Ungjenta fra Nydalen var den eneste som vant både langdistansen og sprinten i Hovedløpet på Lørenskog. Seiersmarginen var det heller ingen andre som kunne matche; 5.53 på «langen» og 1.47 på sprinten. Ren utklassing, med andre ord.

Nær Feilfritt

– Målet var to løp uten store bom. På langdistansen ble jeg litt forvirret da jeg så mange andre på 4. post. For øvrig var det feilfritt, oppsummerer Eira.

Sprinten var på samme nivå.
– Jeg tok det litt rolig i starten og var litt usikker på langstrekket. Men det gikk jevnt hele veien.

Liksom mange andre benyttet hun coronapausa med hjemmeskole godt.

– Det ga rom for litt ekstra trening og oppfølging.

Lærerikt

Oppfølgingen får hun i en av landets største og beste klubber. Eira roser opplegget i Nydalens SK.

– Det er mange med på treningene og et veldig godt samhold i klubben. Vi har gode trenere, og de som er litt eldre er flinke til å gi råd til andre. Det er lærerikt å trene sammen med de som er litt eldre – de du ser opp til.

På langdistansen ble det sølv i D14 til Astrid Ytterbø fra Asker og bronse til Marte Hox Brynildsen fra Fredrikstad.

På sprinten fulgte Nora Halvorsen fra Freidig og Anna Øvrebø Myrvold fra Heming nærmest utilnærmelige Eira Skaarer Wiklund.

Gull på langdistansen var over all forventning. Jeg håpet på en plassering blant de 10 beste, men fikk god flyt i starten og løp sikkert hele veien. Men jeg hadde absolutt ikke forventet å vinne, forteller gulljenta.

Hun vant med over halvannet minutt til Anna Taksdal fra Ganddal, mens Marie Kravdal fra Gjø-Vard tok bronsen etter at flere av favorittene fikk problemer i det krevende terrenget.

 Nervepirrende

– Jeg startet helt først og fikk løpe alene hele veien. Dermed fikk jeg den roen jeg trengte, men det var veldig nervepirrende å vente på konkurrentene etter målgang, innrømmer Ingeborg Roll Mosland, som for øvrig løp inn til sølv på sprinten dagen etter.

Sjøl føler Oppsal-jenta at hun har tatt et stort steg det siste året, takket være mye o-teknisk trening.

Resultatmessig har Ingeborg vært best på sprint tidligere.

– Det siste året har jeg trent mye o-teknisk i skogen for å ta A-nivået der også. Nå synes jeg det er morsomst, forsikrer hun.

 Kjempebra

Med 17 deltakere var Oppsal tredje største klubb på årets Hovedløp. Mange års grundig jobbing med rekruttering begynner å gi avkastning for klubben på Oslos østkant.

– Vi har det kjempebra i Oppsal. Miljøet er godt, og vi har mange klubbturer som gjør at vi blir en sammensveiset gjeng. Alle har det gøy og støtter hverandre både i opp- og nedturer, forteller gulljenta på langdistansen.

– Vi har også veldig gode trenere, alle foreldre – Snorre Veggan, Roar Pedersen og Morten Mosland. De gjør en kjempejobb og sørger for at vi får gode treninger hver uke, tilføyer Ingeborg Roll Mosland.

Notoddens synne slo tilbake på sprinten

Synne Sandven hadde ingen stor dag på langdistansen, men slo tilbake med gull på sprinten i D15.

Notodden-jenta var hele 45 sekunder raskere enn sølvvinner Maja Mo Hjelseth på sprinten etter å ha ledet omtrent fra start til mål.

– Egentlig hadde jeg håpet å gjøre det bra på langdistansen. Det er den jeg synes er mest morsom, men jeg ble litt for stressa og gikk for mye rett på i stedet for å benytte stiene. I tillegg ble det to store bommer, forklarer Synne Sandven etter «langen».

I fjor ble hun dobbeltvinner på Tynset – i år «bare» ett gull.

– Jeg hadde egentlig ingen forventninger før sprinten, bare å gjøre det bedre enn i går.

– Fokuset var å ligge på forskudd med orienteringa, men det ble litt nøling og stopping underveis. Det var ei krevende løypa der du måtte vurdere mange veivalg. Jeg gikk for det jeg trodde var best, og heldigvis holdt det til gull, sier Notodden- jenta.

Med revansje innrømmer hun at det er stas med sprint også.

-Målet var gull, ingen tvil om det. I fjor ble det sølv på langdistansen og bronse på sprinten, så det smakte ekstra godt med gull i år, oppsummerte Kristoffer Strømdal Wik.

