Kvåle i førersetet

– Dette var kjempegøy, noe helt annet enn å gå langrenn. Der tenker du hele tiden på at du må pushe, pushe og presse kroppen. I ski-o har du hele tiden fokus på å fi nne postene, og det gir en egen mestringsfølelse for hver post du fi nner.
Det sa kongepokalvinneren etter å ha henvist Anna Ulvensøen og Audhild Bakken Rognstad til henholdsvis sølv- og bronsemedalje på NM-langdistansen i tåka på Lygna.

FAMILIEPROSJEKT
Gulløpet var også et verdig punktum for et aldri så lite familieprosjekt. Uten forkleinelse for noen andre frivillige funksjonærer – det var familien Kvåle som bar det tyngste lasset før og under NM.

Hør bare:
Storebror Hans Jørgen var rennleder, mamma Hanne rennsekretær, pappa Asbjørn og ektemannen Stian Trømborg løypekjørere og svigerinne Emily Benham Kvåle karttegner. I tillegg deltok lillebror Bjørnar til femteplass i mennenes seniorklasse.
Og med kraftig snøfall i dagene før rennet, ble det tøff e tak for løypekjørerne.
– Det ble vel dager og netter på både åtte og ti timer på snøscooteren for både meg, Stian (Trømborg) og Kim André (Røste Sveen), humrer far Asbjørn Kvåle, som også serverte på drikkestasjonen under rennet.

TIL LIVET I SNØ
De siste vintrene har mange skio- arrangører slitt med snømangel. For NM-arrangør Hadeland OL var situasjonen motsatt.
– Til tider bakset vi til livet i snø. Første gang vi kjørte løypenettet så det nesten ut som det bare var ei lang grop bak scooteren. Tidvis så vi ingenting og måtte bare kjøre på GPS-en, men heldigvis roet det seg litt med været de siste dagene inn mot helga, forteller løypesjef Asbjørn Kvåle.
Du skal være direkte uheldig om du ikke treff er på Hanne Kvåle på Lygna ei vinterhelg. Det fi nnes knapt det arrangementet mora til kongepokalvinneren ikke er involvert i. Som rennleder hadde hun nok å henge fi ngrene i i sekretariatet de to dagene landets skiorienterere var samlet til NM, Hovedløp, norgescup og juniorlandskamp på fj orårets NM-arena i langrenn.

BOR I BOBILEN
– Lygna er vel mitt andre hjem. Vi pleier å ta med bobilen og fl ytte opp hit når det skjer noe i helgene. Det er veldig greit, så er vi tilgjengelige og kan passe på litt, sier Hanne etter ei travel uke. – Ja, vi har vel knapt sett hverandre fordi vi har vært opptatt med hvert vårt. Akkurat denne helga har vært litt spesiell fordi «alle mann alle» har vært involvert i arrangementet, og to ikke skal ha greie på noe. Men det har gått stort sett greit, sier «Mor Lygna», Hanne Kvåle. Greit gikk det også for henne som stakk av gårde med kongepokalen, men som neppe blir å se i ski-o-sporet igjen med det aller første.
– Nei, det blir nok ikke noe comeback. Det er langrenn jeg satser på, forsikrer Barbro Kvåle Trømborg, som i junioralder sopte med seg fi re gull, to sølv og to bronsemedaljer i junior-VM i skio.

EKSTRA BONUS
I dag er hun og ektemannen Stian bosatt i Sande i Vestfold, men Barbro tilbringer nesten like mye tid på familiens hytte på Sjusjøen, der treningsforholdene er perfekte. Gulljenta la imidlertid ikke skjul på at det var stas å vinne kongepokalen på hjemmebane.
– Det var ikke noe jeg hadde regnet med. Kongepokal er en ekstra bonus, sier Barbro. Hun skaff et seg tidlig en ledelse på et drøyt minutt, bommet 45 sekunder mot slutten men tok en frekk ”kuttings” og vant til slutt med drøye halvminuttet.

SKRYTER AV MILJØET
– Jeg merket ved runding at jeg begynte å bli sliten i hodet. Derfor tok jeg det litt mer ro i de tekniske partiene mot slutten for ikke å bomme, sier Barbro, som uoppfordret skryter av både o-miljøet og konkurrentene.
– Det er moro at damene mobiliserer og at vi ble 20 til start. Her er det høyere under taket i langrenn. I ski-o tør folk å stille til start, sjøl om de vet de havner litt bak. Det gjør de ikke i langrenn, kanskje bortsett fra i NM-stafetten. Det sier alt om o-miljøet, sier en takknemlig Barbro Kvåle Trømborg.