Som under NM-uken i fjor, hvor løperen fra Lillomarka OL fikk med seg de to individuelle gullene, var hun sterkest. Avstanden ned til Hausken Nordberg ble på over fire minutter, til bronsevinner Andersen nesten sju.
– Før start hadde jeg et håp om å løpe under stipulert, for to timer er lenge ute i terrenget. Og jeg har ikke løpt NM-ultralang som senior tidligere. Det var slitsomt, men gøy, sa hun etter seieren.
Respektløs
Til tross for liten rutine på distansen, var hun respektløs i inngangen til oppgaven. Og med en generalprøve – som staves halvhardt og halvlangt på sti – fra to dager tidligere i bagasjen, var det full fart fra start.
– Jeg løp ut offensivt. Naivt offensivt, kanskje. Dermed fikk jeg kjempe med meg selv siste halvdel.
Fysisk og mental kamp med seg selv, kombinert med ekstra fokus på teknikken da det var krevende skråliposter mot slutten, ga belønning i form av NM-gull.
PALLEN: De har stått der før – Andrine Benjaminsen, Anne Margrethe Hausken Nordberg og Marianne Andersen. FOTO: IVAR HAUGEN
Seigt mot slutten
Dermed måtte veteranen Anne Margrethe Hausken Nordberg – som ledet lenge underveis – nøye seg med sølv. – Det var seigt mot slutten, kommenterte hun.
En annen veteran, Marianne Andersen, ble nummer tre på årets første NM-distanse.
Løperen fra Nydalens SK refererte da til den episke femmila der Bjørn Dæhlie først gikk inn svenske Niclas Jonsson, før han i mildværet i japanske Nagano måtte slippe svensken og akkurat klarte å slite seg til mål – og gullmedalje under siste dag av OL.
Fra Eiksetra i Drammensmarka denne solfylte lørdagen midt i august var Aukrust Osmoen plassert mellom Olav Lundanes og Audun Heimdal i startlisten.
Tre forhåndsfavoritter
Da Lundanes måtte melde forfall på grunn av forkjølelse, ble det en historie mellom Heimdal og Aukrust Osmoen.
Førstnevnte – som med oppvekst på Konnerud må kunne si å være på hjemmebane i Drammen – var offensiv fra start.
Unggutten som nå løper for NTNUI, løp inn Aukrust Osmoen med to minutter allerede før det var løpt en halvtime. Som under femmila i Nagano-OL, hvor Dæhlie gikk inn Jonsson.
Så var spørsmålet om Heimdal – som Dæhlie i 1998 – skulle holde følge med sin konkurrent lenge nok til å få betalt i seier og gullmedalje.
Fikk luke
– Vi løp sammen en stund, men jeg følte meg var sterk så jeg hadde tro på at jeg kunne løpe fra ham på en eller annen måte. Spørsmålet var om jeg skulle løpe annet veivalg, eller «grille» ham på samme veivalg, fortalte Aukrust Osmoen.
Som endte på førstnevnte – altså ulike veivalg.
– Vi løp ulikt på flere strekk, uten at det ga noen utslag. Men på et strekk like etter langstrekket, fikk jeg luke. Og da hadde jeg god tro på at jeg skulle «ta det». Slik ble det også.
PALLEN: Osmoen sammen med Audun Heimdal og Håkon Jarvis Westergård. FOTO: IVAR HAUGEN
Første nm-gull
For det drøyde mer enn tre minutter fra Aukrust Osmoen løp i mål på lette bein, til Heimdal tok seg over mål – betydelig mer medtatt.
– Det var utrolig artig å dra det i land, smilte karen som med dette fikk sitt første individuelle NM-gull.
Heimdal skal ha for det offensive forsøket, men nå ble det med – nettopp – godt forsøk og sølvmedalje.
– Jeg fikk det skikkelig fysisk. Det var seigt å være med Jon (Aukrust Osmoen), måtte han erkjenne etter målgang.
Mer nm-moro
Østerdølen Aukrust Osmoen ser etter NMultralang frem mot mer NM-moro utover høsten.
– Jeg får satse på å fortsette trenden med gull under resten av NM-løpene.
Håkon Jarvis Westergård løp inn til bronse – snaue fem minutter bak vinneren.
Osmoen ristet av seg Heimdal og sikret gull
Jon Aukrust Osmoen gjorde små veivalgsfeil i starten og ble tatt igjen av Audun Heimdal som startet to minutter bak, allerede på 4. post.
Audun Heimdal og Osmoen løp sammen på langstrekket til 6. post. På de påfølgende kortstrekkene fikk Osmoen ei lite luke før langstrekket mot 9.posten – deretter spiste han inn Heimdals forsprang og overtok ledelsen da han stemplet på 12. post.
I mål var seiersmarginen blitt 1.39 ned til NTNUIs Audun Heimdal som tok sølvet.
Håkon Jarvis Westergård åpent sterkt, men «mistet» mye tid med sitt veivalg til 6. post.
Westergård var raskest på langstrekket til 11. post der han foruten en rettere utgang løp ganske identisk med Heimdal.
Westergård var forøvrig blant de som valgte veien i nord mot 18. posten – forskjellen på beste strekktid var bare 15 sekunder.
SISTE DELEN AV H21
Andrine holdt gullfarten helt til mål
NM-dronningen fra sist høst, Andrine Benjaminsen, sikret gull i sitt første NM Ultra som senior og henviste veteranene til de neste trinnene på pallen.
Selv om Lillomarka-løperen tråkket til fra start, var det imidlertid trebarnsmoren Anne Margrethe Hausken Nordberg fra Nydalens SK som styrte løpet helt til nesten halvannen time var unnagjort.
