Måned: november 2020

Med eksakt samme åpning på løypa som H21 helt fram til 6. posten fikk de eldste juniorene mulighet til å sammenlikne seg med de enda større gutta.
Tørre fakta viser at juniorene ble fraløpt: På 6. post stemplet gullvinner Isak Jonsson på 1.02.29 med 27.24 på strekket.
I H21 ledet Audun Heimdal på det tidspunktet med 52.31 – og 24.56 på strekket. Klokka kan være brutal.
Lenge så H19-20 til å ende med gull til Asker Skiklubbs Henrik Fredriksen Aas som hadde god flyt og gode løsninger.
Mot 15. posten mistet han ledelsen han hadde hatt fra 3. post. Ut fra 14. hadde Aas 1.35 til gode på Isak Jonsson.
Ut fra 15. var det Jonsson som ledet med 3.06 etter at Aas i likhet med flere andre surret rundt i grøntområdet ved 15. posten.
Isak Jonsson hadde lite postbom, men GPS-trackingen viser at han her og der gjorde omveier som bør lukes bort om han skal måle seg med seniorene.
Freidigs Mats Eidsmo gjorde sin egne, tildels orginale valg underveis, men hang godt med å sikret bronsemedaljen – men avstanden til gullvinner Isak Jonsson ble til slutt 6.46.

Nydalens Kornelius Kriszat-Løvfald gjorde et solid løp fra start til mål, men var ikke i tet før halvannen times løping. Men med strekktider tett opp til bestetider var han hele tiden på skuddhold.
Trønderen Tobias Alstad i Frol-drakta ledet løpet fra 5. til 12. post. Alstad var en av få som valgte helt høyre mot 5. posten og var nest best på strekket etter over 30 minutters løping.
I realiteten avgjorde Løvfald på strekkene 11-12 og 12-13 der han med bestetid var nær fire minutter raskere enn Alstad.
Frol-løperen valgte myrdragene og bekkeløpet ned mot 12. posten – det var åpenbart dårligere enn Løvfalds linje litt lenger øst.
Kristiansands Brage Takle hadde sølvet inn på 12. post, men tapte nær tre minutter på gullvinneren mot 13. post – dels på ei litt langsommere linje, men også på postbom inn mot 13. post.

Medaljesankeren Ragne Wiklund, Nydalens SK sikret seg nok et NM-gull, men en gedigen bom av typen vi gjorde «i gamle dager», så ut til å ødelegge.
Den sterke avslutningen gjorde imidlertid at hun var best igjen – ett fattig sekund foran Ganddal ILs Janne Tjørhom Aasheim etter snaue to timers løping.
Ragne Wiklund tok kommandoen fra start og hadde over fem minutters forsprang etter langstrekket mot 4. posten.
Så kom altså bommen som kostet henne omkring åtte minutter på 5. posten. Bortsett fra strekket til 5. og strekket til 8. post, hadde Nydalen-løperen beste strekktid hele veien.
Lene Berg Hansen, Byåsen IL var bare 2.07 bak gullet i mål, men skulle nok ønsket at hun valgte «litt mer rett på» til 4. posten – der tapte hun nesten to minutter til Tjørhom.

Men om en ser på sommerens konkurranseprogram og prestasjoner, er det grunn til å spørre seg om det faktisk stemmer.
For hva sies om seier – og klar løyperekord – i 57 kilometer lange Blefjells Beste. Og seier i 100 kilometer terrengultraløp i Åre – bare to uker før NM-ultralang.
Sistnevnte fikk «kjennere » i ultraløpsmiljøet til å notere seg navnet til den 26 år gamle karen som er svensk statsborger.

Slo verdensstjerne

Etter snau ni timers konkurransetid var han et kvarter bedre enn Pau Capell. Spanjolen regnes som verdens beste terrengultraløper, og tok i fjor en klar seier i verdens mest prestisjefulle ultraløp – Ultra Trail du Mont Blanc (UTMB).
– Det blir en kombinasjon av orientering og ultraløping, må Wästlund erkjenne.
– For det er veldig moro å utforske det fysiske – og mentale – alene over lang tid. Det er veldig fascinerende. Ord som moro og fascinerende er kanskje ikke det vanlige folk, heller ikke o-løpere, bruker om distanser over 50 kilometer i til dels tøft terreng.

