Måned: november 2019

– Det var et innmari bra løp og innmari artig. Bedre enn forventet, sier 21-åringen som sørget for NM-bomba til Veivalg noen dager etter gullet. Verdens beste o-løper, Olav Lundanes, ble henvist til sølvplassen – og en annen NTNUI-løper, Audun Heimdal, til bronseplass.

 

SNAKKET TIL SEG SELV

– Det gikk vel aldri skikkelig opp for meg at det kunne bli gull. Da jeg kom til passering tenkte jeg på hvordan jeg lå an. Hvor bra er det egentlig? Jeg hadde jo ikke mye tidstap – og beina kjentes bra ut…

Da han hørte speaker sa at han lå 40 sekunder foran Olav, skvatt han litt.

– Jeg tenker «nå må jeg virkelig løpe». Jeg treffer neste post, men tenker at jeg ikke kan fortsette å «beinspringe». Så blir jeg enig med meg selv. «Jeg har fått den luka. Nå må jeg gjøre et godt teknisk løp. Ikke noe ekstra. Det jeg har gjort, er godt nok».

På nest siste hørte han at han hadde 3 minutter på seg for å slå Lundanes. Derfra tenkte han ikke så mye, men følelsen var god.

Da Gaute Hallan Steiwer, den eneste som truet bak i feltet, tullet det til med en feil som er like vanskelig å forklare som å glemme, var gullet klart.

 

SKADEAVBREKK

Førsteårsenioren innrømmer at topp 8-plasseringen han satte seg for NM før sesongen, kanskje var litt pessimistisk.

– Jeg var veldig bra sist høst og hadde en vintertrening som også var veldig bra uten skader eller sykdom. Jeg følte jeg tok opp igjen dette på våren og hadde en god periode til og med Tiomila.

Så dukket problemene opp – og unggutten som var i ferd med å banke på dørene både til verdenscup og VMtropp, ble etter hvert satt på sidelinja.

– Det ble nok litt for mye skogsløping, forklarer han.

– Jeg hadde satt av mye tid til å være på Østlandet og pøste på med mye terrengløping. Det gikk bra til mellomdistansen i Bjugn foran Ultra-NM. Der fikk jeg en smell. Jeg satset på å rekke Jukola, så ble det verre – uten at vi helt fantut hva problemet var.

I ettertid tror Langedal Breivik det startet med en strekk. Han var trang og stiv i hoften på høyre side. Nå har han fått løsnet mer på den, men 45 minutter er fortsatt en grense på hvor lenge det går fort.

 

– INSPIRERT AV KASPER

– Hva betyr NM-gullet?

– Det er først og fremst motiverende. Øktene etter NM føltes veldig lette. Det er slike løp en har lyst til å løpe, slike løp en higer etter når en trener. Jeg har gjort mange gode løp, men kanskje ikke i så viktige løp – gode løp i stafett drukner litt. Gullet gir motivasjon til virkelig å gå for det.

– Kasper Fossers suksessesong – hva betyr det for dere yngre seniorer?

– Det er spennende og inspirerende. Det viser at det ikke er så langt opp til seniortoppen som en skulle tro. Vi har jo gjerne tenkt «de får gå av med pensjon de gamle, etablerte – så kan en kanskje slå de neste beste».

– Særlig i vårsesongen var Kasper sprek. Vi andre må prøve å henge oss på slike bølger.

Selv om Kasper Fosser vant det meste som junior forrige sesong, erfarte Eirik at han ikke var langt bak med et godt løp.

– Så tar Kasper sølv i VM for seniorer. Det var utrolig artig. Det tror jeg mange kjenner på.

Kasper har ofte lagt lista når vi har løpt Norgescup og vist at det holder til å slå de beste juniorene i verden. Nå har han vist at det holder til å bli blant verdens beste også som senior. Det gir håp.

 

ENTEN-ELLER-LØPER

– Hva er forskjellen på Eirik Langedal Breivik 2018 – og 2019?

– Det er ikke så stor forskjell. I de skikkelig bra løpene slipper jeg å tenke. Det kommer av seg selv rent teknisk. Jeg har alltid løpt slik at det går «enten, eller». Lykkes jeg – så lykkes jeg veldig. Det sa folk også mens jeg var yngre. Jeg løper litt på feeling og leser ikke mer enn det jeg akkurat må. Det kan også gi stygge smeller.