Etter nesten to minutter bedre strekktid enn Andrine til 5. post, så det ut til at veteranen med fem ultra- gull, var på vei mot sitt sjette.
Da Andrine etter flere gode strekk hentet nesten minuttet til 8. post der Hausken svingte unødvendig mye ved passering av tjernet – og Hausken mistet drøye minuttet til 9. – var det imidlertid Lillomarka-løperen som kjørte løpet mot mål.
Marianne Andersen har vunnet ultradistansen tre ganger tidligere, men var i realiteten ikke oppe og kjempet med duoen i toppen. Bare to «beste strekktid» holdt ikke. Det ble bronse.
– Jeg hadde to hovedambisjoner da jeg ble leder i kartkomiteen: 1) MapAnt. 2) Flere unge karttegnere, forteller 63-åringen – opprinnelig fra Porsgrunn, men nå bosatt i Oslo og Nydalen- medlem i flere år.
MapAnt er autogenererte eller maskingenererte o-kart med en detaljrikdom og informasjon som langt overgår andre tilgjengelige kartbaser for folk flest.
Finnene har hatt slike kart i fem år. Nå har Terje sammen med Henning Spjelkavik og Jan Kocbach kartlagt omtrent 90 prosent av Norge, og med enda bedre kvalitet enn finnene.
Umulig uten kartverket
– Vi har brukt data hentet fra Kartverket, som er i ferd med å skanne hele landet med laser, samt FKB-data hos kommunene, forteller Mathisen som berømmer en annen o-løper for innsatsen, Einar Jensen.
Som avdelingsdirektør i Kartverket har han vært pådriver for og primus motor for arbeidet med Kartverkets NDH-prosjekt (Norsk Detaljert Høydemodell) som ligger til grunn for de autogenererte kartene.
Men det var koronaviruset som virkelig fikk arbeidet med MapAnt til å skyte fart. Plutselig satt trioen Mathisen, Spjelkavik og Kocbach på hjemmekontor med mer tid til å jobbe med prosjektet.
Og nordmenn fikk beskjed om å feriere i eget land.
Eskalerte under koronaen
– Vi ønsket å gi folk en mulighet til å bruke MapAnt når de skulle på norgesferie. Derfor eskalerte vi opp prosjektet, gikk til anskaffelse av flere maskiner og bygget opp en ny server med større kapasitet. Fem-seks maskiner gikk døgnet rundt. Tøffest var det i begynnelsen av juni. Da hadde vi opptil 200 maskiner i sving som prosesserte 10.000 kvadratkilometer i døgnet, forteller Terje Mathisen.
Målet var å dekke 2/3 av landet til sommerferien. Fasiten ble omtrent 90 prosent.
– De gjenstående 10 prosentene har ikke Kartverket utviklet laserdata for enda. Juli har vi også brukt til å tette noen småhull, forteller Terje Mathisen.
Alt på dugnad
Alt arbeidet med MapAnt har de tre ildsjelene utført på dugnad. Terje har ikke tall på hvor mange timer han har brukt.
– He-he-he, det er i hvert fall mange hundre, humrer han.
Utgifter til blant annet maskiner og diskkapasitet har de også besørget sjøl så langt.
– Men vi har fått et forhåndsløfte om å få dekket faktiske utgifter. Vi kommer helt sikkert i mål under 100.000 kroner, påpeker han.
Og kartkomiteens leder ser mange bruksområder og muligheter for bruken av de autogenererte kartene.
Uante muligheter
– I tillegg til en egen nettside, lager vi måter å kople seg til som bakgrunn for mange andre applikasjoner. Vi vet det i så måte er mange som etterspør bedre kart, blant annet med detaljerte høydekurver, stup og skrenter.
For eksempel så har Henning Spjelkavik allerede laget en løsning som gjøre det mulig å bruke MapAnt kart som bakgrunn for søk og redningsaksjoner utenfor tettbygd strøk. Der har man inntil nå vært nødt til å bruke enten flybilder eller kart helt uten terreng- detaljer.
– Den samme løsningen kan også brukes av andre kart-applikasjoner, selv så har jeg i mange år brukt appen OsmAnd som gir tilgang til Open- StreetMap kart fra mine Android mobil-telefoner. Nå kan jeg også bruke MapAnt i det samme programmet, avslutter Terje Mathisen.
BEGEISTRET: Sindre Langaas har brukt MapAnt i flere sammenhenger denne sommeren, blant annet tur-o-poster i Usynlig-O i Ørsta. Foto: Ingrid A. Pedersen
– Bøyer meg i hatten
Sindre Langaas er blant flere som har testet og tatt i bruk MapAnt. Oslo-karen legger ikke skjul på at han er imponert over de autogenererte kartene.
– Jeg «bøyer meg i hatten». Terje Mathisen, Jan Kochbach og Henning Spjelkavik har gjort en kjempejobb, fastslår han.
Også Sindre Langaas roser Einar Jensen for den jobben han har gjort i Kartverket. At Jan Kochbach i tillegg har utviklet et verktøy som gjør det mulig å knytte MapAnt opp mot Usynlig-O og Livelox er han også takknemlig for.
Ei gullgruve
– Løypelegging er noe jeg trives med. Jeg har sjøl tilbudt o-løyper blant annet på Haramsøy og tur-o-poster rundt Ørsta. Til «Usynlig-tur-O» i Ørsta har jeg også lagd en brukerveiledning, sier Langaas – sjøl halvt ørsting.
Og det er nettopp i områder med flott terreng, men uten kart og o-aktivitet Langaas tror MapAnt først og fremst vil være til nytte.
