Close Form Button

SØK

Måned: desember 2017

Skuffet Buch – nå blir han dansk landslagstrener

Posted on by administrator

– Det har vært tøft på visse områder, sier dansken som har styrt det norske laget gjennom fi re år – til 15 VM-medaljer fordelt på 11 utøvere – fem gull-, sju sølv- og tre bronse-medaljer.

-UVENTET BESKJED
Han mener han har lykkes med å bli en enda bedre landslagstrener etter at han fi kk en ettårs forlengelse sist høst. Planene for de neste to årene hadde han i grove trekk lagt. – Både styremedlem for toppidrett Dag Kaas og generalsekretær Lasse Arnesen mener det har vært en ryddig prosess. Hva tenker du om det? – Den dagen jeg ble kalt inn og fi kk vite at jeg ikke fi kk forlenget kontrakt, hadde jeg ventet en helt annen beskjed. Ut i fra det føler jeg vel også at jeg ikke har vært så delaktig i prosessen, sier Buch og legger til: – Som sagt har det vært veldig tungt å komme gjennom dette, men jeg ønsker ikke å være bitter. Jeg har ikke blitt dårlig behandlet, men i etterpåklokskapens lys hadde jeg tro på at jeg skulle fortsette. Selv har han hatt gode år i norsk orientering og vil heller tenke på de gode stundene .

BLIR DANSK SKOGSTRENER
– Jeg synes resultatene vi har oppnådd er gode. 11 utøvere har tatt VM-medalje. Da jeg tok over hadde vi damene og et håp om at Olav Lundanes skulle komme tilbake. Jeg ønsket å skape mer bredde og mener jeg sender videre et langt sterkere lag. Nå blir dansken som blir boende i Oslo, en del av det danske trenerteamet med spesialansvar for skogsdistansene og samlinger utenlands. – Jeg er fornøyd med å få en stilling skreddersydd min kompetanse og erfaring. I Danmark ville de ta grep for å være rustet til den framtidige VMdelingen, skog – sprint. Jeg gleder meg til å ta fatt, sier han. Danmark har allerede satt seg mål om to medaljer under VM2019. – Jeg skal gjøre mitt for at vi lykkes.

– Forstår skuff elsen

Dag Kaas, styremedlem med særskilt ansvar for landslag og toppidrett, styrte prosessen mot ny landslagstrener sammen med generalsekretær Lasse Arnesen.
– Det er ikke vanskelig å forstå at Kennth kan føle det brutalt. Det er naturlig når du har lyst til mer og synes du har gjort en god jobb, sier Dag Kaas som mener prosessen har vært både raskt og god. Kaas påpeker at Buch har en utgående kontrakt og ikke blir sagt opp. I prosessen har tre områder stått sentralt: helt kortsiktig, mellomsiktig og utvikling på sprint. – Det gjorde at valget falt på Jørgen Rostrup. Han har gitt et godt inntrykk og er tydelig på hvilken oppfølging som skal til – både mot laget og enkeltutøvere. Også generalsekretær Lasse Arnesen forstår skuff elsen Kenneth Buch opplever. – Men han takket for en god prosess og gratulerte med et godt valg, selv om han mente vi gjorde feil, sier Lasse Arnesen.

Strenge Jørgen

Posted on by administrator

Den nye norske landslagssjefen står litt tilbaketrukket på NM-arenaen i Halden da svaret kommer. Det er september og fortsatt fl ere uker til han skal ta over 1. november. Men den 39 år gamle sørlendingen som tok sitt første VM-gull på kortdistansen i Skottland 1999 før han hadde fylt 21 år, signaliserer umiddelbart målene landslagsgruppa skal få høre når de møtes første gang. – Vi driver ikke toppidrett for å bli nummer to. Jeg hadde selv et sterkt ønske om å vinne. Dette ønsker jeg å overføre til gruppa, forklarer han.