Selv mener han at han har en styrke i kartlesingen – slik det var på mellomdistansen da det hagler med detaljer.

– Jeg er god til å sortere ut – god til å lese kart, men svakere på gamping – og kompass-løping. Jeg bor i Trondheim, men er ikke glad i trønderterreng – liker mer tekniske varianter der du må lese kart. På en langdistanse gjelder det å finne en trase, holde tempo og å finne flyten, men du rekker å tenke på mye. Surre med andre ting.

 

MASSE, MASSE STYRKE

– Hva tenker du at du må bli bedre på?

– Rent teknisk er jeg dårlig på kompass- løping. Det blir for mye «halvveis ». Så bør jeg bli bedre på vurderingen av veivalg – være litt smartere. Jeg må føle og vite bedre hvor mye jeg kan løpe rundt uten å tape tid. Jeg kan nok ofte være for aggressiv ved å velge rett på.

På NM-mellom var det «vondt» å løpe rundt på begge langstrekkene, men i ettertid ser jeg at jeg tjente på det, sier Eirik og fortsetter:

– I tillegg må jeg steppe opp for å bli enda bedre fysisk. Jeg må bli sterkere – ikke minst i hofteleddsbøyerne som plaget meg i sommer. Planen for styrke er i alle fall lagt – det blir masse, masse styrke framover.

Men den ferske NM-vinneren ser også at han gjør mye riktig.

– Mye handler jo om det kjedelige ordet kontinuitet – det handler om ikke å drite seg ut på veien.

 

– MILJØET ER VIKTIG

Så hva nå? Fysioterapi-studenten legger ikke skjul på at han har lyst til å bli bedre. «Lista er lagt – det er bare å pushe enda mer». Han synes det er gøy med sprint og tror ungdomsårene med fotball og håndball gjør at det passer ham bra. I dag betrakter han seg som o-løper og student og studerer bare 50 prosent for å utvikle seg.

På veien er miljøet og fellesskapet i NTNUI avgjørende for den ferske mesteren..

– Uten miljøet hadde jeg ikke giddet. Jeg trener veldig få økter alene – selv om jeg noen ganger også må ta de kjedelige turene.

21-åringen som er en del av «Next generation»-laget og har landslagssjef Jørgen Rostrup som trener, liker ikke begrepet 24-timers løper, men er klar på hva som styrer hverdagene.

– Jeg har nok masse å gå på i forhold til Olav Lundanes. Men jeg har kommet inn i en rytme som er fornuftig – trening, hvile og skole fordi jeg synes det er artig. Det kan blir flere gull av sånn.

 

D21: SLIK BLE MEDALJENE AVGJORT

 

D21: Overraskelsen sto Nydalens bronsevinner Tone Bergerud Lye for, men Andrine Benjaminsen hadde egentlig kontrollen hele løpet.

D19-20: RAGNE TOK INNERSVING PÅ ALLE

Nydalens Ragne Wiklund kom rett fra landslagssamling på skøyter i mellom-Europa, løp til gull og bronse – og pakket bagen for ny skøytesamling.

19-åringen som sist vinter fikk sitt gjennombrudd på skøyteisen i seniorsammenheng, sikret mellomdistansegull også i fjor. På Nøtterøy tok hun tydeligvis flere smarte innersvinger enn de andre – og gjentok bedriften.

– Det ble noe småsurr inn i noen poster og jeg var slett ikke sikker på egen løpsstyrke, innrømmet hun etter gulløpet.

Hun har nemlig tvilt litt i år – på om rundene på isen har påvirket løpingen.

– Det var noen tunge løp i første del av sesongen. Kanskje har jeg ikke løpt nok. Derfor var det godt å slå Victoria og Anine i dag. De er jo sterke.

I mål etter bare snaue 22 minutter var seiersmarginen 1.07 til Victoria Hæstad Bjørnstad og 1.18 til Anine Lome. Det er utklassing.

 

 

H19-20: KASPER SÅ KLART

Heming Orienterings Kasper Fosser koste seg i skogen ute på Nøtterøy.

– Jeg synes det var utrolig moro å løpe, og var skikkelig «på». Men det var likevel litt hakkete teknisk, sa han etter sitt mellomdistanseløp.

