Ski-O-generalen

Det mener i hvert fall veteranene Vidar Benjaminsen og Eivind Tonna.

– Det er Jon som har holdt tak i dette i mange år. Han har sørget for at ting skjer, ikke minst ”campene” før jul. De har vært betydningsfulle og en kjempesuksess. Det ser vi blant annet resultatet av her i dag med 70 jenter mellom 13-20 år til start. Det er veldig gøy, roser Vidar Benjaminsen.

 

EN ILDSJEL

Eivind Tonna er enig.

– Jon kan med rette kalles en ildsjel. Han bare ”gir og gir” og bruker masse av tida si på ski-o. Jon har, sammen med Christian Hoel, betydd nesten alt for landslagene de siste årene. Det er de to som sørger for samlinger og alt rundt konkurranser, skryter landslagssjefen.
Generalen sjøl var selvfølgelig til stede da det nittende Ski-OTreff et ble arrangert på Sjusjøen første helga i januar. Etter å ha fullført H60-løypa på Natrudstilen lørdag, ble vi med på hytta et par steinkast lenger opp i lia, der han seinere på kvelden skulle feire 60-års dag med sine nærmeste.

 

TREKKER I TRÅDENE

– Flere som mener norsk skiorientering ikke hadde vært der de er i dag uten deg?

– Det kan nok hende de har litt rett i det. Det er viktig at noen treff er i trådene. Men jeg har på ingen måte vært alene. Og det gledelige er at det i dag er flere som deler på oppgavene enn for noen år siden, sier Jon Ulvensøen.

– Hva er det som gleder deg mest?

– For noen år siden lå antall deltakere i snitt på under hundre. Nå har vi mellom 200 og 300 fast. Og vi ser at ski-o er i ferd med å etablere seg som en aktivitet flere steder i landet. Miljøet blir større, og det er flere bidragsytere. Det er også viktig at tidligere aktive som Sindre Haverstad og Hans Jørgen Kvåle involverer seg så sterkt, sier jubilanten.

 

N-CUPFINALE I TROMSØ

Som eksempler trekker han fram deler av Nord-Norge der det nå er aktivitet på gang.

– Det siste nå er at det etableres et miljø i Troms og nordre del av Nordland. Årets norgescupfinale skal arrangeres i Tromsø i mars. I februar blir det NM på Kongsberg. De var i utgangspunktet negative til ski-o, men der har holdningen snudd, forteller Jon Ulvensøen.
Og slik fortsetter han med fl ere eksempler der holdningen til ski-o er i endring, miljøer i ferd med å etableres og aktivitet og konkurranser er på trappene. Men miljøene er ofte små og skjøre.

– Derfor må vi organisere oss litt annerledes enn de andre i O-Forbundet. Vi trenger et solid juniorlag for å gi gode løpere et tilbud. Derfor har vi kjørt mange samlinger med fokus på o-teknikk før sesongen, påpeker ski-o- generalen fra Åsgårdstrand i Vestfold.

 

FORNØYD: Jon Ulvensøen kan med tilfredshet konstatere en betydelig vekst og at stadig fl ere miljøer har etablert ski-o-aktiviteter de siste årene.

STARTET I TRONDHEIM

Der har han bodd de siste 20 årene. Men ski-o-basillen ble han smittet av i skiorienteringens barndom på slutten av 1970-tallet.

– Jeg kommer opprinnelig fra Oslo og løp orientering og gikk langrenn for Fossum, mest det siste før jeg fl yttet til Trondheim for å studere. Der var det noen som så smått hadde begynt med ski-o. Det var slik det startet, forteller Ulvensøen.

Der løp han både for NTHI (nå NTNUI) og OK Nidarøst. Utover på 1980-tallet ble det etablert et miljø i Trøndelag, og Ulvensøen var involvert i fl ere arrangementer. – Som aktiv var jeg aldri i nærheten av Vidar Benjaminsen, men slang innom noen premier i NM, forteller han.

 

 

RIKE TRADISJONER

Da han flyttet sørover med familien, ble han først langrennstrener i en lokal klubb før han dro med døtrene Anna og Marta på skiorientering i 10-års alderen. De to har seinere vært viktige brikker på det norske ski-o-landslaget.