TYDELIGE VALG
«Nå kommer Strenge Jørgen» sier han selv om sitt comeback. Han mener det må være alvor om du skal drive toppidrett på høyt nivå. Selv var han på mange måter ekstrem. Han satte seg mål og gjorde sine tydelige valg. Og han lyktes ofte. Da han sa takk for seg som landslagsløper etter å ha løpt stafettlaget til gull i Japan 2005 slik han gjorde året før i Västerås, hadde han også tatt to individuelle. Og han var bare 26 år. For Jørgen Rostrup er ikke alderen avgjørende. – Jeg ønsker løpere som har ambisjoner om å vinne. Ikke nødvendigvis neste år, men en gang i framtida. De må være villige til å ta konsekvensene av målet som settes. Det er hardt arbeid, men gøy, sier han og legger til:

ALDER UVENSENTLIG
– Jeg ønsker et generasjonsskifte og synes det er kjempegøy å jobbe med de som er up and coming. Det spiller ingen rolle hvor gammel du er, men du når ikke målene om du ikke tror på det selv. Du må våge å utfordre. Vi har allerede noen – etter hvert håper jeg vi får fl ere. – Hva betyr det å ha en ener som Olav Lundanes i laget? – Han er jo en OK målestokk. En som legger lista, men jeg ønsker løpere som tør å ta opp kampen, stikke fram hodet og sier at det Olav gjør ikke er godt nok. Idretten utvikler seg jo. Det som ble gjort i år er ikke godt nok neste år – det er en never ending story, sier sørlendingen. – Vi ønsker utøvere som har lyst til å sette en ny standard – fysisk, teknisk og taktisk.

– PASSET BRA
Jørgen Rostrup er ikke spesielt interessert i fotball, men siden 2009 har han vært med på opp- og ned-turer sammen med fotballklubben Start hjemme i Kristiansand – som medisinsk leder. Før han takket ja til Start var han trender for utviklingsgruppa på landslaget med trenererfaring både fra Halden SK og Kristiansand OK. Da muligheten for å overta landslagsjobben nå kom, passet det bedre enn for fi re år siden da han sa nei takk til tilbudet. – Skulle jeg tilbake til o-idretten var tiden inne. Nå gleder jeg meg og tror det skal fungere fi nt sammen med det å være pappa for en 5- og en 7-åring annenhver uke. Det betyr at landslagssjefen ofte vil være på farten fra hjemmet på Sørlandet annenhver uke. – Jeg vil reise mye, oppsøke utøverne der de er, snakke med dem der det skjer når det skjer. Han vet at det også setter et krav til ham selv: Han må komme i form – i bedre form.

MÅ KOMME I FORM
– Jeg må i alle fall være i stand til å ligge bak løperne deler av ei økt, sier han og smiler. 39-åringen er av samme årsmodell som kong Thierry Gueorgiou. Da Jørgen sa takk for seg i 2005 hadde han ett VM-gull mer enn Thierry som tok sitt 14. gull da han sa takk for seg – i år. Nå ønsker han å bidra til fl ere norske VMgull – ikke bare i skogen. – Etter hvert håper jeg at vi skal kunne ta gull også i sprint. Er du god nok kan du hevde deg i begge deler, men når det blir delte mesterskap tror jeg nok etter hvert at det vil tvinge seg fram en spesialisering. Utfordringen og målet for neste år står der allerede. Hvilke mål Jørgen Rostrup setter for sine elever i Latvia, får vi snart vite. Det vi vet, er at 39-åringen sikter mot medaljer av edleste valør.

En god Vm-test

Posted on by administrator

 

– Seieren var absolutt viktig. Den gir en trygghet, men det kreves et bedre løp en dette for å vinne VM neste år, sier han om løpet der han beseiret verdencupvinneren Matthias Kyburz med 44 sekunder. Om det var en test før mesterskapet i august, var den norske laginnsatsen til terningkast to. Eskil Kinneberg løp til 15. – Gaute Hallan Steiwer til sin første topp 20 i v-cupskogen. Langdistansekongen Olav følte derimot at han traff . På den 6,2 kilometer lange løypa tok han føringen da han stemplet på 7. posten. Derfra og inn styrte han løpet og tråklet seg raskest gjennom det til dels ktanglete terrenget.

