Løypeleggernes verk

Veivalg nr 5 kan etterlate et inntrykk av at NRK og TV-produsenten var sterkt medvirkende til VM-løypenes utforming og at de satte krav som gjorde at løypene måtte legges om.
Dette er ikke en god beskrivelse av det som skjedde.
Vi kontrollører vil understreke både at løypene først og fremst er løypeleggernes verk og dernest at løypene var resultatet av et godt lagsamarbeid.
Dette «laget» besto av løypeleggerne for de ulike distansene – som måtte tilpasse seg til hverandre – oss kontrollører og andre meningsberettigede interessenter. NRK og TVprodusent hører hjemme i sistnevnte gruppe.

DET ER IMIDLERTID

viktig for oss å presisere at verken kontrollører, NRK eller TV-produsenten satte foten ned for løypeforslag som ble presentert av løypeleggerteamet. NRK og TVprodusent ga snarere uttrykk for å være fornøyd med de forslag som ble presentert dem ca ett år før VM.
Når løypene likevel ble «bygd om» var NRK og TV-produsent godt fornøyd med de endringene som ble gjort. Endringene ville gi både bedre og enklere TV-produksjon, sa de da. Dette viser at verken NRK eller TV-produsent ønsket å presse løypene inn i den malen som passet dem best, men var opptatt at arrangørene først og fremst tenkte på det sportslige. Et ytterligere eksempel på dette er at de sa OK til flytting av en TV-post selv etter at sluttbefaringen med TV-produsenten var gjort.
Hvorfor ble løypene lagt om? Tja, løypene ble lagt om flere ganger av de gode og lyttende løypeleggerne. Det var ikke bare flytting av startsted eller arenapasseringer som var tema underveis.

ENDRINGEN SOM INNEBAR

både start og passering på arena for alle distanser kom i hovedsak på plass fordi Jørn Sundby – som kom inn i arbeidet først på denne tida – sa at vi måtte sjekke grundig ut om et konsept med start på arena for alle distanser lot seg gjennomføre, og fordi vi kontrollører mente at dette var viktige elementer for å gi publikum den beste totalopplevelsen.
Det å ha arenastart og -passering på alle distanser gir nødvendigvis bindinger på løypene som resulterer i at det isolert sett ikke blir verdens beste løyper, men det kan fremdeles bli gode VM-løyper.
Vi tror vi lykkes – og det til og med uten å ta i bruk et par litt uortodokse virkemidler som ble diskutert. Disse får vi eventuelt ha i bakhånd til en senere anledning…
VM fikken superarena! At løypeleggerteamet klarte å utnytte denne fullt ut, og også var flinke til å utnytte terrenget rundt arenaen på en kreativ og god måte, gjorde totalproduktet til å være stolt av!
Takk til løypeleggerne både for et åpent sinn og samarbeidende innstilling, og til NRK og TV-produsent som tilpasser seg o-sporten – og ikke motsatt.
Daniel Leibundgut, Lars Forsberg, Ivar Maalen og Kjell Blomseth Kontrollører WOC2019

Færre videre fra knockout-prolog

Etter tilbakemeldinger endres antallet deltakere som går videre fra prolog og heat i de eldste klassene.

NYE REGLER: NM-knockout-sprint. FOTO: PER ALAV SKINDERHAUG
NYE REGLER: NM-knockout-sprint. FOTO: PER ALAV SKINDERHAUG

I fjor høst ble tidenes første NM-knockout sprint arrangert i Verdal.
I etterkant av mesterskapet ble det foretatt en spørreundersøkelse blant deltakere og ledere. Med bakgrunn i tilbakemeldinger er det gjort noen justeringer i regelverket.
Av viktige endringer er at det går færre løpere videre fra prolog til semifinale i klassene D/H 21 og D/H 19-20. Her er det «bare» 18 løpere som går videre, mot 30 løpere tidligere (og i øvrige klasser).
Fra semifinalen, er det i de nevnte klassene bare 2 som går videre til finalen.- mot 3 tidligere.

Prisdryss til Tove

Den tredoble mesteren fra VM i Østfold, Tove Alexandersson, tok storeslem under den svenske idrettsgallaen.

ENDELIG: Tove Alexandersson ble tildelt Jerringpriset som den første svenske o-løperen siden Anniken Kringstad i 1981
ENDELIG: Tove Alexandersson ble tildelt Jerringpriset som den første svenske o-løperen siden Anniken Kringstad i 1981

27-åringen som også vant to VM-gull i ski-orientering, har vært nær å vinne den gjeveste av dem alle, Jerringpriset, også tidligere.
Denne gang var hun overlegen i folkeavstemningen med 57 000 flere stemmer enn ski-esset Stina Nilsson.
I tillegg ble Tove tildelt Bragdgullet og prisen som Sveriges beste kvinnelige utøver.
En rørt Tove Alexandersson ble tildelt Jerringpriset av Prins Carl Philip, og benyttet anledningen til å takke de mange ildsjelene i svensk idrett.
● I Norge måtte Olav Lundanes igjen nøye seg med «bare» å være nominert som «Årets mannlige utøver». Den prisen gikk til Karsen Warholm