Og ikke nok med det. Klubbvenninne Helene Scheele tok også to gull i sin debut i Hovedløpet. Hun var om mulig enda mer suveren i D14 enn Eira Skaarer Wiklund.

Snakk om gulljenter …

Eira Skaarer Wiklund var nesten seks minutter foran Sigrid Schmitt Gran fra Halden på sølvplass på langdistansen i D16. På sprinten var det tettere. 13 sekunder skilte til sølvvinner Nora Halvorsen fra Freidig. Martine Arntzen Haug fra Østmarka tok bronse på begge distansene.

I D14 var Helene Scheele over seks minutter raskere enn Sigrid Aamand fra IL Dyra Vaa på sølvplass. Klubbvenninne Mathilde Rekkertbø Koren i Nydalen tok bronse på langen. På sprinten var det Mia Stenskland Melbye fra Verdal og Vilde Nordgård Leiren fra Byåsen som fulgte nærmest Helene – begge over to minutter bak.

Vesentlig forskjell

Og nok en gang var Nydalens SK største klubb på Hovedløpet med 22 deltakere. Men ikke alt var som de to tidligere årene Eira Skaarer Wiklund har deltatt i Hovedløpet.

– De to gangene som jeg har deltatt før, har det vært korona. Da har vi fra kretsen bodd sammen og ikke fått lov til å besøke andre. Det var dette jeg gledet meg mest til i år – å omgås og bli kjent med løpere fra andre klubber nå som alle restriksjoner er opphevet. Samt få være med på diskoen, forteller Eira.

Ungjenta har bare en forklaring på hvorfor hun er ubeseiret på Hovedløpet:

– Jeg tror det bare er fordi jeg synes orientering er veldig gøy. Jeg gleder meg til Hovedløpet hvert år. Det er sesongens høydepunkt og veldig motiverende.

Mye syk

Eira bedyrer at hun ikke tenkte så mye på å «fullføre seiersrekka » før hun dro til Sandnes. Det har sin naturlige forklaring.

– Siden slutten av mars har jeg vært mye syk. Det er ingen som finner ut helt hva som er galt, men jeg har nesten ikke fått trent siden da. Jeg deltok på O-Ringen i Sverige, men var ikke helt frisk og tok det litt med ro i løpene der. Den siste uka før Hovedløpet var jeg også syk og trente ingenting.

At det likevel endte med to nye gullmedaljer, mener hun skyldtes innstillingen til løpene.

– På langdistansen fokuserte jeg på å gjøre et godt teknisk løp, så fikk farten bli deretter. På sprinten bestemte jeg meg for å ligge på forskudd og ikke løpe altfor fort. Det reddet meg i år, forteller hun.

Litt den samme innstillingen haddedebutant Helene Scheele.

Løp rundt på sti

– Jeg har gledet meg til Hovedløpet lenge, og hørte at det var lurt å løpe mye rundt på sti i dette terrenget. Det gikk ikke så fort, men da gikk jeg rett i postene. Det var en god taktikk, påpeker hun.

Helene Scheele har også to eldre søstre som er til stor inspirasjon. Oda tok blant annet gull på stafetten i junior-VM i Portugal tidligere i år, mens Marie også er blant de aller beste i sin årsklasse.

– Jeg har selvfølgelig fulgt med på hva de har gjort. De har fortalt mye om hvor morsomt det er å delta på Hovedløpet, forteller Helene, som bare har en forklaring på hvorfor hun var så suveren.

– Det er kanskje fordi jeg trener mye på vanskelig orientering.

Stor inspirasjon

Mens Helene har to eldre søstre å se opp til, har Eira en kusine som er til stor inspirasjon. Ragne Wiklund er en meget habil orienterer, men først og fremst kjent som skøyteløper i verdensklasse. For halvannet år siden ble hun verdensmester på 1500 meter i skøytemetropolen Heerenveen.

– Ragne er et stort forbilde, både som utøver og på alle andre måter. Det er kult å se hvor god hun har blitt. Det inspirerer også meg til å trene og forbedre meg, innrømmer Eira Skaarer Wiklund.

Gull og sølv til sommerhein

H15: Erlend Sommerhein løp inn til to medaljer i Sandnes. Først tok Fossum-gutten et suverent gull på langdistansen i H15. Deretter sølv på sprinten.

På langdistansen utklasset Erlend Sommerhein konkurrentene. Nesten fire minutter skilte ned til sølvvinner Magnus Sigurdsson fra Stokke, mens Petter Søbbø fra Sandnes tok bronsen i ei klasse der det var mye «vann mellom båtene» på toppen av resultatlista.

På sprinten var det Syver Strand Gulbrandsen fra Fredrikstad som viste seg skarpest. Erlend Sommerhein og Simen Sommerstad Røste på delt 2. plass var snaue minuttet bak i den 3,3 kilometer lange løypa.

– Jeg gjorde en feil og ble disket på det første løpet. På sprinten gikk det bedre, forteller den unge trønderen.

Det bekrefter resultatene i H14. Mathias vent med en seiersmargin på hele 24 sekunder til en annen trønder, Jonas Alstad fra Frol.

Overrasket

– Jeg hadde bestemt meg for å springe kontrollert fra start, men ble overrasket da det kom et langstrekk allerede til 2. posten. Jeg ble litt satt ut da, forteller gullgutten.

Men selv om han kanskje ikke tok det beste veivalget og gjennomføringen heller ikke var optimal, lot han seg ikke affisere av de 20 sekundene han var bak beste strekktid til post 2.

– Midtveis i løypa gikk det bra, og jeg klarte å trykke bra på mot slutten. Siden jeg startet tidlig i klassa, ble det ei stund å vente. Men mange av de andre antatt beste startet også tidlig, så jeg skjønte det hadde gått bra selv om jeg ikke tok seieren på forskudd, forteller Mathias.

Pallen var målet

Før debuten i Hovedløpet anså Freidig-løperen sjansen til å gjøre et bra løp var omtrent like bra på begge distansene.

– Målet var en pallplass. At det ble gull, er veldig artig, forsikrer han.

I den store ungdomsavdelingen i Freidig er det mange å trene sammen med og et stort og fint miljø, ifølge gullgutten. I tillegg er det motiverende å se flere klubbkamerater med Håvard Sandstad Eidsmo i spissen hevde seg på aller høyeste nivå.

– Også er det ekstra motiverende å trene mot neste års Hovedløp på hjemmebane etter å ha tatt gull på sprinten her i Sandnes. Da er det Byåsen IL som arrangerer, minner Mathias Leroyer om.