– VM-LIKT TERRENG
– Jeg synes det var veldig bra. Det var et gi-og-ta-terreng med noen dårlige strekktider innimellom, uten at det er noen katastrofe. – Er det samme terrengtype som venter i VM? – Vi tror mellomdistansen vil være ganske lik det vi møtte. I området for langdistansen og stafetten vil det kanskje være mindre grønt. Nå er Norges spydspiss i en planleggingsfase. Bortsett fra at han dropper høydeoppholdet i vinter, er lite spikret. Hvor mye tid det blir i Latvia vet han ikke.

GLEDER SEG TIL ROSTRUP-TIDA
– Det avhenger av sesongplanen for landslaget, men det har ingen kjempeverdi å være der om vinteren, sier Olav Lundanes som ser fram til tida med Jørgen Rostrup som sjef. – Jeg tror alle gleder seg og er litt spente. Allerede før han overtok hadde vi litt kontakt. Han er veldig ivrig og setter krav. Det er veldig bra. PS! Marianne Andersen klarte ikke å følge opp sølvet fra VM og var beste norske på 11. Plass – 2.10 bak Natalie Gemperle, Russland.

POSTENE SOM BLE AVGJØRENDE

OLAV LUNDANES tapte i forhold til beste strekktid mest på 10. posten (15 sekunder), 11 sekunder på 11. post og 10 sekunder på niende.
MATTHIAS KYBURZ hadde sine største tidstap på 9. og 14. post – 23 og 20 sekunder i forhold til beste strekktid.
ESKIL KINNEBERG tapte 1.45 på 14. post og i tillegg ca 30 sekunder på 7. og 9. post.
GAUTE HALLAN STEIWER tapte mest på 9. posten (1.02), holdt åpenbart litt lavere fart og hadde fl ere strekk 20-25 sekunder svakere enn bestetid.

Gjennombruddet

Posted on by administrator

– Gjennombrudd? Ja, de sier så. Det er i hvert fall det beste jeg har prestert noen gang. Det sier Fredrikstad-jenta, som nå studerer i Trondheim og løper for NTNUI. Helga før løpene i Sveits vant hun sitt første norgescupløp i seniorklassen med seier på sprinten i Orkanger. I stupbratte skrålier i Grindelwald i Berner Oberland i Sør-Sveits ble Sigrid Alexandersen nest best av de norske (6. plass) på mellomdistansen, snaue halvminuttet bak Marianne Andersen på plassen foran. På langdistansen var hun raskest av de norske løperne (8. plass), før hun avsluttet helga med ei fl ott stafettetappe.

SKIKKELIG «BOOST»
– Jeg legger ikke skjul på at dette gir en skikkelig «boost» inn mot vintertreninga. Mellomdistansen var mitt livs løp, langdistansen ikke mye dårligere, konkluderer hun. At hun klarte å gjennomføre tre gode løp, er det som gleder henne aller mest. – Det var deilig å vise både meg sjøl og andre at det ikke bare var et lykketrekk, forsikrer hun. Nå vil hun nyte det store gjennombruddet litt før hun starter forberedelsene til neste sesong. Og ungjenta vet hva som er hennes sterke og svake sider. – Jeg har bestandig vært sterk fysisk, men har mye å gå på teknisk. Det er gøy å vite at jeg har så mye å lære der, sier NTNUI-jenta som tidligere i høst satte ny løyperekord for damer da hun vant motbakkeløpet Vennafj ellet opp.