– Parallelt med dette var jeg involvert i skikretsen en god del år. Jeg var også teknisk delegert (TD) i langrenn, men for snaut ti år siden ble jeg medlem og etter hvert leder i ski-o-komiteen i NOF. De siste 4-5 årene har jeg vært landslagssjef før Eivind Tonna tok over nå i år, ramser Ulvensøen opp.

Men Vestfold og skiorientering…?

– Ja, det er jo egentlig et fylke med rike tradisisjoner. Både i Sandefjord og Tønsberg har det vært aktive miljøer med Lars Lystad, Watterdal-brødrene og mine egne døtre i spissen. Så skiorientering har vært og kommer forhåpentligvis til å bli en ikke ubetydelig aktivitet både der og på stadig flere steder her i landet, avslutter Jon Ulvensøen.

Birgit i morens ski-o-spor

For et par tiår siden var Valborg Madslien landslagsløper og en del av et blomstrende ski-o-miljø på Lillehammer.
Og som mor, så datter. Birgit vant lørdagens Hovedløp i D15 med over to minutters margin til Pia Young Vik fra Nydalen, mens Kristin Melby Jacobsen tok bronsen. Søndag gjorde ungjenta rent bord da hun vant D13-16 foran Mille Vassheug Jægtvik fra Konnerud og Åsne Haavengen fra Kongsberg.

NM-DEBUT

– Jeg har gått skiorientering i noen år, men dette var første gang jeg gikk NM. Det var morsomt, forteller Birgit, som siktet høyt før rennstart.
– Målet var å vinne. Og det gikk bra begge dager, egentlig, forteller hun.
– Hva er så fascinerende med ski-o?
– Det går fort, også er det morsomt å både gå på ski og orientere, sier LOK-jenta, som innrømmer at hun har fått noen tips fra moren opp gjennom årene.

TRE IDRETTER

Hovedløpsvinneren i D15 er ei aktiv jente, som konkurrerer i ikke mindre enn tre idretter.
– Jeg løper orientering, går på ski og er med i skiorientering. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å satse på når jeg blir litt eldre, men jeg skal i hvert fall hil Lygna seinere i vinter og gå Hovedlandsrennet i langrenn, forteller hun.
Sist sommer endte hun på den ”sure” fj erdeplassen i Hovedløpet på Beitostølen. På Lygna var ungjenta som har den tidligere skiskytteren Fanny Horn Birkeland som trener i LOK, suveren.

FORNØYDE GULLVINNERE

Fornøyde var også de fem andre gullvinnerne i lørdagens Hovedløp, ifølge orientering.no:
Christian Fredrik Borg, Koll (H14): – Jeg åpnet hardt, men samtidig måtte komme inn i en god fl yt i orienteringen. Min utfordring er ofte at jeg ikke klarer å holde fokus på teknikken gjennom hele løpet.
Theodor Mo Hjelseth, Nydalen (H15): – Jeg «rotet» litt i starten. Men etter hvert gikk det bedre. Farten synes jeg imidlertid var god hele veien,.
Kornelius Kriszat-Løvfald, Nydalen (H16): – Løpet var greit. Jeg slet litt i starten, men jeg fi kk godt tak på det etter hvert.
Åsne Haavengen, Kongsberg (D16): – Det har gått bra. Jeg har bare en liten feil i dag
Inga Skaarer Wiklund, Nydalen (D14): – Jeg synes det var krevende i starten, men jeg fi kk bedre fl yt etter hvert.

Tre på rappen for Lars

– Den deles jo bare ut hvert fjerde år. Jeg har to fra før – i 2010 og 2014 – og det var stas å ta den også i dag, sa gullvinneren etter å ha utklasset konkurrentene. Sølv- og bronsevinner Øyvind Wiggen fra Byåsen og Jørgen Madslien fra NTNUI havnet nemlig over seks minutter bak Moholdt – med ett sekunds margin de to imellom.

 

VIKTIGST SIDEN VM

TILNÆRMET PERFEKT: Lars Hol Moholdt gjorde
et tilnærmet perfekt NM-løp på Lygna.