Likevel var han over to minutter raskere enn Nydalens Elias Jonsson. Sindre R. Holt fra Hedrum OL var bare sekundet bak på bronseplass.

D21 Strekk for strekk

26 DAGER ETTER VMs stafettriller som ble sett av 332 000 tv-seere på NRK, brakte årets NM på Skrimfjella o-idretten «back to the eighties» – eller kanskje riktigere «seventies». Opp i høyden riktignok, men med 30 minutters gange fra p-plass oppe på Skrim til en arena blant småfuru og bergnabber der alt måtte bygges fra bunn.

Det var slik o-løp skulle være i gode, gamledager. Ikke i 2019.

All ære til OL Tønsberg og omegn (OTO) som hadde gjort en formidabel jobb med rigging og logistikk for å frakte nødvendig utstyr ut i skogen og sørget for at alt fungerte som det skal.

 

MEN SKAL VI være ærlige, tok årets NM oss to skritt tilbake etter VM-serveringen – og det med et NRK-team plass – lokket av suksessen fra VM og en kongepokalduell mellom jyplingen Kasper Fosser og Mesterens mester, Olav Lundanes. I mitt hode burde de blitt hjemme. Dette var ikke et nytt salgbart utstillingsvindu for o-idretten, men mer en bekreftelse på myten – en konkurranse midt inne i skogen der bare elg og tiur kan se oss – så langt inn i skogen at ingen orket å dra med seg et klubbtelt, eller en klubbvimpel. Til et NM med kongepokalduell.

At mellomdistansen var trukket ned til Tønsberg og selve Nøtterøy var godt.

At stafetten skulle opp igjen til plassen i skogen to kilometer fra parkeringen på Skrim, er ikke like enkelt å forstå.

 

NM-UKA I ORIENTERING skal være noe av det største for våre juniorer og seniorer. Det er her de skal vise seg fram. For konkurrentene – og gjerne for «publikum», det vil si lagkompiser, tanter, onkler, besteforeldre og foreldre. Det er her de skal få en bekreftelse på jobben som er gjort – og en inspirasjon til vintertreningen.

 

JODA, VI SKAL gjerne slå ring om den klassiske langdistansen og søke områder med spennende, utfordrende terreng som gjerne kan være upløyd av knottsko-løpere. Men det må være måte på. De beste er best uansett – i det tunge, våte og til dels steinete underlaget rundt Skrimfjellet var de soleklart best. Med løpstider som overskred stipulerte vinnertider med god margin, ble det et hav mellom båtene.

Det er sikkert greit for de beste, men ikke like motiverende for resten. Og disse «resten» ønsker vi jo så gjerne at skal være med også neste gang.

 

I MITT HODE burde NOF satt ned foten og styrt arrangørene til andre løsninger.

For OTO kan å servere o-løp. Det viste de til fulle.

Men denne gangen ble det bommet på serveringssted.

Jens O. Kløvrud Redaktør Veivalg jens.klovrud@mediadigital.no

 

YNGVE SKOGSTAD:

Frol-løperen fra Mo i Rana knivet om kongepokalen helt til 18. posten. Der glapp halvannet minutt. – Da jeg nærmet meg posten leste jeg om igjen fra myra jeg hadde passert. Jeg passerte posten bare noen meter unna, men «skulle lenger», forklarte sølvvinneren. 28-åringen som ble juniorverdensmester i 2011, har de to siste sesongene snust på en VM-plass, uten og lykkes. Under NM viste han igjen hva han har «inne».

 

MAGNE DÆHLI:

Hedemarkingen kom som vanlig sterkt mot slutten og berget bronsen etter å være nær to minutter bak Lundanes etter 30 minutters løping. I mål var avstanden 2,56.

 

2 x NYDALEN SK

Elias Jonsson holdt hodet kaldt og beina varme. Det holdt til Nydalengull i stafetten etter spurtoppgjør mot Frol IL og Asker SK.

– Jeg måtte være kynisk og satte inn støtet fra nest siste, sa han etter at Oslo-laget hadde kopiert gullet fra i fjor.

Da kunne verken Frols Yngve Skogstad eller unggutten Vegard Gulbrandsen og Asker SK svare på.

Dermed fikk lagkameratene Lukas Liland og Jon Aukrust Osmoen gleden av å defilere over mål sammen med ankermann Jonsson til Nydalens SK sitt andre NM-gull for dagen.