STO OVER VM-TESTLØP
Denne sesongen har Sigrid Alexandersen vært en del av «Kraftsenter Trøndelag» i tillegg til å hospitere på landslaget. Der har Birgitte Husebye vært til stor hjelp med o-teknikken, mens Sverre Waaler Kaas er ungjentas fysiske trener. – Begge skal ha en stor del av æren for utviklingen jeg har hatt denne sesongen. Jeg har sett i høst at formen har vært bra, og endelig har jeg klart å sette sammen det fysiske og det o-tekniske til en helhet. Og det er veldig gøy å lykkes når du har lagt ned så mye arbeid, innrømmer 22-åringen. – For det er i høst ungjenta virkelig har slått igjennom. I juni valgte hun på stå over VM-testløpene. Det har sin naturlige forklaring.

SYK I FEM MÅNEDER
– Det var litt kjipt der og da, men helt nødvendig. Jeg ble nemlig syk i august i fj or, og ble først frisk etter fem-seks måneder. Da måtte jeg være tålmodig og legge ned litt ekstra arbeid; riktig balanse mellom styrke og løping og ekstra fokus på relevans og mening på alle økter, sier Sigrid Alexandersen. – Men det er kanskje når du er forhindret fra å trene og konkurrere at du virkelig merker hvor inderlig du ønsker å drive med dette, tilføyer hun. For ungjenta ønsker defi nitivt å bli en toppløper. VM på hjemmebane i Østfold er et defi nitivt mål. På veien dit har hun valgt å ta det siste studieåret over halvannet for å få mer tid til å optimalisere satsingen.

Utslått

Posted on by administrator

– En kjempetabbe. Rett og slett, sier Olav Lundanes noen dager etter om feilvalget han gjorde.

– Veivalg er kanskje ikke helt min sterkeste side. På mesterskap greier jeg å treffe fordi jeg har vært så godt forberedt, men på løp der jeg ikke har gjort tusenvis av vurderinger før løpet, har jeg en tendens til å gjøre blemmer. Og det var nettopp en blemme han gjorde da han valgte høyreveivalg til 12. posten. Han tapte 2.15 – i mål var avstanden 1.30.

– Første tenkte jeg å løpe som Matthias, men så begynte jeg å telle litt kurver og ombestemte meg. Det var et gjennomtenkt valg, men tellinga jeg gjorde var kanskje litt feil, sier Olav som hadde en dårlig følelse når bakken aldri sluttet. – Jeg forsto det nok underveis, men fikk ikke gjort noe med det. Etterpå var han veldig skuff et. Dette var hans mulighet, men Kyburz ble for sterk. – Men når jeg ser på det i ettertid, er jeg veldig fornøyd med at jeg matchet farta til Kyburz i denne type terreng.

På mellomdistansen fikk han føle go´formen til sveitseren som tok sin andre seier og sikret V-cupen sammenlagt. Kyburz som startet to minutter bak, hentet ham inn. – Det er lenge siden jeg har blitt så overrasket over å bli tatt igjen. Jeg har ikke funnet noe feil i ettertid heller. Noen sekunder her og der selvsagt, men beina fl yttet seg ikke raskere. Fjerdeplass 2.24 bak suverene Matthias Kyburz var slett ikke det han hadde sett for seg på verdenscupens avslutning.

PS! For Magne Dæhli ble det en ny tur på langdistansepallen. Etter en nok en råsterkt avslutning viste han seg fram i en terrengtype han tidligere har slitt litt i.

57 års komplett O-historie

Posted on by administrator

– For meg er ikke orientering bare en idrett. Det er en livsstil. Slik sett er jeg nok litt nerdete, innrømmer 70-åringen fra Hov i Land, som har innehatt alle tillitsverv i Rond OL samt en masse verv både på krets- og forbundsnivå. Roar Åsheim vokste opp i Sandefj ord og Store Bergan. På Helgerød skole kom han i kontakt med Leif O. Rebård.

