Da kameratgjengen på 12 mann i Fredrikstad Skiklubb la ut på sin langdistanse fra sandgropa i nærheten av Onsøy kirke 27. oktober 1968, visste de at det ville bli et slit, men ikke at Blodslitet 50 år seinere skulle jubilere som et av Norges største o-løp. På samme arena.
– VAR JO BARE ET KLUBBLØP
– De første årene var det jo bare et klubbløp. En sesongavslutning som skulle være et langt slit. Så kom det noen fra Sarpsborg, noen fra Trøsken… Det sier Terje Antonsen, journalisten som siden 1987 har vært fast i Fredrikstad Blad og laget rapporter fra de fl este årgangene. – Jeg deltok andre året og noen år etter, men så måtte jo noen arrangere også, sier han.
JUBILEUMSUTSTILLING
Sammen med Knut Norum, ildsjel og tidligere leder av FSK, og kartmann Svein Jakobsen har Antonsen satt sammen jubileums- utstillingen – kart, bilder og avisutklipp helt fra 1968. En real historie om et arrangement som vokste seg stadig større. Ragnar «Pesen» Weum vant det første Blodslitet suverent og «Stall Pesen» førte det videre. Da klubben overtok i 1977 var det 450 løpere. – «Pesen» som også var sentral rundt landslaget, hadde mange kontakter. Da Norges beste løpere sto på startstreken kom det stadig flere. Det nådde over grensene. Totte Smelund som var leder for det finsk-svenske forbundet, ble veldig Blodslit- frelst. Det kom busslaster. I Sverige gjorde Karin Gunnarsson gjorde en god jobb. Blodslitet vokste.
– ARTIGE BANKETTER
– Hvorfor har Blodslitet blitt et av Norges ikonarrangement?
– Slitet. Det skulle være langt – en skikkelig sesongavslutning. Vi var tidlig ute med fellesstart og ren «heng». Etter hvert kom sommerfuglgafl ingene. Blodslitet skulle være lørdag med bankett lørdag kveld. På -70 og 80-tallet var det mange artige banketter der Thon-brødrene, Berglia, Sagvolden, Eid-søstrene, Eva Charlotte Tønnesen var blant de som dro i gang festen, minnes Terje Antonsen som også husker den påståelige svensken.
– Det var en svenske i de godt voksne klassene som hadde være ute og bommet. Etterpå var han 100 prosent sikker på at meridianene på kartet var feil. Han reiste hjem og var sikker på at alle andre tok feil.