At Frol tok sølv var ingen bombe. At de unge Asker-laget sikret bronsen var ikke like opplagt.
PS: Tyrving hadde tilsynelatende gullgrep da Bjørn Ekeberg pådro seg skade og måtte bryte på sisteetappen.

 

ANNE MARGRETHE H. NORDBERG  tok sitt 12. stafett-NM-gull da hun løp inn Nydalen SK til seier foran NTNUI og Byåsen IL.
For Silje Ekroll Jahren og Tone Bergerud Lye var første gang.
Hausken løp ut som fjerde lag, og gjorde et perfekt løp fra 2. post og inn. På Skrim var det nok.

H19-20: STYRK H. KVAMSVÅG, Tyrving

– Målet var topp 6

Tyrvingløperen var fornøyd med 10. plassen.

– Jeg har vært syk i det siste og er godt fornøyd med 10. selv om målet var topp 6. Det er mange gode løpere bak meg på lista, sier Styrk Hundseid Kvamsvåg.

Det var et spesielt NM for Styrk. Det var siste opptreden i Tyrving-drakta. Neste år blir det NTNUI.

– Jeg har bodd ett år i Trondheim og vært en del av det gode treningsmiljøet. Jeg ønsket å løpe juniortida i Tyrving, men det føles riktig å løpe for klubben der jeg bor, sier Styrk som bor sammen med en annen toppløper i klassen, Jørgen Baklid.

Selv var han ikke helt fornøyd med langløpet. – Det var en ruskete langdistanse. På det første langstrekket valgte jeg feil. På det andre satte jeg meg «fast» i skrålia.

For Styrk har ambisjonen vært å «komme seg ut» denne sesongen. JEC har vært et mål.

– Som senior ser vi at det blir vanskeligere å representere for Norge. Dermed blir JEG for mange et viktigere mål enn NM.

Styrk ble nr. 12 på mellomdistansen.

 

H17-18: LARS SANDSTAD, Freidig

– Nådde målet

Freidigs Lars Sanstad var blid under krøllene etter 10. plassen på langdistansen.

– Målet på forhånd var topp10. Det holdt, sier trønderen.

– Det var ei real, krevende løype. Selv om løpet ikke var perfekt, ble det er OK resultat, sier unggutten som likte seg bedre i de våte myrene enn i de steinete skråliene.

Han gjorde en ganske stor feil til førsteposten – deretter gikk det veldig bra, sier han selv.

– Hva betyr juniormiljøet i Freidig? –

Vi har et stort miljø og det betyr veldig mye. I tillegg går mange av oss sammen på Heimdal videregående – dermed blir vi en fin gjeng som trener mye sammen.

– Hva er målet videre?

– Jeg vil satse, men like mye fordi det er gøy. Junior- VM neste år kan være et mål, men om det ikke går i oppfyllelse, er det OK. –

Med så mange juniorer er stafettene artige selv om jeg havnet på 3. laget etter uttaket.

Lars ble nummer 14 på mellomdistansen og løp Freidigs 3. lag inn til 47. plass på stafetten.

 

D17-19: TORA AASHEIM NYMARK, Varegg

– Gøy å få det til i NM

 

– Dette betyr mye for meg og er en fin inspirasjon for vintertreningen.

Det sa Tora Aasheim Nymark etter langdistansen og sa at topp10 også måtte være målet på mellomdistansen. Det klarte hun. Med 9. plass på mellom, ble det et godt NM for Varegg-løperen.

– Topp10 var målet, da er det gøy å få det til, sier Askøy-jenta som de siste to sesongene har løpt for Varegg Fleridrett.

Neste år blir det Trondheim og NTNUI selv om hun ikke helt har bestemt seg for studieretning.

– Der er vi mange og jeg har i hvert fall ikke tenkt å trene mindre, sier Tora som løp seg til en fjerdeplass på NM-sprinten i Nydalen tidligere i år. Så langt er det hennes «beste-løp».

– Der var jeg 15 sekunder fra bronsen, men gjorde ingen feil. Sprinten i Nydalen passet meg bra.

På langdistansen på Skrim gjorde hun noen småsvinger og en dårlig vurdering på siste langstrekk, mener hun selv.

– Hva er det beste med o-idretten?

– Fellesskapet og å konkurrere med alle du kjenner. I tillegg er det gøy med alle som heier.