MENTOR
– Leif var lærer på skolen og ble min mentor. Han introduserte meg for o-sporten, og det var fra han jeg fi kk de første utgavene av NOF-posten, forteller Roar Åsheim. Den aller første årgangen fra 1959 mangler riktignok i kjellerstua, og 70-åringen er litt nølende når vi spør om å få avlegge et besøk i ”det aller helligste”. – Det fi nnes sikkert noen som har den årgangen også, påpeker han. Kanskje det, men 57 års komplett o-historie er uansett ikke til å kimse av. For Roar Åsheim har fortsatt å spare på det som startet som NOF-posten og i dag heter Veivalg, også etter at han fl yttet til Søndre Land og begynte som lærer i 1974.

1. FULLT: Det er fullt i bokhylla til Roar Åsheim, så fullt at fl ere årganger av Skogsport måtte vike plassen for å beholde andre klenodier.

ET HØYDEPUNKT
– Interessen for o-sporten gjør at det er et høydepunkt hver gang det kommer et nytt nummer av Veivalg i postkassa. Også er det jo litt nostalgi, da, å sitte og bla i gamle utgaver. Så det hender du tar fram gamle utgaver og blar i disse? – Ja, da. De siste 10-12 årene har jeg lest gjennom samtlige årganger et minst par ganger. Det er morsomt å studere kartbilag fra EM på Løten i 1962, gamle resultatlister fra NM og innlegg som det kom svar på i neste nummer to måneder seinere. Slik var det før dataalderen. I dagens digitale verden tar det vel knapt to minutter før du ville fått svar, humrer Åsheim. Siden 1980-tallet har Roar Åsheim også abonnert på Skogsport. Men i bokhylla i kjellerstua ble det etter hvert så trangt at han så seg nødt til å frigjøre plass til litt andre ting.

MED TUNGT HJERTE
– Det var med litt tungt hjerte jeg måtte kvitte meg en del av de første årgangene av Skogsport, jeg innrømmer det. Det gikk til papirinnsamling. Men samlingen med den norske O-boka er i hvert fall komplett. I tillegg har jeg noen utgaver av den svenske. – Men hvis du sammenlikner det som en gang var NOF-posten med dagens Veivalg, hva er den største forskjellen? – Det er vel først og fremst formatet og billedbruken. Nå er det jo fargebilder, og ikke svart-hvitt. Både kvaliteten på trykken, innholdet generelt og antall sider er jo også mye bedre i dag, sier Roar Åsheim, som gleder seg til hvert nye nummer av ”bladet”. – Da gjelder det å porsjonere ut stoffet, slik at du ikke sluker alt på en gang men kan kose deg med innholdet ei stund. Det er det som er litt av kosen, innrømmer innehaveren av en komplett norsk o-historie fra de siste 57 årene.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

2. VM 1979: Anne Berit Eid og Egil Johansen prydet selvfølgelig forsida av NOF-posten etter VM-gull på Kongsberg i 1978.
3. HALDENJUBEL: Damelaget til Halden løp jublende inn til gull da NM-stafetten ble arrangert i Fjellhallen på Gjøvik i 1993.
4. SPONSET: O-idretten hadde sine sponsorer også i 1973.

Sterk sprintinnsats

Posted on by administrator

Seier til både Elias Jonsson og Victoria Hæstad Bjørnstad, samt 3. plass til Håvard Eidsmo siste dag var etterlengtet uttelling etter tidstap og marginer imot på stafett og langdistanse. Samtidig er det også oppløftende for fremtiden i en øvelse hvor Norge tradisjonelt har hatt vondt for å hevde seg.