Og kongepokalvinneren la ikke skjul på at han satte pris på nok en pokal i premiehylla.

– Dette var det soleklart viktigste rennet på norsk jord siden VM på Budor i 2015, fastslo han. Også i lørdagens norgescuprenn på mellomdistanse var han i en klasse for seg og vant med over tre minutters margin.

– Jeg synes jeg gjorde et bra løp lørdag, og et enda bedre et i dag. Det er godt å ta med seg på vei mot større oppgaver, sa 31-åringen fra Rindal i Møre og Romsdalto uker før årets EM i skiorientering i Bulgaria.

 

GODE SVAR

For Lars Hol Moholdt fi kk akkurat de svarene han håpet på i NM.

– Jeg synes jeg gikk fort, var for det meste trygg på veivalgene og fikk positive tilbakemeldinger ettersom jeg tok igjen løpere som startet foran. Jeg tenkte; bra, bra bra! Og det er jo et flott ski-oterreng her på Lygna med et bra løypenett som gjør det mulig å vurdere ulike veivalg.

 

– Hvilket NM-gull i rekken var dette?

– Nei, det må du spørre Ivar Haugen om… Jeg tror kanskje det er det åttende eller niende på rad på langdistanse. I tillegg har jeg noen på andre distanser også. Men jeg får telle opp og se på adelskalenderen når formen blir dårligere og NM-epoken er over. Det er et dårlig tegn å gjøre det nå, hevdet den suverene kongepokalvinneren i herreklassen.

Kvåle i førersetet

– Dette var kjempegøy, noe helt annet enn å gå langrenn. Der tenker du hele tiden på at du må pushe, pushe og presse kroppen. I ski-o har du hele tiden fokus på å fi nne postene, og det gir en egen mestringsfølelse for hver post du fi nner.
Det sa kongepokalvinneren etter å ha henvist Anna Ulvensøen og Audhild Bakken Rognstad til henholdsvis sølv- og bronsemedalje på NM-langdistansen i tåka på Lygna.

FAMILIEPROSJEKT
Gulløpet var også et verdig punktum for et aldri så lite familieprosjekt. Uten forkleinelse for noen andre frivillige funksjonærer – det var familien Kvåle som bar det tyngste lasset før og under NM.

Hør bare:
Storebror Hans Jørgen var rennleder, mamma Hanne rennsekretær, pappa Asbjørn og ektemannen Stian Trømborg løypekjørere og svigerinne Emily Benham Kvåle karttegner. I tillegg deltok lillebror Bjørnar til femteplass i mennenes seniorklasse.
Og med kraftig snøfall i dagene før rennet, ble det tøff e tak for løypekjørerne.
– Det ble vel dager og netter på både åtte og ti timer på snøscooteren for både meg, Stian (Trømborg) og Kim André (Røste Sveen), humrer far Asbjørn Kvåle, som også serverte på drikkestasjonen under rennet.

TIL LIVET I SNØ
De siste vintrene har mange skio- arrangører slitt med snømangel. For NM-arrangør Hadeland OL var situasjonen motsatt.
– Til tider bakset vi til livet i snø. Første gang vi kjørte løypenettet så det nesten ut som det bare var ei lang grop bak scooteren. Tidvis så vi ingenting og måtte bare kjøre på GPS-en, men heldigvis roet det seg litt med været de siste dagene inn mot helga, forteller løypesjef Asbjørn Kvåle.
Du skal være direkte uheldig om du ikke treff er på Hanne Kvåle på Lygna ei vinterhelg. Det fi nnes knapt det arrangementet mora til kongepokalvinneren ikke er involvert i. Som rennleder hadde hun nok å henge fi ngrene i i sekretariatet de to dagene landets skiorienterere var samlet til NM, Hovedløp, norgescup og juniorlandskamp på fj orårets NM-arena i langrenn.