– Østerdalen er et slik område. Både der og mange andre steder tror jeg det kommer mange tilbud neste sommer. MapAnt er ei gullgruve for de som ønsker å løpe på kart i områder som tidligere ikke har blitt kartlagt, fastslår han.
Sindre Langaas håper også MapAnt kan bli et nyttig verktøy for vanlige turgåere.
– Nå er det mulig å lage et opplegg rundt turisthytter og andre steder der folk kommer for å overnatte og benytte naturen. Tur-poster i kombinasjon med Usynlig- O må være en flott måte å ta MapAnt i bruk på.
Fb-forum
En annen Nydalen-løper, Helge Stubberud, la tidligere i sommer til rette for et forum hvor en kan drive med erfaringsutveksling og diskusjon. Facebook-gruppen mapant.no har allerede passert 2000 medlemmer.
– Gjennom forumet tror jeg Terje og de andre har fått tips og tilbakemeldinger som har gjort det mulig å oppdatere og forbedre MapAnt gjennom sommeren. Og selv om kartene ikke er perfekte sammenlignet med vanlige o-kart, er de mer enn bra nok til å bruke til ulike o-opplegg. Høydekurver, stup og skrenter holder veldig bra kvalitet. Kommunale stidata er ofte veldig dårlige, men dette er det fullt mulig å gjøre noe med ved å ta i bruk MapAnt og komme med tilbakemeldinger, sier Sindre Langaas.
Slik bruker du Mapant og løypelegging i 2DRerun Courseplanning
Gå inn på MapAnt.no. Last ned utsnitt ved å trykke på nedlastingssymbol oppe i høyre hjørne og velge et område. Du kan se når du har f.eks. A4 10.000 der størrelse på utsnitt oppgis.
Trykk «Print Course PDF» og du er klar for å komme deg ut i terrenget. Her er sluttresultatet!
– Et godt grunnlag for å drive tur-o og stolpejakt
Både Astrid Waaler Kaas og Bernt Bjørnsgaard, henholdsvis president i NOF og styreleder i Foreningen Stolpejakten, berømmer jobben Terje Mathisen & co har gjort for å utvikle MapAnt.
ASTRID WAALER KAAS
– De tre til sammen har gjort en kjempejobb, sier Astrid Waaler Kaas.
– Absolutt. Det er en fenomenal innsats de har lagt ned, sier Bernt Bjørnsgaard.
NOF-presidenten har registrert at mange har brukt MapAnt godt i løpet av sommeren.
– Dette er et strålende verktøy for oss som driver orientering i o m r å d e r som tidligere ikke har blitt kartlagt. Her kan vi lage både tur-o og stolpejakt på enkle kart, påpeker hun.
Hun tror også mange utenfor o-familien er interessert i å få tilgang til gode kart.
– Utfordringen blir å «få ut» dette til de utenfor kjernefamilien, påpeker Waaler Kaas.
Også Bernt Bjørnsgaard mener MapAnt er en drøm for o-sporten og et godt grunnlag for å drive stolpejakt.
– Det løser mye tilknyttet arrangørsiden for oss. Samtidig er dette rådata der mye lokalkunnskap som for eksempel stier er mangelfullt. Spesifikk detaljkunnskap er viktig når du skal drive med stolpejakt.
– I urbane strøk er det også noen mangler ved MapAnt, men for arrangører som ikke har kart fra før, er det et godt verktøy, sier Stolpejakt-sjefen.
GODT UTGANGSPUNKT: Pr. idag skiller ikke fargene i tettbygde strøk godt nok mellom offentlige åpne plasser osv. Alt er «oliven», men mapant.no gir et godt utgangspunkt det er enkelt å gjøre noe med.
I seks år har Lasse Arnesen ledet de 12 ansatte ved orienteringsforbundets kontor på Ullevaal Stadion. Når han starter i COWI rådgivning 1. november, blir han seksjonsleder i det som skal bygges opp som en vannkraftavdeling.
Den tidligere alpinisten med 8. plass fra OL-1992, vil ta med seg mange gode minner fra årene i Norsk Orientering, men innrømmer at jobben var bredere enn han trodde.
– LITT OVERVELDENDE
– Det var veldig omfattende og mye mer enn jeg trodde. Det var møter med utvalg, komiteer og forbund utenfor o-familien. Jeg ante vel ikke hvor stort idretts-Norge var. Det er mye mer enn å lede 12 mennesker på kontoret. I startet var det litt overveldende, men etter hvert veldig fint.
– Hva har vært det mest morsomme?
– Det er vanskelig å si, men jeg felte en tåre under åpningsseremonien for siste års VM i Østfold. Vi hadde snakket om VM i tre og et halv år. Jeg hadde vært med rundt helt fra vi besøkte arrangør-kandidatene… Da var det stort da det hele åpnet, sier han og legger til:
– Men det gleder meg også stort og se aktiviteten rundt omkring i kretser og klubber. Mange tar ansvar, og selv om vi ikke har blitt mange flere, har vi snudd en trend og ikke hatt en medlemsnedgang slik mange andre forbund har hatt.
Generalsekretæren legger ikke skjul på at han er fornøyd med at administrasjonen i forbundet så langt har kommet gjennom corona- krisa uten permitteringer.
– I forbundet har vi snudd oss rundt og styrt ressursene etter behov. Det er gjort en kjempejobb i forbund, kretser og klubber for å tilrettelegge løp etter smittevernreglene. Nå er nok vår «idrettshall» ganske stor og gjør det enklere å overholde smittevernreglene enn i flere andre idretter, men vi har jo fått til
en del.
