Første snøfallet har kommet de fleste steder i landet, dagene blir kortere, og sesongen er ferdig. Nå venter nærmere fem måneder med muligheter til kontinuitet og utvikling, og ikke bare konkurranser og hvile.
Men det viktigste først: Skal man skape utvikling, må man forstå hva man skaper utvikling for.
Og skal man lykkes med dette, må man evaluere det som har skjedd.
De beste er også best på dette, nemlig å ha et kritisk blikk på hva man har gjort, og hvorfor det har gått som det har gått.
Var årets mål å minimalisere antall minutter bom per O-løp til under to minutter tidstap, men du har lagt igjen over fem minutter tidstap per løp må man starte å se på hvorfor.
Om tallene fra for eksempel Olympiatoppens treningsdagbok viser svært lite O-teknisk trening, er kanskje ikke dette så rart. Kanskje man ikke tok seg tiden til å trene inn rutiner som førsteretning, retningssjekk og siste sikre på vei inn i sesongen?
Og har man hatt et mål om å løpe 3000 meter på under 11minutter, men treningen viser kun konkurransetrening i skog, må man kanskje starte å se på hva som skal til for å bli bedre på nettopp det man har som mål.
Kritisk og støttende
Som utøver kan det være vanskelig å se seg selv oppi alt man gjør.
Evnen til å være kritisk og faktisk tenke over spørsmålet «hva er det egentlig jeg gjør», er et spørsmål man bør kunne forvente at seniorer stiller seg ofte.
Men som junior kan det være krevende å faktisk se seg selv utenifra. Det er en læringsprosess, og her har treneren et ansvar.
Det er viktig at utøverne ikke får «fasiten» i hånda, men lærer seg å reflektere. I mine øyne vil en god trener være den personen som tør å stille reale og konkrete spørsmål, samtidig som den lar utøverne få tid til å reflek-tere over disse. Og sammen kan man skape en god diskusjonsarena og finne ut hvorfor det gikk som det gikk, og hva man må gjøre videre.
I en evaluering er det også viktig å lære av hva som har vært vellykket, så man vet hva man skal fortsette med.
Brite på ski
Et godt eksempel på en som evaluerte sesongen nøye i fjor var Ralph Street.
To vintre på rad hadde han slitt med en legg, som ikke likte den norske vinteren som tvang han til en del løping på hardere underlag. Dette førte til skadeavbrekk både vinteren 2019 og 2020, og mye gradvis opptrening på løping i mars og april.
Mens planen for 2021 ble lagt, hadde han et hovedmål for vintermånedene; unngå skader gjennom vinteren.
I hodet mitt som trener for en eliteløper hørtes dette noe defensivt ut, men Ralph var krystallklar på at det var måten å løse vinteren på. Det ble diskutert med høy takhøyde, og vi gikk igjennom alle faktorene som hadde påvirket den utsatte leggen.
Vi landet på at når variasjonen i underlag ikke lot seg gjennomføre i løping, måtte det maks bli med 5 timer løping på hardt underlag, noe som er ganske minimalt for en løper av hans kaliber med pallplass i verdenscup.
Men fem timer er bedre enn ingen timer, og betydde at utgangspunktet i mars og april ville også være mye bedre enn i 2019 og 2020, hvor han hadde vært skadet til langt ut i april.
Men fem timer trening i uka blir for lite. Så for å få en stor og god treningsbelastning og skape kontinuitet, ble langrenn en viktig løsning. 57 timer med langrennstrening gjennom vinteren ble en suksess. Ingen problemer med legger, og for dem som mener du kun må løpe på asfalt året rundt for å bli god på sprint, leverte i alle fall Ralph nest beste etappetid i VM sprintstafett, i verdenscupavslutningen i Italia og beste etappetid på NM sprintstafett.
Og bor du i Oslo-området vil du nok vinteren 2022 også se en brite på ski i marka.
Kontinuitet gir utvikling
Eksempelet med Ralph Street viser at en selvkritisk og dønn ærlig egenevaluering er nøkkelen for en god plan.
For skal man lykkes kreves kontinuitet. For det er nettopp kontinuiteten som gir utvikling, og det er utvikling som skaper mulighetene for å nå målene man setter seg.
Så sette seg SMARTE mål (spesifikke, målbare, ambisiøse, realistiske, tidsbestemte, evaluerbare) for sesongen må gjøres etter evalueringen, og deretter starter jobben mot å nå disse målene.
Og det er viktig å huske at denne jobben skal gjøres over tid, og over tid er det vanskelig å beholde kontinuitet. Da må man treffe rett på belastningen, og det er liten tvil om at skal man løpe mye på glatt underlag, er det en stor belastning for kroppen.
Utnytt forholdene der du er
Bor du et snøsikkert sted og er en god skiløper, er det liten tvil om at du vil kunne få svært mye god utholdenhetstrening gjennom langrenn.
Flere av landets beste orienteringsløpere bruker langrenn svært aktivt gjennom vinteren, og de er også blant dem som har best kontinuitet på treningen sin.
Men om du bruker ski så mye at det blir lite løping gjennom vinteren, vil jeg anbefale å legge inn «tåhev» en del dager i uka. Dette kan hindre mye trøbbel med leggene til våren igjen, og minsker sjansen for skader i overgangen fra vinter til vår.
Bor du steder med lite snø, vil det være viktig å variere underlag for å skape variasjon i treningen.
Det kan også være fornuftig å legge inn noe form for basis styrketrening og kanskje noe alternativ trening i form av sykkel eller annen form for alternativ utholdenhetstrening.
Uansett er det viktig her også å tenke på at man skal ha kontinuitet over lang tid, og da er nok variasjon et stikkord for mange juniorer.
Du blir ikke dårligere av å trene en skitur eller spinningøkt, det kan være akkurat den justeringen som må til for at du skal skape kontinuitet og dermed utvikling de nærmeste fem til seks månedene før Norgescupen drar i gang med NM sprint i månedsskiftet april/ mai.
Eskil Sande Gullord
- Bachelorgrad ved Norges Idrettshøgskole, trener Coaching og idrettspsykologi 2012-2016.
- Treningskomiteen til Gjø-Vard fra 2008-2011.
- Aktivitetskoordinator Mjøs-O/ Innlands-O 2011-2012.
- Barnetrener Koll 2012 – 2014
- Ungdomstrener Heming 2013-2014
- Juniortrener Fossum 2015
- Trener WANG Toppidrett Orientering 2015-2018
- Sportslig utviklingsansvarlig Norges Orienteringsforbund 2018-2019.
- Seniorlandslagstrener hovedansvar herrer NOF 2020-30.april 2021.
- Seniortrener Bækkelagets SK siden 2017
