Måned: mai 2023

Vintertreningen har gått bra, med bra kontinuitet og uten store avbrekk, sier Ane Dyrkorn.

– Treningsmessig har jeg gjort mye det samme som i fjor, og da var det «litt av alt». Jeg varierer både på hardøkter og langturer. Jeg trives best med å trene på den måten, for det gir forskjellige – og varierte impulser, både fysisk og mentalt. Jeg tror også det kan være bra for å unngå skader. Jeg har i hvert fall vært skadefri ganske lenge, fortsetter jenta som i fjor tok steget fra toppen nasjonalt til at hun var å regne med i toppen også internasjonalt.

Etter en vinter med mye og god trening må en kunne håpe på ytterligere fremgang:

– Jeg ser på testene i vinter at jeg har løftet meg litt siden i fjor, men etter et stort løft er det urealistisk å forvente at det samme skal skje hver vinter.

Selv den kledelig beskjedne Dyrkorn må erkjenne at hun tok et virkelig stort steg i 2022-sesongen:

– Både selvtilliten under konkurranser og fysikken ble bedre, er hennes eget ordvalg.

Men å få NTNUI-løperen til å utbasunere medaljeambisjoner internasjonalt er utopi:

– Jeg er alltid forsiktig med ambisjoner. Jeg løper ikke så bra når jeg legger press på meg selv, vi får heller se hvor langt det kan holde når den tid kommer.

– Det fungerer ikke for meg å stå på start og tenke at det bør bli en topp 6 plassering hver gang jeg løper internasjonalt. Fokuset mitt er på å løpe gode konkurranser, hvor jeg får ut det jeg er god for. Så vil tiden vise om det er bra nok til toppresultat.

4. plass på mellomdistansen under EM i Estland i fjor viser både henne og andre at toppen er innenfor rekkevidde, men om hun står igjen etter 2023 uten noen internasjonal medalje vil ikke jenta som er orienteringsfostret i Eiker OL automatisk karakterisere sesongen som mislykket:

– Det er veldig avhengig av totalen. Blir hele sesongen veldig mye dårligere enn i fjor. Da har jeg kanskje prestert litt under evne. Men jeg tror ikke jeg må overprestere for å være fornøyd, og en internasjonal medalje vil nok kanskje være en liten overprestasjon – både fysisk og teknisk.

– Jeg har mål om å få løpe VM, men om jeg ikke lykkes med det er det mye annet moro på den internasjonale terminlisten. Og med en bred treningsbakgrunn – med variert vintertrening i bunn, så er forhåpentligvis ikke løpet kjørt om jeg ikke kommer på VM-laget, sier Dyrkorn som dermed helgarderer noe.

---

Kamilla Steiwer
Fødte Leo – som er hennes og Gaute Steiwers førstefødte – 14. desember, og dermed blir alt hun får til i orienteringsløypen i 2023 en bonus. Men hun skal satse videre.

---

Ingrid Lundanes
Jeg har trent veldig bra, men jeg har trent nesten bare alternativt på grunn av problemer med plantar fasitt. Har utover i mars kunnet øke løpemengdene en del, så det er på stigende trend mot våren.

---

Eirik Langedal Brevik
Jeg har hatt tidenes beste vintertrening, og er positiv inn mot sesongen. Dermed er målet VM-debut på skogsdistansene, og gleder meg kanskje spesielt til den krevende mellomdistansen under VM i Sveits.

---

Marieo Laussen
Vintertreningen har gått bra, og det er positivt. Men jeg ble syk i februar – en uke og det har hengt i litt (for) lenge, med høy puls og dårlig følelse. Slikt kan fort snu, men det er ikke noe særlig når ukene går. Jeg satser først mot VM og verdenscupen, så får jeg se om det blir noen satsing mot sprint-EM i Italia på høsten. Men en verdenscup med konkurranser i Østfold, et VM i Sveits og en verdenscuprunde i Tsjekkia er noe som passer meg bra, så det gleder jeg meg til.