– Hva er du mest fornøyd med?
– Det er vanskelig å peke på en enkeltting. Jobben som generalsekretær er ikke et sted der du kan «finne opp kruttet» – mye tid går til drifting. Men jeg synes vi er flinke og har gode medarbeidere på alle områder. Skoleorientering er noe av det mest spennende med tanke på rekruttering. Vi har fått til god matching mellom lærere og klubbledere som gjør det enklere og mer spennende for skolene å bruke orientering som en del av undervisningen.
– Hva har imponert deg mest?
– Kanskje gledet meg mer enn imponert meg, men det er gøy å se klubbene gjøre det de kan for at løp og treninger skal bli så bra som mulig. Dugnadsånden og frivilligheten er stor.
– SLENGER MED LEPPA
… og største nedturen?
– Jeg er negativt overrasket over at o-løpere mener så mye og sier det høyt på sosiale medier som reaksjon på uttak og beslutninger som er gjort på demokratisk vis. Reaksjonene etter kretsledermøtet sist høst ble stygge og inneholdt til dels direkte personhets. Det samme opplevde IOF etter episodene i Kina sist høst. Saklige argumenter og uenighet bringer oss videre, men jeg skulle sett at vi unngår å slenge med leppa på sosial medier.
SPONSOR-SKUFFELSE
– Hvordan vil du beskrive status på norsk orientering i dag?
– Jeg mener vi ligger godt an, med en ordnet økonomi selv om vi gjerne skulle hatt mer. Jeg skulle ønsket at vi slapp egenandel fra elitelagene innen orientering og ski-orientering og er skuffet over meg selv over at jeg ikke har skaffet en sponsor. Jeg håper min etterfølger kan klare dette.
– Hvorfor har ikke dette ordnet seg?
– Jeg har fått god hjelp fra styret den siste tida og sammen mener vi at vi har jobbet bra. Men det har ikke gitt noe resultat. Selv om vi hadde en god dekning rundt VM, er o-idretten for lite i media. Sponsorer synes ikke at det gir tilstrekkelig avkastning å samarbeide med oss mot eliten. Vi har også jobbet med «breddealternativet » – med en «godt utdannet idrett, friluft og positivitet», men uten napp.
– Hva mener du er den største utfordringen framover?
– På grunn av coronapandemien har flere vært ute i skog og mark. Utfordringen er å få en del av disse til å begynne med orientering. Vi klarer ikke å tiltrekke oss mange nye – annet enn fra vår egen o-familie. Jeg tror det finnes en mulighet blant ikke-etniske nordmenn der flere har vist interesse.
– TA SIGNALENE FRA GRASROTA
– Hvilke råd vil du gi til din arvtaker?
– Lytt til organisasjonen, vi er der for klubbene. Det er viktig å ta signalene fra grasrota og forsøke å få gjennomført rådene, sier Lasse Arnesen og legger til:
– Vi må innse at det ikke er alle som engasjerer seg. Det er ikke gitt at alle beslutninger som tas på demokratisk vis når ned i organisasjonen. Da jeg begynte i jobben for seks år siden, hadde jeg ikke hørt om 1%-målet. Det hadde ikke vært fokus i min klubb Heming Orientering. Det er ett symptom på at ikke alle er like engasjert.
Nå blir Lasse Arnesen borte fra kontoret på Ullevaal, men ikke i Hemings grønn-hvite klubbdrakt.
Det blir fortsatt klubboppgaver, løp i veteranklassene, oppfølging av en satsende sønn og jakt på flere stolper sammen med kona Signe.
– O-idretten sitter jo der, langt inn i hjertet. Jeg kommer til å være der, men nå er det ikke lenger en jobb – bare en fin hobby.
– Det ligger ikke noe drama i dette. Jeg føler at jeg mangler «bitte-litt» motivasjon for å gjøre jobben så godt som jeg selv ønsker. Da er det klokest å si takk for seg. Slik var det også da jeg var aktiv. Jeg kunne sikkert holdt det gående i 10 år til, men da jeg merket at «noe manglet», var det like greit å finne på noe annet. Det var alt eller ingenting – slik er det nå også, sier 41-åringen som selv tok fire VM-gull og en bronse i perioden 1999-2005.
Med et sprint-VM og et skogs-EM som forsvant med Corona-viruset, ble det dermed bare to VM og ett EM med Jørgen Rostrup som landslagssjefsjef. Fasit: 7 VM-medaljer der 5 var gull – og 4 EM-medaljer der to var i gull.
At Corona-krisa veltet det planlagte sprintmesterskapet og skogs-EM i Tsjekkia – var det avgjørende for beslutningen om å si «takk for deg»?
– Nei, det var ikke avgjørende. Jeg så fram mot sprint-VM i Danmark og gledet meg til å se hvor Norge sto som sprintnasjon med gode løpere og gode forberedelser. Så ble det ikke slik, men i stedet mye hjemmesitting og lite reising og samlinger. Det var dritkjipt og kjedelig. Etter VM på hjemmebane i fjor var jeg ganske tom og utslitt, men regnet med at det skulle svinge seg opp utøver høsten. Jeg ventet på at det skulle ordne seg, men så gjorde det ikke ordentlig det.
Når tok du beslutningen?
– Den kom vel utover våren. Jeg har vært klar på at jeg skulle gi meg mens det var gøy. Jeg trives godt med støttegruppa og løpergruppa, men mangler litt selv for å kunne gi nok.
Hva kan du si om statusen på langslagsgruppen nå når NM nærmer seg?