– Hva er din styrke?

– Kanskje at jeg er stabil o-teknisk og klarer å holde ganske høy fart. Selv om jeg er litt bak de beste.
Tora løp til 9. plass på mellomdistansen og løp 2. etp på Vareggs stafettlag som ble nummer 41.

 

D19-20: ANU TUOMISTO, NTNUI

– Målet er å vinne VM

Anu Tuomisto var ikke fornøyd med løpet som holdt til 10.plassen i D19-20. Avstanden til gullet var 15.42. Det var mer enn hun likte.

– Det er ikke så mye å si om løpet. Dermed betyr ikke plasseringen så mye – det var dårlig hele veien. I prinsippet var det bom på alle postene, sier sisteårsjunioren fra Wasa i Finland.

Kanskje ikke så rart at hun var misfornøyd. Som en del av det finske laget til junior-VM de siste tre årene, har hun mer inne. 6.plassen på JWOC-sprinten i 2017 står som beste resultat – i årets JWOC i Danmark løp hun til 14. på langen i tillegg til sin tredje 4.plass på stafetten.

– Jeg har slitt med en kneskade siden JWOC. Dette var den første hardøkta siden VM.

Den finske jenta valgte Trondheim i kombinasjon mellom studier og satsing på o-idretten.

Hun er i gang med sitt andre år som medisinstudent, men vil gjøre en solid jobb også som o-løper.

– NTNUI-miljøet er en fin plass for å utvikle seg. Målet er å bli så bra som mulig.

– Har du et stort mål der framme?

– Å vinne VM langdistanse, kommer det kjapt.

Anu løp NTNUIs 3.lag inn til 14.plass i stafetten.

D19-20: VICTORIA I EGEN KLASSE

Etter skadeplager og mye alternativ trening gjennom vinter- og vårsesongen, løsnet det for Fossum IFs Victoria Hæstad Bjørnstad da august sto på kalenderbladet. Under langdistansen på Skrim var hun suveren i D19-20 og den eneste som løp under stipulert vinnertid. Seiersmarginen til Anine Lome var til slutt 4.21.

– Jeg har løpt bra. Med unntak av en liten bom på 1. post, som egentlig bare fikk meg til å bli mer konsentrert, har det gått fint, sa hun etterpå.

Under mellomdistansen ble det imidlertid for mye smårusk under sølvløpet, bak Ragne Wiklund og foran Hamar ILs Anine Lome.

 

D17-18: JENNY RASKEST OVER LYNGEN PÅ SKRIM

Konneruds sterke Jenny Baklid sikret gullet på langdistansen i det tøff e terrenget på Skrim.

– Jeg har løpt bra. Det ble bare en liten bom i skrålia inn mot 3. post, ellers var det et godt løp, sa Konnerud- løperen.

To dager seinere måtte Jenny nøye seg med sølv. I sitt første junior-NM sikret Oda Scheele fra Nydalen SK nemlig gullet på mellomdistansen.

– Jeg løp kontrollert og bra hele veien, uten noe særlig bom, sa Oda Scheele etter gulløpet under mellomdistansen på Nøtterøy.

Også under langdistansen på Skrim knivet fjorårets O-idol-vinner om gullet, men gjorde noen dårlige valg mot 7. posten. Der tapte hun to minutter og endte på bronseplass.

– Inn mot 6. post rakk jeg ikke å ligge på forskudd. Jeg så ikke den naturlige traseen og søkte ut mot veien. Det ble et surrete strekk. Jeg skjønte det underveis, sier hun om valget hun gjorde.

Fossum IFs Karen Hoel Jomaas tok sølv på langen, mens Ganddal ILs Janne Tjørhom Aasheim løp til sølv på mellomdistansen i D17-18.

 

Hva betyr det for deg?

Vi hører og skriver oftest om topp-tre-løperne. Men en 10. plass i NM er også godt levert. Men hva betyr det for løperne? Vi spurte de seks som løp til 10. plass på langdistanse-NM.

 

D21: IDA LINDKVIST, NTNUI

– Hadde kontroll

– Det var kult og fint terreng, sier Ida Linkvist om 10. plassen.

Den svenske bygg- og miljøstudenten med OK Denseln fra Skärblacka i Östergötland som moderklubb, har vært en del av NTNUImiljøet i flere år, men likevel ikke like ofte på løp som de andre grønn-gule.