---

Victoria Hæstad Bjørnstad
I vinter har jeg vært rekordlite skade og har fått løpt mer enn noensinne, så det er bra. Men når det er sagt, hadde jeg en veldig dårlig start på treningsåret med mye sykdom i november og desember. Uansett har etterjulsvinteren vært bra for min del. Det er tøff konkurranse i Norge, så jeg må først komme meg til VM før jeg utbasunerer noen målsetninger der. Men jeg er positiv.

Jeg er kanskje litt overdrevet positiv av meg, men jeg ville gitt meg selv et nøytralt fjes i utgangspunktet. Selv om det egentlig har gått helt skeis, sier Andrine Benjaminsen på utfordring om hvordan hun ligger an inn mot 2023-sesongen.

Jenta som imponerte under verdenscupavslutningen i Sveits i fjor høst har etter nyttår møtt på en vegg av motgang i form av sykdom – som startet under høydesamling i Kenya i januar:

– Jeg dro hjem derfra etter uke. Allerede på dag to ble jeg syk. Og i ettertid ser jeg at jeg nok var veldig sliten allerede da jeg reiste ned dit.

Deretter var det noe «prøving og feiling»:

– Etter at jeg hadde vært syk i tre uker, dro jeg i gang med litt trening igjen. Da gikk det halvannen uke, så ble jeg syk igjen – i en uke. Eller jeg ble vel egentlig aldri frisk.

Når kalenderen viser medio mars, er det i en positiv trend for jenta fra Lillomarka OL:

– Nå er jeg i bra humør. Jeg har to fine dager med trening bak meg. Men det er også bare de 2-3 siste døgnene jeg har følt meg som et normalt menneske.

– Så det har vært en tøff runde med sykdom, men jeg er glad og positiv oppe i det hele.

At Benjaminsen føler seg som et «normalt menneske», slik hun uttrykker det selv, gir ikke topplasseringer i internasjonal orientering – slik vi har sett fra henne de siste sesongene.

– Jeg håper jeg kommer meg raskt nå. Det positive når en er på bunn, er at da er fremgangen ganske merkbar. Faktisk fra dag til dag.

– Det er også en lykkefølelse å bare føle at jeg har normalt overskudd igjen. En stund var til og med det vanlige hverdagslivet slitsomt.

Da kan det virke fjernt å bare prate om verdenscup i Østfold i april, men Benjaminsen er offensiv:

– Jeg har ambisjoner om å komme til start der, selv om jeg kanskje ikke er i toppform. Men i hvert fall bra nok slag til å løpe, selv om jeg er fullstendig klar over at jeg ikke kan ha for mange fartsdumper på veien dit.

– Ambisjonene er altså å rekke – så vidt – å komme i form til sesongstart. Kan vi forvente å se Benjaminsen i medaljeform på VM?

– Ja, det tror jeg absolutt, kommer det kjapt – før Benjaminsen fortsetter forklarende:

– Jeg tror at om jeg får gjort – cirka – det jeg skal, uten forhindringer, frem til VM, så har jeg alle forutsetninger til å være konkurransedyktig under VM.

Og da snakker vi sedvanlig Benjaminsen form fra de siste årene som er medaljenivå.

---

Magne Dæhlili

Jeg er i dårligste formen jeg har vært i siden de årene jeg virkelig slet med å komme tilbake som o-løper. (DA snakker Dæhli om de tunge årene fra han ble senior til han igjen var å regne med i toppen fra høsten 2011. Dette var år preget av en kropp som ikke fungerte. Nå er det sykdom som har gjort at veteranen i det norske landslaget ikke har fått trent som ønsket gjennom vinteren red. anm.) Jeg er ikke bekymret for verdenscupen i Østfold. Der har jeg på en måte kapitulert. Samtidig er jeg ganske sikker på at jeg kommer til å være i form når vi kommer til verdenscupen i Tsjekkia på seinsommeren og NM. Juli, med VM, skal også være mulig å komme i form til. Så for å fatte meg i korthet er det negativt per i dag, men med positive utsikter.