– At vi har litt for mange skadeproblemer – spesielt blant de yngre. Mange er for dårlige til å tolke kroppens signaler eller be om hjelp. Det er utøverne selv som må si stopp, sier Rostrup.
GODE MINNER: Trioen med individuelle medaljer under VM 2019.
Skadesituasjonen, betyr det at de har fått for dårlig oppfølging?
– Oppfølgingen kan være bra eller dårlig, men det er uansett løperne som har ansvaret. Det hjelper ikke å snakke om de ikke hører etter. Sånn sett er det enklere å følge opp en lagidrett som fotball der du er med treningsgruppa to ganger daglig. Da er det enklere å optimalisere utviklingen og minimere skadesituasjonen.
Hva er du mest fornøyd med etter disse tre årene?
– Jeg er fornøyd med at det har blitt mange medaljer for herrene og at vi har fått en struktur på gruppa som er god. Vi er godt organisert med et støtteapparat der Susann (Barkholt) er i 100 prosentstilling og Eskil (Gullord) får tid nok til å være trener uten altfor mye logistikk.
Noe du ønsket å oppnå, men ikke har fått til?
– Jeg er lei meg fordi vi mangler medaljene på damesiden. Det var en ambisjon.
Hva blir viktigst for din etterfølger?
– Å tilføre utøverne og støtteapparatet ytterligere energi. Jeg håper strukturen i utøver- og støttegruppa beholdes, men det trengs en som kan pøse på med energi. Det er ikke noe hokus pokus.
Du har vel også noen råd?
– Jobb hardt. Sørg for å være mye ute der løperne befinner seg. Det er i treningsmiljøene og i treningssituasjonene du skal gjøre jobben. Det krever mange reisedøgn, men betaler seg.
Hva anser du som det største øyeblikket i din periode?
– Jeg har ingen enkeltøyeblikk å trekke fram, men sprintstafett-medaljen fra EM 2018 var noe å legge merke til. Olav (Lundanes) har jo tatt en del gull, Eskil (Kinneberg) har gull og Kasper (Fosser) og Magne (Dæhli) medaljer. Det har vært nok å glede seg over, men det er slik at en gleder seg ei lita stund før en snur seg og ser videre. Mot neste mål.
Og der dukker det opp nye navn…?
– Jeg mener vi har fått løftet fram flere unge løpere som har fått mange sjanser. Jeg håper vi får se resultater av dette snart – det er store talenter som har fått blomstre, men som kan blomstre mer. Det gjelder både damer og herrer.
GODE MINNER: EM-bronsen under stafetten 2018.
Hva har overrasket deg?
– Så lenge du har holdt på selv som aktiv, vet du hva dette gjelder. Du vet at folk har gode og dårlige sider. Ingenting har overrasket meg – det har ikke forandret seg en dritt siden jeg selv var i løpergruppa.
Hva har imponert deg?
– Jeg imponeres sjelden. Jeg er tilhenger av hardt arbeid, da får en som fortjent. Jeg vet hva som ligger bak prestasjonen enten det er 1. eller 7. plass.
Hvilke råd har du til unge løpere med VM-ambisjoner?
– Jobb hardt, så får du som fortjent. Føler du ikke at du får som fortjent, så jobb hardere.
Hva nå? Hva skal Jørgen Rostrup gjøre når ny landslagssjef er på plass?
– Jeg skal jobbe lokalt som personlig trener på Sats i Kristiansand. Kort vei til jobb og fleksibel arbeidstid skal bli bra. Jeg får jobbe med trening og utvikling og kan kombinere med min bakgrunn som fysioterapeut. Som en del av Starts trenerapparat før tida som landslagssjef har det vært mye reising de siste 11 åra. Det skal bli fint å kunne følge opp barna på 11 og 8 år tettere.
Uten deg som sjef riktignok, men hva heter Norges neste verdensmester i orientering?
– Jeg hadde en kort samtale med meg sjøl. Det var ingen annen utvei enn å kansellere samlinga, forteller toppidrettsansvarlig i skiklubben, Emil Wingstedt.
Dermed ble det Nord-Østerdal i stedet for Tsjekkia for Haldens stjernegalleri med Olav Lundanes og Magne Dæhli i spissen.
Ingen indikasjoner
For etter at Europa gradvis åpnet opp igjen og reiserestriksjonene ble lempet på, var Tsjekkia blant flere land som norske myndigheter igjen advarte mot å reise til seinere på sommeren.
– Vi hadde ingen indikasjoner på nye restriksjoner da vi planla samlingen i Tsjekkia i juni. Jeg kjenner også til flere nasjoner som har vært der i sommer. De traff optimalt, mens vi var uheldige med «timingen », sier Emil Wingstedt.
Han er krystallklar på at det aldri var tvil om avgjørelsen.
– Både løpernes egen sikkerhet omdømmet dersom noen skulle dra med seg smitte hjem, gjorde valget enkelt. Og at det ikke lenger var mulig å få reiseforsikring.
KJIPT
Olav Lundanes hadde gjerne sett at det ble samling i Tsjekkia i høst. Nå må han krysse fingrene for at landslagets to planlagte VM-samlinger i oktober lar seg gjennomføre.
– I mai så det ikke ut som vi kunne forvente å reise til Tsjekkia i hele år. Så gikk det bedre, og jeg begynte å få trua og la planer for å reise. Da er det kjipt at det kom et tilbakeslag, sier 32-åringen.
Lundanes hadde i utgangspunktet planlagt å reise til Tsjekkia fem ganger. Slik blir det neppe.