BOR I BOBILEN
– Lygna er vel mitt andre hjem. Vi pleier å ta med bobilen og fl ytte opp hit når det skjer noe i helgene. Det er veldig greit, så er vi tilgjengelige og kan passe på litt, sier Hanne etter ei travel uke. – Ja, vi har vel knapt sett hverandre fordi vi har vært opptatt med hvert vårt. Akkurat denne helga har vært litt spesiell fordi «alle mann alle» har vært involvert i arrangementet, og to ikke skal ha greie på noe. Men det har gått stort sett greit, sier «Mor Lygna», Hanne Kvåle. Greit gikk det også for henne som stakk av gårde med kongepokalen, men som neppe blir å se i ski-o-sporet igjen med det aller første.
– Nei, det blir nok ikke noe comeback. Det er langrenn jeg satser på, forsikrer Barbro Kvåle Trømborg, som i junioralder sopte med seg fi re gull, to sølv og to bronsemedaljer i junior-VM i skio.

EKSTRA BONUS
I dag er hun og ektemannen Stian bosatt i Sande i Vestfold, men Barbro tilbringer nesten like mye tid på familiens hytte på Sjusjøen, der treningsforholdene er perfekte. Gulljenta la imidlertid ikke skjul på at det var stas å vinne kongepokalen på hjemmebane.
– Det var ikke noe jeg hadde regnet med. Kongepokal er en ekstra bonus, sier Barbro. Hun skaff et seg tidlig en ledelse på et drøyt minutt, bommet 45 sekunder mot slutten men tok en frekk ”kuttings” og vant til slutt med drøye halvminuttet.

SKRYTER AV MILJØET
– Jeg merket ved runding at jeg begynte å bli sliten i hodet. Derfor tok jeg det litt mer ro i de tekniske partiene mot slutten for ikke å bomme, sier Barbro, som uoppfordret skryter av både o-miljøet og konkurrentene.
– Det er moro at damene mobiliserer og at vi ble 20 til start. Her er det høyere under taket i langrenn. I ski-o tør folk å stille til start, sjøl om de vet de havner litt bak. Det gjør de ikke i langrenn, kanskje bortsett fra i NM-stafetten. Det sier alt om o-miljøet, sier en takknemlig Barbro Kvåle Trømborg.

 

-Må tenke nytt

Hun tenker konkret på de som er aktive tur-orienterere og stolpejegere.
– Vi har hatt fokus på 1%-målet og forsøkt å dra det fram for å se videre. Vi ser i dag at vi ligger stabilt litt under 25 000 medlemmer. Presidenten håper at styret kan komme med et konkret forslag til behandling på tinget
– et forslag som vil kunne gi et betydelig medlemsløft. – Vi må tenke nytt og er allerede en del av Norges Idrettsforbunds prosjekt ”Enklere idrett”. Det skal gjøre det enklere for blant annet turorienterere og stolpejegere å delta i konkurranser ved bare å være medlem i turorientering eller NIF. Men vi tenker også videre. Hun forventer en diskusjon rundt den tradisjonelle delen av o-idretten. – Det blir spennende og reaksjonene er ikke gitt. Men vi mener tiden er inne for modernisering, sier Astrid Waaler Kaas.

Foreslår tur-o-medlemskap – Styret legger fram ny modell

I innkallingen punkt 6 heter det: ”6.3 Forslag fra Forbundsstyret: Medlemskap for tur-orienterere.”
Etter en gryende og god diskusjon under Kompetansesamlingen på Gardermoen i høst, har styret og administrasjonen jobbet med forslaget.

KOLLEKTIVT FORSLAG

I styremøtet 22. januar ble det nedsatt ei arbeidsgruppe som jobber videre mot det som skal bli en endelig forslag lagt fram på tinget.
– Arbeidsgruppa vil legge fram et startdokument for styret i det siste styremøtet før tinget. Det endelige forslaget vil styret presentere kollektivt for forbundstinget i Trondheim, sier Sondre Sande Gullord.
Gullord som også sitter i Idrettsstyret, utgjør arbeidsgruppa sammen med Ninni Tornøe Jonsson og Vigdis Hobøl fra administrasjonen i tillegg til Kjell Einar Andersen fra styret.
– Arbeidsgruppa vil fram mot tinget tegne kartet for å vise hva som vil skje. Det er fl ere hensyn som må tas. Som eksempelvis hva det vil bety for fl eridrettslag og hva det vil bety for klubber som allerede har tur-o-gjengere som en del av medlemmene. Vi må vise at forslaget er grundig og gjennomtenkt – ikke bare en fi ks ide, sier Gullord.