HØSTENS STORE NAVN
En som derimot har både hevet seg og hevdet seg i løpet av sesongen – og stått frem som høstens store navn i norsk juniororientering – er Elias Jonsson. Og Junior European Cup var intet unntak. Seier både under den nevnte sprinten og på langdistansen dagen før imponerer: – Selv om terrenget var ganske ulikt det vi har hjemme i Norge, fant jeg meg godt til rette. Og når jeg er god med kompasset, fungerer det greit, oppsummerte han beskjedent etter langdistansen. Beskjedenheten legger han bort når klokka går og konkurranseinstinktet slår inn. Halvminuttet bedre enn nestemann under en 13 minutter lang sprint taler for seg selv:

TILNÆRMET PERFEKT
– Jeg løp tilnærmet perfekt, uten feil, sa han om den oppvisningen. Og da er det lov å håpe om suksess også i fortsettelsen: – Klart det hadde vært moro å ta steget opp på pallen også under junior-VM individuelt. Men det er lettere sagt enn gjort, og det må en skikkelig god treningsvinter til for å kunne lykkes under junior-VM i Ungarn. Der blir nok også Victoria Hæstad Bjørnstad å regne med. Løperen fra Fossum IF var like suveren som juniorlandslagskollega Elias da hun gikk til topp i yngste juniorklasse for jenter på sprinten. Håvard Eidsmo viste, med 3. plass i eldste juniorklasse for gutter, at storformen fra junior-NM stafetten i Trøndelag helga før helg holdt stand.

REVANSJLYST
– På den avsluttende sprinten ser vi at løperne får utløp for en stor revansjlyst etter at marginene var litt imot dem de to første dagene. Og det er moro at det skjer nettopp på sprint, sier Jorunn Ruud, som var lagleder for Norge. Medaljeløst på stafett etterfulgt av seier til Elias på langdistanse, før en avslutter med en sprint som ga to seire og en 3. plass bidro til norske smil og godt humør siste dag. Likevel vil ikke Jorunn – på direkten – annonsere at denne generasjonen med løpere er svaret på den norske sprintgåten og ørkenvandringen vi har sett i seniorsammenheng de siste sesongene.

LØPSSTERKE
– Disse løperne er gode også på langdistanse, men de er i hvert fall løpssterke og viser med sine prestasjoner under Junior European Cup at de behersker sprintdistansen. Men de er ennå unge, og hvordan det går med dem i fortsettelsen, er også avhengig av hvilke valg de gjør i satsingen fremover. Det som venter nærmest for de norske juniorene – på høyeste nivå – er junior-VM i Ungarn til sommeren. Resultatene under høstens Junior European Cup viser at en trygt kan forvente like store fremganger på sprint som skogsdistansene.

Landslagets joker

Posted on by administrator

-22-åringen fra Modum fikk plass på «Next Generation Sprint» sammen med ni andre utøvere. I tillegg består neste års forbundslag av fem utøvere på «Next Generation Skog» samt fire på henholdsvis A-lag damer og A-lag menn. – Det er veldig gøy at NOF har trua på at jeg kan komme tilbake. Jeg er veldig glad for den støtten, og synes det er spennende og inspirerende å bli en del av et lag med så mange unge utøvere.

IKKE-FUNGERENDE
Det sier Modum-jenta, som har vært såkalt ikke-fungerende siden mars i fjor. Siden hun hevdet seg helt i toppen både i friidrett og orientering – først og fremst sprint – som junior, har hun slitt med skader og sykdom. – Jeg vet ikke helt hva som er problemet. Pulsen blir fort høy, og jeg sliter med forskjellige symptomer på forkjølelse. Slik har det vært siden mars i fjor, forteller Heidi Mårtensson. – Derfor får ikke 22-åringen trent normalt. Hun vet heler ikke om og eventuelt når hun kommer tilbake.

MOTIVERT
– Men jeg er veldig motivert for å komme tilbake. Hvis ikke hadde jeg ikke takket ja til plassen på laget, forsikrer hun. Derfor har hun heller ikke satt seg noen resultatmål, og er innstilt på å bruke den tida som er nødvendig på å komme tilbake. – Først handler det om å trene normalt igjen. Så får jeg ta det derfra, sier jenta som står med tre sprintmedaljer fra junior-VM, hvorav gull som 18-åring allerede i 2013. Seks av utøverne på «Next Generation Sprint» holder for øvrig junioralder også i 2018, mens fi re på «Next Generation Skog» løper første sesong som seniorer.