– Det er et litt spesielt terreng der, og således viktig med forberedelser. Samtidig har det vært litt begrenset med spesifikke VM-forberedelser de siste årene, all den tid det arrangeres VM hvert år, minner han om.
VANSKELIG
I likhet med mange andre innrømmer VM-kongen at han sliter litt når han ikke vet hva han skal forberede seg fram mot.
– Det er litt vanskelig. Vi får jo trent like bra hjemme, men må også ta forholdsregler og hele tiden forsøke å gjøre det som er mest fornuftig. Det er viktig å ikke bli smittet – vi skal jo bruke lungene i framtida også. Derfor blir det hele tiden en balansegang når alt er så uvisst som akkurat nå, innrømmer han.
For verken han eller andre har noen garanti for at neste års VM lar seg gjennomføre. De kan bare leve i håpet.
– Hvis det kommer en avklaring seinest tre måneder før og det lar seg gjøre for de fleste å reise til Tsjekkia i april, tror jeg alle er så sugne på å løpe VM at de vil takke ja. Det viktigste er at alle de beste nasjonene får delta.
IKKE HELT KOMFORTABEL
Magne Dæhli har gått skadet siden VM i Østfold i fjor og har hatt fokus på å bli kvitt skaden mer enn det forestående VM i Tsjekkia neste år.
– Etter å ha gått skadet i ett år, begynte jeg å glede meg til litt mer spesifikke VM-forberedelser. Jeg følte forutsigbarheten begynte å bli litt bedre med tanke på koronaviruset utover sommeren, før vi igjen er der at det er nesten håpløst å planlegge fram mot VM, sier fjorårets bronsevinner på mellomdistansen.
33-åringen innrømmer at han ikke er helt komfortabel med situasjonen.
– Jeg er en som liker å lage planer. Nå føler jeg at jeg knapt nok kan lage en plan for den neste måneden.
Magne Dæhli kan bare håpe at ting roer seg utover høsten, og at utøvere fra alle nasjoner får tilnærmet like muligheter til å forberede seg til VM.
FAIR PLAY
– Det er jo et aktuelt scenario at ting ikke går så bra, og da er det litt frustre rende å se tsjekkerne trene i VM-likt terreng, mens andre ikke får muligheten. Avhengig av hvor lenge det varer håper jeg IOF er såpass opptatt av fair play at de kan ta visse forholdsregler, sier Magne Dæhli.
Emil Wingstedt håper også det lar seg gjøre å reise til Tsjekkia i løpet av høsten, men mener det ikke er noen krise dersom de må vente til våren neste år.
– Vi har et godt bilde av hva som venter oss i Tsjekkia. Vi rekker fint to samlinger før VM selv om vi må vente til neste år og skal klare å stille godt forberedt selv om høsten ryker. Men vi har bra kontakter i Tsjekkia og kan dra på kort varsel dersom det åpner seg en mulighet.
– Jeg har tro på at det lar seg gjøre å få til ei samling i løpet av høsten, sier Halden SKs eliteansvarlige.
Det er kupert i Østmarka. Pulsen stiger raskt i det vi forlater parkeringsplassen nedenfor Sandbakken i retning ei lita, bevokst myr omtrent halvannen kilometer oppe på åsen. Det er mange høydemeter, men der står den. Post 45. Ola Dilt.
Det er bare å trekke pusten og vente.
PÅ POST: Torbjørn Nørbech på dagens femte tur-o-post, ei lita myr ved Sandungen i Østmarka.
Startet i 1973
Torbjørn Nørbech, Dag Norum, Øyvind Stene, Svein Eriksen, Steinar Skoglund, Kjell Winther og Jørn Bue Olsen har alle en ting til felles. De studerte på NTH i tidsrommet 1966 til 1973. Studietida endte også med et varig vennskap som de har beholdt siden de la ut på en fjelltur sammen i 1973.
– Kjell og jeg kjente hverandre før vi dro til Trondheim. Vi løp begge i klasse G2 fra vi var 13-14 år gamle, men det var i Trondheim vi ble kjent med de andre, forteller Dag Norum.
– Det stemmer, det. Og i 1973 startet vi med onsdagstreninger. 40-45 uker i året har vi møttes til trening, helst ski om vinteren og orientering om sommeren. Da plukket vi også opp Jan Haugen. Det er bare i feriene vi ikke har trent sammen på onsdager, forteller Øyvind Stene.
SNART KLAR: Øyvind Stene skifter og gjør seg klar til nok ei treningsøkt.
Faste plasser
Kjapp hoderegning forteller at det blir godt over 1000 fellestreninger. Og det går på omgang å invitere hverandre.
– Den som inviterer spanderer også middag etterpå. Da har vi faste plasser rundt bordet, forteller Dag Norum.
Da koronaviruset slo til, ble det en drøy måneds pause før gjengen var i gang igjen. Da med kaffe og niste utendørs etter trening for å overholde smittevernbestemmelsene. I tillegg har de vært på padleturer sammen, noen har gått Norge på tvers fra Femundsmarka til Geiranger og Store Skagadølstind har de gått til flere ganger. Årlig legger de ut på fjelltur fra hytte til hytte med ski på beina og alt de trenger av utstyr i oppakning på ryggen. Den turen er nærmest hellig.
HVER ONSDAG: Hver onsdag i 47 år – med unntak av i ferier – har gamle NTH-travere møttes til trening hver onsdag. Her er det Steinar Skoglund med Øyvind Stene på hjul på post 45 i Ola Dilt i Østmarka.
Hjem fra Australia
– Det begynte jo med en fjelltur, og den har vi holdt på hvert år. I fjor var vi i indre Troms. Der var det så flott at vi hadde tenkt oss tilbake i år, men det satte koronaen en stopper for, forteller Øyvind Stene.