Unggutten var 26 sekunder raskere enn Nils Anders Niklasson fra Nydalen, mens Gabriel Gjone fra Sandefjord løp inn til bronse på langdistansen i H16.

 Rent løp

– Jeg gikk for å gjøre et rent , og følte jeg fikk det til selv om det ble litt tidstap på snaue to minutter på langstrekket til 5. post. Men jeg klarte å tilpasse tempoet i den krevende løypa, sa gullgutten fra Freidig, som også løp til 5. plass på sprinten.

– Det var ikke et helt toppløp. Unggutten tilskriver miljøet blant ungdommene mye av suksessen og bredden i klubben.

– Det er mange som er med – mange likesinnede som drar sammen på turer og har det fint i lag. Det er veldig motiverende. Treningsopplegget er også veldig godt. Det gjør også at noen gjør det bra resultatmessig.

Klar Filosofi

Sammen med Mari Angell-Petersen, Jørgen Tegdan og Pål Kittilsen er Jens Even Storhov trener for ungdommene i Freidig. Kvartetten har fulgt ungdommene i flere år. – Vi er mest opptatt av å tilrettelegge aktiviteter som alle synes er moro. Målet er å få med flest mulig, under-streker Storhov.

To ganger i uka har de fellestreninger, ulike spesifikke o-tekniske opplegg på mandager og «kosetur» i pratetempo på onsdager. I tillegg kommer eventuelle løp i helgene.

– Målet er at «alle skal med», understreker Jens Even Storhov.

 Høydepunkt

Likesom for mange andre ungdommer, er Hovedløpet et høydepunkt også for Freidig-løperne.

– Ingen tvil om det. Dette har de gledet seg til i hele vinter, forsikrer Storhov.

Da coronaepidemien slo til for fullt i midten av mars, var det imidlertid ingen selvfølge med klubbtur til Hovedløpet i år.

I likhet med mange andre klubber, måtte også Freidig utøve en stor grad av kreativitet for å holde treningene i gang.

– Vi kjørte blant annet videobaserte treninger online på nett. Vi hadde treningstilbud for grupper med inntil fem personer, men utover sommeren har vi kunnet drive tilnærmet normalt, forteller Jens Even Storhov.

Fine Treninger

Sølvjenta på sprinten, Nora Halvorsen, roser i likhet med venninnene Juni Hagelin Norheim og Ine Bohnhorst Tegdan opplegget i Trønder-klubben. – Vi har et veldig bra miljø der det er artig å være med. Det er sosialt og morsomt at vi er så mange. Vi har også flinke trenere og veldig fine treninger. Det gjør det ekstra morsom å delta, forsikrer de tre Freidig-jentene.

Fossum-gutten vant H16 ti sekunder foran Markus Richter fra Sandnes, mens Christian Fredrik Borg kopierte bronsemedaljen fra langdistansen dagen før i den krevende sprintløypa som vekslet mellom blokkbebyggelse med gressplener, mindre skogholt og gang- og bilveier.

 Satset på langdistansen

– Egentlig satset jeg mest på langdistansen i år. Der misset jeg i fjor, og jeg har trent mye i skogen i vår og sommer. Sprint vet jeg at jeg behersker, og derfor et jeg veldig godt fornøyd med sølv på langdistansen og gull på sprinten, konkluderte Philip Lehmann Romøren.

Dermed kopierte Fossum-løperen sprintgullet fra Tynset i fjor. Fornøyd var også sølvvinner Markus Richter. Sandnes-gutten meldte allerede etter 8. plass på langdistansen lørdag at han ville bli å regne med på sprinten dagen etter.

Best sjanse på sprint

– Vi fra Vestlandet liker jo å tro at vi er litt bedre enn de fra Oslo til å løpe – at vi tar de på kondisen. Derfor er sprint den beste sjansen vi hadde til å hevde oss på Hovedløpet i år. Og etter en forferdelig sprint i fjor, var det godt å lykkes nå, oppsummerte Markus Richter etter sin første medalje på Hovedløpet.

– Jeg er veldig godt fornøyd med to medaljer. Og jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å ta meg sammen etter å ha bommet fem minutter på langstrekket på langdistansen og reddet en medalje der, meldte Christian Fredrik Borg etter to bronsemedaljer.

 Stemplet feil

Like fornøyd var ikke Ivar Dalsaune Thun. Freidig-løperen ble meldt til beste tid i innspurten før han ble diskvalifisert.

– Jeg stemplet på feil 6. post. Jeg oppdaget det ikke før jeg fikk «rødt» ved brikkeavlesinga etter målgang. Akkurat nå er det veldig surt, sa en skuffet trønder.