På sidelinja, men Anine skal tilbake

Posted on by administrator

– Det går vel ikke så veldig bra. Det står litt stille, sier 18-åringen fra Hamar til Veivalg. Hjemmefra har hun akkurat fulgt juniorgjengen under JEC i Østerrike.

TRENTE MED KYSSESYKE
– Jeg skulle jo gjerne vært der. Jeg er veldig misunnelig på hva de andre gjør, innrømmer hun. Problemene startet i vår. Hun slet med hovne mandler og plagsomme bihuler. Det ble på og av med trening. Tida gikk og målene for sesongen løp fra henne. Nå vet hun hvorfor.

– Jeg har trent med kyssesyke i hele år, sier hun og forklarer: – Nå vet vi nok at jeg hadde kyssesyke før sesongen startet, men uten at vi visste det da. Symptomene var ikke kyssesyk-liknende. En test i mai viste at jeg hadde hatt kyssesyke, men at virusinfeksjonen ikke var aktiv. Dermed konkluderte vi med at det ikke var noe problem.

EN KORT OPPTUR
Hun fortsatte hun å trene «som vanlig». Det fungerte ei stund, men gikk opp og ned. Hun var plaget av mye vondt i halsen og hovne kjertler. Under O-ringen viste hun hva som bor i henne. Hun vant åpningsetappen i D17-18E. Så gikk det bare nedover. – At jeg presset meg gjennom O-ringen var nok ikke det smarteste jeg har gjort. Etter det har jeg ikke trent i det hele tatt. Høsten benytter hun til å operere plagsomme mandler. Også de trange bihulene håper hun skal kunne fikses. Håpet er å være i gang igjen mot jul.

FRUSTRERENDE
– Hvor vanskelig har det vært underveis? – Jeg har jo blitt litt vant til det, men det har selvsagt vært veldig frustrerende. Det var frustrerende at vårsesongen glapp. Så ble jeg veldig stresset på at jeg skulle rekke høstsesongen. Hadde jeg visst det jeg vet nå, er det mye jeg skulle gjort annerledes. – Hva tenker du nå? – At det må ta den tida det tar. Jeg setter meg ikke noe mål for når jeg skal være tilbake og er innstilt på å bruke vinteren og neste sesong til å bygge meg opp. Jeg vil lytte til kroppen og tenke langsiktig. – Motivasjonen? Den er der, sier hun.

Krysset av for nytt mål

Posted on by administrator

– Teknisk er jeg veldig godt fornøyd med NM. Jeg gjennomførte med lite feil og tidstap. Det viste seg at det holdt. Sist jeg vant alt var i 2010, men da var det ingen NM-uk. Nå kan jeg krysse av den. At han skulle ta en trippel var ikke overraskende, men det kommer ikke av seg selv.

– Du gjorde en langdistanse av VM-kvalitet?
– Ja, jeg vil påstå at det teknisk var på linje med VM selv om det er vanskelig å sammenlikne. Jeg hadde en veldig god første time – så røynet det litt på siste halvdel.

– Etter mellomdistansen er jeg veldig usikker. Jeg synes jeg gjorde et veldig godt løp, men synes at «gamle Nordberg» var litt for nær meg. Etter verdenscupavslutningen der jeg også synes jeg gjorde en god mellomdistanse, men ble tatt igjen av Kyburz, har jeg tenkt av NM-løpet kanskje heller ikke var så bra. På langen ledet han hele veien med sju «beste strekktider» på de ti første postene. På de siste ni hadde han ingen. På mellomdistansen tok han føringen på tredje post og ledet derfra. Men med bare tre «beste strekktider» kan det tyde på at farten ikke var av toppkvalitet.