– Jeg tror fjellturene har spleiset oss ekstra sammen. De har vært viktige for samholdet oss imellom, fastslår Torbjørn Nørbech.
Det kan Kjell Winther skrive under på.
– Jeg jobbet to år i Australia, men dro hjem for å være med på fjellturen, forteller 73-åringen fra Oppsal.
Han står for øvrig registrert med 51 birkebeinerrenn. I tillegg gikk han over fjellet også de to gangene Birken ble avlyst på 2000-tallet. Bare for å ha nevnt det.
STUDERER KARTET: Dag Norum (t.v) og Svein Eriksen studerer kartet med fem tur-o-poster før start.
Halve tiomila-laget
I 1973 ble Tiomila arrangert i Skeppsta sør for Ørebro. Ludvika vant det som siden har blitt omtalt som den i særklasse jevneste utgaven av Tiomila noen sinne. NTH ble nummer 10.
– Halvparten av oss var med på det laget. Vi hadde verdensmester Stig Berge på siste etappe og ble slått med 33 sekunder av vinnerlaget. Da var det bare «hengeetapper» – for aller siste gang. Året etter ble det innført gafling på de fleste etappene, forteller Øyvind Stene.
Og gjengen fra NTH er fortsatt «still going» i stafettsammenheng. I år hadde de planlagt togtur gjennom Sverige til Rovaniemi for å delta i Jukola. Men finnenes storstafett ble i likhet med omtrent alt annet denne sesongen avlyst. I stedet arrangeres Jukola samme sted neste år. NTH-gjengen er allerede påmeldt og i gang med forberedelsene.
– Da får vi ett år mer å trene på, humrer Kjell Winther.
BESPISNING: Med medbrakt mat og drikke koser (fra venstre) Øyvind Stene, Svein Eriksen, Steinar Skoglund og Jan Haugen seg etter treninga.
Felles interesser
Gammelt vennskap ruster ikke. Det er disse karene kroneksempler på, og Øyvind Stene tror han vet hvorfor. – Det må ha noe med å omgås de med felles interesser, sier han etter ei lita tenkepause.
Og den fremste interessen er orientering. På onsdagstreningene har de en regel om at hver enkelt løper for seg sjøl. På hver post venter førstemann inntil fem minutter på de andre. I Østmarka har de plukket ut fem tur-o-poster, og på den siste er ei kraftig regnskur i ferd med å fukte den irrgrønne skogen i det Steinar Skoglund kommer inn til post 45 med Øyvind Stene på slep. De andre kommer som perler på ei snor bak.
– Jeg inviterer hjem. Det er god plass til åtte rundt bordet, sier Dag Norum etter at karene har skiftet til tørre klær etter endt treningsøkt. Dermed blir det medbrakt mat og drikke i Ringshusveien 41 på Nordstrand i stedet for ved sportsstua på Sandbakken denne junidagen. Neste uke er det på’n igjen.
PADLETUR: NTH-gjengen drar både på fjelltur med ski om vinteren og padletur om sommeren. Her fra skjærgården sør for Lyngør på Sørlandet i 2018. Foto: Privat
– Det er for disse ungdommene vi har jobbet for å få til dette. Hele tiden har det vært vårt ønske å gi dem en fantastisk opplevelse. Det har de fortjent etter denne våren og sommeren.
Det sier Hans Olav Hygen, leder i Hovedkomiteen som sammen med løpsleder Terje Linløkken har vært sentral i planleggingen og gjennomføringen av Hovedløpet og O-landsleiren.
Begynte på Nytt
12. mars stengte Norge butikken. Et nytt, fremmed og farlig virus fikk regjeringen til å iverksette drastiske tiltak etter anbefaling fra helsemyndighetene.
Med et pennestrøk måtte Østmarka skrote planene for årets høydepunkt for ungdommer i alderen 14-16 år.
– Vi kastet alle planer ut av vinduet og begynte helt på nytt – helt forfra. I flere uker fulgte vi med på myndighetenes til enhver tid gjeldende regler. Da vi så det gikk mot en åpning for inntil 200 deltakere, tok vi sjansen og utarbeidet nye planer. Da visste vi at vi ville klare det, forteller hovedkomiteleder Hygen.
Løpsleder Linløkken har heller ikke hatt mye «dautid» gjennom sommeren.
Smittevern-Føringer
– Vi måtte planlegge et arrangement i henhold til føringer om smittevern som blant annet innebar at utøvere ble inndelt i grupper på 20 som har holdt sammen gjennom hele arrangementet. Utøvere fra Oslo og Akershus har bodd hjemme, de andre på hotell. På samme måte har kretsenes starttider blitt samlet i intervaller. Pluss mye, mye mer, forteller løpslederen.
Hele tiden har Østmarka OK holdt kontakten med lokale helsemyndigheter.
– Etter at de forsto hva dette dreide seg om, har vi hatt et veldig godt samarbeid. De har kommet med mange gode råd og vært en veldig god støtte for oss, påpeker Hans Olav Hygen.
ANTIBAC: Etter innkomst var det vask og dusj med antibac i tråd med smittevernreglene.
Gøy å få det til
Han innrømmer at det også for arrangøren har vært gøy å få til arrangementet, om enn noe redusert i forhold til tidligere år.
– Å se glade ungdommer, foreldre, trenere og arrangører er den beste tilbakemeldingen vi kunne fått. Ikke minst alle utrolig flotte ungdommer har gjort det verdt å gjennomføre dette, forsikrer Hans Olav Hygen og Terje Linløkken.