– Først og fremst satser jeg langrenn, sier hun.

Og det går fort i sporet. Som junior har hun bronse fra SM – som senior 6. og 11. som best. Kommende sesong er det Vasaloppet og Birken som er blinket ut i tillegg til SM der hun våger å håpe på en topp 10 om treningen går knirkefritt.

– Jeg var mye syk på våren og i dag hadde jeg først og fremst lyst til å få til et godt teknisk løp. Jeg kan bli litt for ivrig, men i dag klarte jeg å stoppe opp og hadde kontroll. Det er jeg veldig fornøyd med.

– Hva er bra med å være en del av NTNUIgjengen?

– Vi har et veldig åpent, fint miljø der alle får være med på sitt nivå. Vi er en glad gjeng der alle er med og driver klubben.

Ida hadde beste etappetid på stafettens 2. etappe der NTNUI løp inn til sølv. På mellomdistansen ble det bare 35. plass.

 

H21: ISAK BERGSET, FROL IL

– Har vært et drømmemål lenge

Isak Bergset trives best når det er langt, tungt og bratt. Det passet godt under NM-lang.

– Dette betyr veldig mye for min del. En topp 10-plassering har vært et drømmemål ganske lenge, sier 27-åringen som kom til studier i Trondheim fra bygda Fjelli ved Stryn for seks-sju år siden.

– Jeg har alltid springi i fjellet og satser mest på de lange distansene. Jo tyngre og brattere, jo bedre for meg, sier sivilingeniøren som har vært i full jobb de siste to årene.

Det var først da han kom inn i NTNUI-gjengen han seriøst forsøkte å bli en god o-løper.

– Jeg kom inn i et ekstremt godt miljø og lærte mye av de beste løperne, flere av dem på landslagsnivå.

I det samme miljøet var også flere jevnaldrende Frol-løpere. Dermed ble det naturlig å bli en del av Frol IL.

– Det beste med Frol er helt klart miljøet – hvordan vi støtter hverandre. Vi deler tips og triks – og takhøyden er stor. Og – ikke minst: Vi får god oppfølging av ledere som bryr seg om hvordan vi har det og legger til rette for at vi skal utvikle oss.

Nå skal han gjøre sitt for å få en skikkelig god treningsvinter. Den siste ble nemlig trøblete med flere måneder uten løping og like etter et tretthetsbrudd som gjorde at sesongen «startet» først 1. juni.

– Jeg ser for meg et godt neste år. Med NM i Trøndelag og sterke Frol-lag både i Tiomila og Jukola.

For ordens skyld: Isak har en 5. og en 6. plass fra natt-NM og NM-ultra.

– Men 10. plassen her var noe ekstra. Her var nærmest «alle» med.

En halsbetennelse gjorde at Isak måtte stå over resten av NM.

OLAV – ØVERST PÅ ALDELSKALENDEREN

Langdistansekongen Olav Lundanes sikret sitt femte langdistansegull på rad og sitt åttende på distansen.

Dermed er det verken noen over, eller på siden. På Skrim sikret han også sin tredje kongepokal – dermed har han tatt den gjeve pokalen hver gang han har hatt anledning.

Det som var linet opp til å bli et oppgjør mellom kong Olav og junior Fosser, ble i stedet en fight med Frols Yngve Skogstad. For da Kasper Fosser gjorde en feil på 16. post og etterhvert fikk føle det tunge terrenget, var Skogstad nærmest.

Uten missen Frol-løperen gjorde på 18. posten, kunne han presset Lundanes helt til mål.

– Det var tøffere enn jeg hadde trodd. Men det var et godt løp, uten særlig bom, sa Lundanes etterpå.

Han innrømmer at han underveis var motivert over muligheten til å klatre øverst på adelskalenderen.

Mens Jo Foseth Indgaard hadde en sterk åpning og lenge var oppe på medaljeplass, avsluttet Magne Dæhli som vanlig sterkt og tok bronsen.

Kasper Fosser fikk føle at detvar lenge siden han hadde løpt i terreng og sleit seg inn til femte.

 

H17-18: VEGARD BEST PÅ LANGLØP

Freidig-løperen Vegard Kittelsen sikret langdistan-segull og kopierte dermed gullet fra NM Ultralang i Bjugn i august.