---

Eskil Kinneberg

Når vi skriver medio mars er det ikke helt 100 prosent, da hadde jeg vært med landslaget på samling i Italia. Men jeg er altså hjemme med en vond akilles. Medio mars er det løping annenhver dag, men jeg håper å kunne løpe igjen både daglig og i skogen igjen snart. Før jeg fikk problemer med akilles – i februar – var det veldig bra, og jeg var positiv. Med bakgrunn i den positiviteten er målet VM-medaljer i Sveits til sommeren, og om det blir noen satsing med sprint-EM i Italia får vi se etter VM.

---

Gaute Steiwer

Vintertreningen har gått brukbart for karen som ble far midt i desember, men han understreker at utgangspunktet fra månedsskiftet oktobernovember var for dårlig. Uansett har det vært bra med trening fra desember for løperen fra Fredrikstad SK som har fokus på skogsdistansene frem til VM, deretter får han vurdere om det blir satsing på sprint.

---

Lukas Liland

Jeg har ikke noe å klage på. Håper jeg har trent bra i vinter. Målet i 2023 er å komme topp 6 på VM. Mulighetene er kanskje best på langdistanse, men «går for» mellomdistanse også.

– Det har gått helt etter planen, sier Håvard Sandstad Eidsmo glatt på spørsmål om hvordan vintertreningen har vært.

– Jeg har bare hatt et par sykdomsdager og noen små «vondter » på grunn av treningen. Men ingenting mer enn det en må kunne forvente når en trener bra, fortsetter karen som løp inn til 4. plass VM-sprinten i fjor.

Med en 4. plass i bagasjen, er det legitimt å spørre hva som er grepene trønderen gjør for å ta seg opp på pallen internasjonalt:

– Veldig mye mer o-teknisk trening. Jeg har økt vanvittig mye på det, sier han.

– Det handler om å ta tak i svakhetene mine, og jeg tror jeg løper fort nok til å nå alle målene jeg har. Men det tekniske må jeg jobbe med.

Hva er målene dine?

– På sikt så er det så klart å bli verdensmester – både på sprint og i skogen – selv om det kanskje er på sprint jeg er nærmest akkurat nå. Det er det jeg hele veien jobber mot, kommer det kjapt fra karen som har gjort sin satsing med utgangspunkt i klubbadressen IFK Göteborg de siste sesongene.

Det har løftet ham til Kongepokalvinner i skogen og VM-podiet på sprint.

Men det var bare nesten VMmedalje i 2022 da han løp inn som 4. mann på sprinten:

– At det ble 4. plass på VM er jeg nok innom i tankene ganske ofte, sier Sandstad Eidsmo på direkte spørsmål – før han fortsetter:

– Men jeg føler ikke det påvirker treningen. For når det er skogs-VM som kommer til sommeren, føles det nesten som jeg skal konkurrere i en ny idrett.

– Jeg føler ikke jeg starter sesongen på 4. plass i verden. Det føles mer som 14. plassen fra verdenscupen er der jeg befi nner meg. Det er mer representativt.

Karen som fikk sin VM-debut i 2021 har uansett planer om å ta steget ut i skogen i VM-sammenheng denne sommeren:

– Absolutt helt klart. Selv om det er tøft å komme på det norske laget, er det absolutt det som er målet.

Deretter kommer sprinten på høsten, når det handler om EMmedaljer:

– Det blir litt på samme måte som i fjor. Dagen etter VM endres fokus. I fjor var det fra sprint til skog, mens det i år er fra skog mot sprint. Og med min 4. plass på VM i fjor, må alt dårligere enn 4.plass på EM være fiasko. Det må være utvikling i riktig retning.

– Nei, det er ikke en fiasko, selv om det ikke blir 4. plass eller bedre, men jeg vil – selvfølgelig – alltid ta steg rett vei, sier Sandstad Eidsmo og modererer seg selv litt.

Men inne i sitt 25år har det stort sett vært utvikling for den fotrappe trønderen:

– Jeg har alltid vært ung og i utvikling, og jeg tror det er lite som er så demotiverende som å oppleve stagnasjon.