Sammen med Jørgen Eliseussen-Skalle og Niklas Kristensen utgjorde de to kvartetten fra Harstad på Hovedløpet. Gjermund løp inn til en fin 14. plass på langdistansen i H15, mens Helene ble nummer 15 på sprinten i D16.
– Vanligvis er det tre i klassa mi når vi løper hjemme, forteller Helene.
– I klassa mi er det to, Niklas og meg. Han har ikke løpt i mer enn ett og et halvt år, mens jeg har vært med lenger. Vi går i samme klasse på skolen også, forteller Gjermund.
– Hvordan var det å løpe i skogen på Gjelleråsen?
– Det var fint, men uvant med bevokste myrer. Jeg testet naboterrenget her tidligere i sommer, men litt uvant er det. Det er også Helene enig i.
GØY: Helene Alsos Höglin og Gjermund Osdal syntes det var gøy å delta i Hovedløpet ved skihallen i Lørenskog sammen med mange andre.
– Det er litt tett skog og ikke så mye opp og ned som hjemme. Jeg trente i Maridalen på onsdag og synes det var litt lettere der.
– Hvordan er det å delta på Hovedløpet?
– Det er artig med så mange i klassene og lett å bli kjent med andre løpere. I år blir det helst de som er på samme gruppe da, sier Helene Alsos Höglin.
– Hovedløpet er det største hvert år sammen med O-Ringen. Her i landet er det i hvert fall det største, selv om det var veldig mange stier i terrenget på langdistansen, tilføyer Gjermund Osdal.
– Han sa til meg før start i dag at jeg skulle gå ut og vinne. Derfor prøvde jeg å gi alt jeg hadde da jeg forsto at det sto om en medalje mot slutten av løpet, forteller Sandnes-jenta.
Og det holdt til gull for Kaja Peikli i D16, 26 sekunder foran Mathea Gløersen fra Tønsberg mens Elisa Götsch Iversen fra BUL Tromsø tok bronsen.
Deilig å Vinne
– Det var deilig å vinne etter at det ikke gikk så bra på langdistansen. Jeg hadde bra kontroll på noen treninger i forkant, men på løpet gikk det litt for fort og uten kontroll, forteller Sandnesjenta om langdistansen.
I fjor tok hun en 4.- og en 5. plass i Hovedløpet på Tynset. Men da Peikli kom til arenaposten på sprinten i Lørenskog, forsto hun at det sto om en medalje.
– Da var jeg egentlig veldig sliten, men hørte jeg bare lå fire sekunder bak. Jeg tenkte at sølv og bronse også ville være greit, men prøvde å ta meg sammen og gjøre mitt aller beste mot slutten. Heldigvis holdt det til gull.
GA ALT: Kaja hørte hun kjempet om gull ved runding. Da ga hun alt.
En Kjekk Gjeng
Sandnes var for øvrig nest største klubb på Hovedløpet med hele 18 deltakere. Kaja Peikli tilskriver det et godt miljø.
– Vi er en veldig kjekk gjeng som drar på treninger og løp sammen. Alle heier på hverandre, og de siste årene har vi blitt bare flere og flere, forteller gulljenta.
Og at det ble Hovedløp i disse pandn emitider, er hun veldig fornøyd med.
– Vi har jo blitt vant med håndvask og antibac i år. Hovedløpet er et høydepunkt, selv om det føles litt annerledes i år. Men vi er heldige som får bo på hotell og lov til å være litt sammen med andre der, forteller Kaja Peikli.
Holdt hodet kaldt – tok gull
Mange fikk problemer og gikk på bomturer i det krevende terrenget på Gjelleråsen. Vida Helland-Hansen orienterte stødig til gull på langdistansen i D16.
GULLFART: Vida Helland-Hansen.
Tyrving-jenta var blant få som unngikk store feil i den krevende løypa. Det samme med Heidi Kristina Sebjørnsen fra Fossum som løp inn til sølv, nøyaktig halvminuttet bak. Mathea Gløersen fra Tønsberg tok bronsen, og var det eneste av D16-jentene som tok medalje på begge distanser i årets Hovedløp.
– Jeg løp rolig og forsiktig i starten med mye veivalg rundt på sti. Det var først mot slutten jeg løp mer rett på og fortere. Jeg skjønte at det hadde gått ganske bra fordi jeg hadde god flyt i løpet. Og det var utrolig moro å vinne, sa Vida Helland- Hansen til orientering. no etter å ha løpt inn til gull på langdistansen.
Turte ikke håpe på medalje
Elisa Götsch Iversen fra BUL Tromsø ble eneste medaljevinner fra Nord-Norge da hun løp inn til bronse på sprinten i D16.
MEDALJEFART: Elisa Götsch Iversen.
– Jeg tok sølv på langdistansen i Kristiansand for to år siden, men turte ikke helt å håpe på medalje her i år. Det var i hvert fall ikke noe jeg hadde forventet, selv om jeg håper å gjøre det bra, sa ungjenta fra Tromsø etter bronsen på sprinten.
Elisa var for øvrig en av fire Tromsø-jenter på årets Hovedløp der flere hevdet seg høyt på resultatlistene på sprinten.
Tvillingsøstrene Astrid Elida og Eline Andrea Vaeng Bernhardsen ble henholdsvis nummer seks og åtte i D14, mens Klara Graversen løp inn til 11. plass i D16.
– Vi er ikke så mange i klubben, men har et godt miljø og gode treninger. Terrenget på langdistansen her var litt uvant, men det er morsom at vi gjorde det så bra på sprinten, sier Elisa Götsch Iversen.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
