi prioriterer opplevelser så lenge ungene er interessert. Da drar vi dit det skjer, forsikrer far Gjermund. Det er sønnen Hans glad for. Tidligere slang han seg ofte med moren ut på treningsturer. Nå er det far Gjermund som er sparringpartner og læremester.

– Vi trener nesten alltid sammen. Han vet hva som kreves og hvordan du må trene for å bli god, forsikrer 15-åringen. Han går nå siste året på ungdomsskolen og har tenkt å starte på videregående hjemme i Tromsø neste år. Der har de egen toppidrettslinje for utholdenhetsidretter. Men om han skulle satse på å følge i farens o-spor også som senior, vet både Hans og faren at han sannsynligvis må flytte sørover.

 

ERFARINGSBAKGRUNN

Hjemme er det mest åpent terreng med myr. Du trenger ikke bruke stiene slik som her sørpå der skogen er tettere, fastslår 15-åringen.

– Hvis Hans har lyst til å satse mot toppen som senior, tror jeg det er nødvendig å flytte fra Tromsø. Der er verken miljøet eller konkurransen stor nok, slik som for eksempel i Trondheim og rundt Oslo, sier far Gjermund.

– I tillegg blir du fort utlært i det terrenget vi har. Oppskriften på å bli en god o-løper, er å skaff e seg en god erfaringsbakgrunn. Da må du oppsøke nye terrengtyper. Det ligger i kortene at Tromsø i så fall ikke er det rette stedet, tilføyer Gjermund Urset som endelig kan trekke pusten etter en lang sesong – men med planene klare for neste år.

– Den starter i Portugal allerede i vinterferien. Så blir det vel flere flyturer sørover i løpet av sesongen, fastslår Anne Urset.

I NORGESTOPPEN: Hans Urset har fl ere ganger i sommer vist at han matcher de aller beste 15-åringene i landet. I Blodslitet ble han nummer fem i H15-16.

 

 

Yppet seg mot gutta

Jeg får leve litt på det der, humrer Anne Margrethe Hauken Nordberg etter å ha matchet Bjørn Ekeberg og Ivar Lundanes på hennes siste langstrekk i Blodslitet.

Etter et teknisk ruskete løp syntes Nydalenveteranen det var kjekt å kjempe med Tyrving-duoen Ekeberg og Lundanes på langstrekket fra 24- til 25. post. Da var hun allerede ute av kampen om sin åttende seier totalt i Blodslitet.

– Jeg bommet på 1. posten, en til på den første sløyfa og den første posten på andresløyfa, forteller Anne Margrethe. Dermed var løper kjørt. Marie Olaussen fra Fredrikstad tok en populær seier på hjemmebane, fire og et halvt minutt foran Maren Jansson Haverstad fra NTNUI og med Hausken Nordberg på tredjeplass.

– Uansett er jeg veldig fornøyd med ikke å ha pådratt meg noen ”skavanker” etter fødselen for ti måneder siden. Fysisk gikk det greit å gjennomføre et så langt løp, sier 42-åringen som satser for fullt fram mot VM på hjemmebane neste sesong. Hun vil likevel ikke pushe kroppen for hardt de neste ukene.

– Så lenge jeg ammer på natta, fram til cirka seks måneder, gjelder det å ha litt is i magen, sier Anne Margrethe Hausken Nordberg. Ektemannen Anders Nordberg dokumenterte nok en gang solid høstform da han ble nummer to i H21E, der Emil Svensk tok sin andre seier på rad i Blodslitet – fem minutter foran nordmannen. Fossum dominerte juniorklassene for jenter med seier til Victoria Hæstad Bjørnstad i D19-20E og Pernille Katla i D17-18E. Kasper Fosser fra Heming tok en ny suveren seier i H19-20E, mens Isak Jonsson fra Nydalen avgjorde H17-18E til sin fordel med 22 sekunders margin med en håndfull løpere under minuttet bak.

GODT SELSKAP: Anne Margrethe Hausken Nordberg med Bjørn Ekeberg og Ivar Lundanes på slep ut på damenes siste sløyfe.