Med stadig fremgang i ryggen, er altså listen lagt mot VM i Sveits:

– Hadde jeg vært god nok, så skulle jeg gjerne løpt alt under VM i Sveits, sier han selv på direkte spørsmål – før han utdyper:

-Det er urealistisk for meg, så jeg sikter kanskje først og fremst på en individuell distanse og den siste plassen på stafettlaget.

Deretter blir det mer skogsorientering – under O-ringen i Åre:

– Jeg er ikke sikker på om jeg hadde løpt årets O-ringen om det hadde vært et tilfeldig sted i Sverige, men når det er i Åre – og Freidig arrangerer, kommer jeg til å løpe.

– Jeg tror det passer meg bra, og er en fin mulighet for meg.

Dermed blir det noe annerledes endring i trening og fokus etter årets VM enn hva tilfellet var i fjor:

– Det blir ikke like tydelig som i 2022. Da var det sprint-VM, deretter USA og World Games, hvor det var noen sprintløp, men alle løpene på høsten var skogsløp. Altså en veldig tydelig overgang fra sprint- til skogsorientering. i år blir det en litt mer flytende overgang.

Sandstad Eidsmo satser uansett på å «flyte med» mot toppen av verdenseliten, og få betalt i sin første internasjonale medalje i seniorklassen:

– Det vil være skuffende om jeg ikke har fått med meg medalje internasjonalt når vi kommer til høsten 2023.

Trønderen har muligheten til å løpe seg til pallplass både under VM i Sveits til sommeren og under EM i Italia til høsten, så vil tiden vise om 2023-sesongen ender i suksess eller skuffelse.

Vinterens treningsjobb bærer i hver fall bud om det førstnevnte.

– Med en bra samling i Italia – sammen med landslaget i forkant av de nevnte samlingene i Frankrike, en sammen med det sveitsiske landslaget og en sammen med Simona (Aebersold), blir det etter hvert en god dose spesifikk trening for den krevende mellomdistansen som venter i Sveits.

– Men i tillegg har jeg planlagt noen økter i Østerdalen, på Skårra og Holtålsåsen. Det er også terreng som byr på de samme type utfordringer som VM-mellomdistanse.

Og det er utfordringer av type – krevende.

Grunnen til at Fosser velger dette «sesongoppsettet» er at det er noe mer snø i langdistanseterrenget vinterstid, men det er heller ikke til å legge skjul på at løperen som er fostret i Heming lar seg fascinere av de utfordringene som venter under nettopp mellomdistansen i Sveits.

Fremdeles prates det om «monsterløpet» til Thierry Georgiou som ga ham seieren – med over 2,5 minutter da det var VMmellomdistanse i naboterrenget for 20 år tilbake.

Fosser har også merket seg dette.

– Det hadde selvfølgelig vært kult å vinne mellomdistansen når det er i såpass spesielt terreng, og en vet på en måte at det vil gå gjetord om det mange år etterpå. Og langdistansen har jeg allerede vunnet på VM tidligere.

– Men samtidig så har Matthias Kyburz aldri vunnet langdistansen på VM, og det er det «eneste» han mangler, derfor hadde det vært kult å slå han der – også når det er på hans hjemmebane i tillegg.

– Derfor ville jeg valgt gull på langdistansen foran gull på mellomdistansen, om jeg måtte velge mellom de to. Men målet før VM er gull på begge de individuelle distansene.

– Jeg kan ikke ha mål om 3 gull, for jeg er ikke alene i stand til å påvirke hvordan det blir i stafetten. Der kan jeg «bare» gjøre mitt aller beste for laget.

Og slik det ser ut med en måned igjen til sesongen er Fosser der han ønsker:

– Før jul gikk det «trått», kroppen fungerte ikke som jeg ønsket, men nå har jeg minst en måned med god trening bak meg og kan bruke tiden frem til sesongstart på å utvikle meg til en enda bedre o-løper.

– Om jeg skal vurdere meg selv, og der jeg befinner meg i dag, vil jeg si at jeg er i god rute, gi meg selv positiv karakter og smilefjes.