VINN-VINN

– Forventer dere mange snubletråder?
– Ikke mange snubletråder, men det krever litt i forhold til organisering – eff ektivisering og moderniseringsgevinster. Ikke minst i forhold til betalingen.
– Hva blir den største utfordringen på forbundstinget?
– Å overbevise forsamlingen om at dette blir en vinn-vinn situasjon i alle ledd – for forbund, klubber og tur-orienterere.
Sondre Sande Gullord tror mange har i seg en iboende frykt for at dette skal slå uheldig ut på deltakelsen i tur-orientering.
– Vi o-løpere er såpass idealistiske at vi setter aktivtetshensyn aller først – det er bra, men jeg tror vi må greie å overbevise forsamlingen om at det ikke er noen motsetninger der. Jeg har møtt mange tur-o-gjengere som sier ”så fi nt – da får jeg være medlem også”.

OPTIMISTISK

– Er du optimistisk i forhold til støtten fra tinget?
– Ja, jeg er optimistisk, men vi skal ha ydmykhet i forhold til at vi har en jobb å gjøre for å presentere et godt bilde av modellen.
– Hvor viktig er det økonomiske regnestykket når styret legger fram sitt forslag?
– Jeg tenker at det er en viktig bit, men absolutt ikke det eneste som må vektlegges. Vel så viktig er det hvordan tur-o-familien blir tatt inn i medlemsfelleskapet under norsk orientering – og hva det vil bety for vanlig medlemsdeltakelse.
– Vi lever i ei tid som blir mer og mer digital i forhold til hvordan vi snakker sammen. En modell der vi forholder oss til brukerne bare gjennom en transaksjon som skjer en gang i året uten å vite hvem de er. Det er helt dødfødt. Det har ingen framtid, sier han og fortsetter:-
Vi må få et tettere forhold til brukerne. I dag ”synser og mener” vi. Fasiten er at vi bare kjenner ti prosent av deltakerne og som vi dermed har mulighet til å sende en mail til. Med bedre oversikt kan vi sammen utvikle tur-orientering .

– KAN NÅ MÅLET

– Hva har vært mest positivt med 1%-målet?
– Vi har snudd en trend. Det er veldig viktig.
– Hvor ender vi i 2020?
– Om vi ikke tør, tror jeg vi vil stå på omkring 25 000.
Han påpeker at 65 000 medlemmer vil gi forbundet betydelig økte inntekter i form av støtteordninger.
– I henhold til aktivitetskrav for støtteordninger er tur-o og stolpejakt like aktive som konkurranseorienterere. Det gjør det mulig å endre dagens avgiftspolitikk. Mer kan bli igjen på grasrota, og som et stort særforbund får vi dessuten mulighet til å påvirke.

MENTAL BARRIERE

-Vi har alle muligheter til å modernisere og bli et attraktivt forbund. Det har også en verdi at enda fl ere opplever det som bra. Det gir et bedre omdømme og er bra for o-idretten, sier Gullord og legger til:
– Men vi kan ikke bare sitte stille med en masse uten at noe skjer. Gullord ser at forslaget kan være en stor mental barriere, men mener o-idretten trenger en modernisering i tråd med det som ellers skjer i Idrettsforbundet.
– Vi trenger et taktskifte. Vi må våge å ta diskusjonen for å få våre medlemmer til å forstå at et tur-o-medlemskap er like godt som et konkurranseløpermedlemskap.

STOLPEJAKT NESTE?

– Er det aktuelt å tenke seg stolpejegerne inn i samme modell?
– I første omgang ønsker vi å realisere medlemsmodellen for tur-orientering, men etter hvert må og bør vi også tenke Stolpejakt. Vi snakker mye om at Norsk Idrett må bli for fl ere enn bare de som konkurrerer.
– Å involvere tur-orienterere og stolpejegere vil være veldig, veldig viktig. Da er det viktig at NOF sammen med Stolpejakten begynner å tenke medlemskonsepter. Stolpejaken skal fortsatt være gratis slik vedtektene i Stolpejaktforeningen tilsier, men det betyr likevel at en kan iverksette gode medlemskonsepter. I Stolpejaktens ”modellklubb”, Karlstad, får de som er medlemmer i ”Friske Karlstad” litt ekstra, sier Gullord som understrekes at dette må diskuteres med klubber og organiseringen av Stolpejakten.
– Jeg tror vi kan fi nne et godt samarbeid, men det er viktig at NOF ikke vedtar noe.