Orientering tøffere

Men med Wästlunds fremferd i slike løp det siste året – med fem strake seire – er det forståelig at han ser fascinasjonen i lange konkurransetider i merket løype.
– Men orientering er mye tøffere, hevder karen som ga seg med nettopp o-idretten som 16-åring.
– I et ultraløp kan du løpe kontrollert hele veien, mens i orientering blir du utfordret på en annen måte, er forklaringen fra løperen som er oppvokst på Notodden.
At det ble med 6. plass under NMultralang kan nok tilskrives at det bare var to uker etter det nevnte ultraløpet i Åre.

Meritterte foreldre

Løpstalentet har også sin forklaring; foreldrene heter Malin Wästlund og Ole Christian Johnsen. For kjennere gir dette anerkjennende nikk. Mor har vært av de aller beste løperne i Sverige og representert vårt naboland internasjonalt på 10 kilometer gateløp. Far har NM-medalje i stafett i orientering.
Her er det også sønnen føler seg mest hjemme.
– Treningen er lagt opp etter orienteringen. Og i Bækkelagets SK – hvor jeg er medlem – er det orientering vi trener mot. I tillegg er jeg veldig glad i de samlingene vi har. Men det blir litt i perioder. Slik som nå foran NMultralang kommer jeg helt uforberedt, bare to uker etter ultraløpet i Åre.

Slenger med

– Om jeg skulle gjort ultraløpingen skikkelig, burde jeg hatt en sesongplan hvor det var lagt opp etter når det viktige løpene er. Nå blir det litt mer at jeg er med på de som «dukker opp», tilføyer milslukeren.
Og i ultraløpsmiljøet har en notert seg at det har dukket opp et nytt navn.
Simen Wästlund har vist at han er å regne med når det handler om merket løype over ultralangdistanse i terrenget.
Da snakker en om distanser over 50 kilometer, så får vi se om karen som la bort kart, kompass og orienteringssatsing som 16-åring – før han plukket det frem igjen for fire år tilbake – finner ut at han skal rettferdiggjøre seg selv også i o-løypen.
For potensialet til 26-åringen er både stort og uomtvistelig også i den skogsidretten.

«Det er lett å prate når det går bra» – heter det. Men Jonssons forklaring på suksessen, var helt uten å hovere.
Og lysluggen kan mer enn å ordlegge seg, noe hans egen fremferd – som ga gull i eldste juniorklasse for herrer – er det beste bevis på:
– Jeg løp bra hele veien. Samtidig som jeg var flink til å ta til meg næring underveis.
Med næring i kroppen, kraft beina og fokus på o-teknikken unngikk han feil på de krevende postene mot slutten av løypen.
Dermed ble det seier foran Henrik Fredriksen Aas og Mats Eidsmo.

Samme oppskrift

Klubbkamerat Kornelius Krizsat-Løvfald hadde samme suksessoppskrift som Jonsson på sin ferd mot seier i yngste juniorklasse for herrer:
– Det var et langt løp, derfor hadde jeg fokus på å gå jevnt. Og samtidig være nøye i orienteringen. Så kunne jeg «trøkke på» der det var mulig, sa han.
Han hadde såpass mye trøkk i beina at Tobias Alstad på andreplass var over tre minutter bak. Brage Takle ble tredjemann i H17-18.

Suverene scheele

Oda Scheele, som vant yngste juniorklasse for damer, var enda mer suveren enn sin klubbkamerat i tilsvarende herreklasse:
– Til første post løp jeg kanskje litt vel mye rundt på sti. Men totalt er det et bra løp, selv om det har gått ganske tungt hele veien, sa hun etter å ha distansert klubbvenninne Pia Young Vik med mer enn sju minutter.
Young Vik fikk erfare at fjelltur ikke er den optimale oppladning til NMultralang, men holdt uansett unna for Mari Eidsmo – som dermed sikret dagens andre bronsemedalje til familien.

Sekundstrid

I eldste juniorklasse for jenter var det med minst mulig margin Ragne Wiklund sikret seg NM-gullet.
– Jeg følte at det gikk kjempetungt, og jeg var lenge ute i løypen. Men på slutten tok jeg meg sammen og løp bra. Det var artig å vinne, smilte hun.
Det skilte bare ett lite sekund mellom henne og sølvvinner Janne Tjørhom Aasheim etter nesten to timer ute i terrenget. Lene Berg Hanssen ble nummer tre i det som var det klart jevneste av juniorklassene under NMultralang.