– Jeg har løpt gode veivalg, men det var tungt. Uansett erjeg godt fornøyd med løpet, sa Vegard Kittilsen etterpå.

Nydalens Kornelius Kriszat-Løvfald var bare 22 sekunder bak, mens gapet ned til bronsevinner Cornelius Bjørk fra Sandefj ord OK var over fire minutter.

Under mellomdistansen på Tjøme tok Kornelius Kriszat-Løvfald steget øverst på pal-len.

Jeg har løpt bra, uten noen store feil. Og er godt fornøyd, sa Kornelius etter sitt gulløp.

På mellomdistansen var han 27 sekunder raskere enn Frol ILs Tobias Alstad, mens Cornelius Bjørk sikret en ny bronsemedalje.

 

H19-20: LUKAS KLAR VINNER I KREVENDE TERRENG

Nydalens Lukas Liland viste under junior-VM at han tilhører den absolutte toppen.

Med Kasper Fosser i seniorklassen, var det ingen overraskelse at Liland tok gullet på langdistansen.

– Jeg synes det var krevende både teknisk og løpsmessig. Og – spesielt på slutten – var jeg redd for at tempoet mitt ikke var bra nok, sa han etter målgang.

Konneruds Jørgen Baklid som ble tatt igjen med to minutter, tok gullet, mens Sander Arnsen, Asker IL sikret bronsen. (bildet)

Etter en sesong preget av skader, målbevisst alternativ trening og et VM som ikke ble slik hun hadde drømt om, ble NM-uka en opptur for Lillomarkas Andrine Benjaminsen.

Hun klarte det pappa Vidar ikke klarte i løpet av sin rikholdige ski-o-karriere – å hente hjem kongepokalen.

Vidar manglet 12 sekunder i 1992 samme året som han var sekunder fra to VM-gull.

Andrine spurtet i mål på «arenaen» på Skrim og slo veteran Anne Margrethe Hausken Nordberg som mistet kontrollen mot 5. posten, med tre sekunder.

 

– ALDRI HØRT PAPPA ROPE SLIK

Og det hadde neppe gått om pappa ikke hadde tatt fram sin kraftigste utestemme da hun dukket opp i lyngen mot siste post.

– Jeg kan ikke huske å ha hørt ham rope slik. Visst hjalp det. En kongepokal er veldig stort. Den kan ingen ta frameg. Jeg hadde ikke våget å drømme om det før løpet, sa hun etterpå.

Da hun to dager seinere tok nytt gull under mellomdistansen på Tjøme, ble det et drømme- NM for psykologistudenten.

For 24-åringen som har bronse og sølv fra NM de siste to årene, forventet seg nemlig lite før mesterskapet.

– Jeg kom til start med veldig lave skuldre. Kanskje det var nøkkelen. Etter en god start følte jeg med tung midtveis, men fikk gode tilbakemeldinger ved runding. Det inspirerte til å gi alt.

 

PÅ PLASS I ÅRHUS

De to siste ukene før NM hadde hun mye annet enn kongepokaloppladning å tenke på.

Lillomarka-jenta har nemlig «blitt dansk».

– Jeg begynner å komme på plass i Århus der jeg skal ta en master innen pyskologi, men langdistanseforberedelser og NM-opplading har vært 2. prio, innrømmet hun etter at kongepokalen var sikret.

I Århus bor hun sammen med Cecilie Friberg Klysner som tok VM-gull med Danmark under sprintstafetten i 2016. De første ukene i «den danske orienteringshovedstaden» bodde hun sammen med 16 andre idrettsutøvere i et studentkollektiv med delt kjøkken og delt bad. Hun legger ikke skjul på at bofellesskapet med Klysner som løp til 8.plass under VM-mellomdistansen i Østfold, passer bedre.

 

SPRINTFOKUS

Nå ser hun bare videre – først og fremst mot historiens første rene sprint-VM, men også mot skogs-EM og verdenscupen.

– Det er mest sprintfokus og det er jo naturlig. VM sprint i Danmark neste sommer er jo en viktig faktor til at det ble Århus.

 

INGEBORG EIDE fra Byåsen IL kan så avgjort se tilbake på en god sesong med solide steg fram. I august vant hun NM-ultralang. På Skrim var hun lenge med i gullkampen og ledet da hun bommet drøye to minutter på 10. posten. Det endte med bronse, 1.14 bak gullet.