 

Kritiker Hans Werp – Mener det var et helt feil fokus

– Det ga jeg klart uttrykk for allerede da Bjørnar Valstad spurte meg til råds etter at han ble ansatt som generalsekretær i NOF. Mitt klare råd var å styrke organisasjonen for å gjøre noe med klubber og kretser, sier Hans Werp.
– Hva mener du med det?
– Ja, for det første at jeg synes det var helt feil å vedta et så hårete mål i 2012, fordi vi ikke har noen organisasjon som er i stand til å oppfylle det. Sjøl i den såkalte storhetstida på 1970-tallet hadde var vi vel ikke fl ere enn 40.000. I dag er vi ikke i nærheten av å ha så mange klubber at det er realistisk men noen særlig økning.
– Hva ville du gjort?
– Jeg hadde ønsket en organisasjon som jobbet på en annen måte. En organisasjon som jobbet for å skape aktivitet der underskogen av småklubber har blitt borte, og ikke brukt ressursene på etablerte klubber som uansett klarer seg sjøl.

FOR KOMPLISERT

Det sier en tydelig Hans Werp, som sjøl bidrar med å tegne kart, arrangere løp og tilrette-legge for turorientering. Det skulle han ønsket at fl ere hadde gjort.
– Det er klart at ute i distriktene er de avhengig av hjelp og ildsjeler for å lage kart og skape aktivitet. Noen steder handler det om å få til tur-o og være fornøyd med det tilbudet. Men det handler også om å arrangere fl ere løp og gjøre de mindre kompliserte.
– Men er ikke løpstilbudet større og bredere enn noen gang?
– Jo da, men det er ikke de løpene jeg ville hatt. Det er mulig jeg er gammeldags, men jeg vil gjerne ha tilbake enkle løp med færre løyper/ klasser og premieutdeling på lørdager og søndager. Det er klart folk har mye annet å bruke helgene til i dag, men jeg tror også det handler om å bygge opp igjen en kultur der det er moro å dra på løp i helgene igjen, sier Hans Werp.

MENINGSLØST

Han mener også utviklinga har gått ifra småklubbene i den forstand at det har blitt alt for komplisert å arrangere o-løp.
– Det er jo meningsløst med over 30 klasser og et tosifret antall løyper på et løp med 110 deltakere. Dessuten irriterer det meg at NOF har innført en avgift på alt mulig. De kan ta inn penger på storløpene, og la de andre være i fred. Dette med avgifter er jeg prinsipielt uenig i.

FORTJENESTEFULLT

I 2012 hadde medlemsutviklingen i Norsk Orientering nærmest vært i fritt i fl ere år, fra nærmere 32.000 i 2001 til 22.386 medlemmer i 2012. Siden har den negative utviklingen stoppet opp og delvis snudd – til 24.068 medlemmer i 2016.
– Tror du det hadde skjedd hvis det ikke hadde blitt satt fokus på medlemsutviklingen?
– Det var jo argumentet den gang det ble vedtatt, og det er for så vidt ok at de har klart å snu trenden. Det er fortjenestefullt, men vi konkurrerer med så mange andre tilbud i dag at fokus burde vært på noe helt annet enn antall medlemmer.

– TRENGER UNDERSKOGEN

Det er et helt urealistisk mål, derfor hadde jeg ønsket en organisasjon som i stedet for å bruke masse energi på dette, hadde jobbet for å skape aktivitet og stimulert til å etablere klubber fl est mulig steder rundt omkring i landet. Det var dette vi prøvde å få til på et vis da o-idretten var som størst, og uten underskogen i norsk orientering vil vi ikke få noen vekst, avslutter Hans Werp.